Reiselivsavtalen Parat
Denne avtalen gjelder for ansatte i Norge innenfor reisebyråer og turoperatører. Mellom Hovedorganisasjonen Virke på den ene siden og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Parat på den andre siden.
Last ned tariffavtalen-
Lønn
Nye minstelønnssatser fra 1. februar 2020
Ny månedslønn Lønnstrinn 1 25 924 Lønnstrinn 2 26 062 Lønnstrinn 3 34 371 -
Arbeidstid
Arbeidstidens lengde
Ordinær effektiv arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke. Den daglige effektive arbeidstid skal avvikles sammenhengende med mindre annet er avtalt mellom bedriften, de tillitsvalgte og den enkelte arbeids- taker. Arbeidstiden skal ikke overstige 9 timer, jf. § 3.2.4.
I virksomheter hvor driften krever at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver 3. søndag, skal ordinær effektiv arbeidstid ikke overstige 9 timer i døgnet og 35,5 timer i uken. Se forøvrig Arbeidsmiljølovens § 10-4 (4) og overenskomstens 3.6.1.
Arbeidstidens inndeling og plassering
Som alminnelige retningslinjer for fastsettelsen av arbeidstiden, gjelder at inndelingen mest mulig skal tilgodese hensynet til rasjonell og lønnsom drift.
Organisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger Hovedavtalens bestemmelser, som bl.a. tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for et godt samarbeide mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Har en bedrift planer om forandringer av forretningstiden som vil få innvirkning på arbeidstiden, skal planene først drøftes med personalet ved deres tillitsvalgte. Det skal settes opp protokoll fra disse forhandlinger.
Hvile-/spisepauser
Fastsettelse av arbeidstidsrammen for bedriften og inndeling av den daglige arbeidstid med faste spisepauser av minst 1⁄2 times varighet, fastsettes etter forhandlinger og særskilt avtale mellom bedriften og personalet ved tillitsvalgt. Det skal settes opp protokoll fra disse forhandlingene.
Det er adgang til skriftlig å avtale kortere spisepause enn 1⁄2 time hvor den effektive arbeidstid er mindre enn 8 timer. Spisepausen kan helt bortfalle på dager hvor arbeidstiden er 5 1⁄2 time eller kortere.
Spisepausen skal så langt det er praktisk mulig legges til midt i arbeidstiden.
Endringer i arbeidstidsordning
Endringer i avtalt arbeidstidsordning kan bare skje etter forhandlinger mellom bedriften og personalet ved dets tillitsvalgte og etter at bestående arbeidstidsordning er sagt opp skriftlig med 4 ukers varsel.
Hvis partene på bedriften blir enige, kan ny arbeidstidsordning iverksettes uavhengig av 4-ukers varselet nevnt ovenfor. Hvis partene på bedriften ikke blir enige, kan bedriften ikke iverksette ny arbeidstidsordning før utløpet av varslingsfristen på 4 uker.
Deltidsansattes avtalte arbeidstidsordning kan ikke endres med mindre det er helt nødvendig ut fra bedriftens behov. Ved slike endringer skal det tas særlig hensyn til de deltidsansatte hvor endringen virker inn på forhold utenfor arbeidsforholdet, slik som f.eks. utdanning, familiære hensyn eller annen arbeidsgiver.
Ved midlertidig endring av åpnings /stengetiden for en periode på inntil 2 dager, skal det gis minst 1 ukes varsel.
Har en bedrift planer om forandring av forretningstidene og disse vil få innvirkning på arbeidstidsordningen, skal saken først behandles i overensstemmelse med reglene i Hovedavtalen § 4-5.2.
Ved midlertidig endring av åpnings-/stengetider for en periode på inntil 4 dager, skal det gis minst 14 dagers varsel.
Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden
Partene ved den enkelte bedrift kan treffe skriftlig avtale om en arbeidstidsordning over en nærmere fastsatt periode på høyst 1 år, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-5. Den gjennomsnittlige arbeidstid for perioden kan høyst være 37,5 effektive timer pr. uke, samtidig som ingen enkelt arbeidsdag må overskride 10 effektive timer. Det henvises for øvrig til den adgang bedriften og tillitsvalgt etter Arbeidsmiljølovens § 10-5 (2) har, til skriftlig å avtale en arbeidstid ut over de grenser som er nevnt ovenfor.
For en arbeidstaker som er ansatt for et bestemt tidsrom eller for en sesong, må arbeidstiden ikke gjennomsnittsberegnes over et tidsrom som er lenger enn arbeidsforholdets varighet. En arbeidstaker som tiltrer eller fratrer sin stilling før utløpet av den perioden en arbeidstidsordning er avtalt for, og som har hatt en gjennomsnittlig arbeidstid på mer enn 37,5 timer pr. uke, har ikke rett til betaling for det overskytende antall timer, det kan heller ikke gjøres fradrag i lønnen hvis en arbeidstaker under samme betingelser har hatt en kortere arbeidstid i beregningsperioden enn gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke.
Partene ved den enkelte bedrift kan treffe skriftlig avtale om fleksibel arbeidstid (fleksitid).
Det er en forutsetning for slik avtale at det er praktisk gjennomførbart å avvikle avspasering av plusstid. Ved manglende tilrettelegging for slik avspasering, eller når avspasering ikke kan gjennomføres pga. arbeidssituasjonen, skal eventuell plusstid kompenseres med ordinær lønn.
Bestemmelsen gjelder ikke for ansatte som er unntatt fra Arbeidsmiljø- lovens kap. 10 jf. § 10-12 (1) og (2).
Merknad
Partene er enig om at arbeidstaker som har hatt et sammenhengende ansettelsesforhold forut for ferievikariatet hos samme arbeidsgiver ikke omfattes av dette unntaket.
Ved innføring av ordningen med faste regelmessige personalmøter kan bedriften legge disse som ordinær arbeidstid, enten før eller etter den vanlige arbeidstid etter konferanse med tillitsvalgte. Forøvrig kan personal- møter ved behov legges etter ordinær arbeidstid. Det skal treffes avtale med den tillitsvalgte på forhånd, så snart det er mulig. Slike møter skal godtgjøres som overtid dersom betingelsene for overtid etter tariffavtalen forøvrig er tilstede.
