Skole og utdanning

Som en hovedorganisasjon med et generelt ansvar for samfunnsutviklingen i landet, ser vi utdanningspolitikken i et overordnet samfunnsmessig perspektiv. Det formelle utdanningssystemet har et ansvar for arbeidslivets, samfunnets og det enkelte individs kompetanse. Utdanningsinstitusjonene er del av et økosystem hvor de er viktige aktører i et gjensidig samspill med samfunnet omkring. Det formelle utdanningssystemet er også i seg selv et økosystem hvor alle typer og nivåer av utdanning henger sammen og er avhengig av hverandre.

Som en arbeidsgiverorganisasjon er vi spesielt opptatt av utdanningenes rolle for arbeidslivets kompetanseforsyning. Dette handler ikke bare om riktig dimensjonering, men i like høy grad om å ivareta et mangfold av talenter og utvikle evnen til å lære på ulike måter. Skole og arbeidsliv må knyttes sammen på en mer systematisk og målrettet måte. I det ligger det både at utdanning og arbeidsliv som systemer må kobles bedre sammen, men også at det enkelte menneske skal oppleve en nær sammenheng mellom læringsinnhold og læringsformer i skolen
og i arbeidslivet.

Muligheten for den enkelte til å oppleve mestring, utvikle sine evner og anlegg og oppleve et meningsfylt utdannings- og arbeidsliv. Disse perspektivene må utvikles hver for seg, men de henger også tett sammen. De overordnede perspektivene med utdanning som et økosystem og utvikling av en arbeidslivsnær utdanning vil i en gjensidig utviklingsprosess bidra til et samfunn med nødvendig endringstakt for høy sysselsetting og produktivitet. Virke er overbevist om at en god utdanningspolitikk for arbeidslivet er god politikk også for samfunnet og individet.

• Virke er opptatt av at regjeringen må sikre gode, inkluderende lokalsamfunn. I dette arbeidet trenger vi en sterk frivillighet, gode oppvekstsvilkår for barn og unge og at de som står utenfor arbeidslivet får god oppfølging og en mulighet til å delta i arbeidslivet.  

• Det er et politisk mål med full momskompensasjon for frivilligheten. Virke mener at budsjettøkningen på 125 mill. kroner ikke er nok. 

• Innen helse og omsorg opplever vi at regjeringens omlegging til nye søknadsbaserte tilskuddsordninger skaper stor usikkerhet om videre drift. Mange frivillige og ideelle aktører på årets budsjett blir nå kastet ut i et vakuum i påvente av nye ordninger. Samtidig finnes det organisasjoner som ønsker endringen velkommen, og som ser mulighet til å kunne søke støtte.
  Flere av Helsedirektoratets tilskuddsordninger vil nå få søknadsfrist allerede 1. desember 2022.
  Den nye søknadsfristen for 2023 vil gjelde for mange av tilskuddsordningene rettet mot blant annet organisasjoner og stiftelser hvor det er konkurranse om midlene.
• 5% økt arbeidsgiveravgift for ansatte med lønn over kr 750 000: Vi ber medlemmer være oppmerksomme på denne overaskende endringen, og tar høyde for den i budsjettarbeidet. Vårt standpunkt i høringer fremover er skjerming av ideelle (og frivillige). Vi jobber også for å få forsikringer om at ideelle som har et «sørge-for-ansvar» er unntatt økningen.
• Psykisk helse: Etter pandemien har forskning og offentlige utredninger pekt på behov for en forsterkning av forebygging, behandling og rehabilitering innen psykisk helse, særlig med tanke på barn, unge og studenter.
  Vi mener derfor det er et paradoks at Mental Helses hjelpetelefon, som fyller 30 år i år, mister øremerkede midler i statsbudsjettet, da det mangler midler til selvmordsforebygging, tross en svært negativ utvikling med tanke på antall selvmord og selvmordsforsøk.
  Det fremlagte budsjettforslaget gir heller ingen vekstmulighet for fontenehusene, selv om det er behov for tilbudet og kommuner sitter klare for etablering. Fontenehus Norge ber om 15 mill. økning av rammen slik at det kan startes 2-3 nye fontenehus i 2023 i samarbeid med kommuner.

