Permisjon

Permisjon vil si at arbeidstaker har rett til å være borte fra arbeidet i en begrenset periode. Permisjon kan være med eller uten lønn eller annen kompensasjon.

Koronapandemien preger reglene i 2021

  • Omsorgspenger (sykt-barn dager) under koronapandemien

    Myndighetene har ved flere anledninger vedtatt midlertidige endringer i regelverket for omsorgspenger som tiltak i forbindelse med koronapandemien. Endringene som er kommet i forbindelse med korona-utbruddet er regulert i en midlertidig forskrift. 

    Myndighetene oppfordrer til bruk av hjemmekontor og fleksibel arbeidstid for å redusere behovet for bruk av omsorgsdager.

    Se også «Ofte stilte spørsmål om koronaviruset og bruk av omsorgsdager» på NAVs nettsider.

  • Utvidet rett til omsorgspenger (sykt-barn dager) i særlige tilfeller

    Det kan etter folketrygdloven § 9-5 utbetales omsorgspenger til en arbeidstaker når vedkommende er borte fra arbeid på grunn av barn eller barnepassers sykdom.

    Omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-5 ytes også i følgende tilfeller:

    • Dersom arbeidstaker er borte fra arbeidet fordi barnet er i karantene. Det gis ikke rett til omsorgspenger ved selvpålagt karantene, for eksempel om foreldre velger å holde barn hjemme fra skole eller barnehage.
    • Dersom arbeidstaker er borte fra arbeidet fordi skole eller barnehage er stengt som følge av covid-19-pandemien. Dette gjelder også når skolen eller barnehagen er stengt deler av dagen eller om deler av skolen eller barnehagen er stengt.
    • Dersom arbeidstaker er borte fra arbeidet fordi barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.

    Det er bare rett til omsorgspenger for perioden hvor fraværet fra arbeidet medfører tap av pensjonsgivende inntekt. 

    Den utvidede retten til bruk av omsorgspenger opphører 1. juli 2021.

  • Hvor mange omsorgsdager (sykt-barn dager) har arbeidstaker under koronapandemien?

    Antallet omsorgsdager arbeidstaker kan ha rett til har endret seg flere ganger den senere tid. Her er en oversikt over de midlertidige endringene som gjelder i 2021:

    Fra 1. januar 2021 til 31. desember 2021:

    • 20 omsorgsdager per kalenderår når arbeidstaker har ett eller to barn
    • 30 omsorgsdager per kalenderår når arbeidstaker har tre eller flere barn
    • Når arbeidstaker ikke bor sammen med den andre forelderen, og de har avtale om delt bosted, får de 20 eller 30 omsorgsdager hver avhengig av hvor mange barn de har
    • Hvis arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall dager
    • Arbeidstakere som har omsorgen for barn med funksjonshemning eller kronisk sykdom kan ha rett til ekstra dager
    • Omsorgsdager kan overføres til en annen omsorgsperson når barnehage/skole/SFO er stengt. Ordningen er av praktiske årsaker generell, men det oppfordres til at foreldre kun benytter denne for å sikre viktige samfunnsfunksjoner.

    Se midlertidig forskrift § 4-3 

    NAV har utarbeidet en kalkulator som kan benyttes for å beregne hvor mange omsorgsdager arbeidstaker kan ha rett på i 2021.

    Midlertidig regel som forlenges fra 2020 frem til 30. juni 2021:

    Frem til og med 30. juni 2021 kan arbeidstakere bruke omsorgsdager, også etter at vanlig antall dager er brukt opp, i disse tilfellene:

    • Når arbeidstaker må holde barn hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn
    • Når arbeidstaker må være hjemme fordi barnehage/skole/SFO er stengt på grunn av koronaviruset

  • Hvor mange omsorgsdager (sykt-barn dager) må arbeidsgiver dekke?

    Dersom arbeidstaker har rett på omsorgspenger fra arbeidsgiver, har arbeidsgiver plikt til å forskuttere utbetaling for hele perioden arbeidstakeren har fravær med rett til omsorgsdager. Arbeidsgiver kan søke om refusjon fra NAV fra og med den 11. dagen arbeidstakeren har fravær fra arbeid i løpet av kalenderåret.

    For fravær arbeidstakeren hadde i perioden 13. mars 2020 til 30. juni 2020 kan arbeidsgiver søke om refusjon fra NAV fra den fjerde dagen med fravær fra arbeid. Det er tidspunktet arbeidstakeren har fravær fra arbeidet som er avgjørende for om arbeidsgiver kan kreve refusjon fra NAV fra den fjerde dagen eller fra den 11. dagen.

    Arbeidsgivers frist for å kreve refusjon fra NAV er 3 måneder. Dette gjelder også for refusjonskrav som har sammenheng med fravær grunnet covid-19. Midlertidig forskrift utvider fristen til å framsette refusjonskrav for utbetalte omsorgspenger til 9 måneder for fravær i perioden 16. mars 2020 til og med 31. desember 2020. Fristen regnes fra måneden refusjonskravet ble mottatt, og regnes tilbake til den første dagen i måneden refusjonskravet gjelder for. Måneden refusjonskravet framsettes i, skal ikke regnes med. Dette betyr at en arbeidsgiver som for eksempel setter fram et krav i juni 2021, kan få dekket utbetalte omsorgspenger tilbake til september 2020.