Fridagsordning
Heltidsansatte og deltidsansatte som arbeider hver dag i uken og med gjennomsnittlig arbeidstid på minst 5 timer pr. dag, har rett til å kreve at arbeidstiden inndeles slik at den annenhver uke avvikles som 5 dagers uke med lørdagsfri. Ordningen fastsettes etter forhandlinger og særskilt avtale mellom bedriften og personalet ved deres tillitsvalgt. Det skal settes opp protokoll fra disse forhandlinger. For øvrig gjelder følgende:
-
Hvis en fullstendig gjennomføring av ovenstående ordning ikke er mulig innenfor gjeldende forretningstid fordi den gjennomsnittlige arbeidstid pr. uke i så fall blir mindre enn 37,5 timer, har arbeids- takerne rett til å kreve at arbeidstidsordningen skal gi mulighet for innarbeidelse av den nødvendige tid.
-
Hvis den gjennomsnittlige arbeidstid pr. uke etter fradrag av fri- dagene nevnt i denne bestemmelse overstiger 37,5 timer, skal den overskytende tid avvikles som hele fridager fortrinnsvis lagt til mandager i sammenheng med frilørdager såfremt dette er forenlig med en rasjonell arbeidstidsordning, se 3.2.1, 2. avsnitt.
-
Hvis ikke særlige forhold taler mot det, skal slike fridager gis i forhold til ansettelsestiden i beregningsperioden og unntak avtales skriftlig.
-
Hvis det inngås avtale mellom partene om innskrenket arbeidstid i visse perioder, reduseres antall fridager tilsvarende med mindre den reduserte tid innarbeides på annen måte.
-
Fridager nevnt i denne bestemmelse avvikles etter bruttosystemet, det samme gjelder øvrige fridager hvis de avvikles etter et fast system. For overskytende dager benyttes nettosystemet.
Hvis ansatte i bedriften ønsker en annen fridagsavvikling, kan dette avtales skriftlig mellom bedriften og tillitsvalgt.
Fridagsordning etter bruttosystemet
Med fridagsordning etter bruttosystemet menes fridager som avvikles etter et system som gir fridager på fast(e) dag(er) med faste tidsintervaller, f.eks. fri hver annen lørdag og hver 8. mandag. Fridagene opparbeides innenfor de samme tidsintervaller uten hensyn til om det inntreffer hellig- eller høytidsdager i perioden.
Arbeidstakeren har da ikke krav på ny fridag om han er syk på fridagen eller om den faller i ferien, under militærtjeneste eller permisjoner, eller på en hellig- eller høytidsdag. Om arbeidstakeren ikke har opparbeidet tid til fridager på grunn av fravær som nevnt ovenfor, skal arbeidstakeren likevel ha sin oppsatte fridag.
Fridagsavvikling etter nettosystemet
Ved fridagsavvikling etter nettosystemet menes fridager som ikke bygger på slikt fast system som nevnt i § 3.3.3, f.eks. 7 dager pr. år utover fri hver annen lørdag, og som legges til uregelmessige tider. For slike fridager legges opparbeidet og avregnet tid til grunn. Ved beregning av opp- arbeidet tid legges til grunn 46 1⁄2 effektive arbeidsuker per år. For arbeids- takere med 37,5 timers arbeidsuke utgjør dette på årsbasis 1744 timer.
Ved avvikling av fridagsordninger etter nettosystemet kan fridagene ikke legges på hellig- eller høytidsdager, påskeaften eller på fastlagte ferie- dager. Feriedager kan heller ikke legges til opparbeidede fastlagte fri- dager. Hvis en arbeidstaker er syk på en på forhånd oppsatt fridag, gir dette ikke rett til ny fridag. Sykefravær i opparbeidelsesperioden gir rett til den etterfølgende oppsatte fridag.
Spesielle arbeidstidsbestemmelser
På julaften, nyttårsaften og pinseaften er den ordinære arbeidstiden til kl. 13.00. Når arbeidet slutter på ovennevnte tidspunkt regnes dette som hel dag og betales med ordinær lønn
Hvis det av hensyn til virksomheten er nødvendig eller hensiktsmessig, f.eks. i butikksentre, kan bedriften etter forutgående drøftelser med de tillitsvalgte, fastsette senere avslutning av arbeidet.
Arbeidet etter oven-nevnte tidspunkt godtgjøres på samme måte som overtid og betales med 100 % tillegg.
Påskeaften er fridag. Når bedriftsmessige grunner gjør det nødvendig at arbeidet holdes i gang, gis personalet fri i den utstrekning det er anledning til det.
1. og 17. mai er fridager med full lønn i den utstrekning dette følger av Lov av 26. april 1947 om 1. og 17. mai.
Personer som er under utdanning, og utdanningen er av en slik art at det ifølge overenskomstens § 14.2.2 skal gis tillegg i lønnsansienniteten, og som har tilknytning til vedkommendes arbeid, skal gis fri slik at det mellom arbeidstidens slutt og skoletidens begynnelse blir minst to timer.
Eksamensdager i forbindelse med ovennevnte utdannelse skal gis fri uten lønnstrekk.
Det gis permisjon med lønn for èn lesedag i forbindelse med eksamen knyttet til ovennevnte utdannelse. Lesedagen gis i umiddelbar tilknytning til eksamen.
Tillegg for sen arbeidstid
Tillegg for sen arbeidstid utbetales:
Mandag til fredag:
Etter kl. 18.00: kr. 22,- pr. time
Etter kl. 21.00: kr. 45,- pr. time
Lørdag:
Etter kl. 13.00: kr. 45,- pr. time
Etter kl. 16.00: kr. 90,- pr. timeSøndag:
Hele døgnet: kr. 96,- pr. time
Ordningen gjelder også for deltidsansatte med en gjennomsnittlig arbeids- tid på 12 timer eller mer pr. uke. Ekstrahjelp med mer enn 12 timer den enkelte uke omfattes også av ordningen. Ferievikarer omfattes ikke av ordningen.
Skiftarbeid/tillegg
Det er adgang til å benytte 2- og 3- skiftordning. Innføring eller endringer av skiftordninger kan bare gjennomføres etter enighet mellom bedriften og de tillitsvalgte.
Skiftplanene settes opp minst 4 uker i forveien.
Hvis det innenfor den daglige arbeidstidsramme innføres 2-dag skift som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet, skal den ukentlige arbeidstiden være 36,5 t/uke.
For andre typer skiftordninger skal arbeidstidens lengde være henholdsvis 37,5, 35,5 og 33,6 t/uke, hvor loven har henholdsvis 40, 38 og 36 t/uke.
Timelønn fremkommer ved å dele summen av månedslønnssatsen med følgende månedsnormer;
162,49 timer v/37,5 timers uke
158,15 timer v/36,5 timers uke
153,83 timer v/35,5 timers uke
145,59 timer v/33,6 timers uke
For skiftarbeid skal det betales et tillegg på enten 25 % for de timer det arbeides på 2. skift, eller 12,5 % for begge skift ved toskifts-ordninger. Arbeidstakere i bedrifter med etablert skiftordning og som etter eget ønske bare arbeider 2. skift, betales 12,5 % tillegg for alle timer.
