• Arbeidstid

    Folkehøgskolen legger avgjørende vekt på hele mennesket. Dialog mellom lærer og elev er

    sentralt, og det er derfor viktig at mest mulig av lærernes arbeidstid brukes sammen med elevene.

     

    Innenfor denne ramme skal avtalen bidra til profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse – og

    legge til rette for varierte arbeidsformer som gir folkehøgskolens elever størst mulig nytte av

    arbeidstiden.

     

    Lærernes arbeid består i hovedsak av undervisning, sosialpedagogiske oppgaver, andre

    oppgaver sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid og

    kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen. Avtalen skal

    sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til de oppgaver som følger direkte eller

    indirekte av undervisningsoppgavene.

     

    Avtalen skal gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre

    oppgaver.

     

    Avtalen skal i seg selv ikke medføre redusert ressursbruk i skolen.

     

    Til grunn for denne avtalens oppbygning og bestemmelser ligger blant annet dagens lov om

    folkehøyskoler med tilhørende forskrifter.

     

     

    Lokal prosess

     

    Det skal inngås en lokal avtale om bruken av lærernes arbeidstid. Avtalen skal inngås mellom

    skolen og de lokale tillitsvalgte på skolen fra de arbeidstakerorganisasjoner som er part i

    særavtalen og som har lærere som medlemmer på skolen. (For det følgende referert til som

    ”arbeidstakerorganisasjoner”).

     

    Før forhandlingene om ny lokal avtale gjennomføres bør skolen og

    arbeidstakerorganisasjonene bli enige om utviklingsmål, prosesser og tiltak som kan sikre at

    skolen når de mål som er fastsatt for den enkelte skole og de mål avtalepartene er enige om

    – se kapittel 2.1 særavtalen. Hele undervisningspersonalet bør engasjeres i prosessen.

     

    På dette grunnlag skal de lokale parter utarbeide en lokal arbeidstidsavtale.

     

    Dersom partene ikke blir enige, må de hver for seg utarbeide utviklingsmål, prosesser og

    tiltak som de vil legge til grunn i sitt videre arbeid med en lokal arbeidstidsavtale.

     

     

    Den lokale avtale

     

    De lokale parter avgjør selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i en lokal avtale. Dette kan

    blant annet være bestemmelser om:

     

    - antall uker arbeidstiden skal fordeles på ut over 33 uker innenfor årsverket på 1687.5

    timer

    - hvordan arbeidstiden skal plasseres innenfor denne tiden

    - fordeling av tid til undervisning, sosialpedagogiske oppgaver, annet arbeid med

    elever, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid

    med foresatte og andre instanser utenfor skolen.

    - hvilke prinsipp som skal legges til grunn for fordeling av arbeidsoppgaver/ansvar til

    den enkelte lærer.

    - tid til utførelse av funksjoner

    - seniorpolitiske tiltak og hvordan de skal praktiseres

    - eventuelle avvik fra sentralt fastsatte regler som utløser overtid.

     

    De lokale arbeidstidsavtaler kan ha ulike løsninger tilpasset behovene på den enkelte skole.

    Avtalene kan helt eller delvis være sammenfallende med den sentrale avtalen, – eller de kan

    være bygget opp på helt selvstendig grunnlag og med andre løsninger enn den sentrale

    avtale.

     

    De avtalte løsninger skal uansett være innenfor den sentrale avtales mål og de fastsatte

    utviklingsmål for skolen.

     

     

    Lokal uenighet

     

    Dersom partene på skolen ikke blir enige, skal uenigheten nedfelles i en protokoll. Partene

    må i protokollen

     

    • beskrive hva de er enige og hva de er uenige om
    • begrunne sine standpunkter der de er uenige

     

    Uenigheten behandles slik:

     

    1. Det gjennomføres bistandsforhandlinger
    2. Ved fortsatt uenighet fastsetter de sentrale parter løsningen.

Tidslinje for tariffoppgjøret 2020

  1. 3. august

    Brudd i frontfaget

  2. 24. august

    Tariffkonferanse

  3. 25. august

    Oppstart av hovedtariffoppgjøret i Virke

Siste oppdateringer innen tariff og lønn

  • : Hva betyr tariffoppgjøret for Landsoverenskomsten for din virksomhet?

    Virke og HK er enige om revidert Landsoverenskomst og funksjonæravtaler. Her følger en redegjørelse av de store revideringene: hvordan likebehandlingsløsningen for sykelønn −som følger frontfaget − ser ut, fjerningen av 12-timersregelen og de nye innslagspunktene og satsene for ubekvemstilleggene.

  • : Ingen streik – Virke og HK enige etter mekling

    Åtte timer på overtid kom Virke og Handel og Kontor til enighet om ny Landsoverenskomst lørdag morgen. Virke kom også til enighet om ny Funksjonæravtale med Parat. I den krevende situasjonen mange norske virksomheter befinner seg i nå var det viktig å unngå streik, men Virke har strukket seg langt for å få til en løsning.

