Arbeidstakers fravær pga. barns sykdom og retten til omsorgspenger

Publisert:

​Virke får ofte spørsmål om arbeidstakers fravær pga. egen sykdom og pga. barns/barnepassers sykdom. Det er viktig å være oppmerksom på at dette er to forskjellige fraværsårsaker og reguleres av to forskjellige regelsett.

Når det gjelder fravær pga. egen sykdom har vi behandlet dette i en tidligere artikkel. Den kan leses her

Egenmelding ved sykefravær

. Vi har også laget en oversikt over ofte stilte spørsmål -

bruk av egenmelding når arbeidstaker er fraværende pga. egen sykdom

.

Temaet for denne artikkelen er arbeidstakers fravær pga. barns sykdom og rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver. Det avgrenses således mot retten til omsorgspenger fra NAV.

Hvor er retten hjemlet?
Retten til å være hjemme med sykt barn er nedfelt i folketrygdloven kap. 9 IIog arbeidsmiljøloven § 12-9.

Vilkår for å få omsorgspenger

Opptjeningstid

På samme måte som når arbeidstaker er hjemme pga. egen sykdom må retten til å være hjemme med sykt barn opptjenes. Det vil si at arbeidstaker må ha vært i arbeid eller i en likestilt situasjon i minst fire uker umiddelbart før fraværet. Dette følger av folketrygdloven § 9-2. Som likestilt situasjon som arbeid tenker man for eksempel på at arbeidstaker har mottatt sykepenger eller dagpenger.

Tap av arbeidsinntekt

For å få rett til omsorgspenger, må arbeidstaker ha et inntektstap. Blir barnet sykt i en avspaseringsperiode eller i forbindelse med ferieavvikling, har arbeidstaker verken rett på ny ferie/fritid eller økonomisk kompensasjon i form av omsorgspenger.

Opphold i Norge

Som hovedregel må arbeidstaker oppholde seg i Norge for at det skal utbetales omsorgspenger. Unntak kan likevel gjøres dersom barnet for eksempel er innlagt på sykehus i utlandet for norsk offentlig regning og i tilfeller der norske statsborgere arbeider i utlandet og fortsatt er medlem i folketrygden.

Barnet må være sykt og arbeidstakers tilsyn er nødvendig

Arbeidsgiver må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om arbeidstaker kan kreve å være hjemme. For å gjøre en slik vurdering kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker legger frem nødvendige opplysninger og dokumentasjon. Når defineres tilsynet som unødvendig?

  • Dersom kun en av foreldrene er yrkesaktive vil det normalt ikke anses som nødvendig at arbeidstaker er hjemme med sykt barn. Men er den hjemmeværende forhindret fra å ta hånd om barnet for eksempel pga. heltidsstudier, vil den yrkesaktive ha rett til omsorgspenger.

  • Hva hvis foreldrene jobber til forskjellige tider på døgnet, for eksempel turnusarbeid og de avløser hverandre? I en slik situasjon er ikke foreldrene fraværende samtidig og det er i utgangspunktet ikke nødvendig at den ene av foreldrene er hjemme. Unntak kan likevel forekomme, for eksempel hvis nattarbeidet er anstrengende. Da vil det kunne være nødvendig at den andre forelderen er hjemme med sykt barn på dagtid.

Barnets alder

Omsorgspenger ytes til og med det kalenderår barnet fyller 12 år, evt. 18 år om barnet lider av en kronisk sykdom eller funksjonshemming. NAV avgjør om det foreligger utvidet rett.

Antall dager

Hvor mange dager arbeidstaker kan være hjemme med sykt barn i løpet av et kalenderår avhenger av om arbeidstaker har inntil to eller flere barn, om barnet er kronisk sykt/funksjonshemmet eller om arbeidstaker er alene om omsorgen.

Inntil to barnAntall dager
​Arbeidstaker har omsorg for inntil to barn​Inntil 10 stønadsdager per kalenderår per forelder
Arbeidstaker har omsorg for inntil to barn og ett av disse er kronisk sykt/funksjonshemmet ​​Inntil 20 stønadsdager per kalenderår per forelder
Arbeidstaker er alene om omsorgen for inntil to barn​​Inntil 20 stønadsdager per kalenderår
Arbeidstaker er alene om omsorg for inntil to barn og ett av disse er kronisk sykt/funksjonshemmet​​Inntil 40 stønadsdager per kalenderår
​Tre eller flere barn​Antall dager
​Arbeidstaker har omsorg for tre eller flere barn​Inntil 15 stønadsdager per kalenderår per forelder
​Arbeidstaker er alene om omsorg for tre eller flere barn​Inntil 30 stønadsdager per kalenderår
​Arbeidstaker har omsorgen for tre eller flere barn og ett av disse er kronisk sykt/funksjonshemmet ​Inntil 25 stønadsdager per kalenderår per forelder
​Arbeidstaker har omsorgen for tre eller flere barn og to av disse er kronisk syke/funksjonshemmede​Inntil 35 stønadsdager per kalenderår per forelder
​Arbeidstaker er alene om omsorg for tre eller flere barn og to av disse er kronisk syke/funksjonshemmede​Antallet dobles og det gis inntil 70 stønadsdager per kalenderår
​Arbeidstaker har omsorgen for tre eller flere barn og tre av disse er kronisk syke/funksjonshemmede​Inntil 45 stønadsdager per kalenderår per forelder
​Arbeidstaker er alene om omsorg for tre eller flere barn og tre av disse er kronisk syke/funksjonshemmede​Antallet dobles og det gis inntil 90 stønadsdager per kalenderår
Er arbeidsgiver ansvarlig for å betale omsorgspenger i alle disse situasjonene? Svaret på det er nei. Arbeidsgiver betaler de 10 første dagene innen kalenderåret. Har arbeidstaker utvidet rett, forskutterer arbeidsgiver og krever de overskytende dagene refundert fra NAV. Har arbeidstaker utvidet rett og kan benytte flere enn 10 omsorgsdager skal arbeidstaker fremlegge vedtak fra NAV som bekrefter at barnet er kronisk sykt/funksjonshemmet.
Hvordan dokumenterer arbeidstaker fraværet?
Fraværet dokumenteres med en egenmelding når arbeidsgiver er ansvarlig for å betale omsorgspenger. Strekker fraværet seg ut over tre kalenderdager, kan arbeidsgiver kreve at barnets sykdom dokumenters med legeerklæring.
Har du flere spørsmål om temaet, for eksempel om deltidsansatte har færre dager enn heltidsansatte eller om arbeidsfrie dager regnes som omsorgsdager, ta en titt på spørsmål og svar om temaet her Har du fortsatt ikke fått svar på det du lurer på og er medlem i Virke, ta kontakt med Virkes sentralbord på telefon 22 54 17 00 og be om rådgivningstelefonen for arbeidsrett, eller send spørsmål på e-post til så skal vi hjelpe deg.