Reiselivsavtalen Parat

Denne avtalen gjelder for ansatte i Norge innenfor reisebyråer og turoperatører. Avtalen er mellom Hovedorganisasjonen Virke på den ene siden, og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Parat på den andre siden.

Last ned tariffavtalen

  • Lønn

    Nye minstelønnssatser fra 1. februar 2020

    Ny månedslønn
    Lønnstrinn 1 25 924
    Lønnstrinn 2 26 062
    Lønnstrinn 3 34 371

    Lønnssatser 2018 Reiselivsavtalen (Parat).pdf

  • Arbeidstid

    Arbeidstidens lengde

    Ordinær effektiv arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke. Den daglige effektive arbeidstid skal avvikles sammenhengende med mindre annet er avtalt mellom bedriften, de tillitsvalgte og den enkelte arbeids- taker. Arbeidstiden skal ikke overstige 9 timer, jf. § 3.2.4.

    I virksomheter hvor driften krever at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver 3. søndag, skal ordinær effektiv arbeidstid ikke overstige 9 timer i døgnet og 35,5 timer i uken. Se forøvrig Arbeidsmiljølovens § 10-4 (4) og overenskomstens 3.6.1.

    Arbeidstidens inndeling og plassering

    Som alminnelige retningslinjer for fastsettelsen av arbeidstiden, gjelder at inndelingen mest mulig skal tilgodese hensynet til rasjonell og lønnsom drift.

    Organisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger Hovedavtalens bestemmelser, som bl.a. tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for et godt samarbeide mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Har en bedrift planer om forandringer av forretningstiden som vil få innvirkning på arbeidstiden, skal planene først drøftes med personalet ved deres tillitsvalgte. Det skal settes opp protokoll fra disse forhandlinger.

    Hvile-/spisepauser

    Fastsettelse av arbeidstidsrammen for bedriften og inndeling av den daglige arbeidstid med faste spisepauser av minst 1⁄2 times varighet, fastsettes etter forhandlinger og særskilt avtale mellom bedriften og personalet ved tillitsvalgt. Det skal settes opp protokoll fra disse forhandlingene.

    Det er adgang til skriftlig å avtale kortere spisepause enn 1⁄2 time hvor den effektive arbeidstid er mindre enn 8 timer. Spisepausen kan helt bortfalle på dager hvor arbeidstiden er 5 1⁄2 time eller kortere.

    Spisepausen skal så langt det er praktisk mulig legges til midt i arbeidstiden.

    Endringer i arbeidstidsordning

    Endringer i avtalt arbeidstidsordning kan bare skje etter forhandlinger mellom bedriften og personalet ved dets tillitsvalgte og etter at bestående arbeidstidsordning er sagt opp skriftlig med 4 ukers varsel.

    Hvis partene på bedriften blir enige, kan ny arbeidstidsordning iverksettes uavhengig av 4-ukers varselet nevnt ovenfor. Hvis partene på bedriften ikke blir enige, kan bedriften ikke iverksette ny arbeidstidsordning før utløpet av varslingsfristen på 4 uker.

    Deltidsansattes avtalte arbeidstidsordning kan ikke endres med mindre det er helt nødvendig ut fra bedriftens behov. Ved slike endringer skal det tas særlig hensyn til de deltidsansatte hvor endringen virker inn på forhold utenfor arbeidsforholdet, slik som f.eks. utdanning, familiære hensyn eller annen arbeidsgiver.

    Ved midlertidig endring av åpnings /stengetiden for en periode på inntil 2 dager, skal det gis minst 1 ukes varsel.

    Har en bedrift planer om forandring av forretningstidene og disse vil få innvirkning på arbeidstidsordningen, skal saken først behandles i overensstemmelse med reglene i Hovedavtalen § 4-5.2.

    Ved midlertidig endring av åpnings-/stengetider for en periode på inntil 4 dager, skal det gis minst 14 dagers varsel.

    Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

    Partene ved den enkelte bedrift kan treffe skriftlig avtale om en arbeidstidsordning over en nærmere fastsatt periode på høyst 1 år, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-5. Den gjennomsnittlige arbeidstid for perioden kan høyst være 37,5 effektive timer pr. uke, samtidig som ingen enkelt arbeidsdag må overskride 10 effektive timer. Det henvises for øvrig til den adgang bedriften og tillitsvalgt etter Arbeidsmiljølovens § 10-5 (2) har, til skriftlig å avtale en arbeidstid ut over de grenser som er nevnt ovenfor.

    For en arbeidstaker som er ansatt for et bestemt tidsrom eller for en sesong, må arbeidstiden ikke gjennomsnittsberegnes over et tidsrom som er lenger enn arbeidsforholdets varighet. En arbeidstaker som tiltrer eller fratrer sin stilling før utløpet av den perioden en arbeidstidsordning er avtalt for, og som har hatt en gjennomsnittlig arbeidstid på mer enn 37,5 timer pr. uke, har ikke rett til betaling for det overskytende antall timer, det kan heller ikke gjøres fradrag i lønnen hvis en arbeidstaker under samme betingelser har hatt en kortere arbeidstid i beregningsperioden enn gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke.

    Partene ved den enkelte bedrift kan treffe skriftlig avtale om fleksibel arbeidstid (fleksitid).

    Det er en forutsetning for slik avtale at det er praktisk gjennomførbart å avvikle avspasering av plusstid. Ved manglende tilrettelegging for slik avspasering, eller når avspasering ikke kan gjennomføres pga. arbeidssituasjonen, skal eventuell plusstid kompenseres med ordinær lønn.

    Bestemmelsen gjelder ikke for ansatte som er unntatt fra Arbeidsmiljø- lovens kap. 10 jf. § 10-12 (1) og (2).

    Merknad

    Partene er enig om at arbeidstaker som har hatt et sammenhengende ansettelsesforhold forut for ferievikariatet hos samme arbeidsgiver ikke omfattes av dette unntaket.

    Ved innføring av ordningen med faste regelmessige personalmøter kan bedriften legge disse som ordinær arbeidstid, enten før eller etter den vanlige arbeidstid etter konferanse med tillitsvalgte. Forøvrig kan personal- møter ved behov legges etter ordinær arbeidstid. Det skal treffes avtale med den tillitsvalgte på forhånd, så snart det er mulig. Slike møter skal godtgjøres som overtid dersom betingelsene for overtid etter tariffavtalen forøvrig er tilstede.

    Fridagsordning

    Heltidsansatte og deltidsansatte som arbeider hver dag i uken og med gjennomsnittlig arbeidstid på minst 5 timer pr. dag, har rett til å kreve at arbeidstiden inndeles slik at den annenhver uke avvikles som 5 dagers uke med lørdagsfri. Ordningen fastsettes etter forhandlinger og særskilt avtale mellom bedriften og personalet ved deres tillitsvalgt. Det skal settes opp protokoll fra disse forhandlinger. For øvrig gjelder følgende:

    • Hvis en fullstendig gjennomføring av ovenstående ordning ikke er mulig innenfor gjeldende forretningstid fordi den gjennomsnittlige arbeidstid pr. uke i så fall blir mindre enn 37,5 timer, har arbeids- takerne rett til å kreve at arbeidstidsordningen skal gi mulighet for innarbeidelse av den nødvendige tid.

    • Hvis den gjennomsnittlige arbeidstid pr. uke etter fradrag av fri- dagene nevnt i denne bestemmelse overstiger 37,5 timer, skal den overskytende tid avvikles som hele fridager fortrinnsvis lagt til mandager i sammenheng med frilørdager såfremt dette er forenlig med en rasjonell arbeidstidsordning, se 3.2.1, 2. avsnitt.

    • Hvis ikke særlige forhold taler mot det, skal slike fridager gis i forhold til ansettelsestiden i beregningsperioden og unntak avtales skriftlig.