For barnehageområdet er det først og fremst foreldre, familier med lav inntekt og familier i Finnmark og Nord-Troms som vil merke en positiv forskjell gjennom statsbudsjettet for 2023:

• Maksimalprisen for en barnehageplass foreslås redusert til 3 000 kroner per måned fra 1. januar 2023. For en familie med to barn i barnehage vil det bety en besparelse på ca. 6000 kroner i året.
• Departementet foreslår å videreføre ordninga med 20 timer gratis kjernetid i barnehage per uke for barn i alderen 2–5 år i familier med lav inntekt. Departementet foreslår å fastsette inntektsgrensa for ordninga til 615 590 kroner fra 1. august 2023.
• Det foreslås også å innføre gratis barnehage for tredje barn i familien som går i barnehage samtidig, fra 1. august 2023.
• Regjeringen foreslår å gi tilbud om gratis barnehage for alle 1–5 åringer i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms fra 1. august 2023.

Regjeringen foreslår flere kompetansetiltak og tiltak for å styrke språklig utvikling hos minoritetsspråklige barn:

• Regjeringen foreslår en økning på 275 mill. kroner til kompetansetiltak for ansatte i barnehage, for å styrke kvaliteten på barnehagelærerutdanningen og øke tilskuddet til økt pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder.                                                                  
• Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til tiltak for å styrke den språklige utviklingen for minoritetsspråklige barn med 45 mill. kroner i 2023, til totalt 80 mill. kroner.

Regjeringa legger til grunn følgende sektormål som skal gjelde for barnehagene i 2023:

– Sterkere felles opplærings- og utdanningsmiljø fremmer inkludering, motivasjon og mestring

– En mer samordnet og tidligere innsats for alle barn og unge

– Kunnskapssektoren har tilbud av høyere kvalitet

– Medarbeiderne i kunnskapssektoren har mer relevant kompetanse

Vi mener det er beklagelig at regjeringen ikke har tatt mer helhetlige grep for å bedre rammevilkår, eller gjort tiltak for å styrke grunnbemanningen i barnehagene - som er det desidert mest prekære. For eksempel ville kostnadsdekning av pensjon både bidratt til økt økonomisk forutsigbarhet for ideelle aktører og frittstående barnehager i tillegg til å frigjøre midler.

Hovedlinjene i det fremlagte Statsbudsjettet er prioriteringer som understøtter regjeringens ønske om trygghet for felles velferdstjenester.
Hovedprioriteringene er:

• Tidlig innsats
• Sosial utjevning
• Flere kvalifiserte medarbeidere
• Fullføring av VGO
• Mindre privatisering

Folkehøgskolene får videreført tilskudd på samme nivå som i fjor, men uten lønns- og prisjustering

For de ideelle skolene (tidligere Friskolene) kuttes følgende:

• Særtilskudd til tre skoler med begrunnelse i at de har en «dårlig begrunnelse», at disse særtilskuddene bidrar til «å undergrave tilliten til finansieringssystemet
• Tilskudd til skoler som ikke gir studie- eller yrkeskompetanse, eks. bibelskolene
• Private toppidrettsgymnas godkjent av Olympiatoppen får et kutt på 1,7 mill, to godkjente skoler får ikke toppidrettstilskudd, et tegn på at skolene ikke likebehandles i forvaltningen.

Regjeringen foreslår 500 nye fagskoleplasser.

Noen gode nyheter:

• En satsning på unge under 30 år «Ungdomsløftet» - slik at disse ikke skal stå alene uten helsehjelp eller støtte til jobb og studier.
• Aldersgrensen for unge som kommer inn under Oppfølgingstjenesten økes til 25 år.
• En økning av borteboerstipendet og utstyrsstipendet for yrkesfagelever
• En økning av tilskuddet til flere læreplasser
• En styrking av voksnes rett til språkopplæring og rådgivning i grunnopplæringen
• En satsning på praktisk-estetiske fag i etter- og videreutdanning

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har de seneste årene behandlet over 40 klager om barnevernssaker mot Norge. For å møte utfordringene er det satt i verk endringer for å styrke kvaliteten på arbeidet i barnevernet. Stortinget vedtok forslag til ny barnevernslov våren 2021, jf. Prop. 133 L (2020–2021) og Innst. 625 L (2020–2021).

Tiltakspakke for å styrke det kommunale barnevernet
Regjeringa foreslår i 2023 ei tiltakspakke på 25 mill. kroner for å styrke arbeidet med å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet. Tiltakene skal svare ut utfordringer i kommunalt barnevern som tidligere tiltak ikke adresserer i stor nok grad. Bevilgingen skal gå til å styrke styring og ledelse i kommunalt barnevern, styrke tilbudet med kommunale veiledningsteam og u institusjonstilbudet i barnevernet for å gjøre institusjonene bedre i stand til å ta vare på barna med de største og mest samansatte behovene.tvide tilbudet av hjelpetiltaket multisystemisk terapi (MST) eller liknende tiltak.

