Fri og lønn i påske, jul, helligdager og offentlige høytidsdager

Hva regnes som røde dager?

Følgende dager regnes som røde i form av å være helligdager eller offentlige høytidsdager:

• Første nyttårsdag
• Skjærtorsdag
• Langfredag
• 1. påskedag
• 2. påskedag
• 1. mai 
• 17. mai
• Kristi himmelfartsdag
• 1. pinsedag
• 2. pinsedag
• 1. juledag
• 2. juledag

I tillegg har de som ikke er medlemmer av den norske kirke rett til to dager fri uten lønn i året, i forbindelse med religiøse høytider i egen religion.

Rett til fri annenhver søndag og helgedag 

En arbeidstaker som har jobbet en søndag eller helgedag skal som hovedregel ha fri søndagen den påfølgende uken. Det er mulig å inngå avtale som gjør at ansatte jobber flere søndager og helgedager på rad, dersom de er sikret fri på en slik dag minst hver fjerde uke. I løpet av en 26 ukers periode skal den ansatte ha hatt fri på halvparten av de røde dagene. 

Påske

For deg med tariffavtale

For de som har tariffavtale, er arbeidstid og lønn for påsken som regel regulert i tariffavtalen.

Er dere bundet av Landsoverenskomsten HK/Virke, gjelder disse reglene:

• Dere skal utbetale ordinær lønn til ansatte som etter arbeidsplanen skulle jobbet helligdagene i påsken. Dette gjelder for både hel- og deltidsansatte, ekstrahjelper og andre arbeidstakere. 
• Ekstrahjelper og andre arbeidstakere som ikke er satt opp på arbeidsplanen på helligdagene, har ikke rett på lønn for helligdager.
• Arbeidstakere som faktisk arbeider på helligdagene i påsken skal det betales tillegg for ubekvem arbeidstid (søndagssats) for ordinært arbeid på disse dagene.
• Påskeaften er definert som en lønnet fridag. 
• For arbeidstakere som jobber på påskeaften er ikke spørsmålet om lønn regulert i Landsoverenskomsten mellom HK og Virke. Dette spørsmålet må derfor avklares i forkant med de tillitsvalgte ansatte.

For deg uten tariffavtale

Arbeidstid og åpningstid 

For bedrifter uten tariffavtale er det arbeidsmiljøloven og lov om helligdagsfred som regulerer arbeidstid og åpningstider i påsken. 

Onsdag for skjærtorsdag er hovedregelen at ansatte skal ha arbeidsfri fra klokken 18.00. Ansatte kan jobbe etter klokken 18.00 hvis arbeidets art gjør dette nødvendig, for eksempel fordi butikken holder åpent. 

Butikker kan holde åpent helt frem til midnatt dagen før en helligdag. Dette er begrunnet i at åpningstidene reguleres av lov om helligdager og helligdagsfred ikke begrenser åpningstiden til butikker dagen før en søndag eller helligdag. 

På påskeaften skal butikker stenge senest kl 16.00, med mindre de er omfattet av et av unntakene som tillater drift på søn- og helgedager. Arbeid frem til kl 16.00 betales med ordinær lønn.

Ansatte i virksomhet uten tariffavtale har bare rett til søndagstillegg dersom det er avtalt. 

Jul

Vi gjør oppmerksom på at dersom bedriften er bundet av en tariffavtale kan denne inneholde særlige regler om julen, i tillegg til eller istedenfor de som står her.

Hvis bedriften din tilhører Landsoverenskomsten Virke – HK kan du se hva som gjelder for denne lengre ned på siden.

Søndagsåpent tre søndager før julaften

Butikker og andre utsalgssteder kan holde åpent mellom kl. 14.00 og kl. 20.00 de tre siste søndagene før julaften. I 2024 gjelder dette søndag 8. desember, 15. desember og 22. desember.

Vi anbefaler at bedrifter som ikke har søndagsarbeid i sin vanlige arbeidstidsordning forsøker å løse dette ved frivillighet fra de ansattes side eller ved å benytte ekstrahjelp dersom dette er mulig.

Fast ansatte kan jobbe på søndagene ved å endre sin vanlige arbeidstid, eller som merarbeid/overtidsarbeid. Det er viktig å sikre at de ansatte som jobber på søndagene er sikret én fridag (35 timer sammenhengende fri) på et annet tidspunkt den aktuelle uken.

Arbeidstid og åpningstid på julaften

Arbeidsmiljøloven fastslår at ansatte som utgangspunkt skal ha fri fra kl. 15.00 på julaften. 

Det er lovlig å jobbe senere enn dette hvis arbeidet er «nødvendig», eksempelvis arbeid på utsalgssteder innenfor lovlig åpningstider.

