Særavtale for Leger DNLF

Virke og Legeforeningen har avtalt et nytt lønnssystem for leger i spesialisering, slik at dette er tilpasset den nye spesialistutdanningen. Dette representerer en relativt stor omlegging. Partene ser derfor behov for å bidra med avklaringer og presiseringer for å lette virksomhetenes implementering av det som er avtalt.

Det vises for øvrig til protokollen fra forhandlingene for informasjon om andre elementer av relevans for årets lokale forhandlinger, se særlig protokollens pkt. 3 nr. 1, 2, 3 og 6, samt avtalte endringer i særavtalens § 5.3.4.

1. Nytt lønnssystem for leger i spesialisering

For leger i spesialisering er det avtalt en endring i lønnssystemet, slik at dette er tilpasset ny spesialistutdanning. Det nye lønnssystemet er en kompetansestige basert på hvor langt i spesialiseringsløpet den enkelte lege har kommet, altså gjennomført tid i spesialisering. Antall år beregnes nå av den tiden legen faktisk er ansatt i stilling som lege i spesialisering (og ikke hva som er tellende tjeneste etter tidligere spesialistutdanning). Det betyr at innplassering i kompetansestigen baseres på ansettelsestid i stilling som LIS.

Lokale parter skal gjøre nødvendige endringer i lokal særavtale for å tilpasse denne til endringene i den sentrale særavtalen. De lokale parter skal videre drøfte hvordan implementeringen av nytt lønnssystem praktisk skal gjennomføres.

Arbeidsgiver lager en plan for implementeringen av den nye kompetansestigen, herunder hvordan sikre korrekt innplassering i nivå for den enkelte lege. Det tas utgangspunkt i de opplysningene arbeidsgiver har registrert. Ingen lege skal innplasseres i lavere kategori enn den de var i før omleggingen. Opplysningene forelegges den enkelte lege, som kan utfylle opplysningene ved behov. Oversikt over opplysningene forelegges også tillitsvalgte for eventuelle innspill.

Virke og Legeforening anmoder i fellesskap om at dette gjennomføres i god tid før de lokale forhandlingene 2021, eksempelvis innen 1. september 2021.

2. Implementering av nytt lønnssystem og lønnsregulering

Implementeringen av nytt lønnssystem for leger i spesialisering og lønnsregulering for 2021 gjennomføres som følger:

Ny stillingskategori: 0-1 år av gjennomført tid i spesialisering

• Dette er tidligere turnuslege, nå LIS 1, som utgjør første trinn av tid i spesialisering i sykehus.
• Lokal minstelønn i utgangspunktet tilsvarende tidligere minstelønn for Turnuslege. Eventuelle endringer/tillegg avtales i lokale forhandlinger 2021.

Ny stillingskategori: 1-2 år av gjennomført tid i spesialisering

• Her innplasseres de som i det tidligere systemet var i første året av LIS A.
• Det er en forutsetning at legen har gjennomført LIS 1- utdanning for å innplasseres på dette trinnet. Unntak fra dette gjelder LIS1 som har vært i foreldrepermisjon, og leger som kan starte i spesialisering uten krav til gjennomføring av LIS1.
• Lokal minstelønn i utgangspunktet tilsvarende tidligere minstelønn for LIS-A. Eventuelle endringer/tillegg avtales i lokale forhandlinger 2021.

Ny stillingskategori: 2-4 år av gjennomført tid i spesialisering

• Her innplasseres de som tidligere var i andre året av LIS A og første året av LIS B.
• Lokal minstelønn i utgangspunktet tilsvarende tidligere minstelønn for LIS-B. Eventuelle endringer/tillegg avtales i lokale forhandlinger 2021.

Ny stillingskategori: > 4 år av gjennomført tid i spesialisering

• Her innplasseres de som tidligere var i andre/siste året av LIS B og de som tidligere var i LIS C.
• Lokal minstelønn i utgangspunktet tilsvarende tidligere minstelønn for LIS-C. Eventuelle endringer/tillegg avtales i lokale forhandlinger 2021.

3. Nærmere om forståelsen av øvrige elementer som er avtalt om leger i spesialisering i særavtalen § 5.3.4

3.1         «Med tid i spesialisering forstås tid i stilling som lege i spesialisering i sykehus.»

Intensjonen med denne bestemmelsen er at tiden som LIS 1 i kommunen ikke inngår i kompetansestigen.

