Ordliste for byggenæringen

Byggenæringen preges av stadig nye begreper og betegnelser. Mye er relatert til fremtidsrettede byggemetoder og energi- og miljørelaterte utfordringer. Her gjør vi et hederlig forsøk på å foreta en gjennomgang av noe av det som er relevant for byggevarehandel. Det kan være greit å være på «bølgelengde» med noe av det som preger den byggtekniske utviklingen.

Ord og forkortelser

  • BIM

    BIM (Bygningsinformasjonsmodell) er en måte å digitalisere informasjon på som utvikler samhandling i byggeprosessene på nye måter. Her skjer alle endringer koordinert, og alle involverte kan hente ut den informasjonen de har behov for. BIM hjelper til med å koordinere, gi oversikt, sikre samhandling og fleksibilitet på tvers av fagområdene og å forenkle arbeidsprosessene mellom aktørene. EcoBIM er et verktøy for mer miljøvennlig prosjektering.

  • BREEAM

    BREEAM (BRE Environmental Assessment Method) er verdens eldste og Europas ledende miljøklassifiseringsverktøy for bygg. Her er tilgjengelig ulike evalueringsverktøy og manualer for ulike typer bygg. Disse kan anvendes for så vel eksiterende bygg som nye bygg. Bygningenes miljøprestasjon bedømmes ut i fra et antall ulike områder. Det finnes minimumskrav for å oppnå poeng innenfor blant annet prosjektledelse, bygningenes energibruk, inneklima slik som ventilasjon, belysning, beliggenhet i forhold til offentlig kommunikasjon, valg av materialer og avfallshåndtering. For hvert område regnes det ut hvor stor del av de totale poengene man har oppnådd, og dette blir igjen satt sammen til en totalsum som igjen resulterer i oppnådd karakter. De ulike karakterene er: Pass, Good, Very good, Excellent og Outstanding.

  • LEED

    LEED (Leadership in Energy and Environmental Design) er et av verdens ledende systemer for miljøsertifisering av bygg. Ressursbruk, bygget plassering, utforming og innendørsklima, samt energieffektivisering og avfallshåndtering, er noen av kriteriene som inngår i en LEED-klassifisering. Sertifiseringen gjennomføres og verifiseres av en nøytral tredjepart.

  • LCC

    LCC (livssykluskostnader) beregner kostnader som påløper et bygg fra tidlig planleggingsfase til endt levetid. En LCC-analyse er et viktig redskap for planlegging av nye bygg, rehabilitering, ombygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommer. I lov om offentlige anskaffelser kreves det at analyser av LCC og miljøkonsekvenser gjøres i forbindelse med planlegging av den enkelte anskaffelse.

  • BuildingSMART

    BuildingSMART er et internasjonalt initiativ for å få bedre kvalitet til lavere pris i byggebransjen. Den internasjonale organisasjon buildingSMART standardiserer teknologi, semantikk og prosess for å få til sømløs dataflyt mellom alle fag i hele byggenæringen, i hele verdikjeden.

    Den norske avdeling buildingSMART Norge jobber for å støtte standardiseringsarbeidet og for effektiviserende implementering i konkrete byggeprosjekter.

  • FDV

    FDV (Forvaltning, drift og vedlikehold) er et myndighetspålagt dokumentasjonskrav som skal inneholde data til brukernes drifts- og vedlikeholdssystem. FDV er en samlebetegnelse for aktiviteter og kostnader (FDV-kostnader) gjennom bygningens totale levetid, fra overtagelse eller nybygging/rehabilitering til riving/sanering.

  • Energimerkeordningen

    Myndighetene har bestemt at alle boliger som selges eller leies ut over 50 m2 skal ha en energiattest. Energiattesten består av et energimerke som viser bygningens energistandard.

    Energimerkingen skjer på internett ved at eieren legger inn opplysninger om boligen eller yrkesbygget i en selvangivelse. Yrkes- og næringsbygg skal merkes av en fagperson som oppfyller kompetansekrav som beskrevet i energimerkeforskriften. Merkingen innebærer en gjennomgang av tekniske og bygningsmessige kvaliteter som påvirker bygningen energitilstand.

  • Passivhus

    Et passivhus har et veldig lavt energibehov sammenlignet med vanlige hus. For å kunne kalles et passivhus må følgende to hovedkriterier oppfylles: Beregnet årlig energibehov til romoppvarming må ikke overstige 15 kilowattimer pr. kvadratmeter årlig. Maksimalt effektbehov til romoppvarming må ikke overstige 10 watt pr. kvadratmeter.

  • Nullenergihus

    Et nullhus kan ha solcellepaneler, solfanger og/eller varmepumpe, og produserer like mye energi som bygget bruker pr. år. Et nullhus skal også være karbonnøytralt når det gjelder utslipp fra materialer, riving og byggeprosess.

  • Plusshus

    Et plusshus produserer mer energi gjennom sin levetid enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og riving av bygget. Produsert energi fra solfangere, varmepumper, vindmøller og solcellepaneler utgjør mer enn huset trenger til oppvarming, varmtvann, elektrisk utstyr og belysning totalt over året