Foreldrepermisjon
Arbeidstakere har en rekke rettigheter når det gjelder permisjon i forbindelse med graviditet, fødsel og adopsjon.
Svangerskapspermisjon
Gravide arbeidstakere har rett til inntil 12 uker permisjon i løpet av svangerskapet. Dette er regulert i arbeidsmiljøloven § 12-2.
Slik permisjon er frivillig, og den gravide velger selv hvor lang permisjon hun eventuelt skal ta innenfor rammen av 12 uker. Svangerskapspermisjon inngår som en del av de 12 månedene permisjon som foreldrene til sammen har rett til.
Arbeidstaker skal varsle arbeidsgiver om svangerskapspermisjonen i tråd med reglene i arbeidsmiljøloven § 12-7.
Svangerskapskontroll
Gravide arbeidstakere har rett til fri med lønn fra arbeidsgiver for å gå til svangerskapskontroll, dersom slike undersøkelser ikke med rimelighet kan finne sted utenfor arbeidstiden.
Dette er regulert i arbeidsmiljøloven § 12-1. Det gjelder ingen øvre grense for hvor mange kontroller kvinnen kan gå på i løpet av svangerskapet.
Foreldrepenger og svangerskapspenger i svangerskapet
Arbeidsgiver har ingen lønnsplikt ved arbeidstakers uttak av svangerskapspermisjon. Arbeidstaker kan imidlertid, avhengig av tidspunktet for permisjonen, ta ut foreldrepenger fra folketrygden. Foreldrepenger kan tidligst tas ut 12 uker før fødselen og senest 3 uker før fødselen, jf. folketrygdloven § 14-10. Uttak av foreldrepenger under svangerskapspermisjon vil føre til en tilsvarende kortere periode med foreldrepenger etter fødselen.
Dette gjelder likevel ikke dersom den gravide har rett til svangerskapspenger etter folketrygdloven § 14-4. Dette er en ytelse som gis friske arbeidstakere som etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte å jobbe på grunn av graviditeten, når det ikke er mulig å omplassere henne til annet arbeid i virksomheten.
Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet arbeidstakeren slutter i jobb, og frem til tre uker før fødselen. Fra da av skal den ansatte ha foreldrepenger.
Dersom arbeidstaker tar ut svangerskapspermisjon uten at hun har krav på foreldrepenger eller svangerskapspenger, vil hun ikke få ytelser fra Nav.
Relaterte kurs
Se alle arrangementerArbeidsrett fra A-Å
Er du arbeidsgiver er det nødvendig å ha full oversikt over de viktigste spørsmålene innen arbeidsrett, fra ansettelse til arbeidstid, sykefravær, oppfølging og eventuell oppsigelse eller avskjed.
Onlinekurs - Arbeidstid – hva sier loven?
Når og hvor mye er det lov å jobbe? Hvilke bestemmelser har betydning for hvordan vi organiserer arbeidet vårt? Er arbeidstidsreglene annerledes på hjemmekontoret?
Norwegian employment law fundamentals
As an employer, it is necessary to have a comprehensive overview of the most important issues in the Norwegian employment law and regulations, from hiring to working hours, sick leave, follow-up, and termination.
Fødselspermisjon
Mor skal ha permisjon de første 6 ukene etter fødselen, med mindre hun fremlegger en legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 12-4.
I denne perioden vil mor motta foreldrepenger fra folketrygden om hun oppfyller vilkårene for dette, se folketrygdloven § 14-6. Foreldrepengene de første seks ukene etter fødselen er forbeholdt mor og inngår i mødrekvoten.
Arbeidstaker skal varsle arbeidsgiver om uttak av fødselspermisjon i tråd med reglene i arbeidsmiljøloven § 12-7
Fars permisjon i forbindelse med fødsel
Fars omsorgspermisjon er regulert i arbeidsmiljøloven § 12-3.
I forbindelse med fødselen har far rett til to ukers omsorgspermisjon for å bistå mor - hvis han bor sammen med mor. Hvis foreldrene ikke bor sammen, kan permisjonen utøves av en annen som bistår mor.
Samme rettighet gjelder for adoptivforeldre og fosterforeldre ved overtakelse av omsorgen for barnet. Dette gjelder likevel ikke ved stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år.
Retten til permisjon gjelder hver enkelt fødsel. Flerbarnsfødsel gir derfor ikke rett til utvidet permisjon. Fars rett til permisjon er uavhengig av mors yrkesmessige stilling, og det er derfor ikke noe vilkår om at begge foreldrene skal være yrkesaktive.
Når starter omsorgspermisjonen for far?
Omsorgspermisjon skal tas i forbindelse med fødselen. Det er ingen spesifikke krav til tidspunkt, utover at permisjonen i utgangspunktet skal tas innenfor rammen av to uker før, og to uker etter fødselen.
Ofte tas første permisjonsdag i forbindelse med selve fødselen, men det er adgang til å forskyve tidspunktet og starte permisjonen før eller etter fødselen dersom hensynet til familien tilsier det.