Når det gjelder leger som spesialiserer seg i spesialitetene utenfor sykehus legges praksisen basert på avklaring mellom Spekter og Legeforeningen i protokoll av 16.09.08 til grunn. Her fremkommer det at: 

Leger under spesialisering i allmennmedisin og som har obligatorisk sykehuspraksis i utdanningsstilling i helseforetaket, innplasseres lønnsmessig i kategori i henhold til overenskomstens del A2 § 5.4.4 basert på hvor mange år vedkommende har gjennomført av sin spesialistutdanning. 

Merknad: Overenskomstens del A2 § 5.4.4 (nå 3.4.4) tilsvarer særavtalens § 5.3.4.

Forskning kan også inngå i spesialistutdanningen, innenfor de rammene spesialistforskriften angir som godkjent tid i spesialiseringen. 

3.2         «Leger som etter søknad ansettes i en annen spesialisering, plasseres lønnsmessig minimum basert på relevant tid i tidligere spesialisering, jf. spesialistforskriften § 31 siste ledd.»

Ansettelsestid i tidligere spesialisering før oppnådd spesialitet teller med i samsvar med spesialistforskriften § 31 siste ledd, som pr vedtakelsesdato for sentral særavtale den 29. april 2021 er inntil 3 år og 3 måneder.

3.3         «Leger som er ferdig spesialist, beholder legespesialistlønnen ved ansettelse i stilling som lege i spesialisering i tilgrensende spesialitet.»

Partenes intensjon er å sikre legespesialistlønn for leger som starter en ny spesialisering innenfor slike spesialiteter etter at de tidligere grenspesialiseringene er omgjort til hovedspesialiteter. I tillegg til dette har partene ment å dekke andre spesialiteter som oppfattes som tilgrensende. Dette må vurderes konkret, men eksempler på slike spesialiteter vil kunne være overgang fra indremedisin til akutt- og mottaksmedisin, eller overgang fra psykiatri til barne- og ungdomspsykiatri og vice versa.

Dersom en godkjent spesialist tilsettes i stilling som lege i spesialisering i tilgrensende spesialitet, gis vedkommende legespesialistlønn.

Dersom en godkjent spesialist tilsettes i stilling som lege i spesialisering i en spesialitet som ikke er tilgrensende, gjelder særavtalens § 5.3.4 første og fjerde ledd, og ny lønn gjøres gjeldende i tråd med denne.

I begge tilfeller følger disse øvrige regler for leger i spesialisering, herunder faglig fordypning og permisjoner, jf. særavtalens §§ 4.1 og 6.5. Det opparbeides ikke rett til utdanningspermisjon i henhold til særavtalens § 4.2.

3.4         «Leger i spesialisering som er borte fra arbeidet med rett til foreldrepenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter bestemmelsene i folketrygdloven, opprettholder lønn som om de var i arbeid i perioden.»

Det gjøres ikke fradrag for fravær som følge av foreldrepenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger. Endringen medfører at leger i spesialisering som er borte fra arbeidet med en av disse ytelsene, stiger i nivå som om vedkommende var i arbeid i stillingen under permisjonen. Denne bestemmelsen erstatter tidligere bestemmelse om at disse gis et individuelt/personlig tillegg tilsvarende det kategoriopprykk de ville fått dersom de var i jobb.

Se også nærmere detaljer i pkt. 7 i protokollen fra særavtaleforhandlingene og i forordet til særavtalen for perioden 1.1.2021-31.12.2022. 

Nedenfor følger den informasjonen vi har utarbeidet i fellesskap og som både Virke og Legeforeningen nå sender ut:

Var du midlertidig ansatt da du ble godkjent spesialist?

Denne informasjonen gjelder deg hvis du var midlertidig ansatt lege i spesialisering (vikariat, 4 – 6 års stilling mv) da du ble godkjent spesialist, og fikk lønn som LIS etter kategori C eller D også etter at du ble godkjent spesialist. Hvis du er en av disse, har du nå mulighet til å kreve etterbetaling tidligst fra 1. januar 2019.

Bakgrunn

Legeforeningen og Virke er enige om at det i særavtalen ikke kan stilles krav om fast ansettelse for å få lønns- og arbeidsvilkår som legespesialist, da en slik tolkning av avtalen vil være i strid med arbeidsmiljøloven kapittel 13. Legeforeningen og Virke har et felles ønske om og ansvar for at særavtalen praktiseres i tråd med lovverket.

Det innebærer at midlertidig ansatte leger i spesialisering som har blitt ferdige spesialister skal sikres lønns- og arbeidsvilkår som legespesialist for den gjenværende delen av den midlertidige ansettelsen. 

