Reiselivsavtalen Parat

Lønn
Arbeidstid
Arbeidstidens lengde

Ordinær effektiv arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke. Den daglige effektive arbeidstid skal avvikles sammenhengende med mindre annet er avtalt mellom bedriften, de tillitsvalgte og den enkelte arbeids- taker. Arbeidstiden skal ikke overstige 9 timer, jf. § 3.2.4.

I virksomheter hvor driften krever at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver 3. søndag, skal ordinær effektiv arbeidstid ikke overstige 9 timer i døgnet og 35,5 timer i uken. Se forøvrig Arbeidsmiljølovens § 10-4 (4) og overenskomstens 3.6.1.

Arbeidstidens inndeling og plassering

Som alminnelige retningslinjer for fastsettelsen av arbeidstiden, gjelder at inndelingen mest mulig skal tilgodese hensynet til rasjonell og lønnsom drift.

Organisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger Hovedavtalens bestemmelser, som bl.a. tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for et godt samarbeide mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Har en bedrift planer om forandringer av forretningstiden som vil få innvirkning på arbeidstiden, skal planene først drøftes med personalet ved deres tillitsvalgte. Det skal settes opp protokoll fra disse forhandlinger.

Hvile-/spisepauser

Fastsettelse av arbeidstidsrammen for bedriften og inndeling av den daglige arbeidstid med faste spisepauser av minst 1⁄2 times varighet, fastsettes etter forhandlinger og særskilt avtale mellom bedriften og personalet ved tillitsvalgt. Det skal settes opp protokoll fra disse forhandlingene.

Det er adgang til skriftlig å avtale kortere spisepause enn 1⁄2 time hvor den effektive arbeidstid er mindre enn 8 timer. Spisepausen kan helt bortfalle på dager hvor arbeidstiden er 5 1⁄2 time eller kortere.

Spisepausen skal så langt det er praktisk mulig legges til midt i arbeidstiden.

Endringer i arbeidstidsordning

Endringer i avtalt arbeidstidsordning kan bare skje etter forhandlinger mellom bedriften og personalet ved dets tillitsvalgte og etter at bestående arbeidstidsordning er sagt opp skriftlig med 4 ukers varsel.

Hvis partene på bedriften blir enige, kan ny arbeidstidsordning iverksettes uavhengig av 4-ukers varselet nevnt ovenfor. Hvis partene på bedriften ikke blir enige, kan bedriften ikke iverksette ny arbeidstidsordning før utløpet av varslingsfristen på 4 uker.

Deltidsansattes avtalte arbeidstidsordning kan ikke endres med mindre det er helt nødvendig ut fra bedriftens behov. Ved slike endringer skal det tas særlig hensyn til de deltidsansatte hvor endringen virker inn på forhold utenfor arbeidsforholdet, slik som f.eks. utdanning, familiære hensyn eller annen arbeidsgiver.

Ved midlertidig endring av åpnings /stengetiden for en periode på inntil 2 dager, skal det gis minst 1 ukes varsel.

Har en bedrift planer om forandring av forretningstidene og disse vil få innvirkning på arbeidstidsordningen, skal saken først behandles i overensstemmelse med reglene i Hovedavtalen § 4-5.2.

Ved midlertidig endring av åpnings-/stengetider for en periode på inntil 4 dager, skal det gis minst 14 dagers varsel.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

Partene ved den enkelte bedrift kan treffe skriftlig avtale om en arbeidstidsordning over en nærmere fastsatt periode på høyst 1 år, jf. Arbeidsmiljølovens § 10-5. Den gjennomsnittlige arbeidstid for perioden kan høyst være 37,5 effektive timer pr. uke, samtidig som ingen enkelt arbeidsdag må overskride 10 effektive timer. Det henvises for øvrig til den adgang bedriften og tillitsvalgt etter Arbeidsmiljølovens § 10-5 (2) har, til skriftlig å avtale en arbeidstid ut over de grenser som er nevnt ovenfor.

For en arbeidstaker som er ansatt for et bestemt tidsrom eller for en sesong, må arbeidstiden ikke gjennomsnittsberegnes over et tidsrom som er lenger enn arbeidsforholdets varighet. En arbeidstaker som tiltrer eller fratrer sin stilling før utløpet av den perioden en arbeidstidsordning er avtalt for, og som har hatt en gjennomsnittlig arbeidstid på mer enn 37,5 timer pr. uke, har ikke rett til betaling for det overskytende antall timer, det kan heller ikke gjøres fradrag i lønnen hvis en arbeidstaker under samme betingelser har hatt en kortere arbeidstid i beregningsperioden enn gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke.

