Har arbeidstaker rett på betalt spisepause?

Publisert:

Hvor lang pause har arbeidstaker rett på i løpet av arbeidsdagen? Og skal lunsjen være betalt?

Arbeidstakere skal ha minst én pause i løpet av arbeidsdagen når den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time.

Arbeidsmiljøloven sier ikke noe om hvor lang pausen skal være, men Direktoratet for Arbeidstilsynet har sagt at pausen ikke bør være kortere enn 20 minutter. Dersom arbeidstiden er åtte timer eller mer, følger det av arbeidsmiljøloven at pausen skal være minst en halv time.

Virke får ofte spørsmål om det skal betales lønn for pausen. Arbeidsmiljøloven regulerer ikke spørsmålet om det skal betales lønn for pausen, kun om pausen skal medregnes i arbeidstiden, jf. arbeidsmiljøloven § 10-9. Det antas imidlertid at krav på å få pausen medregnet i arbeidstiden og krav på lønn er sammenfallende. Hvorvidt det skal betales lønn for pausen, beror følgelig på om pausen skal regnes som arbeidstid eller fritid.

Hva er arbeidstid og hva er fritid?

Med arbeidstid forståes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver for å utføre arbeid i henhold til arbeidsavtalen. Motsetningsvis er fritid den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver. Arbeidstaker skal kunne disponere fritiden helt fritt, og arbeidstakeren kan som utgangspunkt ikke pålegges noen form for tjeneste i sin fritid.

Pausen skal være fritid

Pausen skal fortrinnsvis gis som fritid og den ansatte skal derfor ikke ha betalt for denne. Pausen skal imidlertid likevel regnes som arbeidstid – og følgelig lønnes – i følgende tilfeller, jf. arbeidsmiljøloven § 10-9:

  1. Hvis arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, eller

2. Hvis det ikke finnes tilfredsstillende pauserom

Pausen er arbeidstid dersom arbeidstakers ikke fritt kan forlate arbeidsplassen

Arbeidsgiver må respektere arbeidstakers fritid på lik linje med annen fritid. Arbeidstakeren kan derfor ikke pålegges å måtte oppholde seg på arbeidsplassen. Arbeidstakeren kan heller ikke pålegges beredskapsplikt i pausen. Videre kan ikke arbeidsgiver kreve at arbeidstaker skal gå med mobiltelefonen og svare på henvendelser i pausen, med mindre forutsetningen er at anrop bare skal skje helt unntaksvis og ved uforutsette situasjoner.

Det er imidlertid ikke noe krav om at arbeidstaker i tillegg skal få utnyttet fritiden i pausen til spesielle formål utover å hvile og spise.

Pausen er arbeidstid dersom det ikke finnes tilfredsstillende pauserom

Pausen skal også regnes som arbeidstid dersom arbeidstakerne ikke har et tilfredsstillende pauserom. Det er nærmere regulert i arbeidsplassforskriften hvilke krav som stilles til et spiserom.
Virksomheten skal normalt ha spiserom eller tilgang til tilfredsstillende lokaler utenfor virksomheten. Spiserommet skal være så stort at det gir tilfredsstillende plass til det største antall arbeidstakere som skal spise samtidig. Spiserommet skal også være hensiktsmessig innredet, og om nødvendig slik at arbeidstakerne kan tilberede måltider der.

Det er ikke nødvendig med egen kantine, men spiserommet må ligge i rimelig nærhet til arbeidsstedet. De ansatte må akseptere en viss gangtid eller transport til og fra spiserommet som en del av pausen. Arbeidstilsynet har uttalt at det må aksepteres at inntil 1/3 av pausen går med til å komme til og fra spiserommet.

Oppsummering

Hvis arbeidstaker ikke fritt kan disponere pausen eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, er pausen å betrakte som arbeidstid. Konsekvensen er at pausen er med i beregningen av den daglige og ukentlige arbeidstid, og at arbeidsgiveren har lønnsplikt.
Dersom arbeidsgiver feilaktig har lagt til grunn at pausen ikke anses som arbeidstid, kan dette utløse krav om overtidsbetaling.