Forbrukerkjøp
Forbrukerkjøpsloven gjelder forbrukerkjøp, det vil si salg av ting til en forbruker når selgeren opptrer i næringsvirksomhet. I tillegg har forbrukeren rettigheter i henhold til blant annet håndverkertjenesteloven, bustadoppføringslova, angrerettloven og digitalytelsesloven.
Innhold på siden
Siste nytt
Virke ber om presiseringer fra Forbrukerrådet – reklamasjonsfrister skaper utfordringer i handelen
Flere av Virkes medlemsvirksomheter har den siste tiden meldt om utfordringer knyttet til Forbrukerrådets veiledning om reklamasjonsfrister, særlig når det gjelder fottøy. Veiledningen har i praksis blitt oppfattet som en generell femårsfrist for blant annet vintersko, uten rom for den konkrete og individuelle vurderingen som forbrukerkjøpsloven krever.
For å sikre en mer balansert og korrekt forståelse av regelverket, har Virke i januar sendt et brev til Forbrukerrådet med ønske om tydeligere presiseringer. Virke peker på at dagens veiledning skaper unødige konflikter mellom butikker og kunder, og at den ikke fullt ut reflekterer lovens krav om konkret helhetsvurdering av blant annet produktets art, prisnivå, kvalitet og forventet levetid.
Advokathjelp og juridisk rådgivning
Som medlem i Virke kan du enkelt og raskt få tilgang til våre erfarne jurister og søke råd innen arbeidsrettslige eller forretningsjuridiske temaer - enten personlig eller digitalt.
Vurderer du å bli medlem? Se hva du kan få!
Ofte stilte spørsmål:
-
Den absolutte fristen for å reklamere varierer mellom ulike varetyper, men vil for mange varer være fem år i forbrukerforhold, forutsatt at varen er ment å vare vesentlig lenger enn to år ved vanlig bruk. Møbler, elektronikk, biler og en del sportsutstyr er eksempler på varer som ofte vil ha fem års reklamasjonsfrist, mens fristen ofte vil være to år for sko og klær som brukes daglig.
Etter at reklamasjonsfristen er utløpt har ikke kjøper lenger reklamasjonsrett, selv om varen har en mangel.
Det er imidlertid lovens utgangspunkt at reklamasjonsfristen skal fastsettes ut fra den konkrete varens forventede levetid, og hvilke berettigede forventinger som forbrukeren kan ha til denne. Dette må fastslås ut fra en vurdering av varen selv (slik som materialvalg, utførelse), dens alminnelige tiltenkte bruk, men også hvordan varen er markedsført overfor forbrukeren. Det er derfor ikke noe i veien for at varer som i utgangspunktet tilhører en varetype hvor det har vært vanlig å operere med en reklamasjonsfrist på fem år faktisk vil ende opp med en reklamasjonsfrist på to år, eller motsatt, etter en slik konkret vurdering.
I tillegg til den absolutte reklamasjonsfristen på enten to eller fem år, så gjelder det også en såkalt relativ reklamasjonsfrist, som skal forhindre at forbrukere drøyer unødig lenge med å reklamere over kjente mangler. Forbrukere som venter lenger enn to måneder med å reklamere etter at vedkommende oppdager en mangel, vil derfor også risikere å tape reklamasjonsretten, selv om den absolutte reklamasjonsfristen ikke er utløpt.
-
Dersom en vare- eller tjenesteleveranse har en mangel har forbrukeren krav på å bli stilt i samme økonomiske stilling som om leveransen var mangelfri. Dette betyr at forbrukeren ikke har krav på kompensasjon for ubehag, tort og svie eller andre ulemper som ikke har en økonomisk konsekvens. Dersom mangelen kan rettes uten at forbrukeren lider et økonomisk tap, vil forbrukeren ikke kunne kreve ytterligere økonomisk kompensasjon.