Legge til rette for økt bruk av ideelle aktører
Regjeringen ønsker å styrke det statlige Det ble prioritert 150 mill. kroner til dette i 2022. Styrkingen skal også legge til rette for økt bruk av ideelle aktører og reduserte kjøp fra kommersielle aktører, i tråd med målene i regjeringsplattformen om gradvis å fase ut de kommersielle aktørene og sikre de ideelle aktørene langsiktige avtaler med det offentlige. Bufdir har inngått nye, langsiktige og løpende avtaler med ideelle leverandører, med en betydelig høyere grad av kjøpsgaranti enn tidligere. Direktoratet arbeider også med anskaffelser av flere plasser fra private aktører med mer fleksibel kapasitet og vil i dette arbeidet prioritere ideelle, gitt at tilbudet ellers er likeverdig.

Regjeringa foreslår derfor ytterligere 10 mill. kroner til arbeidet med å styrke tilbudet av plasser fra de ideelle leverandørene i 2023.

Kartlegging av helsesituasjonen
Regjeringen mener det er behov for bedre kartlegging av helsesituasjonen til barn som skal bo utenfor hjemmet. Det har derfor, over flere år, vært en satsing på bedre helsetjenester til barn i barnevernet. I 2023 foreslår regjeringa å øke bevilgningene til helsekartlegging med ytterligere 21 mill. kroner, til totalt 66 mill. kroner. Midlene skal gå til å utvide tilbudet om tverrfaglig helsekartlegging av barn som barnevernet mener bør bo utenfor hjemmet.

BFD har disse målene på barnevernsområdet for 2023:

• Barn og foreldre skal få hjelpetiltak tilpasset deres behov og som bidrar til positiv endring. Tilbudet skal være likeverdig i hele landet.
• Barn som treng tiltak utenfor heimen, skal få et behovstilpasset og forutsigbart tilbud som fremmer trygghet, tillit og positiv utvikling.
• Barnevernet skal arbeide systematisk, kunnskapsbasert og tillitsskapende i møte med barn, familier og andre tjenester.
• Rettssikkerheten til barn og foreldre skal ivaretas under hele barnevernssaken.

Virke mener: 

Det er et politisk mål med full momskompensasjon for frivilligheten. Virke mener at budsjettøkningen på kr. 125 mill. Ikke er nok.   

Momskompensasjon  
Regjeringen foreslår 2,025 milliarder kroner til momskompensasjon for frivillige organisasjoner i 2023. Momskompensasjonsordningen gjennomgås nå og eventuelle endringer som følge av dette vil komme på høring i første kvartal 2023. Det er søkt om mer momskompensasjon for 2022 enn det var satt av midler til. Virke sin vurdering er derfor at bevilgningen for 2023 ikke er nok. 

Frivillighetens år 2022 
Det er gjennomført hundrevis av større og mindre markeringer over hele landet. Året har vært med på å synliggjøre frivillighetens bidrag i lokalsamfunnene. Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner i 2023 til å sluttføre og evaluere Frivillighetens år. 

Tilskudd til inkludering av barn og unge under Barne- og familiedepartementet  
Gjennom denne ordningen kan kommuner, frivillige organisasjoner og andre aktører søke om tilskudd til blant annet kultur-, fritids- og ferieaktiviteter, åpne møteplasser, aktivitetsguider, utstyrssentraler og ungdomsloser. Regjeringen foreslår 96 mill. kroner til å styrke Tilskudd til inkludering av barn og unge i 2023. Av disse skal 20 mill. kroner prioriteres til utstyrssentraler. 

I 2022 og 2023 kan organisasjoner, lag og foreninger i tillegg søke om tilskudd i ordningen Tilskudd til mangfolds- og inkluderingstiltak i idrett og fysisk aktivitet. Blant målgruppene er barn og ungdom i lavinntektsfamilier, personer med funksjonsnedsettelse, jenter med minoritetsbakgrunn og jenter generelt i sammenhenger der de er underrepresentert eller opplever særlige barrierer. 
 
Frivillighetssentraler 
Kultur- og likestillingsdepartementet har laget en ny tilskuddsordning for frivilligsentralene med virkning fra 2023. Ordningen skal bidra til å skape gode og forutsigbare rammevilkår for frivilligsentralene. Sentralene skal videre stimulere til frivillig innsats og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. Lotteri- og stiftelsestilsynet skal forvalte den nye ordningen. 

