Åpenhetsloven

Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den stiller også krav til åpenhet og innsyn for offentligheten i hvordan virksomhetene jobber med dette.

Åpenhetsloven, eller Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, som er lovens fulle navn, trer i kraft 1. juli 2022.

Loven gjelder for større virksomheter (se definisjon av “større” under Ofte stilte spørsmål nederst på siden). Mindre virksomheter er ikke direkte omfattet av loven, men kan bli påvirket av den allikevel. Dette gjelder særlig for de som er leverandører til større virksomheter, og som kan møte krav om å leve opp til de samme standardene.

Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold: Plikt til å skaffe oversikt både internt og eksternt

Alle virksomheter som omfattes av loven er pålagt å utføre aktsomhetsvurderinger. Formålet her er å skaffe oversikt og analysere risiko for at det skjer brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, både internt, i leverandørkjeder og hos øvrige forretningspartnere.

Hvis du oppdager at det skjer ting som har negativ påvirkning på mennesker og deres arbeidsforhold, har du og virksomheten ansvar for å forsøke å stanse, redusere eller forebygge dette.

Både arbeidet med å analysere risiko og tiltakene etter eventuelle funn skal deles åpent og være lett tilgjengelig for offentligheten.

Dette skjer

Se alle arrangementer
  1. Åpenhetsloven - kom i gang!

    Virke lanserer sin startpakke for åpenhetsloven.

Ofte stilte spørsmål

  • Hvem gjelder loven for?

    Loven vil i første omgang gjelde for ca 8 830 bedrifter.

    Det betyr at de færreste av Virkes nesten 25 000 virksomheter omfattes.

    Loven gjelder i første omgang:

    • Almennaksjeselskap
    • Selskap som på ulike vis er notert på en markedsplass (børs ol)
    • Selskap med regnskapsplikt i henhold til særlig forskrift (annet enn regnskapsloven)
    • Andre selskap, hvis to av tre vilkår er oppfylte:
      - Årlig salgsinntekt overstiger kr 70 millioner
      - Balanse overstiger kr 35 millioner
      - Ansatte mer enn 50 årsverk i gjennomsnitt gjennom regnskapsåret
  • Trenger du å gjøre noe dersom loven ikke gjelder direkte for din virksomhet?

    Virkes erfaring så langt er at bedrifter som er omfattet av loven i stor grad gjennom kontrakter vil kreve at også sine leverandører gjennomfører aktsomhetsvurderinger. En bedrift som ikke selv er omfattet av loven, men som leverer til bedrifter som er omfattet, bør derfor i praksis forberede seg på å utføre aktsomhetsvurderinger.

  • Hva må virksomheten gjøre for å følge loven?

    Styret må først fatte vedtak om at selskapet skal drive ansvarlig når det gjelder menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

    Selskapet må deretter analysere risikoen for at noen i leverandørkjeden kan bidra til menneskerettighetsbrudd mv.

    • Hvis analysen viser liten risiko, er ikke nødvendig å iverksette særlige tiltak
    • Hvis analysen viser risiko, må selskapet iverksette tiltak for å motvirke bidraget til menneskerettighetsbrudd mv.
    • Fokuser på de mest prekære områdende – forholdsmessighetsvurdering

    I tiden etter ikrafttredelsen må selskapet følge med og følge opp, og vi i Virke vil forklare og utdype dette fremover.

  • Hva bør virksomheten gjøre nå for å følge loven?

    Virksomheten bør: 

    • Behandle temaet som egen sak i styremøte (se mer under) 
    • Få oversikt over og skrive ned leverandørkjeder og eventuelle andre forretningspartnere. (første steg i en aktsomhetsvurdering) 
    • Analysere på et overordnet nivå risiko for menneskerettighetsbrudd i tilknytning til de ulike leverandørene 
    • Prioritere videre arbeid på en liste fra høyt til lav prioritet 
    • Dele informasjon om arbeidet med åpenhetsloven på virksomhetens nettsider 
    • Starte arbeidet med menneskerettigheter og arbeidsvilkår i henhold til prioriteringslisten 

      Behandlingen i styremøtet kan gå ut på at styret fatter vedtak om at selskapet skal drive ansvarlig når det gjelder menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å lage retningslinjer, en policy, som selskapet følger. Vedtak og policy bør:  

      • Vise til FNs menneskerettigheter og slå fast at virksomheten legger disse til grunn i all sin aktivitet 
      • Tydeliggjøre hvilke forventninger selskapet har til alle deler av organisasjonen og datterselskaper, og til leverandører 
      • Drøfte hvordan brudd på retningslinjene følges opp 
      • Ha retningslinjer for hvordan og hvor interessenter kan melde funn
      • Hvordan skal virksomheten bruke den overordnede analysen på dette tidspunktet?

        • Hvis analysen viser høy risiko for alvorlige konsekvenser (død, overgrep mv.) bør bedriften iverksette tiltak for å unngå eller redusere konsekvensene så raskt som mulig 
        • Hvis analysen viser risiko, men ikke nødvendig for umiddelbare alvorlige konsekvenser, bør virksomheten flytte det analyserte forholdet opp på prioriteringslisten 
        • Hvis analysen viser liten risiko, kan virksomheten flytte forholdet ned på prioriteringslisten 
        • Når selskapet har utarbeidet en endelig prioriteringsliste, må selskapet starte på toppen av listen, enten med å analysere grundigere, eller med å iverksette tiltak. Virksomheten avgjør selv om det er behov for grundigere analyse før tiltak eventuelt gjennomføres.  
        • Virksomheten skal ikke arbeide med alle forhold på listen på én gang. Prioriter først de forholdene virksomheten har kapasitet til å gjøre noe med og dere kan oppnå resultater med 
        • Hvilke krav stilles til virksomhetens redegjørelse for aktsomhetsvurderingene?

