Forbrukerkjøp

Forbrukerens plikter

De fleste reklamasjonsregler fastsetter at forbrukeren skal reklamere på en mangel innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde oppdaget mangelen.

Venter forbrukeren mer enn to måneder med å reklamere, har forbrukeren normalt tapt sitt krav. Det er sjelden mulig å fastslå når forbrukeren faktisk oppdaget mangelen. Det praktiske spørsmålet for å fastslå når to-månedersfristen begynner å løpe er derfor: Når burde forbrukeren oppdaget mangelen?

Hva sier loven?

Kjøpsloven har en bestemmelse som forplikter kjøperen til å undersøke varen, mens forbrukerkjøpsloven ikke har noen bestemmelser om forbrukers undersøkelsesplikt. Forbrukeren har derfor ingen generell undersøkelsesplikt.

Forbrukerklageutvalget har for eksempel uttalt at forbrukeren ikke har plikt til å undersøke sesongvarer kjøpt på tampen av sesongen (hagemøbler på høsten), men at forbrukeren kan vente med å undersøke varene til de faktisk er pakket opp. 

Krav selger kan stille

Selv om forbruker ikke har en alminnelig plikt til å undersøke leveransen, kan selger i enkelte tilfeller argumentere for at kjøper burde ha oppdaget mangelen på et bestemt tidspunkt: 

• Ved bruk av tapet, maling eller byggevarer kan selger normalt hevde at forbruker burde oppdaget feil ved mønster, farge, kvalitet mv. før monteringen skjer.
• Kjøper bør kontrollere antall kolli hun eller han har mottatt. For eksempel vil en reklamasjon tre år etter kjøpet om at kjøper kun har mottatt tre av fire esker normalt kunne avvises. Dette måtte kunden ha oppdaget ved levering. Ved store antall kolli kan imidlertid utfallet bli et annet.
• I de tilfeller der markedsføringen har gitt en klar oppfordring til forbruker om å undersøke varen, bør forbruker også normalt undersøke den.

Selger kan ikke gjennom salgsvilkår eller lignende pålegge forbrukeren egen undersøkelsesplikt eller reklamasjonsfrist som er dårligere enn de rettighetene forbrukeren har etter forbrukerkjøpsloven. 

Forbrukers krav mot bakenforliggende salgsledd

I noen tilfeller kan det hende at forbrukeren vil retter mangelskravet sitt mot et omsetningsledd før den som leverte varen. Dette kan for eksempel skje når den som leverte varen er konkurs, eller fordi forbrukeren simpelthen ønsker å rette kravet mot noen andre.

Forbrukerens rett til å gjøre dette følger av 

• forbrukerkjøpsloven § 35
• håndverkertjenesteloven § 27
• bustadoppføringslova § 37

Reglene er ikke ukompliserte, men enkelt sagt er det to tommelfingerregler som gjelder:

1. Forbrukeren kan rette kravet bakover til alle omsetningsledd inntil forbrukeren når det leddet hvor mangelen oppsto. Dersom mangelen f.eks. knytter seg til feil informasjon fra selger, kan ikke forbruker rette krav mot bakenforliggende omsetningsledd - dette leddet har ikke omsatt en leveranse med mangel. Dersom mangelen imidlertid gjelder en produksjonsfeil, kan forbrukeren rette kravet sitt mot alle ledd til og med produsenten.
2. Forbrukerens reklamasjonsfrist følger av forbrukerkjøpsloven og starter å løpe når forbrukeren overtar leveransen, uavhengig av hva tidligere omsetningsledd har avtalt om dette og uavhengig av når leveransen er omsatt i tidligere ledd. Dersom en vare eksempelvis har ligget seks år på lager hos en selger før varen ble solgt videre til en forbruker, er forbrukerens reklamasjonsfrist mot bakenforliggende salgsledd ikke utløpt, selv om selgerens reklamasjonsfrist mot dette omsetningsleddet er utløpt. 

Forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven gjelder fortsatt

Avtaler i tidligere omsetningsledd som begrenser forbrukerens rettigheter etter forbrukerkjøpsloven, gjelder ikke for forbrukeren.

Forbrukeren må imidlertid forholde seg til kjøpsloven eller andre lover som gjelder mellom tidligere omsetningsledd (med unntak av reklamasjonsfrister). Dersom et krav mellom tidligere omsetningsledd er tapt som følge av regler i kjøpsloven, er også forbrukerens krav mot dette tidligere leddet tapt. 

Når forbruker og selger er uenige

Har kunden alltid rett? Svaret er nei. Forbrukeren ender likevel ofte opp med å få rett, gjerne fordi selger ønsker å yte god service.

I noen tilfeller kan imidlertid forbrukeren og selger stå "ord mot ord". Selger og forbruker kan i disse tilfellene være uenige om hva som er årsaken til mangelen ved tingen, eller om hva som ble sagt ved kjøpet. Det avgjørende for hvem som ender opp med å få rett i disse tilfellene er hvem som i praksis har bevisbyrden.

Uenighet om årsak til mangelen

Normalt har forbrukeren bevisbyrden for at varen har en mangel. Forbrukerkjøpsloven § 18 snur likevel denne bevisbyrden de første seks månedene etter salget - i denne perioden må selger bevise at varen ikke har en mangel. Dersom en forbruker har kjøpt en mobiltelefon som slutter å virke innen seks måneder, må selger bevise at årsaken til at mobiltelefonen ikke virker skyldes forbrukeren. Klarer ikke selger bevise dette, vil kjøper ende opp med å få rett.