Frivillighetsregisteret  
Det ble i Frivillighetsmeldingen slått fast at Frivillighetsregisteret skal videreutvikles i tråd med at tilskuddsforvaltningen digitaliseres. I løpet av høsten 2022 vil det nedsettes en arbeidsgruppe som skal revidere Lov om register for frivillig virksomhet, blant annet i lys av anbefalingene i rapporten om videreutvikling av Frivillighetsregisteret. Revisjonsarbeidet vil fokusere på registreringsrett og forenklingsgrep. 

Regjeringen har fire hovedmål for frivillighetspolitikken:  

• bred deltakelse og aktivitet i hele landet  
• gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor  
• enkle regelverk og ordninger  
• en samordnet frivillighetspolitikk 

Regjeringen reduserer bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. Dette virker lite gjennomtenkt nå som regjeringen har en gylden mulighet til å inkludere flere av de som i dag står utenfor arbeidslivet. Virksomhetene trenger arbeidskraft,  og de ledige trenger tett oppfølging og deltakelse i arbeidsmarkedstiltak for å komme i arbeid. Dette er uheldig for alle de som står utenfor arbeidsmarkedet, og skaper også en svært usikker situasjon for arbeid- og inkluderingsvirksomhetene som har avtaler med NAV.

Ideelle og frivillige aktører
Statsbudsjettet 2023 har ikke fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2018 begrunnet med at regjeringen er forsinket i arbeidet på grunn av pandemien:

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene».

Regjeringen foreslår 40,6 mill. kroner i redusert tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner innen psykisk helse, rus og vold

Virke mener:
Virke mener at ovennevnte forhold bryter med tverrpolitiske vedtak og løfter om vekst i ideell sektor. Frivilligheten spiller en viktig rolle i samarbeid med ideelle i helse- og omsorgssektoren.

Kommune- og primærhelsetjenesten
Virke verdsetter satsningen på fastlegeordningen som porten inn i helsetjenesten, samt økning til skolehelsetjenesten.

Virke mener det er beklagelig at bevilgningen til Mosserødhjemmet og Jødisk bo- og seniorsenter reduseres og avvikles gradvis over tre år. Tilbudet gir en unik tjeneste til den jødiske minoritetsbefolkningen, og er et viktig supplement til det offentlige tilbudet.

Spesialisthelsetjenesten  

• Regjeringen vil forberede statlig overtakelse av luftambulansen, Virke anerkjenner at staten skal utrede modeller for samarbeid med ideelle aktører slik at ideelles særtrekk fortsatt kan være en ressurs i tjenesten.
• Regjeringen peker på at forskning og innovasjon er viktig for å utvikle et helsetilbud i verdensklasse, og at ideelle aktører er viktige samarbeidspartnere i dette. Virke synes det er positivt at ideelles rolle og betydning anerkjennes. 
• I statsbudsjettet legges det opp til å øke rammeoverføringene til sykehusene og redusere andelen innsatsstyrt finansiering.  Virke forventer at de ideelle sykehusene blir ivaretatt og sikret fortsatt gode rammevilkår for sin drift. 
• Virke registrerer at regjeringen ikke gir signaler om en satsning på rehabilitering i årets statsbudsjett, men viser til det arbeidet som skal gjøres i tilknytning til helse- og samhandlingsplan. Virke mener at det er behov for en satsning på rehabilitering hvor betydningen av tverrfaglig spesialisert rehabilitering anerkjennes. 
• Regjeringen gjentar i statsbudsjettet at de vil avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg fra 2023. Virke har tidligere spilt inn overfor departementet at vi mener at selve avviklingen av ordningen må utsettes til 1.1 2024, for å ivareta virksomheter som i dag er omfattet av ordningen.  

Psykisk helse, rus og vold
På Kap. 765 sine vesentlige endringsforslag i budsjettet vil vi trekke fram: 40,6 mill. kroner i redusert tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle aktører har historisk bidratt med et viktig supplement med sine unike kvaliteter i denne tjenesten. Kuttet kommer sammen med en markant omlegging til søknadsbaserte tilskuddsordninger som har skapt en enorm usikkerhet hos de ideelle aktørene innen psykisk helse og rus.

Folkehelse
Regjeringen varsler at den våren 2023 vil legge fram en ny folkehelsemelding.  Virke har tidligere spilt inn til regjeringen betydningen av ideelle og frivillige organisasjoners rolle på dette området.

Digitalisering
Regjeringen varsler at den vil legge fram en strategi for digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Digitale løsninger skal bidra til å understøtte samhandling mellom helsepersonell og styrke pasientenes deltakelse i eget behandlingsopplegg. Virke vil poengtere at det er viktig at det legges til rette for at ideelle virksomheter som har avtaler kommune- og spesialisthelsetjeneste innlemmes og koples opp til disse systemene.