For alt skiftarbeid etter ordinær arbeidstid på lørdag og dager før helligdager og på søn.- og helligdager til kl. 22.00 siste helligdagsaften samt 1. og 17. mai, betales 100 % tillegg. Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosenten for sitt skift, beregnet av timelønnen. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift- og overtidstillegg overstiger 150 %.
Det er adgang til å avtale at skifttillegg helt eller delvis gis ved tilsvarende avkortning av arbeidstiden. Slike avtaler skal innsendes til organisa- sjonene til godkjennelse.
Merknad
Ved innføring av 3-skiftordning skal det lokalt avtales kompensasjons- ordninger.
Merknad til § 3
Hva angår krav til arbeidsmiljø, arbeidsplassen, tilrettelegging av arbeidet og hvilepauser og fritid, henvises det til Arbeidsmiljølovens §§ 4-1 til 4-4. Når det gjelder utfyllende bestemmelser om arbeidstid vises det til Arbeidsmiljølovens kap. 10.
-
-
Tariffavtale for forrige periode
Tidslinje for tariffoppgjør 2020
Siste nytt for denne avtalen
-
: Fellesuttalelse fra YS og Virke: Snakk sammen for å finne gode løsninger på arbeidsplassen
Norge og norsk næringsliv står i en helt ekstraordinær situasjon som endrer seg fra time til time. Tall fra Virkes medlemmer viser at arbeidsplassene for 100 000 ansatte allerede er stengt eller er i ferd med å stenge. Videre viser tallene at ytterligere 300 000 arbeidsplasser står i fare.
Virke og YS har stått samlet overfor myndighetene og krevd at myndighetene dekker arbeidsgiverutgifter i arbeidsgiverperioden for sykefravær og at ansatte som permitteres sikres full dekning av lønn de første dagene av permitteringsperioden.
Myndighetene har et tydelig ansvar, men vi som parter i arbeidslivet har også et betydelig ansvar. Vi har derfor en tydelig oppfordring til alle landets arbeidsgivere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte: Snakk sammen slik at vi i fellesskap kan bidra til å finne løsninger i den krisen vi befinner oss i.
Særlig om behov for endringer i arbeidstidsordninger
I virksomheter som kan eller skal holde åpent skaper koronakrisen tydelige utfordringer med bemanningskabalen. Uvanlig stort fravær blant de ansatte (i form av sykefravær og omsorgsdager) legger større press på den delen av bemanningen som fremdeles kan jobbe. For å sikre god bemanning har flere virksomheter behov for å kunne endre arbeidstid på kort varsel, øke rammen for daglig arbeidstid og legge opp vakter med kortere hviletid. Arbeidsgiver vil alltid være ansvarlig for at arbeidstidsordningen i sin helhet er forsvarlig.Tariffavtalens bestemmelser om arbeidstidsordninger
Tariffavtalene inneholder forskjellige bestemmelser om arbeidstid og hvordan disse kan endres. Virke og YS oppfordrer partene på hver enkelt arbeidsplass til å sette seg ned og sammen finne gode løsninger i den utfordrende situasjonen vi nå står i. I mange tilfeller kan dette være avgjørende for om virksomhetene overlever eller ikke.Fem tips til godt samarbeid på arbeidsplassene:
- Arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud bør møtes jevnlig.
- Arbeidsgivere orienterer om status og utfordringer for virksomheten.
- Tillitsvalgte og verneombud orienterer om status og utfordringer for de ansatte.
- Partene drøfter og blir enige om midlertidige løsninger som i størst mulig grad ivaretar hensynene til både virksomheten og ansatte.
- Løsningene nedtegnes skriftlig og kommuniseres ut til alle ansatte.
-
: Garantitillegg per 1. Februar – avtale for reiselivsbransjen og reiselivsavtalen
Garantireguleringen for 2020 innebærer følgende:
Det gis et tillegg på trinn 4 i Avtale for Reiselivsbransjen med HK og trinn 3 i Reiselivsavtalen med Parat med kroner 5,74 per time – kroner 933 per måned – med virkning fra 1. februar 2020.
Virke minner om at dette kun er regulering av minstelønnssatsene. Tillegg gis derfor bare til ansatte som følge av reguleringen ligger under satsen. Oppjusteringen skal skje med virkning fra 1. februar 2020.
Siste oppdateringer innen tariff og lønn
-
: Enighet om forhøyet overtidssats ved koronarelatert arbeid
Virke og de fleste av fagforeningene med partsforhold i Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten har nå blitt enige om at ansatte får forhøyete satser for koronarelatert overtidsarbeid. Dette er den hittil siste av flere avtaler som er inngått med bakgrunn i koronasituasjonen. Vi håper dette bidrar og motiverer til å sikre tilstrekkelig og godt kvalifisert arbeidskraft i den krevende situasjonen spesialisthelsetjenesten nå står i.
Avtalen er tilsvarende og likelydende med den som er inngått for de offentlige helseforetakene.
Dette er en tilleggsavtale til avtalene om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden ifm koronavirusepidemien, som ble inngått 27. mars. Denne tilleggsavtalen gjøres gjeldende fra samme dato, dvs. med tilbakevirkende kraft, og med samme varighet som disse.
Følgende skal gjøres gjeldende:
Ansatte som har fått/får endret arbeidsplan i henhold til avtalen av 27. mars 2020 skal ha følgende forhøyede satser for overtidsarbeid:
- Prosenttillegget endres fra 50 % til 100 % for overtidsarbeid i.h.t. overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.1 (dvs. første 2 timer før og 4 timer etter ordinært skift).
- Prosenttillegget endres fra 100 % til 150 % for overtidsarbeid i.h.t. overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.2 (dvs. som sammenlagt overstiger 4 timer før eller etter og til andre tidspunkt enn nevnt i pkt. 6.6.1 og 6.6.3).
- Prosenttillegget endres fra 133 1/3 % til 150 % for overtidsarbeid i.h.t. overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.3 (dvs på helge- og høytidsdager, påskeaften og etter kl 12 pinseaften, julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag) skal
I tillegg kan følgende gjøres gjeldende:
- I enheter med høy arbeidsbelastning og hvor arbeidstakere arbeider overtid som direkte følge av koronaepidemien, kan arbeidsgiver etter drøftinger fastsette at de utvidede satsene for overtidsgodtgjørelse også blir gjort gjeldende for arbeidstakere som ikke har fått endret arbeidsplan i henhold til avtalen av 27. mars.