    Eksempel
    Arbeidstaker fikk utbetalt omsorgspenger fra arbeidsgiver for periodene 14. til 17. desember 2020 og fra 5. til 8. januar 2021. NAV mottar refusjonskrav fra arbeidsgiver 10. juni 2021 for begge periodene. Det første fraværet gjaldt i perioden fra 16. mars 2020 til 31. desember 2020, og det er mindre enn 9 måneder tilbake til perioden refusjonskravet gjelder for. Arbeidsgiver får refundert omsorgspenger som er utbetalt for denne perioden. Den andre perioden er etter 31. desember 2020 og det er mer enn 3 måneder tilbake til perioden den delen av refusjonskravet gjelder for. Arbeidsgiver får avslag på refusjonskravet for den perioden.

    Dersom arbeidstaker ikke har rett på omsorgspenger fra arbeidsgiveren, kan arbeidstaker likevel ha rett på omsorgspenger fra NAV.

  • Når kan arbeidsgiver kreve dokumentasjon for fravær som skyldes omsorgsdager (sykt-barn dager)?

    Reglene for når arbeidsgiver kan kreve legeerklæring er midlertidig endret på grunn av koronasituasjonen. Det er gitt unntak fra arbeidsgivers rett til å kreve legeerklæring fra og med den fjerde fraværsdagen. Det betyr at arbeidsgiver ikke kan kreve legeerklæring når den ansatte tar ut omsorgsdager. Unntaket varer i perioden hvor den midlertidige forskriften gjelder.

    Hvis den ansatte må være borte fra jobb på grunn av lokale stengninger av skoler eller barnehager, må den ansatte levere bekreftelse på dette fra skolen eller barnehagen. Dette kan gjøres ved at det sendes e-post fra skolen eller barnehagen. Skolen eller barnehagen må være stengt i hele perioden kravet gjelder for. Når NAV mottar refusjonskrav fra arbeidsgiver, legges det til grunn at arbeidstaker har levert bekreftelsen til arbeidsgiver.

    Hvis den ansatte må være borte fra jobb på grunn av at barnet må holdes hjemme fra barnehage eller skole på grunn av særlige smittevernhensyn, må den ansatte levere en bekreftelse på dette fra en lege. Det er ikke krav til at det framkommer diagnose eller en sykdomsbeskrivelse i opplysningene fra legen. Når NAV mottar refusjonskrav fra arbeidsgiver, legges det til grunn at arbeidstaker har levert bekreftelsen til arbeidsgiver.

  • Hvem kan sende barn i skole og barnehage i perioden det er stengt?

    Lokale nedstengninger kan skje ved stor smittespredning. For å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner skal barn av personell i helse- og omsorgstjenesten, transportsektoren og andre kritiske samfunnsfunksjoner kunne tilbys barnehage og skole i perioder dette er helt eller delvis stengt. I perioden med redusert åpningstid i barnehage/skole skal det fortsatt være tilbud for foreldre i samfunnskritiske funksjoner innenfor ordinær arbeidstid. 

    Departementene har utarbeidet en liste over virksomheter og personellgrupper som er sentrale for å opprettholde driften av kritiske samfunnsfunksjoner. Oppdatert liste og de generelle retningslinjene er publisert på regjeringen.no.

    Virke henstiller våre medlemmer om å benytte slike tilbud kun om nødvendig for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner.

Vanlige spørsmål om permisjon

  • Hvor finnes reglene om permisjon?

    Reglene om permisjon finnes i arbeidsmiljøloven kapittel 12. I tillegg har gjerne tariffavtaler regler om permisjon. Mange virksomheter har også interne regler knyttet til permisjon, f.eks. i personalhåndboken.

  • Har arbeidstaker rett til lønn under permisjon?

    Arbeidstaker har etter arbeidsmiljøloven kun rett til lønn ved permisjon for svangerskapskontroll og ved ammefri. Reglene i folketrygdloven sikrer imidlertid arbeidstaker rett til andre økonomiske ytelser i mange tilfeller. Flere tariffavtaler gir også arbeidstaker rett til lønn ved permisjon, og det samme kan følge av interne regler i virksomheten, for eksempel i personalhåndboken.

  • Er permisjon det samme som permittering?

    Nei, permisjon er ikke det samme som permittering. Permittering kan benyttes når det er nødvendig å innskrenke driften midlertidig. Motsatt kommer permisjoner i stand etter initiativ fra arbeidstaker, som har behov for fri fra arbeidet i en kortere eller lengre periode.

  • Kan arbeidstaker som er innvilget permisjon kreve å komme tilbake til jobb tidligere?

    Vi anbefaler at avtaler om permisjon er skriftlige og at avtalen regulerer dette. Hvis avtalen ikke gir svar, må arbeidsgiver vurdere hva som er praktisk mulig. Hvis det vil medføre ulemper at arbeidstaker kommer tilbake tidligere enn avtalt, er ikke arbeidsgiver forpliktet til å imøtekomme arbeidstakers ønske. For eksempel kan det være tilfellet der det er ansatt en vikar for arbeidstaker som er i permisjon. På den annen side er det ingenting i veien for at partene blir enige om tilbakekomst tidligere enn opprinnelig avtalt.

Rådgivningstelefonen

Telefonen er bemannet hver arbeidsdag kl. 08.15-16.00. Husk å ha medlemsnummeret klart.

Ring oss på 22 54 17 00 

Er du medlem kan du også sende din forespørsel til arbeidsrett@virke.no eller forretningsjuridisk@virke.no

Trenger du skjema, mal eller veiledning om permisjon?

Bli medlem i Virke

Jeg vil bli medlem

Alt om medlemskap. Allerede medlem? Logg inn