    • Hvis det inngås avtale mellom partene om innskrenket arbeidstid i visse perioder, reduseres antall fridager tilsvarende med mindre den reduserte tid innarbeides på annen måte.

    • Fridager nevnt i denne bestemmelse avvikles etter bruttosystemet, det samme gjelder øvrige fridager hvis de avvikles etter et fast system. For overskytende dager benyttes nettosystemet.

    Hvis ansatte i bedriften ønsker en annen fridagsavvikling, kan dette avtales skriftlig mellom bedriften og tillitsvalgt.

    Fridagsordning etter bruttosystemet

    Med fridagsordning etter bruttosystemet menes fridager som avvikles etter et system som gir fridager på fast(e) dag(er) med faste tidsintervaller, f.eks. fri hver annen lørdag og hver 8. mandag. Fridagene opparbeides innenfor de samme tidsintervaller uten hensyn til om det inntreffer hellig- eller høytidsdager i perioden.

    Arbeidstakeren har da ikke krav på ny fridag om han er syk på fridagen eller om den faller i ferien, under militærtjeneste eller permisjoner, eller på en hellig- eller høytidsdag. Om arbeidstakeren ikke har opparbeidet tid til fridager på grunn av fravær som nevnt ovenfor, skal arbeidstakeren likevel ha sin oppsatte fridag.

    Fridagsavvikling etter nettosystemet

    Ved fridagsavvikling etter nettosystemet menes fridager som ikke bygger på slikt fast system som nevnt i § 3.3.3, f.eks. 7 dager pr. år utover fri hver annen lørdag, og som legges til uregelmessige tider. For slike fridager legges opparbeidet og avregnet tid til grunn. Ved beregning av opp- arbeidet tid legges til grunn 46 1⁄2 effektive arbeidsuker per år. For arbeids- takere med 37,5 timers arbeidsuke utgjør dette på årsbasis 1744 timer.

    Ved avvikling av fridagsordninger etter nettosystemet kan fridagene ikke legges på hellig- eller høytidsdager, påskeaften eller på fastlagte ferie- dager. Feriedager kan heller ikke legges til opparbeidede fastlagte fri- dager. Hvis en arbeidstaker er syk på en på forhånd oppsatt fridag, gir dette ikke rett til ny fridag. Sykefravær i opparbeidelsesperioden gir rett til den etterfølgende oppsatte fridag.

    Spesielle arbeidstidsbestemmelser

    På julaften, nyttårsaften og pinseaften er den ordinære arbeidstiden til kl. 13.00. Når arbeidet slutter på ovennevnte tidspunkt regnes dette som hel dag og betales med ordinær lønn

    Hvis det av hensyn til virksomheten er nødvendig eller hensiktsmessig, f.eks. i butikksentre, kan bedriften etter forutgående drøftelser med de tillitsvalgte, fastsette senere avslutning av arbeidet.

    Arbeidet etter oven-nevnte tidspunkt godtgjøres på samme måte som overtid og betales med 100 % tillegg.

    Påskeaften er fridag. Når bedriftsmessige grunner gjør det nødvendig at arbeidet holdes i gang, gis personalet fri i den utstrekning det er anledning til det.

    1. og 17. mai er fridager med full lønn i den utstrekning dette følger av Lov av 26. april 1947 om 1. og 17. mai.

    Personer som er under utdanning, og utdanningen er av en slik art at det ifølge overenskomstens § 14.2.2 skal gis tillegg i lønnsansienniteten, og som har tilknytning til vedkommendes arbeid, skal gis fri slik at det mellom arbeidstidens slutt og skoletidens begynnelse blir minst to timer.

    Eksamensdager i forbindelse med ovennevnte utdannelse skal gis fri uten lønnstrekk.

    Det gis permisjon med lønn for èn lesedag i forbindelse med eksamen knyttet til ovennevnte utdannelse. Lesedagen gis i umiddelbar tilknytning til eksamen.

    Tillegg for sen arbeidstid

    Tillegg for sen arbeidstid utbetales:

    Mandag til fredag:

    Etter kl. 18.00: kr. 22,- pr. time
    Etter kl. 21.00:  kr. 45,- pr. time


    Lørdag:
    Etter kl. 13.00: kr. 45,- pr. time
    Etter kl. 16.00:  kr. 90,- pr. time

    Søndag: 

    Hele døgnet: kr. 96,- pr. time

    Ordningen gjelder også for deltidsansatte med en gjennomsnittlig arbeids- tid på 12 timer eller mer pr. uke. Ekstrahjelp med mer enn 12 timer den enkelte uke omfattes også av ordningen. Ferievikarer omfattes ikke av ordningen.

    Skiftarbeid/tillegg

    Det er adgang til å benytte 2- og 3- skiftordning. Innføring eller endringer av skiftordninger kan bare gjennomføres etter enighet mellom bedriften og de tillitsvalgte.

    Skiftplanene settes opp minst 4 uker i forveien.

    Hvis det innenfor den daglige arbeidstidsramme innføres 2-dag skift som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet, skal den ukentlige arbeidstiden være 36,5 t/uke.

    For andre typer skiftordninger skal arbeidstidens lengde være henholdsvis 37,5, 35,5 og 33,6 t/uke, hvor loven har henholdsvis 40, 38 og 36 t/uke.

    Timelønn fremkommer ved å dele summen av månedslønnssatsen med følgende månedsnormer;

    162,49 timer v/37,5 timers uke

    158,15 timer v/36,5 timers uke 

    153,83 timer v/35,5 timers uke 

    145,59 timer v/33,6 timers uke

    For skiftarbeid skal det betales et tillegg på enten 25 % for de timer det arbeides på 2. skift, eller 12,5 % for begge skift ved toskifts-ordninger. Arbeidstakere i bedrifter med etablert skiftordning og som etter eget ønske bare arbeider 2. skift, betales 12,5 % tillegg for alle timer.

    For alt skiftarbeid etter ordinær arbeidstid på lørdag og dager før helligdager og på søn.- og helligdager til kl. 22.00 siste helligdagsaften samt 1. og 17. mai, betales 100 % tillegg. Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosenten for sitt skift, beregnet av timelønnen. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift- og overtidstillegg overstiger 150 %.

    Det er adgang til å avtale at skifttillegg helt eller delvis gis ved tilsvarende avkortning av arbeidstiden. Slike avtaler skal innsendes til organisa- sjonene til godkjennelse.

    Merknad

    Ved innføring av 3-skiftordning skal det lokalt avtales kompensasjons- ordninger.

    Merknad til § 3

    Hva angår krav til arbeidsmiljø, arbeidsplassen, tilrettelegging av arbeidet og hvilepauser og fritid, henvises det til Arbeidsmiljølovens §§ 4-1 til 4-4. Når det gjelder utfyllende bestemmelser om arbeidstid vises det til Arbeidsmiljølovens kap. 10.

  • Tariffavtale for forrige periode

Siste nytt for denne avtalen

  • Resultatet i Reiselivsavtalen mellom Virke og Parat

    Parat har godkjent resultatet av forhandlingen mellom Virke og Parat. Løsningen inneholder blant annet følgende punkter:  

      • Fra 1. oktober er det nye satser og innretning av satsene for kvelds-, natt- og helgearbeid.
        Lørdag:
        Etter kl. 13.00: kr. 45,- pr. time
        Etter kl. 15.00: kr. 55,- pr. time
        Etter kl. 18.00: kr. 110,- pr. time
        Søndag:
        Hele døgnet: kr. 110,- pr. time
      • Fra 1. oktober 2020 faller bestemmelsen om at arbeidstakere med en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på færre enn 12 timers ikke har rett på tillegg kvelds-, natt- og helgearbeids bort. Dette betyr at alle timer arbeidet på kvelds-, natt- og helgearbeids gir rett til tillegg.
      • Sats for matpenger ved overtid er økt til 90 kroner. Dette gjelder fra 1. april 2020.
      • Parat og Virke vil anbefale lokale parter å gjennomgå grunnlaget for forskuttering av sykepenger. Bedriftene kan ikke forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften når det gjelder forskuttering av sykepenger.
      • Det foretas ikke etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen den 12. oktober 2020.
      • Det foretas heller ingen omregning av overtids-, skifttillegg eller lignende for tiden før denne vedtakelsesdatoen. Det gjøres oppmerksom på at satsene i kvelds-, natt- og helgearbeid gjelder fra 1. oktober 2020.
      • Avtalens § 3.2.3 førsteledd endres til: Endring i avtalt arbeidstidsordning kan bare skje etter drøftelser mellom bedriften og personalet ved dets tillitsvalgte og etter at bestående arbeidstidsordning er sagt opp med 4 ukers varsel. 

