Arbeidstakers rett til redusert arbeidstid

Publisert:

Når vil en arbeidstaker ha rett til å få redusert sin arbeidstid?

Det kan være forskjellige årsaker til at en arbeidstaker ønsker å arbeide mindre i en periode. Kanskje skyldes dette omsorgen for små barn, gamle foreldre, ønske om mer egentid, egen helse eller sykdom i familien.

Arbeidstakers rett til redusert arbeidstid er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd.  Av denne bestemmelsen følger at dersom en arbeidstaker har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid, har vedkommende arbeidstaker rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

For arbeidstakere som har fylt 62 år er det ingen krav til konkretisering av individuelle behov. De har etter eget ønske rett til å få redusert sin arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.  I vurderingen av hva som ligger i ”helsemessige grunner”, vil omfanget av problemene til arbeidstakeren være et vesentlig moment i ulempevurderingen. Det er kun arbeidstakers egen helse som blir tillagt vekt. Helseproblemene må kunne dokumenteres med legeattest. Dersom en arbeidstaker skal ha rett til redusert arbeidstid ut fra ”sosiale grunner”, kan dette skyldes sykdom i familien som påfører arbeidstakeren omsorgsplikter og belastninger utenom det vanlige, for eksempel barn med kroniske sykdommer. Det mest aktuelle grunnlaget for å gi arbeidstaker rett til redusert arbeidstid under vilkåret ”vektige velferdsgrunner”, er omsorgen for barn under 10 år. I henhold til forarbeidene skal foreldre med barn under 10 år uten videre anses å ha behov for redusert arbeidstid, enten dette skyldes ønske om mer samvær med barnet eller manglende barnepass i arbeidstiden. Omsorg for barn over 10 år kan også utgjøre vektige velferdsgrunner, dersom arbeidstaker kan dokumentere konkrete problemer som går utover det enhver kan påberope.

En arbeidstaker skal uansett årsak bare gis rett til redusert arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Hva som ligger i dette beror på en konkret avveining mellom arbeidsgivers og arbeidstakers interesser. Når behovet for redusert arbeidstid er særlig stort, som for eksempel for eneforsørger eller foreldre med syke barn, bør det kreves en sterkere begrunnelse fra arbeidsgiverens side for å avslå enn ellers. For ledere og ansatte med nøkkelfunksjoner, vil vesentlig ulempe for virksomheten lettere anses å foreligge enn for andre.

Hvor stor del av arbeidstiden som skal frigis, beror på en konkret vurdering av hva som faktisk er nødvendig for å tilfredsstille det reelle behovet for arbeidstidsreduksjonen som arbeidstakeren har.  Lønnen vil bli redusert tilsvarende arbeidstidsreduksjonen. Den reduserte arbeidstiden kan innebære fri enkelte dager i uken, fri annenhver uke eller andre individuelle ordninger tilpasset det behovet som er ment å dekkes. Det er opp til partene å bli enige om hvordan arbeidstidsreduksjonen skal gjennomføres.

Loven forutsetter at det inngås avtale om en bestemt periode med redusert arbeidstid. Avtalen bør inneholde:

-       Grunnen til redusert arbeidstid

-       Hvor mye redusert tid som er avtalt

-       Hvilken arbeidsordning som er avtalt

-       Hvilken periode det avtales redusert arbeidstid for

Når avtalt periode er over, har arbeidstaker rett og plikt til å gå tilbake til den opprinnelige arbeidstiden, dersom ikke ny søknad om arbeidstidsreduksjon fremsettes og innvilges. Arbeidstaker som har redusert arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10- 2 fjerde ledd, har på visse vilkår fortrinnsrett til ledig stilling som vil innebære økning av arbeidstiden. Mest praktisk vil det kanskje være i de tilfellene der arbeidstakeren ønsker å øke arbeidstiden før utløpet av avtalt periode med redusert arbeidstid.

Det er kun arbeidstiden innenfor vedkommendes allerede avtalte stillingsprosent som reduseres dersom redusert arbeidstid innvilges etter arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd. At arbeidstiden blir redusert selv om ikke stillingsprosenten reduseres kan ha betydning eksempelvis i forhold til den ansattes tilknytning til pensjonsordninger og lignende.

Eventuell tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om rett til redusert arbeidstid og om fortrinnsrett etter denne bestemmelsen avgjøres av tvisteløsningsnemnda.