Særavtale for Leger DNLF

§ 3 Arbeidstid § 3.1 Generelt

Partene er enige om at leger i sykehus er dagarbeidere med vakttjeneste.

Som arbeidstid regnes den tid legen etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver, inkludert vaktarbeid, jf. § 3.5.

Det er med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10-12 (4) avtalt unntak fra lovens arbeidstidskapitel. Arbeidsgiver og den enkelte lege kan gjøre avtale om utvidet tjeneste (UTA), jf. § 3.3.

Også der det ikke er gjort avtale om utvidet tjeneste, kan arbeidsgiver etablere vaktordninger som innebærer at legene arbeider innenfor rammen av vernebestemmelsene i § 3.5.3.

Det vises for øvrig fortsatt til arbeidsmiljøloven § 10-2 (4). Avtalt arbeidstid kan gjennomsnittsberegnes.

Det forutsettes at den enkelte lege må samtykke i arbeidstidsordninger som går ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser.

§ 3.2 Alminnelig arbeidstid

Den alminnelige arbeidstid skal i gjennomsnitt ikke overstige 37,5 timer pr uke. For øvrig vises til bestemmelsene i arbeidsmiljølovens §§ 10-8 – 10-9, jf. § 10-4.

Arbeidstid som ikke er vaktarbeid legges som hovedregel i tidsrommet mellom kl 0700 til 1800 i ukens 5 første dager. Leger som ikke går vakt kan i tillegg pålegges kveldsarbeid frem til kl. 1900 i ukens 5 første dager inntil 1 gang per måned i gjennomsnitt.

Merknad:
Parallelle bestemmelser i lokal særavtale om begrensning i daglig arbeidstid bortfaller fra 1. juli 2019.

Minst 20 timer i gjennomsnitt pr. uke skal legges i tiden 0700 til 1700 i ukens 5 første dager.

Partene erkjenner at det kan være nødvendig med en annen ordning. Bestemmelsen er ikke til hinder for at det eventuelt kan avtales slike ordninger lokalt.

Den nærmere inndelingen av arbeidstiden avtales for øvrig mellom partene i virksomheten.

Merknad:

I forbindelse med at tjenesteplikten er basert på dagarbeid med vakttjeneste, jf. § 3.2, legges følgende sikring til grunn.

For virksomhet som pr. 31.03.02 var tariffbundet av bestemmelser som gjennomsnittlig 35,5 timers arbeidsuke i tariffområdene HUK-kommune og HUK-Oslo, videreføres disse bestemmelsene slik de gjaldt på dette tidspunkt. Nyansatte følger de bestemmelsene som gjelder i den enkelte virksomhet. Dersom det kollektivt var avtalt gjennomsnittlig 35,5 timers uke innenfor en organisatorisk enhet i virksomheten, videreføres arbeidsordningen og nyansatte følger den arbeidstidsordning som gjelder i enheten.

For leger i virksomhet som pr. 31.03.02 var omfattet av bestemmelsene om gjennomsnittlig 35,5 timers arbeidsuke i tariffområdene HUK-kommune og HUK-Oslo, videreføres disse bestemmelsene som personlig ordning så lenge de er ansatt i virksomheten.

§ 3.3 Utvidet tjeneste/arbeidstid

Det kan pålegges fast utvidelse av den alminnelige arbeidstid med inntil 2,5 timer i gjennomsnitt pr uke, jf § 3.2.

Merknad: Kompensasjon for denne ordningen er tatt hensyn til i minimumsavlønningen, jf § 5.

Det kan gjøres avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte lege om utvidet tjeneste/arbeidstid uten hinder av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidens lengde og plassering § 10-12 nr. 4.

Avtaler om utvidet tjeneste/arbeidstid bør inneholde bestemmelser om varighet og oppsigelsestid.

§ 3.4 Etablering, endring og oppsigelse av arbeidsplaner

Arbeidsplaner som gjelder på ikrafttredelsestidspunktet for ny særavtale (5. februar 2019) gjelder uforandret inntil arbeidsplanen endres/sies opp i tråd med denne bestemmelse.

§ 3.4.1 Arbeidstidsordningene skal være slik at legene ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn, jf. arbeidsmiljølovens § 10-2 (1).

Involvering av legene ved deres tillitsvalgte i etablering av arbeidsplaner er et suksesskriterium for en hensiktsmessig arbeidstidsordning. Som en følge av dette skal det tilrettelegges for dialog mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte gjennom hele prosessen.

§ 3.4.2 Dersom legene arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte lege skal arbeide, jf. arbeidsmiljølovens § 10- 3.

§ 3.4.3 Etablering av ny arbeidsplan skal skje gjennom følgende prosess, dersom ikke annet avtales lokalt:

Trinn 1: Utarbeidelse av aktivitetsplan

Arbeidsgiver skal utarbeide en aktivitetsplan for planperioden. En aktivitetsplan er en oversikt over forutsigbare aktiviteter som forekommer i enheten i løpet av døgnet/uken. Aktivitetsplanen skal:

• Sikre tilfredsstillende kvalitet på de tjenestene som skal utføres

• Sikre oversikt over rutinemessig arbeid (direkte pasientrettet arbeid,

  koordineringsoppgaver/samarbeid med helsepersonell i og utenfor virksomheten, dokumentasjon, rapportering, faste møter, tid til opplæring/utdanning (fordypningstid, poliklinikk, operasjonsdager etc), mottak av nye pasienter mv.)