          Virksomhetene er forpliktet til å offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderinger jf. lovens § 5.  I hovedsak stilles det tre krav til denne redegjørelsen: 

          • En generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» 
          • Opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger 
          • Opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene.
        • Hvor skal redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene offentliggjøres?

          • Skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettside 
          • Kan inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c 
          • Opplyse i årsberetningen hvor redegjørelsen finnes offentlig tilgjengelig
          • Når skal redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene offentliggjøres?

            Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres 

            •  innen 30. juni hvert år og 
            •  ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger 
            • første gang innen 30. juni 2023 

            Underskrives av styret og daglig leder jf. også regnskapsloven § 3-5.

          • Hvem kan kreve innsyn etter loven, og hvilken informasjon kan de kreve?

            Enhver kan kreve innsyn, herunder privatpersoner, virksomheter, journalister etc. Vi presiserer imidlertid at retten til innsyn ikke også omfatter rett til å kreve at virksomheten har prioritert eller skal prioritere bestemte områder eller fulgt opp loven på en bestemt måte. Innsynet gjelder kun de aktsomhetsvurderingene og prioriteringene virksomheten har gjort, i henhold til egne prioriteringer.  

            For uprioriterte punkter kan et tilstrekkelig svar kan f.eks. være: «Vi har i våre aktsomhetsvurderinger foreløpig prioritert bort dette området/produksjonsprosessen/varetypen til fordel for videre vurderinger i områder/produksjonsprosesser/varetyper.» 

          • Når kan det kreves innsyn?

            Fra 1. juli 2022. Merk likevel at redegjørelsen skal offentliggjøres først året etter. Selv om det kan kreves innsyn allerede fra 1. juli i år, vil bedriften derfor ikke være forpliktet til å ha en redegjørelse klar. Innsynsbegjæringene kan det første året besvares ved at virksomheten redegjør for hvor langt den har kommet, selv om svaret ikke vil tilsvarer en fullstendig redegjørelse for aktsomhetsvurderingene.  

          • Stilles det formkrav til innsynsbegjæringer?

            Nei, så lenge krav om innsyn er fremsatt skriftlig er det tilstrekkelig.

          • Hva plikter virksomheten å informere om ved en innsynsbegjæring?

            Det skal gis informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. 

            Omfanget av informasjonsplikten vil blant annet variere ut fra størrelsen på virksomheten kravet rettes til. 

            Svaret skal være skriftlig, dekkende og forståelig. 

            Virksomheten skal bare opplyse om de vurderingene den faktisk har gjort. Har virksomheten f.eks. nedprioritert arbeid i et geografisk område, fordi arbeid i et annet område fremsto som viktigere, er det tilstrekkelig at virksomheten opplyser om denne prioriteringen. 

          • Når skal innsynsbegjæringer besvares?

            I utgangspunktet skal innsynsbegjæringer besvares snarest og senest innen tre uker.  

            Dersom mengde eller type informasjon gjør det «uforholdsmessig byrdefullt», kan dere forlenge fristen til to måneder. I så fall må dere innen tre uker opplyse om forlengelsen av fristen, grunnen til forlengelsen og når informasjon kan ventes.

          • Når kan informasjonskrav avslås?

            Informasjonskrav kan avslås dersom: 

            • Den ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder  
            • Kravet er åpenbart urimelig 
            • Opplysninger om personlige forhold  
            • Drifts- eller forretningshemmeligheter  
            • Gradert informasjon etter sikkerhetsloven  
            • Opplysninger beskyttet etter åndsverkloven  

              Det er alltid plikt til å opplyse om faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter dere er kjent med.

            • Hvilke saksbehandlingsregler gjelder ved avslag?

              Ved avslag på innsyn må dere skriftlig opplyse om: 

              • Rettslig grunnlag for avslaget  
              • Adgangen og fristen for å kreve nærmere begrunnelse for avslaget  
              • Forbrukertilsynet som tilsyns- og veiledningsorgan 

              Dersom det fremsettes krav om begrunnelse innen tre uker fra avslaget må dere snarest mulig og senest innen tre uker gi en skriftlig begrunnelse for avslaget.

            • Hva kan virksomheten gjøre nå for å være forberedt?

              • Utpeke en ansvarlig som følger opp henvendelser og fører intern logg for overholdelse av frister 
              • Gi tilgjengelig informasjon på nettsiden om status på aktsomhetsvurderingene og oppdatere denne kontinuerlig. 
              • Etablere gode rutiner for mottak av innsynbegjæringer, for eksempel egen epostadresse og link på hjemmeside.

            Medlemskap i Virke

            Medlemskapet gir deg tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.

            • Rådgivningstelefonen og juridisk bistand

              Medlemmer kan ringe rådgivningstelefonen 22 54 17 00. Telefonen er bemannet hver arbeidsdag kl. 08.15-16.00. Husk å ha medlemsnummeret klart.

              Se hva du får av juridisk bistand.

            • Analyser og innsikt

              Vi leverer analyser, indekser og innsikt for en rekke bransjer. Våre skreddersydde rapporter gir deg informasjonen du trenger for å fatte de riktige beslutningene.

            • Fordelsavtaler og rabatter

              Vi tilbyr en rekke fordelsavtaler som en virksomhet trenger, på alt fra drivstoff til strøm og telefoni. Du får også rabatter på alle kurs hos Virke og NKI nettstudier.