Er far deltidsansatt, kan ikke permisjonen kun legges på arbeidsdager, den må avvikles som permisjon i 14 kalenderdager.
Far plikter å varsle permisjonen slik den er beskrevet i arbeidsmiljøloven § 12-7.
Har arbeidsgiver lønnsplikt for fars omsorgspermisjon?
Arbeidsgiver har i utgangspunktet ingen plikt til å betale lønn for fars omsorgspermisjon. Rett til lønnet fri kan imidlertid følge av tariffavtale, virksomhetens personalhåndbok eller lignende.
Etter Landsoverenskomsten Virke/HK har far rett på lønnet omsorgspermisjon dersom han har vært ansatt i virksomheten i ett år. I Virkes tariffavtaler innen helse, utdanning og kultur pålegges også arbeidsgiver en lønnsplikt for de 2 ukene, men uten noe tilsvarende krav om at far må ha vært ansatt i en viss periode.
Far kan velge å ta ut foreldrepenger fra folketrygden under omsorgspermisjonen. Dersom han velger dette, vil det føre til en tilsvarende kortere periode med foreldrepenger han kan ta ut senere.
Personalhåndbok?
Vil du ha mer fornøyde ansatte? En enklere hverdag som leder? Gjør som hundrevis av andre bedrifter og abonner på personalhåndboken – ferdig utfylt med oppdatert innhold du enkelt kan tilpasse din virksomhet.
Foreldrepermisjon
Foreldre har rett til permisjon i til sammen tolv måneder i forbindelse med fødsel. Mors eventuelle svangerskapspermisjon (inntil 12 uker) og hennes fødselspermisjon (seks uker rett etter fødselen) inkluderes i de 12 månedene. Fars omsorgspermisjon (to uker) kommer i tillegg.
Dette følger av arbeidsmiljøloven § 12-5. Foreldrene har uansett rett til permisjon når det ytes foreldrepenger fra folketrygden.
I tillegg til disse tolv månedene, har hver av foreldrene rett til permisjon i inntil 12 måneder for hver fødsel. Slik utvidet foreldrepermisjon må tas ut umiddelbart etter den opprinnelige permisjonen den første året. Arbeidstakere som har delvis permisjon, har likevel ikke rett til utvidet permisjon.
Dette betyr at foreldrene samlet kan ha rett til tre års permisjon i forbindelse med fødsel. Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barnet har selv rett til tre års permisjon til sammen.
I motsetning til reglene om foreldrepenger, er det ikke knyttet krav til foreldrenes yrkesaktivitet for at foreldrene skal ha rett til foreldrepermisjon.
Adoptivforeldre og fosterforeldre har en tilsvarende rett til permisjon når omsorgen for barnet overtas, med mindre det er snakk om stebarnsadopsjon eller hvis barnet er over 15 år.
Delvis foreldrepermisjon
Delvis permisjon vil si at arbeidstaker tar ut delvis permisjon kombinert med gradert uttak av foreldrepenger. En slik ordning kan for eksempel praktiseres i form av kortere arbeidsdager eller færre arbeidsdager per uke. Permisjonen vil altså strekkes ut i tid, mens foreldrepengebeløpet totalt blir det samme.
Delvis permisjon kan tas ut frem til barnet fyller 3 år eller inntil 3 år etter adopsjonen. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 12-6.
En ordning om delvis permisjon må baseres på avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Arbeidstaker har i utgangspunktet rett til delvis foreldrepermisjon. Vedkommendes ønske om hvordan uttaket permisjonen skal gjennomføres skal oppfylles, med mindre dette medfører vesentlige ulemper for virksomheten.
Dersom arbeidstakers ønske ikke kan etterkommes, bør arbeidsgiver begrunne dette skriftlig og samtidig komme med forslag til en annen løsning.
Dersom partene ikke blir enige, kan saken bringes inn for tvisteløsningsnemnda til avgjørelse.
Foreldrepenger
Retten til foreldrepermisjon er knyttet sammen med retten til foreldrepenger fra folketrygden, som reguleres av folketrygdloven kapitel 14. Både mor og far kan ha rett til foreldrepenger ved fødsel, og ved adopsjon av barn under 15 år. Fosterforeldre har ikke rett til foreldrepenger.
Hvem betaler foreldrepenger?
Det er i utgangspunktet folketrygden som betaler foreldrepengene direkte til arbeidstaker. Noen arbeidsgivere er likevel forpliktet til å forskuttere betalingen, eller betale full lønn under foreldrepermisjon. En slik plikt kan for eksempel følge av tariffavtale, arbeidsavtale eller av personalhåndbok. Arbeidsgiver vil i tilfelle få refusjon fra Nav, men bare for lønn opp til 6 ganger grunnbeløpet.
Opptjening av foreldrepenger
For å ha rett til foreldrepenger er det en forutsetning at arbeidstaker oppfyller vilkårene om opptjening. Arbeidstaker må ha hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til.