- Den ekstraordinære situasjonen vil kunne innebære at også en del ledere får en unormalt høy overtidsbelastning. De forhøyede satsene eller en særskilt kompensasjon kan også etter nærmere vilkår og drøftinger lokalt gjøres gjeldende for disse.
Partene er i tillegg enige om følgende avklaringer/presiseringer:
- I avsnittet om ledere vises det til «ledere på nivå 4 og lavere». I helseforetakene innebærer nivå 4 seksjonsleder/enhetsleder, mens nivå 3 er avdelingsleder. Partene er enige om å legge samme ledernivå-forståelse til grunn som i helseforetakene. I Virkes sykehus/virksomheter vil tilsvarende ledernivå som helseforetakenes nivå 4 kunne ha andre nummer/benevnelser. Dette må derfor tilpasses de lokale forhold.
- Partene er enige om at det legges tilsvarende forståelse til grunn i for avtale om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden ifm koronaepidemien, datert 27. mars 2020 som det som nå er omforent forståelse mellom partene i korresponderende avtale på Spekter/Helseforetak-området.
Avtalen er inngått med fagforeningene i Unio, YS og LO, samt med NITO og Lederne. Dette er de samme fagforeningene som vi også har inngått avtale med om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden – Se informasjon om denne på Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «Siste oppdateringer for denne avtalen»- nyhetssak datert 30. mars. Den nye avtalen om overtidssatser er en tilleggsavtale til denne.
Det er også inngått avtale om utvidede rammer for overtidsarbeid ifm koronasituasjonen. Se informasjon om denne på Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «Siste oppdateringer for denne avtalen» - nyhetssak datert 30. mars. I tillegg er det inngått egen avtale med Legeforeningen om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden. Denne gjelder for de virksomhetene som er bundet av Særavtale for leger i sykehus). Hvem dette er fremgår av vedlegget til avtalen.
Alle avtalene som er inngått med bakgrunn i koronasituasjonen kan lastes ned fra Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00, tast 1 for rådgivning og velg deretter 1 for arbeidsrett. Eller send e-post til arbeidsrett@virke.no .
-
: Avklarte forhandlingsdatoer for tariffoppgjøret 2020
Det er avtalt følgende datoer:
25. - 28. august: Landsoverenskomsten med Handel og Kontor i Norge
2. – 4. september: Grossistoverenskomsten med Fellesforbundet
-
: Pensjonert personell kan jobbe i helsetjenesten uten å få avkorting i den offentlig pensjonen
Som følge av den ekstraordinære situasjonen i forbindelse med koronaepidemien vil helsesektoren ha stort behov for ekstra personell. Pensjonert personell som frivillig påtar seg nødvendig arbeid, eller beordres til tjeneste, kan nå motta ordinær lønn uten at pensjonen reduseres.
Stortinget har behandlet og vedtatt midlertidige endringer i pensjonslovgivningene. Arbeids- og sosialdepartementet har vedtatt forskriftsendringer for AFP. De sentrale partene i offentlig sektor har avtalt endringer i de tariffavtalte pensjonsordningene for alderspensjon/tjenestepensjon og AFP. Og Virke og arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området har inngått tilsvarende protokoll/avtale.
Tiltaket gjelder personell som er pensjonert og som frivillig påtar seg nødvendig arbeid eller blir beordret til tjeneste i offentlig helsetjeneste. Med offentlig helsetjeneste menes også private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen, jf. helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav b.
Tiltaket innebærer at personell som mottar alderspensjon, særalderspensjon eller AFP fra offentlig pensjonsordning, samtidig kan motta ordinær lønn etter tariffavtalen, uten at pensjonen reduseres. Dette skjer ved at de ordinære reglene om reduksjon av pensjon mot inntekt suspenderes på de angitte vilkår og for en tidsbegrenset periode i forbindelse med utbrudd av koronavirus.
Arbeidstakeren skal da meldes inn i pensjonsordningen og vil få pensjonsopptjening og de rettigheter som følger av medlemskapet. Departementet har lagt til grunn at ingen skal tape pensjonsmessig på medlemskapet, og vil følge opp dette forholdet særskilt. Ta kontakt med Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) for nærmere detaljer.
For øvrig pensjonert personell med alderspensjon, særalderspensjon eller tjenestepensjonsberegnet AFP fra offentlig pensjonsordning, men som ikke omfattes av tiltaket, vil pensjonistvilkår fremdeles være en ordning som kan benyttes.
Endringene i de tariffestede pensjonsordningene trer i kraft med virkning fra samme tidspunkt som endringene i lov og forskrift, og opphører fra samme tidspunkt som endringene o lov og forskrift.
-
: Arbeidsgivers handlingsrom under koronapandemien
I ekstraordinære situasjoner som koronapandemien utvides arbeidsgivers handlingsrom til å gjøre endringer i arbeidssted, arbeidstid og arbeidsoppgaver. Handlingsrommet avhenger av situasjonen i den enkelte virksomheten, og beslutningene må være saklige og godt begrunnet. Les Virkes råd og anbefalinger om hvordan disse situasjonene bør håndteres på nettsidene til Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester mv og Særavtale for leger i sykehus .
-
: Enighet om avtaler om unntak fra arbeidsmiljøloven kapittel 10 for helse- og sosiale tjenester
Virke og de fleste av arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området har nå blitt enige om avtaler om unntak fra arbeidsmiljøloven kapittel 10 for helse og sosiale tjenester i forbindelse med koronaepidemien. Virke er tilfreds med å ha kommet til enighet om tilsvarende avtale som det som er inngått for offentlige sykehjem og andre helse- og omsorgsinstitusjoner innenfor KS-området.
Avtalene gjelder for Landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester, og det er likelydende avtaler med alle arbeidstakerorganisasjonene innen LO, YS og Unio, samt med Lederne. Det er så langt ikke inngått tilsvarende avtale med Akademikerforeningene. Avtalene gjelder fra 27. mars 2020 og varer i 26 uker.
Tidligere overtidsavtaler med Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Delta og Parat, som ble inngått 16. og 17. mars, erstattes av disse nye avtalene.
Avtalene gir utvidede rammer for bruk av overtid og samlet arbeidstid både per døgn, per uke og samlet i 2020 uten at det behøves nærmere avtale eller godkjenning fra Arbeidstilsynet. Dette vil særlig bidra til større kapasitet på kort sikt, og slik at allerede etablerte arbeidsplaner kan følges.