Forbrukeren har imidlertid krav på å få dekket sine økonomiske kostnader som er et resultat av mangelen. Forbrukerens krav er likevel ikke helt ubegrenset. Forbrukeren kan ikke kreve dekket hverdagslige kostnader for å følge opp mangelen, så som tidsbruk og reisekostnader for å reklamere og andre normale kostnader forbundet med å ta imot håndverkere eller lignende. Erstatningen omfatter heller ikke tap som følge av personskade eller tap i forbrukerens eventuelle næringsvirksomhet.
Forbrukeren er også forpliktet til å begrense sitt tap. Forbrukeren kan derfor ikke kreve erstatning for tap som kunne vært unngått ved rimelige tiltak fra forbrukerens side. Forbrukeren kan heller ikke kreve dekket tap selger ikke med rimelighet kunne forutsett som følge av kontraktsbruddet. Denne begrensningen gjelder både skadens art og tapets størrelse.
Reglene om beregning av erstatning finnes i forbrukerkjøpsloven § 52, 53 og 54.
-
Reklamasjonsfrist og garantitid er to forskjellige forhold.
Avhengig av hvor lenge tingen er ment å vare, kan forbrukere ha inntil fem års reklamasjonsfrist på en vare, mens en garanti kan vare lenger avhengig av selgers garantibetingelser. Noen kjøkkenleverandører har for eksempel 25 års garanti på kjøkken. Er reklamasjonsfristen utløpt blir det dermed viktig å avklare om selgeren er ansvarlig etter garantien.
Reklamasjon
Retten til å reklamere (klage) på en feil ved varen eller tjenesten er for forbrukere en lovfestet rett som partene ikke kan avtale seg bort fra. I næringskjøp og i kjøp mellom forbrukere er det derimot avtalefrihet og her kan partene avtale begrensninger i kjøpers rettigheter.
Se eget spørsmål om reklamasjonsfristens lengde.
Garanti
En garanti innebærer at selger som en del av avtalen påtar seg en risiko som ellers ville ha ligget hos forbruker. For at begrepet garanti skal kunne benyttes må forbrukeren gis en rettighet utover de rettigheter som forbruker ellers har etter lovverket. Det anses som villedende forretningsmetode, og dermed forbudt etter markedsføringsloven, å bruke begrepet «garanti» dersom forbruker ikke gis rettigheter utover det som forbruker ellers har.
For å avgjøre hva en garanti går ut på, må garantien tolkes. Garantier i forbrukerkjøpsforhold kan grovt sett deles i tre grupper:
- funksjonsgaranti/holdbarhetsgaranti/idiotgaranti;
- bevisbyrdegaranti; og
- garanti som forlenger forbrukerens reklamasjonsfrist.
En holdbarhetsgaranti er en garanti/forsikring som garanterer at leveransen ikke går i stykker i løpet av garantiperioden. Konsekvensen hvis leveransen går i stykker, kan være at kunden får en ny eller gratis utbedring. Et eksempel kan være "idiotforsikringer" forbrukeren ofte får tilbud om ved kjøp av elektronikk. Et annet eksempel på funksjonsgaranti er bilselgeres rustgaranti. Får en bil rust innen garantiperioden, skal selgeren utbedre dette vederlagsfritt.
Forbrukerkjøpsloven gir ikke forbrukeren krav på holdbarhetsgaranti. Selgeren står derfor fritt til selv å utforme disse garantiene, og til å stille eventuelle vilkår for garantien. Slike vilkår kan f.eks. være krav om at kunden følger et serviceprogram.
En bevisbyrdegaranti er en garanti som flytter bevisbyrden for om det foreligger mangel fra forbruker til selger. I de første seks månedene etter at forbrukeren har kjøpt en vare, har selger bevisbyrden for at varen ikke har en mangel. Etter dette hviler imidlertid bevisbyrden på forbrukeren. For at en bevisbyrdegaranti skal gi forbrukeren bedre rettigheter enn det forbrukeren har etter forbrukerkjøpsloven, må bevisbyrdegarantien derfor vare lenger enn seks måneder.