Hovedregelen er at utsalgssteder skal stenge kl. 16.00 på julaften, dette er regulert i lov om helligdager og helligdagsfred. Utsalgssteder som nevnes i § 5 i loven kan ha åpent også etter kl. 16.00. 

Arbeidstid og åpningstid på nyttårsaften

Arbeidsmiljøloven fastslår at ansatte som utgangspunkt skal ha fri fra klokken 18.00 på nyttårsaften. Arbeid etter klokken 18.00 er lovlig hvis det er «nødvendig».

Det er ingen regler om åpningstid for utsalgssteder på nyttårsaften. Butikker kan derfor holde åpent helt frem til midnatt. Begrensningen om arbeid frem til klokken 18.00 i arbeidsmiljøloven gjelder ikke for utsalgsteder som velger å holde åpent lenger enn dette.

Lønn for arbeid på helligdager i julen

Lønn for arbeid på helligdagene i julen utbetales i henhold til avtale. Det er ingen lovregulert rett til tillegg for arbeid på søndager eller helligdager. 

Overtidsarbeid godtgjøres etter de vanlige regler om overtid i arbeidsmiljøloven § 10-6.

Lønn for arbeid på nyttårsaften

Lønn betales i henhold til avtale. Det er ingen lovregulerte tillegg for arbeid på nyttårsaften.

Overtidsarbeid godtgjøres etter de vanlige regler om overtid i arbeidsmiljøloven § 10-6.

Landsoverenskomsten HK - Virke

Åpningstidene i lov om helligdagsfred gjelder på samme måte for bedrifter som er bundet av Landsoverenskomsten. I tillegg gjelder følgende bestemmelser:

Lønn ved fri i bevegelige hellig- og høytidsdager

Arbeidstakere med fast månedslønn har rett på fri med lønn på bevegelige hellig- og høytidsdager. Arbeidstakere i virksomheter som er bundet av tariffavtale har normalt rett til fast månedslønn. Det gjelder ansatte i heltidsstillinger så vel som deltidsstillinger.

I virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver velge å betale de ansatte timelønn. Det vil si betale arbeidstaker for de timer han/hun faktisk arbeider i henhold til sin arbeidsplan.

Dersom virksomheten har avtale med arbeidstaker om timelønn, betyr det at arbeidsgiver betaler arbeidstaker lønn for de timer arbeidstaker faktisk arbeider. Timelønnede arbeidstakere vil derfor ikke ha rett til lønn for røde dager når virksomheten er stengt, med unntak av 1. mai og 17.mai (se under).

1. mai og 17. mai

Hovedregel om fri med lønn
Reglene om fri på 1. mai og 17. mai er regulert i en egen lov og tilhørende forskrift. På disse to dagene skal de ansatte som hovedregel ha betalt fri.  

Hvis 1. mai og/eller 17. mai faller på søndag eller annen helgedag er ikke fridagen lønnet.  

De ansatte må ha vært sammenhengende ansatt i minst 30 dager før den aktuelle fridagen eller ha tiltrådt stillingen og ha avtale om arbeid av minst 30 dagers varighet for å ha rett på lønnet fri. Det er også et vilkår at den ansatte skulle ha vært på arbeid den aktuelle dagen, dersom man tenker seg at det ikke hadde vært en høytidsdag. En deltidsansatt som jobber fast på mandager vil ha rett på betalt fri hvis 1. mai eller 17. mai faller på en mandag.

Lønnstillegg for de som jobber
Ansatte som må jobbe 1. mai og 17. mai skal ha betalt for jobben som gjøres. I tillegg til vanlig betaling skal de også ha et lønnstillegg. Dersom dere har avtalt et tillegg for søndagsarbeid skal dette også benyttes for 1. mai og 17. mai. Dersom dere ikke har avtale eller annen regulering av dette skal den ansatte ha et tillegg på minst 50 % til sin vanlige lønn.

For virksomheter som følger Landsoverenkomsten mellom Virke-HK er søndagstillegget på kr 110. Dette gjelder også for arbeid på 1. mai og 17. mai. For eventuelt overtidsarbeid i virksomheter som følger landsoverenskomsten er overtidssatsen på 1. mai og 17. mai 100 %.

Slik regner du ut lønnen for 1. mai og 17. mai

• For timelønnet arbeidstaker bruker dere timelønn som gjelder for vanlige virkedager og ordinær arbeidstid som grunnlag.
• Arbeidstakere med fast månedslønn skal ha utbetalt sin vanlige månedslønn, verken mer eller mindre.
• Arbeidstakere som har fast lønn og provisjon har rett på betaling på grunnlag av fastlønn.