Selger kan motbevise forbrukerens påstander for eksempel ved å påpeke konkrete skader på telefonen (for eksempel skader etter fall og slag eller fuktskader) . Dersom selger kan vise til at mangelen etter alminnelig oppfatning skyldes forhold som oppsto etter levering, vil selger også være langt på vei til å motbevise at mangelen forelå ved levering.

Selgeren må imidlertid kunne dokumentere at dette er bransjeoppfatning. Løst funderte påstander om at feilen skyldes forbrukerens opptreden er ikke tilstrekkelig som bevis. 

Bestemmelsen om at selger har bevisbyrden de første seks månedene gjelder ikke dersom dette er uforenlig med varen eller mangelens art. Selgeren trenger for eksempel ikke motbevise en påstand om mangel ved melk dersom forbrukeren reklamerer fem måneder etter kjøpet. 

Bestemmelsen gjelder heller ikke den juridiske vurderingen av om tingen faktisk har en mangel. Forbrukeren må alltid dokumentere at de juridiske vilkårene for at varen har en mangel, er oppfylte. Dersom Lars Monsen innenfor seksmånedersfristen reklamerer på et par utslitte fjellsko, må Lars Monsen fortsatt sannsynliggjøre at støvlene har en mangel etter forbrukerkjøpsloven. I dette tilfellet vil antagelig også mangelens art medføre at seksmånedersregelen uansett ikke gjelder.

Uenighet om hva som ble sagt ved kjøpet

Forbrukerkjøpsloven § 18 gjelder bare ved uenighet om hva som er årsaken til mangelen. Den gjelder ikke der selger og forbruker er uenig om hva som ble sagt ved kjøpet. Dersom en forbruker for eksempel mener varen har en mangel fordi den mangler en bestemt, spesiell egenskap hun eller han mener selger opplyste om ved kjøpet, må forbrukeren bevise at selgeren opplyste om dette. 

Forbrukerkjøp av digitale ytelser – Digitalytelsesloven

Den 1. januar 2023 trer den nye digitalytelsesloven i kraft. Loven er en egen forbrukerkjøpslov for digitale ytelser og vil blant annet omfatte applikasjoner til mobiltelefoner og strømmetjenester for musikk og TV-serier. I tillegg vil loven omfatte andre tjenester som leveres digitalt til kunden, som f.eks. digitalt treningsabonnement.

Av viktige endringer innføres det blant annet en ny bestemmelse som slår fast at bindingstid i løpende om digitale ytelser som utgangspunkt ikke kan avtales bindingstid ut over seks måneder av gangen.

Hva er digitalytelsesloven?

Digitalytelsesloven er en ny og egen lov om forbrukerkjøp for digitale ytelser. Loven gjennomfører digitalytelsesdirektivet (direktiv (EU) 2019/770) i norsk rett. Loven i sin helhet er tilgjengelig på Lovdata sine sider her.

Da dette er en egen forbrukerkjøpslov på det digitale området inneholder loven mange av de samme rettighetene og pliktene som følger av forbrukerkjøpslovens regler.

Hvilke tjenester vil omfattes av digitalytelsesloven?

Loven gjelder for avtaler om levering av digitale ytelser mot vederlag i forbrukerforhold.

Med digitale ytelser menes digitalt innhold og digitale tjenester. Digitalt innhold er i loven definert som data som fremstilles og leveres i digital form. Digitale tjenester er tjenester som gjør det mulig for brukeren å frembringe, behandle, lagre eller få tilgang til data i digital form, eller tjenester som gjør det mulig å dele eller å samhandle på annen måte med slike data.

Eksempler på digitale ytelser er applikasjoner for mobiltelefoner og nettbrett, videofiler, lydfiler, musikkfiler, digitale spill, e-bøker o.l. Eksempler her er f.eks. Spotify, Netflix, og Storytel mv.

Hva er de viktigste endringene med loven?

• Betaling med personopplysninger: Digitalytelsesloven gjelder avtaler om levering av digitale ytelser mot vederlag i forbrukerforhold. Nytt i loven er at det med vederlag i lovens forstand ikke bare menes betaling i form av penger, men også i visse tilfeller at forbrukeren oppgir sine personopplysninger. 
• 6 måneders bindingstid: Loven inneholder også en ny bestemmelse om bindingstid i løpende avtaleforhold om digitale ytelser, som slår fast at det som utgangspunkt ikke kan avtales bindingstid ut over seks måneder av gangen. I særlige tilfeller kan det avtales lengre bindingstid, men bindingstiden kan etter loven aldri være lengre enn tolv måneder.
• Erstatning for ikke-økonomisk tap: Som eller på forbrukerkjøpsrettens område slår også den nye digitalytelsesloven fast at kunden vil kunne kreve erstatning for tap man har hatt som følge av kontraktsbruddet. Nytt i loven er imidlertid at man også åpner opp for en rett for forbrukeren til å kreve erstatning for ikke-økonomisk tap i spesielle tilfeller. For at det skal kunne kreves erstatning for et slikt ikke-økonomisk tap, må tapet være konkret. I forarbeidene til loven avgrenses det mot generelle ergrelser som tapt tid og frustrasjon knyttet til misligholdet. Som eksempel på en konkret ulempe som kan gi grunnlag for erstatning er familiebilder som går tapt som følge av mangler ved en skylagringstjeneste.