Den siste, og vanligste, formen for garanti, er en garanti som gir forbrukeren en lengre reklamasjonsfrist enn det som følger av forbrukerkjøpsloven.Et eksempel kan være livstidsgaranti på senger eller 25 års garanti fra en kjøkkenforhandler. Disse garantiene sier ikke noe om det foreligger en mangel eller ikke, men gir kunden rett til å reklamere i en lengre periode. Garantien kan begrenses til visse deler. En kjøkkenleverandør kan f.eks. begrense garantien til material- og produksjonsfeil ved visse spesifiserte deler.
-
Kjøpsloven har en bestemmelse som forplikter kjøperen til å undersøke varen ved levering, mens forbrukerkjøpsloven ikke har noen bestemmelser om forbrukers undersøkelsesplikt. Forbrukeren har derfor ingen generell undersøkelsesplikt.
Forbrukerklageutvalget har for eksempel uttalt at forbrukeren ikke har plikt til å undersøke sesongvarer kjøpt på tampen av sesongen (hagemøbler på høsten), men at forbrukeren kan vente med å undersøke varene til de faktisk er pakket opp.
Forbrukerens plikter
De fleste reklamasjonsregler fastsetter at kunden skal reklamere på en mangel innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde oppdaget mangelen.
Dette er også det formelle utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 27 første setning. I annen setning gjør imidlertid loven et krumspring: Her står det at fristen for å reklamere aldri kan være kortere enn to måneder fra kunden oppdaget mangelen.
Den praktiske hovedregelen er dermed at forbrukerens reklamasjonsfrist ikke avhenger av når forbrukeren burde oppdaget mangelen, men først fra det tidspunktet kunden faktisk oppdaget mangelen.
Kunden må imidlertid uavhengig av dette reklamere innen fristen i annet avsnitt, som er enten to eller fem år etter leveringstidspunktet. En kunde som reklamerer senere enn dette, har tapt sine krav, uavhengig av når kunden faktisk oppdaget mangelen.
Krav selger kan stille
Selv om forbruker ikke har en alminnelig plikt til å undersøke leveransen, kan selger i enkelte tilfeller argumentere for at kjøper burde ha oppdaget mangelen på et bestemt tidspunkt:
- Ved bruk av tapet, maling eller byggevarer kan selger normalt hevde at forbruker burde oppdaget feil ved mønster, farge, kvalitet mv. før monteringen skjer.
- Kjøper bør kontrollere antall kolli hun eller han har mottatt. For eksempel vil en reklamasjon tre år etter kjøpet om at kjøper kun har mottatt tre av fire esker normalt kunne avvises. Dette måtte kunden ha oppdaget ved levering. Ved store antall kolli kan imidlertid utfallet bli et annet.
- I de tilfeller der markedsføringen har gitt en klar oppfordring til forbruker om å undersøke varen, bør forbruker også normalt undersøke den.
Selger kan ikke gjennom salgsvilkår eller lignende pålegge forbrukeren egen undersøkelsesplikt eller reklamasjonsfrist som er dårligere enn de rettighetene forbrukeren har etter forbrukerkjøpsloven.
I tilfeller der kunden ikke har oppdaget mangelen, kan selger derfor ikke, innenfor rammen på to eller fem år fra levering, avvise en reklamasjon som for sent fremsatt selv om forbruker burde oppdaget mangelen tidligere. Dette gjelder også tilfellene nevnt her.
Vi mener imidlertid at selger i disse tilfellene bør kunne argumentere for at eventuelle erstatningskrav må reduseres eller bortfalle helt som følge av at forbrukeren ikke har bidratt til å redusere tapet, se §§ 52 og 54.
Digitalytelsesloven
Loven er en egen forbrukerkjøpslov for digitale ytelser og omfatter blant annet applikasjoner til mobiltelefoner og strømmetjenester for musikk og TV-serier. I tillegg omfatter loven andre tjenester som leveres digitalt til kunden, som for eksempel digitalt treningsabonnement.
Loven inneholder en bestemmelse som slår fast at bindingstid i løpende avtaler om digitale ytelser som utgangspunkt ikke kan avtales ut over seks måneder av gangen.
-
Få hjelp med HR og arbeidsrett
Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.
-
Forretningsjuridisk bistand
Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.
-
Gunstige fordelsavtaler
Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.