Trinn 2: Utarbeidelse av bemanningsplan

Arbeidsgiver skal med utgangspunkt i aktivitetsplanen utarbeide bemanningsplan.
En bemanningsplan er en oversikt over hvor mange leger og hva slags kompetanse det er behov for på de ulike dagene i planperioden. Bemanningsplanen skal inneholde opplysninger om dagarbeidet og vaktens lengde og tidspunkt for når dagarbeid/vakt starter og slutter.

Trinn 3: Aktivitets- og bemanningsplan gjøres tilgjengelig for tillitsvalgte

Arbeidsgiver gjør aktivitetsplan- og bemanningsplan tilgjengelig for tillitsvalgte.

Trinn 4: Drøftingsmøte vedrørende behov for utvidet arbeidstid med mer.

Arbeidsgiver skal før arbeidsplanen utarbeides innkalle tillitsvalgt til drøfting hvor det redegjøres for aktivitets- og bemanningsplanen som grunnlag for drøfting av eventuelt behov for utvidet arbeidstid.

Det føres referat fra møtet hvor begge parters synspunkt fremkommer.

Trinn 5: Etablering av avtale om utvidet arbeidstid

Arbeidsgiver skal ved behov for utvidet arbeidstid gjøre dette kjent for enhetens leger. Den enkelte lege skal innen en gitt frist meddele arbeidsgiver i hvilket omfang legen ønsker å delta. Legen kan la seg bistå av tillitsvalgt i dialogen med arbeidsgiver om utvidet arbeidstid. Avtale om utvidet arbeidstid inngås i etterkant av at arbeidsplanen er utarbeidet, se trinn 6.

Trinn 6: Utarbeidelse av arbeidsplan

Når aktivitetsnivået er avklart, bemanningsplanen er lagt, den enkelte arbeidstakers ferie, fritid og arbeidsfrie perioder er fordelt og tilgjengelige ressurser definert, skal arbeidsgiver utarbeide en arbeidsplan i samarbeid med de tillitsvalgte (jf. arbeidsmiljølovens § 10-3) hvor alle de ovenstående elementer fremkommer.

Trinn 7: Fastsatt arbeidsplan gjøres kjent

Arbeidsgiver fastsetter arbeidsplanen og gjør denne kjent for enhetens leger minst fire uker før ikrafttreden.

§ 3.4.4 Endring

Ved behov for endring i arbeidstidens inndeling, eller endring i omfang/antall timer utvidet arbeidstid, skal arbeidsgiver så snart som mulig ta initiativ til utarbeiding av ny arbeidsplan, jf. § 3.4.3.

§ 3.4.5 Oppsigelse av avtale om utvidet arbeidstid

Ved oppsigelse av avtale om utvidet arbeidstid gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 8 uker.

Endret arbeidsplan skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgt, jf. § 3.4.3.

§ 3.4.6 Langtidsfravær

Med mindre partene lokalt blir enige om noe annet, gjelder følgende bestemmelser:

Fravær av lengre varighet skal så langt det er mulig dekkes ved bruk av vikar. Hvis dette ikke er mulig kan arbeidsplanen, ved lov- og avtalefestet fravær og annet langtidsfravær av minst 8 ukers varighet, settes opp og rullere etter et fast mønster basert på antall tilgjengelige leger.

§ 3.5 Ambulerende tjeneste/rotasjonsordning

Når legen inngår i ambulerende tjeneste eller rotasjonsordninger jf §§ 2.2 og 2.3, skal det inngås avtale med den enkelte lege om hvordan den dokumenterbare ekstra reisetiden skal honoreres, eventuelt inngå i den alminnelige arbeidstiden.

Merknad:
For lege i spesialisering ansatt i fast stilling fom 5. februar 2019 gjelder følgende:
Når legen inngår i ambulerende tjeneste, jf. § 2.2, skal det inngås avtale med den enkelte lege om hvordan den dokumenterbare ekstra reisetiden skal honoreres, eventuelt inngå i den alminnelige arbeidstiden.

§ 3.6 Vaktordninger § 3.6.1 Vaktarbeid

Med vaktarbeid menes arbeidet for å dekke behovet for øyeblikkelig hjelp på kvelder, netter og i helger, der diagnostikk og behandling ikke forsvarlig kan utsettes til ordinær arbeidsdag

Tilstedevakt er vaktarbeid på definert sted der legen må befinne seg. Tilstedevakt beregnes som hovedregel i forholdet 1:1.

Tilstedevakt kan organiseres som passiv vakt på arbeidsstedet. Dette regnes som den del av tjenesten hvor leger erfaringsmessig kan fritas for arbeidsplikten, men hvor legen må oppholde seg på arbeidsstedet for i påkommende tilfeller å yte arbeid. Ved slik vakt regnes 1 klokketime som 1/3 arbeidstime.