Partene ved den enkelte bedrift kan treffe skriftlig avtale om fleksibel arbeidstid (fleksitid).

Det er en forutsetning for slik avtale at det er praktisk gjennomførbart å avvikle avspasering av plusstid. Ved manglende tilrettelegging for slik avspasering, eller når avspasering ikke kan gjennomføres pga. arbeidssituasjonen, skal eventuell plusstid kompenseres med ordinær lønn.

Bestemmelsen gjelder ikke for ansatte som er unntatt fra Arbeidsmiljø- lovens kap. 10 jf. § 10-12 (1) og (2).

Merknad

Partene er enig om at arbeidstaker som har hatt et sammenhengende ansettelsesforhold forut for ferievikariatet hos samme arbeidsgiver ikke omfattes av dette unntaket.

Ved innføring av ordningen med faste regelmessige personalmøter kan bedriften legge disse som ordinær arbeidstid, enten før eller etter den vanlige arbeidstid etter konferanse med tillitsvalgte. Forøvrig kan personal- møter ved behov legges etter ordinær arbeidstid. Det skal treffes avtale med den tillitsvalgte på forhånd, så snart det er mulig. Slike møter skal godtgjøres som overtid dersom betingelsene for overtid etter tariffavtalen forøvrig er tilstede.

Fridagsordning

Heltidsansatte og deltidsansatte som arbeider hver dag i uken og med gjennomsnittlig arbeidstid på minst 5 timer pr. dag, har rett til å kreve at arbeidstiden inndeles slik at den annenhver uke avvikles som 5 dagers uke med lørdagsfri. Ordningen fastsettes etter forhandlinger og særskilt avtale mellom bedriften og personalet ved deres tillitsvalgt. Det skal settes opp protokoll fra disse forhandlinger. For øvrig gjelder følgende:

Hvis en fullstendig gjennomføring av ovenstående ordning ikke er mulig innenfor gjeldende forretningstid fordi den gjennomsnittlige arbeidstid pr. uke i så fall blir mindre enn 37,5 timer, har arbeids- takerne rett til å kreve at arbeidstidsordningen skal gi mulighet for innarbeidelse av den nødvendige tid.

Hvis den gjennomsnittlige arbeidstid pr. uke etter fradrag av fri- dagene nevnt i denne bestemmelse overstiger 37,5 timer, skal den overskytende tid avvikles som hele fridager fortrinnsvis lagt til mandager i sammenheng med frilørdager såfremt dette er forenlig med en rasjonell arbeidstidsordning, se 3.2.1, 2. avsnitt.

Hvis ikke særlige forhold taler mot det, skal slike fridager gis i forhold til ansettelsestiden i beregningsperioden og unntak avtales skriftlig.

Hvis det inngås avtale mellom partene om innskrenket arbeidstid i visse perioder, reduseres antall fridager tilsvarende med mindre den reduserte tid innarbeides på annen måte.

Fridager nevnt i denne bestemmelse avvikles etter bruttosystemet, det samme gjelder øvrige fridager hvis de avvikles etter et fast system. For overskytende dager benyttes nettosystemet.

Hvis ansatte i bedriften ønsker en annen fridagsavvikling, kan dette avtales skriftlig mellom bedriften og tillitsvalgt.

Fridagsordning etter bruttosystemet

Med fridagsordning etter bruttosystemet menes fridager som avvikles etter et system som gir fridager på fast(e) dag(er) med faste tidsintervaller, f.eks. fri hver annen lørdag og hver 8. mandag. Fridagene opparbeides innenfor de samme tidsintervaller uten hensyn til om det inntreffer hellig- eller høytidsdager i perioden.

Arbeidstakeren har da ikke krav på ny fridag om han er syk på fridagen eller om den faller i ferien, under militærtjeneste eller permisjoner, eller på en hellig- eller høytidsdag. Om arbeidstakeren ikke har opparbeidet tid til fridager på grunn av fravær som nevnt ovenfor, skal arbeidstakeren likevel ha sin oppsatte fridag.

Fridagsavvikling etter nettosystemet

Ved fridagsavvikling etter nettosystemet menes fridager som ikke bygger på slikt fast system som nevnt i § 3.3.3, f.eks. 7 dager pr. år utover fri hver annen lørdag, og som legges til uregelmessige tider. For slike fridager legges opparbeidet og avregnet tid til grunn. Ved beregning av opp- arbeidet tid legges til grunn 46 1⁄2 effektive arbeidsuker per år. For arbeids- takere med 37,5 timers arbeidsuke utgjør dette på årsbasis 1744 timer.

Ved avvikling av fridagsordninger etter nettosystemet kan fridagene ikke legges på hellig- eller høytidsdager, påskeaften eller på fastlagte ferie- dager. Feriedager kan heller ikke legges til opparbeidede fastlagte fri- dager. Hvis en arbeidstaker er syk på en på forhånd oppsatt fridag, gir dette ikke rett til ny fridag. Sykefravær i opparbeidelsesperioden gir rett til den etterfølgende oppsatte fridag.

Spesielle arbeidstidsbestemmelser

På julaften, nyttårsaften og pinseaften er den ordinære arbeidstiden til kl. 13.00. Når arbeidet slutter på ovennevnte tidspunkt regnes dette som hel dag og betales med ordinær lønn

Hvis det av hensyn til virksomheten er nødvendig eller hensiktsmessig, f.eks. i butikksentre, kan bedriften etter forutgående drøftelser med de tillitsvalgte, fastsette senere avslutning av arbeidet.

Arbeidet etter oven-nevnte tidspunkt godtgjøres på samme måte som overtid og betales med 100 % tillegg.

Påskeaften er fridag. Når bedriftsmessige grunner gjør det nødvendig at arbeidet holdes i gang, gis personalet fri i den utstrekning det er anledning til det.

1. og 17. mai er fridager med full lønn i den utstrekning dette følger av Lov av 26. april 1947 om 1. og 17. mai.

Personer som er under utdanning, og utdanningen er av en slik art at det ifølge overenskomstens § 14.2.2 skal gis tillegg i lønnsansienniteten, og som har tilknytning til vedkommendes arbeid, skal gis fri slik at det mellom arbeidstidens slutt og skoletidens begynnelse blir minst to timer.

Eksamensdager i forbindelse med ovennevnte utdannelse skal gis fri uten lønnstrekk.

Det gis permisjon med lønn for èn lesedag i forbindelse med eksamen knyttet til ovennevnte utdannelse. Lesedagen gis i umiddelbar tilknytning til eksamen.

Tillegg for sen arbeidstid

Tillegg for sen arbeidstid utbetales:

Mandag til fredag:

Etter kl. 18.00: kr. 22,- pr. time
Etter kl. 21.00: kr. 45,- pr. time

Lørdag:
Etter kl. 13.00: kr. 45,- pr. time
Etter kl. 16.00: kr. 90,- pr. time

Søndag:

Hele døgnet: kr. 96,- pr. time

Ordningen gjelder også for deltidsansatte med en gjennomsnittlig arbeids- tid på 12 timer eller mer pr. uke. Ekstrahjelp med mer enn 12 timer den enkelte uke omfattes også av ordningen. Ferievikarer omfattes ikke av ordningen.

Skiftarbeid/tillegg

Det er adgang til å benytte 2- og 3- skiftordning. Innføring eller endringer av skiftordninger kan bare gjennomføres etter enighet mellom bedriften og de tillitsvalgte.

Skiftplanene settes opp minst 4 uker i forveien.

Hvis det innenfor den daglige arbeidstidsramme innføres 2-dag skift som verken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet, skal den ukentlige arbeidstiden være 36,5 t/uke.

For andre typer skiftordninger skal arbeidstidens lengde være henholdsvis 37,5, 35,5 og 33,6 t/uke, hvor loven har henholdsvis 40, 38 og 36 t/uke.

Timelønn fremkommer ved å dele summen av månedslønnssatsen med følgende månedsnormer;

162,49 timer v/37,5 timers uke

158,15 timer v/36,5 timers uke

153,83 timer v/35,5 timers uke

145,59 timer v/33,6 timers uke

For skiftarbeid skal det betales et tillegg på enten 25 % for de timer det arbeides på 2. skift, eller 12,5 % for begge skift ved toskifts-ordninger. Arbeidstakere i bedrifter med etablert skiftordning og som etter eget ønske bare arbeider 2. skift, betales 12,5 % tillegg for alle timer.