I tillegg gir avtalene avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden. Gjeldende arbeidsplaner kan nå etter drøftinger med tillitsvalgte endres innen en frist på 3 dager, og kan benyttes når bemanningssituasjonen tilsier at det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig og kvalifisert personell for å sørge for forsvarlige tjenester og for forsvarlig drift av nødvendige tjenester under den pågående koronaepidemien.
Avtalene gir også mulighet for endringer i arbeidstidsordningen når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og lengden på daglig arbeidstid og daglig/ukentlig arbeidsfri, også det etter drøftinger med tillitsvalgte.
Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.
Avtalene kan lastes ned fra landsoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».
-
: Enighet om avtale om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden for leger i sykehus/spesialisthelsetjenesten
Virke og Legeforeningen har blitt enige om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden i forbindelse med koronasituasjonen. Virke er tilfreds med å ha kommet til enighet om en tilsvarende avtale som den som er inngått for de offentlige helseforetakene.
Avtalen gjelder for virksomheter som er bundet av Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og i tillegg Sentral særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for leger i sykehus. Oversikt over disse virksomhetene er vedlagt avtalen. Avtalen gjelder fra 25. mars 2020 og varer i 26 uker fra avtaleinngåelsen.
Avtalen gjør det mulig å legge om legenes arbeidsplaner med kortere varslingsfrister enn i normalsituasjonen. Der dette er nødvendig for enhetens drift som følge av koronasituasjonen kan arbeidsplanene nå, etter drøftinger med tillitsvalgte, legges om med en varslingsfrist på tre dager. Det kan også gjøres unntak fra kravet om rullerende planer basert på antall leger i vaktsjiktet.
Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.
Avtalen kan lastes ned fra særavtalens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».
-
: Enighet om avtaler om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden for spesialisthelsetjenesten
Virke og de fleste av arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området har nå blitt enige om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden i forbindelse med koronasituasjonen. Avtalene gjør det mulig å endre turnusplanene med kortere frister enn i normalsituasjonen. Gjeldende arbeidsplaner kan nå etter drøftinger med tillitsvalgte endres innen en frist på tre dager når bemanningssituasjonen tilsier at dette er nødvendig for å ivareta forsvarlige tjenester. Avtalen gir også mulighet for endringer i arbeidstidsordningen når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og lengden på daglig arbeidstid og daglig/ukentlig arbeidsfri, også det etter drøftinger med tillitsvalgte.
Avtalene gjelder for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og er tilsvarende de som er inngått for offentlige helseforetak. Det er likelydende avtaler med alle arbeidstakerorganisasjonene innen LO, YS og Unio, samt NITO og Lederne. Avtalen gjelder imidlertid ikke for leger i virksomheter som er bundet av Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for leger i sykehus. For disse er det inngått egen avtale. Det er så langt ikke inngått tilsvarende avtale med de øvrige Akademikerforeningene. Avtalene gjelder fra 27. mars 2020 og varer i 26 uker.
I tillegg er det inngått avtaler om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse med koronasituasjonen.
Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.
Avtalen kan lastes ned fra særavtalens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».
-
: Enighet om avtaler om utvidede rammer for overtidsarbeid for spesialisthelsetjenesten
Virke og alle arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området har nå blitt enige om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse med koronasituasjonen. Avtalen gir utvidede rammer for bruk av overtid og samlet arbeidstid både per døgn, per uke og samlet i 2020 uten at det behøves nærmere avtale eller godkjenning fra Arbeidstilsynet.
Avtalene gjelder for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og det er likelydende avtaler med alle arbeidstakerorganisasjonene. Avtalen gjelder imidlertid ikke for leger i virksomheter som er bundet av Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for leger i sykehus. Tidligere overtidsavtaler med Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Delta, Parat og NITO, som ble inngått 16. og 17. mars, erstattes av disse nye avtalene. Avtalene gjelder fra 27. mars 2020 og varer i 26 uker.
Hensikten med avtalene er å bidra til å sikre forsvarlig bemanning med tilgjengelig kvalifisert personell og effektiv ressursbruk rundt arbeidstidsplanlegging i den enkelte virksomhet så lenge den ekstraordinære situasjonen i forbindelse med koronaviruset pågår. Særlig vil disse avtalene bidra til større kapasitet på kort sikt, og slik at allerede etablerte turnusplaner kan følges.
I tillegg er det inngått avtaler om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden i forbindelse med koronasituasjonen.
Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.
Avtalen kan lastes ned fra særavtalens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».
-
: Nå blir det enklere å tilpasse arbeidstiden
I virksomheter som kan eller skal holde åpent skaper koronakrisen tydelige utfordringer med bemanningskabalen, og mange virksomheter har behov for å kunne endre arbeidstid på kort varsel, øke rammen for daglig arbeidstid og legge opp vakter med kortere hviletid.
Både lov og avtaleverk har detaljerte regler for å etablere og endre arbeidstidsordninger. Disse kan for mange oppleves som utfordrende for å få til den fleksibiliteten som er nødvendig i den krisen vi nå står midt oppe i.
For å legge til rette for den fleksibiliteten det nå er behov for, så har Virke jobbet langs tre hovedspor:
-
: Tariffoppgjøret 2020 utsettes til høsten grunnet koronakrisen
I meldingen fra Riksmekleren fremgår følgende:
«Riksmekleren har i samråd med partene i frontfaget Fellesforbundet og Norsk Industri, samtlige hovedorganisasjoner og Staten, besluttet å utsette oppstart av årets tariffmeklinger til høsten 2020.»
Årsaken er de alvorlige konsekvensene spredningen av koronaviruset har på det norske samfunnet.
− Vi hadde et håp om å få gjennomført forhandlingene i løpet av våren, men samtidig mener vi det er riktig å utsette. Både virksomheter og ansatte har helt andre ting å tenke på akkurat nå. Hvordan skal virksomheten overleve, hvordan skal ansatte få endene til å møtes? Det er det vi må fokusere på nå, sier direktør for politikk, tariff og forhandlinger i Virke, Stian Sigurdsen.
Tariffoppgjøret 2020 utsettes til høsten grunnet koronakrisen
-
: YS forventer økt reallønn
– Vi har en helt klar forventning om økt reallønn, sier YS-leder Erik Kollerud. I dag vedtok YS’ hovedstyre kravene til årets tariffoppgjør.
-
: LOs prioriteringer i årets oppgjør
LOs representantskap vedtok i dag enstemmig den tariffpolitiske uttalelsen for 2020. Her fremgår hovedprioriteringene for LO i årets oppgjør.