    Dette gjelder:

    Se nettsidene for hver overenskomst for mer informasjon og protokoller.

    Koronakrisen la en spesiell ramme for årets lønnsforhandlinger. Siden Norge ble stengt ned 12. mars har hundretusenvis vært permittert, titusener har mistet jobben og mange norske virksomheter står fortsatt i en ekstremt krevende situasjon. Deler av handelen går godt, mens andre deler sliter.

    Forhandlingene om ny Landsoverenskomst gikk til mekling etter at det ble brudd i forhandlingene mellom Virke og Handel og Kontor 28. august. Etter lang og tøff mekling kom partene til enighet lørdag kl. 08.

    – Det var viktig å få til en løsning som ikke knekker ryggen til virksomhetene som står midt i koronakrisen, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.

    Det var viktig for Virke å følge det samme likebehandlingsprinsippet for forskuttering av sykepenger som ligger i frontfaget. En annen løsning ville virket konkurransevridende og var derfor aldri aktuell for Virke.

    Virke er fornøyd med at enigheten løfter kompetanse og bærekraft og bruker tariffavtalene som et virkemiddel for å styrke dette viktige omstillingsarbeidet.

    – Denne avtalen bygger kompetanse i virksomhetene og stimulerer til bærekraftig omstilling i handels- og tjenestenæringen. Målet er å sikre norske arbeidsplasser og konkurransekraft i fremtiden, og dette er et godt steg i den retningen, sier Horneland Kristensen.

    Les pressemeldingen her. 

  • : Bruddet mellom Virke/HK og Virke/Parat - Lister over hvem som kan bli tatt ut i streik

    Handel og Kontor og Parat har sendt Virke plassfratredelse i forbindelse med bruddet i disse forhandlingene. Plassfratredelse er lister over hvilke virksomheter som eventuelt tas ut i streik, dersom meklingen ikke fører til en enighet. Finn listene og mer informasjon her

  • : Enighet om grossistoverenskomsten med Fellesforbundet

    Lørdag kom Virke og Fellesforbundet til enighet om revisjon av grossistoverenskomsten. Forhandlingsresultatet øker mulighetene for å heve arbeidstakernes kompetanse og lokale forhandlinger i kommende oppgjør. Forhandlingene om Grossistoverenskomsten YTF er satt på pause. 

  • : Forhandlingsstart for Virke og Fellesforbundet om grossistoverenskomsten

    I dag startet forhandlingene mellom Virke og Fellesforbundet om grossistoverenskomsten. Denne tariffavtalen gjelder for ansatte på lager og varedistribusjon, og i transportbedrifter som er tilknyttet Virke. Virke forhandler også med Yrkestrafikkforbundet om tilsvarende avtale.

    − Virke går inn i disse forhandlingene konstruktivt og løsningsorientert, og vi må finne de beste løsningene for medlemsbedriftene, sa Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke, ved åpningen av forhandlingene.

    − Dette er et historisk oppgjør fordi vi nå er en del av Fellesforbundet, ikke Norsk Transportarbeiderforbund. Vi er nå en del av frontfaget, og må være tro mot dette, sa Bjørn Anders Jonassen, leder av Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon.

  • : Q&A − Virke til mekling med HK og Parat 10-11. september

    HK og Parat brøt natt til fredag forhandlingene med Virke om landsoverenskomsten. Meklingen mellom Virke og HK og Parat hos Riksmekleren blir 10-11. september. Virke er opptatt av å følge rammen fra den konkurranseutsatte industrien, det såkalte frontfaget, for å bevare norsk konkurransekraft i en internasjonal konkurranse. Omstilling med fokus på kompetansebygging og det grønne skiftet er også viktige områder for Virke i forhandlingene.

  • : HK bryter tarifforhandlingene med Virke

    HK i Norge valgte i dag å bryte forhandlingene med Virke om ny landsoverenskomst for perioden 2020-2022. Virke mener HKs krav, som går langt utover frontfagsrammen, betyr tapte muligheter for kompetansebygging og grønn omstilling.

    – Det er synd at HK setter krav som går langt ut over frontfaget og dermed blokkerer muligheten for å omstille næringen til fordel for arbeidstakere, virksomheter og norsk økonomi, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke i en pressemelding. 

    Forhandlingene har pågått siden tirsdag. Forhandlingene om ny landsoverenskomst skulle foregått i siste halvdel av mars, men ble utsatt til august grunnet koronasituasjonen. Forhandlingene vil nå bli brakt inn for Riksmekleren som vil bistå for å finne en løsning. Dato for meklingen er ennå ikke fastsatt.

    Mer informasjon kommer fortløpende på de aktuelle tariffavtalene - finn din avtale her

Kontaktperson