Ved utrykning under passiv vakt på arbeidsstedet, skal arbeidstiden beregnes i forholdet 1:1.

Hjemmevakt (ikke stedbundet vakt) er vaktarbeid der legen kan befinne seg annet sted enn innenfor arbeidsstedet, men med plikt til i påkommende tilfeller å yte legearbeid pr telefon eller ved utrykning. Ved hjemmevakt skal vaktarbeidet som hovedregel beregnes i forholdet 1:4. Ved utrykning under hjemmevakt skal arbeidstiden beregnes i forholdet 1:1. Beregning av timer ved hjemmevakt kan for øvrig avtales mellom partene i den enkelte virksomhet.

Merknad:
I særavtaleperioden er partene enige om at bruken av § 3.6.1 tredje og fjerde ledd skal begrenses til ambulansehelikopter/luftambulanse og for øvrig til de vaktordninger der bestemmelsen praktiseres pr. 5. februar 2019.

§ 3.6.2 Vaktplikt

Legen plikter å delta i de vaktordninger som virksomheten har behov for å dekke.

I spesialiteter der det er nødvendig med vaktkompetanse skal leger i spesialisering ha rett til deltakelse i etablerte vaktordninger.

Arbeidsbelastningen skal som hovedregel fordeles jevnt mellom de legene som omfattes av vaktordningen. Legen kan ikke tilpliktes vakt på mer enn ett tjenestested, med mindre annet er avtalt, jf. § 2.2.

§ 3.6.3 Vernebestemmelser / unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 10-12 (4)

Med mindre partene lokalt blir enige om annet, gjelder følgende bestemmelser:

Arbeidsplanen skal settes opp og rullere etter et fast mønster basert på antall leger i vaktsjiktet.

Arbeidstiden organiseres slik at den over en periode i vaktordningen ikke overstiger 60 timer for noen enkelt uke.

Den daglige arbeidstid, skal ikke for noe enkelt vaktdøgn overstige 19 beregnede timer. Hver enkelt arbeidsuke skal inneholde minimum 28 timers sammenhengende fritid. Mellom to arbeidsperioder skal det være en arbeidsfri periode på minimum 8 timer. Ingen arbeidsdag bør være kortere enn 5 timer, med unntak av dager etter tilstedevakt.

Dersom det jevnlig (over 20 % av vaktene) har vist seg umulig å overholde kravet til forsvarlig hvile i løpet av vakten (8 timers hvile i gjennomsnitt pr. døgn), skal tjenesteplanen endres for å korrigere for dette forhold.

Eventuelle begrunnede avvik fra vernebestemmelsenes regulering av arbeidstiden skal nedfelles i skriftlig avtale mellom de lokale parter.

§ 3.6.4 Fritak for vakt

Overordnet lege kan be seg fritatt for plikt til tilstedevakt ved fylte 58 år og for hjemmevakt ved fylte 60 år. For overordnet lege i særlig belastende fag, kan det avtales fritak ved lavere alder. Alder og hva som regnes som særlig belastende fag, avtales mellom partene i den enkelte virksomhet. Det skal forhandles om individuelle lønns- og arbeidsvilkår i forbindelse med fritaket.

Gravide leger som er i de tre siste måneder av svangerskapet, gis rett til fritak fra vakt. For gravide som benytter seg av muligheten for vaktfritak skal det utarbeides en tjenesteplan med dagarbeidstid, tilsvarende den gravides stillingsprosent i resten av svangerskapet. Den gravide skal beholde et uketimetall som om vedkommende fortsatt gikk i vakttjeneste (begrenset oppad til 38/40 timer per uke). Gravide som fritas i medhold av denne bestemmelsen beholder full lønn. Med full lønn menes lønn inklusive tillegg etter opprinnelig tjenesteplan.

Kvinner som ammer gis mulighet til en daglig arbeidstid som ikke overstiger 9 timer.

§ 3.6.5 Hvile i forbindelse med uforutsette vakter

Lege som har ordinært arbeid i tilknytning til uforutsett vakt skal ha rett til forsvarlig hvile.

§ 3.7 Overtidsarbeid § 3.7.1 Generelt

Det vises til Landsoverenskomstens § 6 om definisjon og avgrensning av overtid samt bestemmelser om overtidsarbeid. For leger gjelder i tillegg følgende bestemmelser.

§ 3.7.2 Særlige bestemmelser om overtid

Overtidsarbeid anvendes i overensstemmelse med arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid eller når legen under hensyn til forsvarlighetsreglene finner at pågående arbeid av hensyn til pasienten ikke forsvarlig kan utsettes til neste dag.

§ 3.7.3 Overleger i lederstillinger

Overleger i lederstillinger som på grunn av uforutsette og ekstraordinære forhold må uføre legearbeid som ligger utenfor vedkommendes stilling og som blir tilkalt på sin fritid, kan omfattes av bestemmelsene om overtid. Dette avtales med den enkelte lege.