Noen punkter fra uttalelsen er:
- forhandlingene i privat sektor gjennomføres som forbundsvise oppgjør
- hovedkravet for lønn er sikring av økt kjøpekraft for medlemmene gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser
- en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal sikres ved å prioritere seriøsitet og likelønn, og motvirke lavlønn
- sekretariatet er gitt fullmakt til å utforme de endelige kravene
Den tariffpolitiske uttalelsen vil bli gjennomgått i forhandlingsutvalgsmøtet den 27. februar, men uttalelsen kan leses i sin helhet HER.
-
: Tall fra TBU er presentert
Den foreløpige rapporten fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) anslår en konsumprisvekst på om lag 1,5 prosent fra 2019 til 2020. Dette er lavere enn andre publisert anslag, og henger særlig sammen med utviklingen i strømpriser den senere tid. Lav prisvekst gjør det lettere å oppnå reallønnsvekst.
De foreløpige beregningene av lønnsveksten i de store forhandlingsområdene er gitt i tabellen under. Som tabellen viser ser det ut til at privat sektor stort sett holdt seg innenfor rammen på 3,2 fra fjorårets oppgjør, mens offentlig sektor kom ut noe høyere.
LOs hovedkrav for lønn er sikring av økt kjøpekraft for medlemmene gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. Med en forventet prisstigning på 1,5 prosent og lønnsoverheng som vist i tabellen krever dette i seg selv ikke store tillegg. LO har videre vedtatt at det blir forbundsvise oppgjør.
Foran oppgjøret i frontfaget uttrykker arbeidsgiversiden at de ønsker en lønnsvekst på under 3 prosent mens arbeidstakerne flagger et resultat på nærmere 4 prosent. Gjennomsnittet av anslag fra ulike prognosegiver er pr 3,4 prosent.
TBUs anslag for konsumprisvekst er lavere enn andre publiserte anslag. Det har i første rekke med utviklingen i energipriser å gjøre (lavere strøm- og oljepris den senere tid). Lavere prisvekst trekker i retning av lavere lønnsvekst.
-
: Enighet med LO- og YS-forbund
Virke og forbundene i LO og YS kom onsdag 27. november 2019 til enighet i mellomoppgjøret 2019 for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten.
Disse forhandlingene ble i juni utsatt til nå.
I mellomoppgjøret forhandles det kun om lønnstillegg. Resultatet ble som forventet innenfor den generelle rammen for årets lønnsoppgjør på 3,2 % (frontfagsrammen). Innretningen og fordelingen av tilleggene er forklart nærmere i dette tariffnytt.
Oppgjøret er godkjent og vedtatt av alle parter, og resultatet skal nå effektueres for de berørte ansatte i virksomhetene. Det oppfordres til at effektueringen gjennomføres snarest mulig.
1. Forhandlingsresultatet
a) Generelle tillegg
Alle medlemmer i stillingsgruppe A, B1 og B2 gis et generelt tillegg på kr. 7.000.
Alle medlemmer i stillingsgruppe C og D gis et generelt tillegg på 2,1 %.
Alle medlemmer i stillingsgruppe D med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (samlet 2,6 %).
Medlemmer som ikke er innplassert i stillingsgruppene A – D gis et generelt tillegg på 2,1 %.
Alle medlemmer i lederstilling med økonomi-, personal- og driftsansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (samlet 2,6 %).
De generelle tilleggene er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.
Virkningsdato for de generelle tilleggene er 1. august 2019.
b) Nye minstelønnssatser
Overenskomstens kapittel 2.1.2 Minstelønnssatser endres til følgende:
Lønns-kategori Stillingsgruppe 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år A Stillinger uten særskilt krav om utdanning 322 000 327 000 338 000 383 000 410 000 B1 Stillinger hvor det kreves fagarbeiderutdanning eller tilsvarende utdanning 358 000 363 000 376 000 430 000 B2 Stillinger hvor det kreves fagarbeiderutdanning eller tilsvarende utdanning og autorisasjon etter lov om helsepersonell 358 000 363 000 376 000 430 000 C Stillinger hvor det kreves 3 års høyskoleutdanning 410 000 425 000 450 000 500 000 D Stillinger hvor det kreves om høyskoleutdanning samt ytterligere spesialutdanning 450 000 475 000 510 000 538 000 Virkningsdato for de nye minstelønnssatsene er 1. august 2019.
De generelle tilleggene (se pkt a) ovenfor) er inkludert i de nye minstelønnssatsene.
c) Lokale forhandlinger
Det gjennomføres ikke lokale forhandlinger som del av tariffoppgjøret 2019.
2. Effektuering og utbetaling av oppgjøret
a) Lønnstillegget avhenger av fagforeningstilhørighet
Disse lønnstilleggene gjelder kun for medlemmer i en av følgende LO- eller YS-forbund: Creo (tidligere Musikernes Fellesorganisasjon), Delta, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og Parat.
Lønnstillegg til øvrige ansatte som er omfattet av sentralt stillingssystem, herunder medlemmer i Unio-forbund, ble avtalt i juni og skal allerede være effektuert og utbetalt.
Dette betyr at virksomheten – på tilsvarende vis som etter forhandlingene i juni – må innhente informasjon fra de tillitsvalgte om de ansattes fagforeningstilhørighet før tilleggene kan utbetales.
Det kan innhentes og behandles opplysning om fagforeningstilhørighet så langt det er nødvendig for å gjennomføre tariffoppgjør. Dette følger av personopplysningsloven § 6, og begrunnes i dette tilfellet med at det er nødvendig for å kunne oppfylle arbeidsgivers plikt til å betale tariffmessig lønn.
Dersom virksomheten ikke får informasjon om fagforeningstilhørighet, gis det tillegg i tråd med det som er avtalt med det forbundet som den ansatte etter yrke eller stilling synes nærmest å kunne tilhøre.
b) Rekkefølge og beregning av tilleggene
De avtalte lønnstilleggene gis i følgende rekkefølge:
- Det generelle tillegget (avtalt i % eller kroner) beregnes og gis den enkelte arbeidstaker i henhold til den lønnskategori/stillingsgruppe de tilhører. Tillegget gis uavkortet uavhengig av om arbeidstakeren i utgangspunktet har lønn tilsvarende det tidligere minstelønnsnivået eller høyere.
- Dersom arbeidstakerens nye lønn etter å ha fått det generelle tillegget er lavere enn det nye minstelønnsnivået, skal vedkommende gis ytterligere tillegg opp til det nye minstelønnsnivået. Dersom arbeidstakerens nye lønn etter å ha fått det generelle tillegget er likt eller høyere enn det nye minstelønnsnivået, skal vedkommende ikke gis ytterligere tillegg.