Full eller redusert sats
Foreldrene velger selv om de ønsker at foreldrepengene skal beregnes med 100 eller 80 prosent av lønnen (full eller redusert sats), jf. folketrygdloven § 14-9. Folketrygden yter ikke foreldrepenger for den del av lønnen som overstiger 6 ganger grunnbeløpet. Foreldrene må velge sats før uttaket av foreldrepenger tar til, og valget gjelder hele stønadsperioden. Begge foreldrene må velge samme sats.
Den totale stønadsperioden
Dersom foreldrene velger full sats, vil de motta foreldrepenger i 49 uker. Perioden utvides til 61 uker og 1 dag dersom foreldrene velger redusert sats. Ved adopsjon er stønadsperioden 46 uker eller 58 uker og 1 dag, avhengig av valgt sats. Stønadsperioden utvides ved flerbarnsfødsler, eller ved adopsjon av flere barn samtidig. Dette følger av folketrygdloven § 14-9.
Fordeling av stønadsperioden
Dersom begge foreldrene har opptjent rett til foreldrepenger, deles stønadsperioden i tre like deler: Mødrekvoten, fedrekvoten og fellesdelen. Dette følger av folketrygdloven § 14-12. Mødre- og fedrekvoten er forbeholdt mor og far, og er unntatt fra deling. Dersom mor eller far ikke tar ut sin kvote, vil den totale stønadsperioden som hovedregel blir tilsvarende kortere.
Mødrekvoten
Når foreldrene velger full sats, er mødrekvoten 15 uker. Kvoten utvides til 19 uker der foreldrene velger redusert sats. Mors fødselspermisjon de første seks ukene etter fødsel inngår i mødrekvoten. I tillegg til mødrekvoten, får mor også de siste tre ukene før fødsel.
Fedrekvoten
Når foreldrene velger full sats, er fedrekvoten 15 uker. Kvoten utvides til 19 uker der foreldrene velger redusert sats. Fedrekvoten kan som hovedregel ikke tas ut de første seks ukene etter fødselen, jf. folketrygdloven § 14-10.
Fellesdelen
Fellesdelen vil si den perioden med foreldrepenger som foreldrene kan fordele seg imellom som de selv ønsker. Denne er 16 uker dersom foreldrene velger full sats, og 20 uker og 1 dag dersom foreldrene velger redusert sats.
Der bare far har opptjent rett til foreldrepenger
Dette gjelder imidlertid bare dersom mor er yrkesaktiv under stønadsperioden, se folketrygdloven § 14-13. Far vil uansett ha rett til å ta ut fedrekvoten uavhengig av mors yrkesaktivitet. Dersom mor mottar uføretrygd, har far rett til å ta ut foreldrepenger i samme antall uker som fedrekvoten.
Der bare mor har opptjent rett til foreldrepenger
Dersom bare mor har opptjent rett til foreldrepenger, og begge foreldrene deler omsorgen for barnet, vil mor få hele stønadsperioden med foreldrepenger. Det vil si 49 uker ved valgt full sats, eller 61 uker og 1 dag ved redusert sats.
Feriepenger av foreldrepenger
I utgangspunktet er det folketrygden som dekker feriepenger av foreldrepenger, jf. folketrygdloven § 14-8. Dersom det tas ut foreldrepenger med 100 prosent av lønnen, dekker trygden feriepenger for de første 12 ukene. Dersom det tas ut foreldrepenger med 80 prosent av lønnen, dekker trygden feriepenger for de første 15 ukene. Folketrygden yter feriepenger med 10,2 prosent, uavhengig av antall feriedager virksomheten praktiserer.
Dersom arbeidsgiver etter tariffavtale, personalhåndbok eller lignende, er forpliktet å betale full lønn under foreldrepermisjon, kan det stilles spørsmål om arbeidsgiver dermed også er forpliktet til å betale fulle feriepenger. Svaret vil bero på en tolkning av ordlyden i avtalen eller personalhåndboken.
Podcast:
Hva bør arbeidsgivere vite om permisjon?
Hva er det viktigste arbeidsgivere må vite om foreldrepermisjon og sykt barn-dager? Hvis du som arbeidsgiver får spørsmål om velferdspermisjon fra en ansatt, hvor går du for å finne ut av det? Hva er hovedreglene knyttet til utdanningspermisjon? Dette – og mye mer – får du svar på i denne episoden.
Hør episoden på Spotify eller Apple Podcast
Podkast for ledere eller deg som har arbeidsgiveransvar. Hør flere episoder med annen relevant tematikk for arbeidsgiveriet.
Din digitale rådgiver for alle arbeidsrettsspørsmål!
Arbeidsgiverguiden er mer enn et oppslagsverk i arbeidsrett. I Arbeidsgiverguiden får du et opplæringsverktøy i form av et stort antall quizer, og du kan opprette digitale, juridiske kontrakter hvor alle parter kan signere med e-post eller BankID.
-
Få hjelp med HR og arbeidsrett
Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.
-
Forretningsjuridisk bistand
Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.
-
Gunstige fordelsavtaler
Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.