       For mer informasjon les protokollen fra forhandlingene her.

    • : Forhandlingene mellom Parat og Virke utsettes

      Virke og Parat er i dag blitt enige om å utsette videre forhandlinger om revisjon av Reiselivsavtalen i forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2020.

      Pausen er avtalt på grunn av at det ble brudd i forhandlingene om Funksjonæravtalen mellom Parat og Virke.

      Virke kommer med oppdatert informasjon når vi vet mer om eventuell gjenopptakelse av forhandlingene.

      Last ned protokoll her. 

    • : Fellesuttalelse fra YS og Virke: Snakk sammen for å finne gode løsninger på arbeidsplassen

      Norge og norsk næringsliv står i en helt ekstraordinær situasjon som endrer seg fra time til time. Tall fra Virkes medlemmer viser at arbeidsplassene for 100 000 ansatte allerede er stengt eller er i ferd med å stenge. Videre viser tallene at ytterligere 300 000 arbeidsplasser står i fare.

      Virke og YS har stått samlet overfor myndighetene og krevd at myndighetene dekker arbeidsgiver­utgifter i arbeidsgiverperioden for sykefravær og at ansatte som permitteres sikres full dekning av lønn de første dagene av permitteringsperioden.

      Myndighetene har et tydelig ansvar, men vi som parter i arbeidslivet har også et betydelig ansvar. Vi har derfor en tydelig oppfordring til alle landets arbeidsgivere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte: Snakk sammen slik at vi i fellesskap kan bidra til å finne løsninger i den krisen vi befinner oss i.

      Særlig om behov for endringer i arbeidstidsordninger
      I virksomheter som kan eller skal holde åpent skaper koronakrisen tydelige utfordringer med bemanningskabalen. Uvanlig stort fravær blant de ansatte (i form av sykefravær og omsorgsdager) legger større press på den delen av bemanningen som fremdeles kan jobbe. For å sikre god bemanning har flere virksomheter behov for å kunne endre arbeidstid på kort varsel, øke rammen for daglig arbeidstid og legge opp vakter med kortere hviletid. Arbeidsgiver vil alltid være ansvarlig for at arbeidstidsordningen i sin helhet er forsvarlig. 

       

      Tariffavtalens bestemmelser om arbeidstidsordninger
      Tariffavtalene inneholder forskjellige bestemmelser om arbeidstid og hvordan disse kan endres. Virke og YS oppfordrer partene på hver enkelt arbeidsplass til å sette seg ned og sammen finne gode løsninger i den utfordrende situasjonen vi nå står i. I mange tilfeller kan dette være avgjørende for om virksomhetene overlever eller ikke. 

       

      Fem tips til godt samarbeid på arbeidsplassene:

      1. Arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud bør møtes jevnlig.
      2. Arbeidsgivere orienterer om status og utfordringer for virksomheten.
      3. Tillitsvalgte og verneombud orienterer om status og utfordringer for de ansatte.
      4. Partene drøfter og blir enige om midlertidige løsninger som i størst mulig grad ivaretar hensynene til både virksomheten og ansatte.
      5. Løsningene nedtegnes skriftlig og kommuniseres ut til alle ansatte.

    Siste oppdateringer innen tariff og lønn

    Kontaktperson