For alt skiftarbeid etter ordinær arbeidstid på lørdag og dager før helligdager og på søn.- og helligdager til kl. 22.00 siste helligdagsaften samt 1. og 17. mai, betales 100 % tillegg. Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosenten for sitt skift, beregnet av timelønnen. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift- og overtidstillegg overstiger 150 %.

Det er adgang til å avtale at skifttillegg helt eller delvis gis ved tilsvarende avkortning av arbeidstiden. Slike avtaler skal innsendes til organisa- sjonene til godkjennelse.

Merknad

Ved innføring av 3-skiftordning skal det lokalt avtales kompensasjons- ordninger.

Merknad til § 3

Hva angår krav til arbeidsmiljø, arbeidsplassen, tilrettelegging av arbeidet og hvilepauser og fritid, henvises det til Arbeidsmiljølovens §§ 4-1 til 4-4. Når det gjelder utfyllende bestemmelser om arbeidstid vises det til Arbeidsmiljølovens kap. 10.
Tariffavtale for forrige periode

Tidslinje for tariffoppgjør 2020

Februar
Teknisk beregningsutvalg TBU kommer med sin rapport
Mars
Tariffkonferanse for årets tariffoppgjør, hos Virke
April
Oppstart for hovedtariffoppgjør 2020
Mai
Tariffkonferanse for HUK-området
Juni
hovedtariffoppgjør 2020 – HUK - helse, kultur, utdanning og frivillighet

Siste oppdateringer innen tariff og lønn

20. juni 2019: Partene i Virkes HUK-område kom til enighet i årets mellomoppgjør
Årets mellomoppgjør for virksomheter i HUK-området (helse, utdanning og kultur) ble gjennomført torsdag 20. juni 2019.
I mellomoppgjøret forhandles det kun om lønnstillegg. Resultatene ble som forventet i tråd med oppgjørene i de korresponderende (offentlige) tariffområdene, og innenfor den generelle rammen for lønnsoppgjørene i samfunnet (frontfaget).

Bakgrunn – hvilke tariffavtaler var omfattet av disse forhandlingene?

Virke har i HUK-området syv tariffavtaler. Gå til din tariffavtale og protokoll for å finne hvilke lønnstillegg som gjelder.
Dette er landsoverenskomstene for:

Barnehager

Helse- og sosiale tjenester

Høyskoler

Museer og andre kulturinstitusjoner

Utdanning

Virksomheter

Spesialisthelsetjenesten

Protokollen fra forhandlingene sees øverst på denne siden.

Merk: Mellomoppgjøret som nå ble gjennomført omfattet alle våre syv tariffavtaler i HUK-området, men oppgjøret med forbund i LO og YS for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten er utsatt pga streik i det korresponderende området (helseforetakene i Spekter).

Dette innebærer at regulering av de sentrale lønnssatsene for disse forbundene i virksomheter i spesialisthelsetjenesten forhandles senere.
23. april 2019: Tariffoppgjøret med LO og YS ble godkjent 23. april
Forslaget er nå vedtatt og godkjent av LO og YS.
Resultatet skal effektueres med virkning fra 1. april 2019, og eventuelle etterbetalinger skal skje med virkning fra dette tidspunkt.

Hvilke tillegg som skal gis for virksomheter omfattet av de ulike overenskomstene er beskrevet i utsendt Tariffnytt 5/2019.

For Landsoverenskomst for Hotell- og restaurantvirksomheter med Fellesforbundet og Overenskomst for renhold med Arbeidsmandsforbundet vil det også komme en tariffestet garantilønnsjustering. Informasjon om justeringen
sendes i eget Tariffnytt.
04. april 2019: Torsdag 4. mars kl. 12:20 kom partene til enighet i mellomoppgjøret for handel, service og tjenesteytende næringer
Partene landet på et resultat som er innenfor frontfagsrammen på 3,2 prosent.
Ved åpningen av forhandlingene var Virke tydelige på at handels- og tjenestenæringen står midt i krevende omstillinger og at oppgjøret må speile det. Dette innebærer for eksempel at det ikke er gitt generelt tillegg i Virke-oppgjøret, og at lavlønnstillegget er tilpasset våre områder. For studentsamskipnadene er en vesentlig del av rammen forutsatt forhandlet lokalt, noe som er viktig for Virke på dette området. Nærmere informasjon om oppgjørets innretning for de ulike tariffavtalene sendes medlemsvirksomhetene, og protokollene legges ut her på denne siden.
03. april 2019: Virke åpnet de sentrale forhandlingene med LO og YS kl 12 onsdag 3. april
Forhandlingene skal etter planen avsluttes torsdag 4. april. Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør, det vil si at det kun skal forhandles om økonomi og lønnstillegg.
Den samlede økonomiske rammen i frontfaget danner grunnlag for forhandlingene i Virke. Partene i frontfaget har anslått at deres mellomoppgjør samlet innebærer en økonomisk ramme på 3.2 prosent. Rammen inkluderer beregnet lønnsvekst som følge av overheng og sentrale lønnstillegg i 2019, samt anslag på glidning for 2019. Glidning inkluderer anslått lønnsvekst i årets lokale forhandlinger, som kommer senere i år.
01. april 2019: Frontfaget: Partene enige om mellomoppgjøret etter mekling
Partene i mellomoppgjøret kom mandag til enighet om lønnsoppgjøret for overenskomstene i LO/NHO- og YS/NHO-områdene.
Dette markerer på vanlig måte startskuddet for mellomoppgjøret 2019 for alle øvrige tariffområder. Partene i frontfaget anslår selv rammen for mellomoppgjøret til 3,2 % (årslønnsvekst). Denne rammen vil danne grunnlag for Virkes samordnede mellomoppgjør, som gjennomføres med forbundene i LO og YS onsdag 3. og torsdag 4. april.
14. mars 2019: Brudd i forhandlingene i frontfaget NHO/LO – hva betyr dette for årets forhandlinger i Virke?
Den økonomisk rammen for alle forhandlinger i Norge bestemmes i stor grad av resultatet i det såkalte frontfaget, det vil si forhandlingene mellom NHO og LO for konkurranseutsatt industri. Virke forhandler derfor ikke med LO og YS før dette resultatet er klart. Partene i frontfaget kom ikke til enighet i årets forhandlinger, og oppgjøret går derfor til mekling.
28. februar 2019: Virke og Fagforbundet opprettet en egen overenskomst for frisører
For Virkes medlemmer som driver frisørsalong med ansatte organisert i Fagforbundet tilbyr partene nå en overenskomst tilpasset denne bransjen. Overenskomsten er tilgjengelig på virkes hjemmesider fra 1.3.2019.
01. februar 2019: Fra 2018 (Oppdatert 1. februar 2019)
Reviderte hovedavtaler godkjent. Virke reforhandlet hovedavtalene med henholdsvis LO og YS i januar 2018, Parallellavtalen og hovedavtalen med NITO i juni 2018. De endringene partene ble enige om, er nå formelt godkjent. Hovedavtalene for perioden 2018 til 2021 er nå tilgjengelige på Virkes nettsider. En av de viktigste endringene ved årets forhandlinger er at partssamarbeidet også skal være med på å sikre effektiv drift og bærekraftig utvikling.

Bård Westbye
Leder Tariff
+4791552230 bard.westbye@virke.no

	Ny månedslønn
Lønnstrinn 1	25 924
Lønnstrinn 2	26 062
Lønnstrinn 3	33 438

Search Results here!

Reiselivsavtalen Parat

Lønn

Arbeidstid

Arbeidstidens lengde

Arbeidstidens inndeling og plassering

Fridagsordning

Spesielle arbeidstidsbestemmelser

Tillegg for sen arbeidstid

Skiftarbeid/tillegg

Tariffavtale for forrige periode

Tidslinje for tariffoppgjør 2020

Februar

Venter: Februar

Mars

Venter: Mars

April

Venter: April

Mai

Juni

Siste oppdateringer innen tariff og lønn

20. juni 2019: Partene i Virkes HUK-område kom til enighet i årets mellomoppgjør

Bakgrunn – hvilke tariffavtaler var omfattet av disse forhandlingene?

Dette er landsoverenskomstene for:

23. april 2019: Tariffoppgjøret med LO og YS ble godkjent 23. april

04. april 2019: Torsdag 4. mars kl. 12:20 kom partene til enighet i mellomoppgjøret for handel, service og tjenesteytende næringer

03. april 2019: Virke åpnet de sentrale forhandlingene med LO og YS kl 12 onsdag 3. april

01. april 2019: Frontfaget: Partene enige om mellomoppgjøret etter mekling

14. mars 2019: Brudd i forhandlingene i frontfaget NHO/LO – hva betyr dette for årets forhandlinger i Virke?

28. februar 2019: Virke og Fagforbundet opprettet en egen overenskomst for frisører

01. februar 2019: Fra 2018 (Oppdatert 1. februar 2019)