Merk at økningen i minstelønnssatsene til de enkelte lønnskategorier/stillingsgrupper og ansiennitetstrinn ikke er identisk med størrelsen på de generelle tilleggene. Punkt 1 og 2 over må derfor beregnes for hver enkelt arbeidstaker.
Den enkelte virksomhet må selv konkret vurdere hvilke arbeidstakere som er i lederstilling med både økonomi-, personal- og driftsansvar – og som da skal ha generelt tillegg på 2,6 %.
c) Arbeidstakere som har sluttet og omregning av tillegg
Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdatoen, dvs. 27. november 2019, med mindre fratreden skyldes pensjonering.
Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdatoen.
-
: Mellomoppgjøret 2019 for HUK-området er godkjent og resultatene kan effektueres
Virke kom til enighet med arbeidstakerorganisasjonene i det sentrale mellomoppgjøret i HUK-området torsdag 20. juni 2019, og de berørte medlemmene ble informert gjennom tariffnytt.
Oppgjøret er nå godkjent og vedtatt av alle arbeidstakerorganisasjonene og Virke, og resultatet skal derfor effektueres for de ansatte i virksomhetene.
Merk at mellomoppgjøret ikke er gjennomført med LO- og YS-forbundene. Forhandlingene med disse er inntil videre utsatt og vil gjennomføres på et nærmere avtalt tidspunkt.
Her finner du nærmere informasjon om effektueringen og resultatene for Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten:
Til medlemmer i Norsk Sykepleierforbund
Det gis et generelt tillegg på 2,1 % med virkning fra 1. august 2019.
Spesialsykepleier/Jordmor med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,6 %) med virkning fra 1. august 2019.
Ledere med økonomi og personalansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,6 %) med virkning fra 1. august 2019.
Tillegget er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.
Generelle tillegg er inkludert i ny minstelønn.
Nye minstelønnssatser i punkt e) gjelder med virkning fra 1. august 2019.
Virkningstidspunktet for minstelønn for sykepleiere med 10 år eller lengre ansiennitet (kr. 500 000) som går av med pensjon i juli 2019 skal være 1. juli 2019 og ikke 1. august 2019.
Til medlemmer i Norsk Ergoterapeutforbund
Det gis et generelt tillegg på 1,9 % med virkning fra 1. august 2019.
Medlemmer i stilling som spesialsergoterapeut med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et tillegg på 0,5 % (totalt 2,4 %) med virkning fra 1. august 2019.
Ledere med økonomi og personalansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,4 %) med virkning fra 1. august 2019.
Tillegget er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.
Generelle tillegg er inkludert i ny minstelønn.
Nye minstelønnssatser i punkt e) gjelder med virkning fra 1. august 2019.
Til medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund:
Det gis et generelt tillegg på 1,9 % med virkning fra 1. august 2019.
Spesialfysioterapeut med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et tillegg på 0,5 % (totalt 2,4 %) med virkning fra 1. august 2019.
Ledere med økonomi og personalansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,4 %) med virkning fra 1. august 2019.
Tillegget er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.
Generelle tillegg er inkludert i ny minstelønn.
Nye minstelønnssatser i punkt e) gjelder med virkning fra 1. august 2019.
Til medlemmer av Utdanningsforbundet:
Det gis et generelt tillegg på 2,2 % med virkning fra 1. mai 2019.
Pedagog med spesialkompetanse gis ytterligere et tillegg på 0,5 % (totalt 2,7 %) med virkning fra 1. mai 2019.
Ledere med økonomi og personalansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,7 %) med virkning fra 1. mai 2019.
Tillegget er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.
Generelle tillegg er inkludert i ny minstelønn.
Nye minstelønnssatser i punkt e) gjelder med virkning fra 1. mai 2019.
Minstelønnstabell
Minstelønnssatsene for stillingsgruppene C (Stillinger hvor det kreves 3 års høyskoleutdanning) og D (Stillinger hvor det kreves høyskoleutdanning samt ytterligere spesialutdanning), jf. overenskomstens kap. 2 pkt. 2.1.2, endres for alle arbeidstakerne som ikke er organisert i LO- og YS-forbund. Nye minstelønnssatser kan lastes ned fra vårt lønnssatsarkiv.
Lokale forhandlinger
For de medlemmer i UNIO-forbund som får generelt tillegg gjennomføres det ikke lokale forhandlinger som del av tariffoppgjøret 2019.
Medlemmer i øvrige forbund i UNIO som er omfattet av sentralt stillingssystem (kap 2.1.3 og 2.1.4) skal sikres tillegg gjennom lokale forhandlinger. En heving i minstelønn er inkludert i tillegget. Virkningstidspunktet avklares mellom de lokale parter.
Lønnsregulering for ansatte / stillinger med lokal lønns- og stillingsplassering:
Det skal gjennomføres årlige lokale forhandlinger innen 31. oktober 2019, og ankefristen er fastsatt til 14. november 2019. Også ansatte i adopsjons-, foreldre- og andre lønnede permisjoner skal omfattes av de lokale forhandlingene.
Lønnstilleggene avhenger av fagforeningstilhørighet
De avtalte lønnstilleggene er forskjellig avhengig av i hvilken arbeidstakerorganisasjon den ansatte er organisert. Dette gjelder også virkningstidspunktet for tilleggene. Det betyr at virksomheten må innhente informasjon fra de tillitsvalgte om hvilken fagforening de ansatte er medlemmer av – før årets tariffoppgjør iverksettes.
Det kan innhentes informasjon om fagforeningstilhørighet så langt det er nødvendig for å gjennomføre årets tariffoppgjør. Adgangen til å behandle opplysning om fagforeningstilhørighet følger i dette tilfellet av personopplysningsloven § 6, fordi behandlingen er nødvendig for å oppfylle arbeidsgivers plikt til å betale tariffmessig lønn.
Dersom virksomheten ikke får informasjon om fagforeningstilhørighet, gis det tillegg i tråd med det som er avtalt med forbundet som den ansatte etter yrke eller stilling synes nærmest å tilhøre.
Rekkefølgen på de sentralt avtalte lønnstilleggene
De avtalte lønnstilleggene gis på følgende måte:
1) Det generelle tillegget (avtalt i % eller kroner) gis den enkelte arbeidstaker i henhold til den gruppen de tilhører. Tillegget gis uavkortet uavhengig av om arbeidstakeren tidligere har vært lønnet på minstelønnsnivået eller høyere.
2) Dersom arbeidstakeren etter å ha fått det generelle tillegget likevel ikke er på nytt minstelønnsnivå, skal vedkommende gis lønn opp til det nye minstelønnsnivået.
Arbeidstakere som har fratrådt før vedtakelsen og omregning av tillegg/overtidstillegg
Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen, dvs. 28. juni 2019, med mindre fratreden skyldes pensjonering. Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdato.
Avlønning av alderspensjonister
I KS-området er satsen for timelønnen økt til 207,- kroner med virkning fra 1. mai 2019. Dette gjelder alderspensjonister som mottar tjenestepensjon fra KLP, jf. overenskomstens kap 2 pkt. 2.8.
Nytt bilag om Sliterordningen
Det nye Sliterbilaget, slik det ble vedtatt i årets frontfagsforhandlinger mellom NHO og LO/YS, innarbeides i alle overenskomstene på HUK-området. Nærmere informasjon om dette sendes ut i eget Tariffnytt.
Hvis du vil lese mer om hva som ble avtalt, se protokollen.
-
: Partene i Virkes HUK-område kom til enighet i årets mellomoppgjør
Årets mellomoppgjør for virksomheter i HUK-området (helse, utdanning og kultur) ble gjennomført torsdag 20. juni 2019.
I mellomoppgjøret forhandles det kun om lønnstillegg. Resultatene ble som forventet i tråd med oppgjørene i de korresponderende (offentlige) tariffområdene, og innenfor den generelle rammen for lønnsoppgjørene i samfunnet (frontfaget).
Bakgrunn – hvilke tariffavtaler var omfattet av disse forhandlingene?
Virke har i HUK-området syv tariffavtaler. Gå til din tariffavtale og protokoll for å finne hvilke lønnstillegg som gjelder.
Dette er landsoverenskomstene for:
- Barnehager
- Helse- og sosiale tjenester
- Høyskoler
- Museer og andre kulturinstitusjoner
- Utdanning
- Virksomheter
- Spesialisthelsetjenesten
Protokollen fra forhandlingene sees øverst på denne siden.
Merk: Mellomoppgjøret som nå ble gjennomført omfattet alle våre syv tariffavtaler i HUK-området, men oppgjøret med forbund i LO og YS for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten er utsatt pga streik i det korresponderende området (helseforetakene i Spekter).
Dette innebærer at regulering av de sentrale lønnssatsene for disse forbundene i virksomheter i spesialisthelsetjenesten forhandles senere.
-
: Tariffoppgjøret med LO og YS ble godkjent 23. april
Forslaget er nå vedtatt og godkjent av LO og YS.
Resultatet skal effektueres med virkning fra 1. april 2019, og eventuelle etterbetalinger skal skje med virkning fra dette tidspunkt.
Hvilke tillegg som skal gis for virksomheter omfattet av de ulike overenskomstene er beskrevet i utsendt Tariffnytt 5/2019.
For Landsoverenskomst for Hotell- og restaurantvirksomheter med Fellesforbundet og Overenskomst for renhold med Arbeidsmandsforbundet vil det også komme en tariffestet garantilønnsjustering. Informasjon om justeringen
sendes i eget Tariffnytt. -
: Torsdag 4. mars kl. 12:20 kom partene til enighet i mellomoppgjøret for handel, service og tjenesteytende næringer
Partene landet på et resultat som er innenfor frontfagsrammen på 3,2 prosent.
Ved åpningen av forhandlingene var Virke tydelige på at handels- og tjenestenæringen står midt i krevende omstillinger og at oppgjøret må speile det. Dette innebærer for eksempel at det ikke er gitt generelt tillegg i Virke-oppgjøret, og at lavlønnstillegget er tilpasset våre områder. For studentsamskipnadene er en vesentlig del av rammen forutsatt forhandlet lokalt, noe som er viktig for Virke på dette området. Nærmere informasjon om oppgjørets innretning for de ulike tariffavtalene sendes medlemsvirksomhetene, og protokollene legges ut her på denne siden.
-
: Virke åpnet de sentrale forhandlingene med LO og YS kl 12 onsdag 3. april
Forhandlingene skal etter planen avsluttes torsdag 4. april. Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør, det vil si at det kun skal forhandles om økonomi og lønnstillegg.
Den samlede økonomiske rammen i frontfaget danner grunnlag for forhandlingene i Virke. Partene i frontfaget har anslått at deres mellomoppgjør samlet innebærer en økonomisk ramme på 3.2 prosent. Rammen inkluderer beregnet lønnsvekst som følge av overheng og sentrale lønnstillegg i 2019, samt anslag på glidning for 2019. Glidning inkluderer anslått lønnsvekst i årets lokale forhandlinger, som kommer senere i år.
-
: Frontfaget: Partene enige om mellomoppgjøret etter mekling
Partene i mellomoppgjøret kom mandag til enighet om lønnsoppgjøret for overenskomstene i LO/NHO- og YS/NHO-områdene.
Dette markerer på vanlig måte startskuddet for mellomoppgjøret 2019 for alle øvrige tariffområder. Partene i frontfaget anslår selv rammen for mellomoppgjøret til 3,2 % (årslønnsvekst). Denne rammen vil danne grunnlag for Virkes samordnede mellomoppgjør, som gjennomføres med forbundene i LO og YS onsdag 3. og torsdag 4. april.
-
: Brudd i forhandlingene i frontfaget NHO/LO – hva betyr dette for årets forhandlinger i Virke?
Den økonomisk rammen for alle forhandlinger i Norge bestemmes i stor grad av resultatet i det såkalte frontfaget, det vil si forhandlingene mellom NHO og LO for konkurranseutsatt industri. Virke forhandler derfor ikke med LO og YS før dette resultatet er klart. Partene i frontfaget kom ikke til enighet i årets forhandlinger, og oppgjøret går derfor til mekling.
-
: Virke og Fagforbundet opprettet en egen overenskomst for frisører
For Virkes medlemmer som driver frisørsalong med ansatte organisert i Fagforbundet tilbyr partene nå en overenskomst tilpasset denne bransjen. Overenskomsten er tilgjengelig på virkes hjemmesider fra 1.3.2019.
-
: Fra 2018 (Oppdatert 1. februar 2019)
Reviderte hovedavtaler godkjent. Virke reforhandlet hovedavtalene med henholdsvis LO og YS i januar 2018, Parallellavtalen og hovedavtalen med NITO i juni 2018. De endringene partene ble enige om, er nå formelt godkjent. Hovedavtalene for perioden 2018 til 2021 er nå tilgjengelige på Virkes nettsider. En av de viktigste endringene ved årets forhandlinger er at partssamarbeidet også skal være med på å sikre effektiv drift og bærekraftig utvikling.