Videre innebærer det at de leger som har hatt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn fast ansatte legespesialister som følge av at de har vært midlertidig ansatt i tiden etter at de ble ferdige spesialister, har krav på å få erstattet sitt økonomiske tap.

Eventuelle krav er begrenset til leger som har vært ansatt i stilling som lege i spesialisering etter fullført godkjent spesialitet fra og med 1. januar 2019. Det vil si at leger som har fått godkjent spesialitet i en midlertidig stilling og vært lønnet i lønnskategori LIS C eller D for den gjenværende delen av ansettelsen, kan fremme krav om etterbetaling med virkning fra tidligst 1. januar 2019.

Kravet som kan fremmes er lønnsdifferansen mellom faktisk mottatt lønn og lønn som legespesialist i henhold til lokalt avtalt sats for denne kategorien, for tidsrommet fra legen ble godkjent spesialist til fratreden, dog tidligst fra 1. januar 2019. Endringer (differanse) i vaktlønn, UTA, mv. som følge av endret basislønn, vil også kunne inngå i kravet. I tillegg kan kravet omfatte forsinkelsesrenter, jf. forsinkelsesrenteloven.

Praktisk gjennomføring

For at prosessen skal være enklest mulig for alle, kan partene lokalt utarbeide en standardisert mal for fremsettelse av krav (herunder forenklede beregningsmodeller) og legge til rette for innsending på e-post til den sykehuset utpeker.

De legene som mener å ha et krav iht. ovennevnte må fremme krav om dette til arbeidsgiver, inkludert nødvending dokumentasjon, slik at kravet kan vurderes. Nødvendig dokumentasjon er blant annet arbeidskontrakt og bekreftelse av spesialistgodkjenning. Utregningen av de økonomiske konsekvensene gjøres av arbeidsgiver.

Protokollen mellom Legeforeningen og Virke finner du her 

Oppsummering

• Leger som var midlertidig ansatt ved et Virke-sykehus da de ble godkjent spesialist og ble lønnet som LIS etter lønnskategori C eller D også etter fullført spesialitet, kan kreve etterbetalt differansen mellom faktisk lønn og lønn som legespesialist.
• Etterbetalingen omfatter også høyere tillegg for UTA og vaktlønn, som følge av høyere basislønn, samt etterbetaling av for lite feriepenger og forsinkelsesrenter.
• Kravet om etterbetaling gjelder fra 1. januar 2019.
• Kravet skal rettes til det Virke-sykehuset legen var ansatt ved da vedkommende fikk feil lønn, og dokumenteres med arbeidskontrakt og spesialistgodkjennelsen fra Helsedirektoratet.
• Legen trenger ikke regne ut kravet selv, dette vil arbeidsgiver gjøre. Legeforeningen anbefaler legen å se gjennom utregningen før den godtas.
• Dersom legen ikke hadde fordypningstid etter at vedkommende ble ferdig spesialist, og dermed skulle opparbeidet seg tid til utdanningspermisjon etter særavtalens § 4.2, skal arbeidsgiver gi en bekreftelse på opparbeidet tid.

Det var et mål i årets forhandlinger å videreutvikle særavtalen for å bidra til å sikre konkurransekraft og forutsigbarhet for virksomhetene våre på denne avtalen – de private, ideelle sykehusene i Virke. Forhandlingene har vært krevende, men konstruktive. Vi er fornøyde med at vi har kommet til enighet på viktige områder.

Vi har avtalt nytt lønnssystem for leger i spesialisering (LIS), tilpasset dagens spesialistutdanning. Endringene skal implementeres i de lokale forhandlingene i 2021, og kostnadene knyttet til endringene skal være en del av kostnadsberegningen for disse forhandlingene. Virke og Legeforeningen vil innen 30. mai utarbeide felles informasjon om innføring og praktisering av det nye lønnssystemet for LIS. De lokale forhandlingene skal avsluttes innen 15. oktober 2021. Se nærmere detaljer i pkt. 3 i protokollen.

Vi har også avtalt endringer for permisjoner til faglig utvikling (kurs mv for overleger og legespesialister), kostnadsdekning ved spesialistutdanning for LIS, doktorgradstillegg og utlysning av stillinger for medisinstudenter med lisens. Se nærmere detaljer i vedlegg 2 til protokollen.

I tillegg er vi enige om at midlertidig ansatte legespesialister skal lønnes likt som fast ansatte legespesialister for den gjenværende delen av ansettelsen. Se nærmere detaljer i pkt. 7 i protokollen og i forordet til særavtalen. Virke og Legeforeningen vil innen 30. mai utarbeide felles informasjon om dette.

Det er også gjort redaksjonelle endringer i særavtalen som følge av at faste stillinger for LIS nå er ferdig implementert og at turnuslege-stillingen er erstattet med LIS1 som følge av den nye spesialistutdanningen.

Veien videre blir også viktig. Vi har avtalt et partssammensatt utvalg som i perioden skal se nærmere på sommerferieavvikling og på parallellitet i avtalebestemmelsene mellom Virke-sykehusene og de offentlige helseforetakene. Vi skal også følge med på et pågående partsarbeid om avtaleutvikling innen helseforetak-området. Senest når rapporten fra dette foreligge, skal vi så ta opp relevante spørsmål og vurdere mulige konsekvenser for vår særavtale, som et ledd i forberedelsene til neste særavtalerevisjon. Se nærmere detaljer i pkt. 8 og 9 i protokollen.

Forhandlingsresultatet ble vedtatt ved signering av protokollen.

Se protokollen og vedlegg 2 for nærmere detaljer om forhandlingsresultatet og de avtalte endringene i særavtalen.

Premiesatsen for AFP i privat sektor har vært uendret siden 2016, og ligget på 2,5 % av innberettet lønn mellom 1 G og 7,1 G. Selv om avkastningen i pensjonsfondet har vært god, medfører renteforutsetningene at Fellesordningens beregnede fremtidige forpliktelser har økt.

Premiesatsen for AFP i privat sektor fastsettes årlig. Styret har etter en samlet vurdering besluttet at premiesatsen for 2022 settes til 2,6 prosent av lønn mellom 1 G og 7,1 G. Dette tilsvarer en økning på fire prosent. For en ansatt med årslønn på 530.000, vil endringen medføre at bedriftens årspremie øker med 425 kroner, fra 10.633 til 11.058, gitt dagens G-verdi.

Styret har i sin beslutning lagt vekt på ansvaret for at premienivået skal gi ordningen økonomisk bærekraft over tid. Med i vurderingen er også hensynet til forutsigbarhet for bedriftene. Det ligger videre til styrets vurdering at bedriftene er solidarisk forpliktet til å betale premie for å dekke gjenstående forpliktelser, selv etter et eventuelt opphør av AFP-avtalen (AFP-tilskottsloven §21).  

Om premieberegningen for AFP i privat sektor

Premie beregnes av den delen av lønnsutbetalingene til den enkelte ansatte som ligger mellom 1 G og 7,1 G, og kun for aldersgruppen 13 til og med 61 år.

Hvilke lønnselementer som inngår i premiegrunnlaget fremgår i vedtektenes vedlegg 7. Premie faktureres kvartalsvis. Her finner du mer informasjon om premie til Fellesordningen for AFP.

Premie for Sliterordningen og OU-samordningen

Fellesordningen for AFP administrerer fakturering av premie for tre forskjellige ordninger. Ikke alle bedrifter er omfattet av alle tre ordningene. Dette avhenger av hvilke overenskomster man er omfattet av.

For Sliterordningen er premiesatsen den samme som gjaldt for Sluttvederlagsordningen til og med 2018. Denne utgjør en timesats per ansatt basert på arbeidstid per uke og utgjør 20 kroner per måned for en fulltidsansatt. Se full oversikt over satsene på www.sliterordningen.no

Fra og med 2021 skal OU-samordningen fakturere premie til OU-fondene. Faktureringen i 2021 er dessverre forsinket. Premien for OU er uendret de siste årene, og utgjør en timesats per ansatt basert på arbeidstid per uke. Den er 46 kroner per måned for en fulltidsansatt.

Følgende overenskomst forhandles onsdag 15. september:

• Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten

Følgende overenskomster/områder forhandles torsdag 14. oktober:

• Landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester
• Landsoverenskomst for barnehager
• Landsoverenskomst for utdanning
• Landsoverenskomst for virksomheter, lønnsalternativ § 27

• Arbeidstakere som utfører arbeid i henhold til § 2 (renhold), skal minst ha en lønn per time på kroner 196,04.
• Arbeidstaker under 18 år som utfører arbeid i henhold til § 2 (renhold), skal minst ha en lønn per time på kroner 146,27.
• For (renholds)arbeid mellom klokken 2100 og 0600 avtales lønnstillegg i hvert enkelt tilfelle. Lønnstillegget skal være minst 27 kroner per time.

Forskriften gjelder for private bedrifter som driver salg av renholdstjenester. Forskriften gjelder for ansatte i slike bedrifter som utfører renhold. Forskriften gjelder ikke for ansatte i bedrifter som er omfattet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett.