Spillefilmoverenskomsten med Norsk Filmforbund
Last ned tariffavtalen-
Arbeidstid
ALMINNELIG ARBEIDSTID
Alminnelig arbeidstid er 7,5 timer per dag, eksklusiv spisepause, totalt 37,5 timer per uke og normalt fra mandag til fredag.
Når arbeidet avbrytes og fortsettes senere samme dag, betraktes tidsrommet mellom som alminnelig arbeidstid. Unntak fra dette kan avtales særskilt mellom partene.
Lørdager, søndager og helligdager er normalt fridager. Filmarbeiderne kan ikke pålegges å arbeide påske-, pinse-, jule- og nyttårsaften.
Det samme gjelder helligdager i påsken, pinsen og julen, samt 1. og 17. mai, unntatt tilfelle der manuskriptet forutsetter dette.
Produsenten skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf. arbeidsmiljølovens § 10-10 (3).
VARSLING AV PLANLAGT ARBEIDSTID
Produsenten skal gjennom produksjonsplan, ukeplan og dagsplan varsle filmarbeideren om planlagt arbeidstid. Filmarbeideren er selv ansvarlig for å sette seg inn i disse.
Hvis arbeidstiden planlegges innenfor normal arbeidstid, skal møtetidspunktet varsles senest ved arbeidets opphør dagen i forveien.
Arbeidstiden starter fra det tidspunkt filmarbeideren skal møte og faktisk møter iht. dagsplanen. Dagsplanen skal være uttømmende, dvs. den skal være spesifikk på hvordan man planlegger dagen.
ARBEIDSTID VED EKSTERIØR- OG LOCATIONOPPTAK
Produsenten skal avvikle alminnelig arbeidstid ved eksteriør- og locationopptak sammenhengende i tidsperioden kl. 0600- 2100. Arbeidet starter på det tidspunkt filmarbeideren møter etter dagsplanen.
ARBEIDSTID I STUDIO
Produsenten skal avvikle alminnelig arbeidstid i studio- eller studiolignende sted i tidsperioden kl. 0700 – 1800. Arbeidstid ut over dette må avklares med tillitsvalgt. Med studiolignende sted menes opptakssted hvor produsenten har full kontroll over lysforholdene.
UTVIDET ARBEIDSTID VED SÆRSKILTE ARBEIDSOPPGAVER
Filmarbeidere som har særskilte arbeidsoppgaver knyttet til forberedelse eller avslutning av en opptaksdag vil kunne ha arbeidstid som går utover rammene for den arbeidstid som beskrives i punkt 5.3 og 5.4. Slike særskilte arbeidsoppgaver skal spesifiseres i dagsplanen, jf. punkt 2.3 tredje ledd.
SJÅFØROPPDRAG ELLER ANDRE PÅLAGTE OPPDRAG
For filmarbeidere som av Produsentene pålegges sjåføroppdrag eller andre oppdrag i tilknytning til en filmproduksjon, skal tid hvor filmarbeideren kjører, står til disposisjon eller utfører disse andre oppdragene, regnes som alminnelig arbeidstid.
OVERTID
a Definisjon
Varer arbeidet for noen filmarbeidere ut over grensen for alminnelig arbeidstid i løpet av en arbeidsdag, jf. punkt 5.1, regnes den faktisk overskytende arbeidstiden som overtidsarbeid.
b Hovedregel
Overtidsarbeid må ikke gjennomføres som en fast ordning og må ikke finne sted uten i særlige tilfeller.
c Varsling av overtid
Produsenten skal varsle filmarbeideren om planlagt overtid jf. punkt 2.3 og 5.2. Endelig bekreftelse på varslet overtid anses utført ved utlevering av dagsplan.
d Begrensninger
Ingen kan pålegges overtid utover 6 timer pr. dag. I løpet av en 5 dagers arbeidsuke, normalt fra mandag kl 06.00 til fredag kl 18.00, kan ingen pålegges en samlet overtid utover 20 timer, og slik at det samlede overtidsarbeid ikke overstiger 50 timer i løpet av fire sammenhengende uker.
Overtid kan kun pålegges av produsenten eller den produsenten uttrykkelig har gitt fullmakt.
Overtid utover 4 timer på vanlig opptaksdag må godkjennes av staben gjennom tillitsvalgt. Dette gjelder ikke filmarbeidere som har arbeidsoppgaver knyttet til forberedelse eller avslutning av en opptaksdag, hvor overtiden avtales direkte med produsenten.
Partene kan avtale at overtidstimer helt eller delvis kan tas ut i form av arbeidsfri tid, slik at en time overtid tas ut som en time arbeidsfri. Overtidstillegg skal utbetales ved avspasering, jf. aml. § 10-6 (12). Det er filmarbeiderens rett til å akseptere eller avvise en slik ordning.
NATTARBEID
Med nattarbeid menes arbeid i tiden mellom kl. 2100 og 0600. Nattarbeid skal varsles som angitt i punkt 2.3, og avlønnes særskilt etter punkt 6.4.
PAUSER OG BESPISNING
PAUSER INNENFOR ALMINNELIG ARBEIDSTIDFilmarbeideren skal ha minst en (1) pause på 30 minutter i løpet av alminnelig arbeidstid, likevel slik at pausen ikke regnes som del av alminnelig arbeidstid etter punkt 5.1. Produsenten plikter å legge til rette for at filmarbeiderne får adgang til å spise i pausen.
I de tilfeller hvor Produsenten ikke har lagt til rette for at det kan tas pause under tilfredsstillende forhold, skal pausen likevel anses som en del av alminnelig arbeidstid. Det samme gjelder dersom man er pålagt å være i beredskap i spisepausen og ikke selv disponerer denne tiden. Eventuelle krav fra filmarbeiderne overfor Produsenten om at pausen skal regnes som del av alminnelig arbeidstid etter denne bestemmelsen, skal fremmes omgående overfor tillitsmann. Kravet skal fremmes slik at Produsenten gis mulighet til å kunne rette opp forholdet.
BESPISNING INNENFOR ALMINNELIG ARBEIDSTID
Produsenten plikter å tilby filmarbeiderne mat der det ikke finnes egnet utsalgssted i rimelig avstand fra opptaksstedet, eller der filmarbeideren ikke kan forlate arbeidsplassen grunnet arbeidssituasjonen. Produsenten kan i slike tilfelle foreta rimelig trekk i lønn.
PAUSER OG BESPISNING UNDER OVERTIDSARBEID
Ved overtidsarbeid utover to timer i forbindelse med opptak skal filmarbeiderne få tilbud om pause på en halv time og tilbud om mat med mindre annet avtales gjennom tillitsvalgt.
Pausen kan kortes ned eller forskyves når forholdende gjør dette nødvendig.
Dersom partene avtaler at produsenten dekker utgifter til mat under overtidsarbeid skal pausen betales med normal timelønn, jf. punkt 6.1 annet ledd.
PAUSER OG BESPISNING UNDER OVERTIDSARBEID FOR FILMARBEIDERE MED SÆRSKILTE ARBEIDSOPPGAVER
Filmarbeidere som har utvidet arbeidstid som følge av særskilte arbeidsoppgaver som nevnt i overenskomstens punkt 5.5, må gis mulighet til å spise tilpasset dennes arbeidstid.
Disse skal ved overtidsarbeid utover to timer knyttet til avslutning av filmopptak, eller når det er i ferd med å bli avsluttet, gis tilbud om håndmat og en kortere pause. Dette gjelder også for filmarbeidere med særskilte arbeidsoppgaver som nevnt når de får overtidsarbeid som følge av forberedelser til opptak.
TIMELISTER
Filmarbeideren plikter å føre timelister etter skjema utlevert av produsent, med mindre det er inngått totalavtale som nevnt under punkt 7. Timelistene innleveres etter avtale med produsent og produsenten plikter å attestere disse.
-
Tariffavtale for forrige periode
Tidslinje for tariffoppgjør 2020
Siste oppdateringer for denne avtalen
-
: Mellomoppgjøret med Norsk filmforbund er godkjent og kan effektueres
Det vises til Tariffnytt nr 14/2019 om mellomoppgjøret på området for spillefilm. Resultatet er nå godkjent av Norsk Filmforbund og nye lønnssatser kan effektueres med virkning fra 1. juni 2019.
-
: Enighet om lønnsregulering for 2019 i mellomoppgjøret med Norsk filmforbund på området for spillefilm
Virke og Norsk filmforbund gjennomførte mellomoppgjøret mandag 3. juni 2019, og kom til enighet om at alle minstelønnssatsene reguleres opp med 3,2 %.
Enighet om lønnsregulering med Norsk filmforbund på området for spillefilm
Publisert: 04.06.2019
Virke og Norsk filmforbund gjennomførte mellomoppgjøret mandag 3. juni 2019, og kom til enighet om at alle minstelønnssatsene reguleres opp med 3,2 %.
2019 er et «mellomoppgjørsår», dvs at det kun er lønnssatsene i tariffavtalene det skal forhandles om. Neste hovedtariffoppgjøret er i 2020, og da kan det forhandles om endringer i alle bestemmelsene i tariffavtalen.
Virke og Norsk filmforbund kom til enighet om at alle minstelønnssatsene reguleres opp med 3,2 %.
Dette er i tråd med den lønnsøkning som er avtalt i de andre større tariffområder, bl.a i det såkalte frontfaget og i Virkes sentrale mellomoppgjør med forbund tilknyttet LO og YS for privat sektor.
Nye minstelønnssatser finner du i protokollen øverst på denne siden.
Merk at lønnsjustering ikke skal foretas før resultatet er vedtatt og godkjent av Norsk filmforbund. Frist for godkjenning er avtalt til 17. juni 2019.
Siste oppdateringer innen tariff og lønn
-
: Enighet om forhøyet overtidssats ved koronarelatert arbeid
Virke og de fleste av fagforeningene med partsforhold i Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten har nå blitt enige om at ansatte får forhøyete satser for koronarelatert overtidsarbeid. Dette er den hittil siste av flere avtaler som er inngått med bakgrunn i koronasituasjonen. Vi håper dette bidrar og motiverer til å sikre tilstrekkelig og godt kvalifisert arbeidskraft i den krevende situasjonen spesialisthelsetjenesten nå står i.
Avtalen er tilsvarende og likelydende med den som er inngått for de offentlige helseforetakene.
Dette er en tilleggsavtale til avtalene om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden ifm koronavirusepidemien, som ble inngått 27. mars. Denne tilleggsavtalen gjøres gjeldende fra samme dato, dvs. med tilbakevirkende kraft, og med samme varighet som disse.
Følgende skal gjøres gjeldende:
Ansatte som har fått/får endret arbeidsplan i henhold til avtalen av 27. mars 2020 skal ha følgende forhøyede satser for overtidsarbeid:
- Prosenttillegget endres fra 50 % til 100 % for overtidsarbeid i.h.t. overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.1 (dvs. første 2 timer før og 4 timer etter ordinært skift).
- Prosenttillegget endres fra 100 % til 150 % for overtidsarbeid i.h.t. overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.2 (dvs. som sammenlagt overstiger 4 timer før eller etter og til andre tidspunkt enn nevnt i pkt. 6.6.1 og 6.6.3).
- Prosenttillegget endres fra 133 1/3 % til 150 % for overtidsarbeid i.h.t. overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.3 (dvs på helge- og høytidsdager, påskeaften og etter kl 12 pinseaften, julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag) skal
I tillegg kan følgende gjøres gjeldende:
- I enheter med høy arbeidsbelastning og hvor arbeidstakere arbeider overtid som direkte følge av koronaepidemien, kan arbeidsgiver etter drøftinger fastsette at de utvidede satsene for overtidsgodtgjørelse også blir gjort gjeldende for arbeidstakere som ikke har fått endret arbeidsplan i henhold til avtalen av 27. mars.
- Den ekstraordinære situasjonen vil kunne innebære at også en del ledere får en unormalt høy overtidsbelastning. De forhøyede satsene eller en særskilt kompensasjon kan også etter nærmere vilkår og drøftinger lokalt gjøres gjeldende for disse.
Partene er i tillegg enige om følgende avklaringer/presiseringer:
- I avsnittet om ledere vises det til «ledere på nivå 4 og lavere». I helseforetakene innebærer nivå 4 seksjonsleder/enhetsleder, mens nivå 3 er avdelingsleder. Partene er enige om å legge samme ledernivå-forståelse til grunn som i helseforetakene. I Virkes sykehus/virksomheter vil tilsvarende ledernivå som helseforetakenes nivå 4 kunne ha andre nummer/benevnelser. Dette må derfor tilpasses de lokale forhold.
- Partene er enige om at det legges tilsvarende forståelse til grunn i for avtale om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden ifm koronaepidemien, datert 27. mars 2020 som det som nå er omforent forståelse mellom partene i korresponderende avtale på Spekter/Helseforetak-området.
Avtalen er inngått med fagforeningene i Unio, YS og LO, samt med NITO og Lederne. Dette er de samme fagforeningene som vi også har inngått avtale med om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden – Se informasjon om denne på Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «Siste oppdateringer for denne avtalen»- nyhetssak datert 30. mars. Den nye avtalen om overtidssatser er en tilleggsavtale til denne.
Det er også inngått avtale om utvidede rammer for overtidsarbeid ifm koronasituasjonen. Se informasjon om denne på Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «Siste oppdateringer for denne avtalen» - nyhetssak datert 30. mars. I tillegg er det inngått egen avtale med Legeforeningen om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden. Denne gjelder for de virksomhetene som er bundet av Særavtale for leger i sykehus). Hvem dette er fremgår av vedlegget til avtalen.
Alle avtalene som er inngått med bakgrunn i koronasituasjonen kan lastes ned fra Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00, tast 1 for rådgivning og velg deretter 1 for arbeidsrett. Eller send e-post til arbeidsrett@virke.no .
-
: Avklarte forhandlingsdatoer for tariffoppgjøret 2020
Det er avtalt følgende datoer:
25. - 28. august: Landsoverenskomsten med Handel og Kontor i Norge
31. august – 2. september: Grossistoverenskomsten med Fellesforbundet
-
: Pensjonert personell kan jobbe i helsetjenesten uten å få avkorting i den offentlig pensjonen
Som følge av den ekstraordinære situasjonen i forbindelse med koronaepidemien vil helsesektoren ha stort behov for ekstra personell. Pensjonert personell som frivillig påtar seg nødvendig arbeid, eller beordres til tjeneste, kan nå motta ordinær lønn uten at pensjonen reduseres.
Stortinget har behandlet og vedtatt midlertidige endringer i pensjonslovgivningene. Arbeids- og sosialdepartementet har vedtatt forskriftsendringer for AFP. De sentrale partene i offentlig sektor har avtalt endringer i de tariffavtalte pensjonsordningene for alderspensjon/tjenestepensjon og AFP. Og Virke og arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området har inngått tilsvarende protokoll/avtale.
Tiltaket gjelder personell som er pensjonert og som frivillig påtar seg nødvendig arbeid eller blir beordret til tjeneste i offentlig helsetjeneste. Med offentlig helsetjeneste menes også private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen, jf. helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav b.
Tiltaket innebærer at personell som mottar alderspensjon, særalderspensjon eller AFP fra offentlig pensjonsordning, samtidig kan motta ordinær lønn etter tariffavtalen, uten at pensjonen reduseres. Dette skjer ved at de ordinære reglene om reduksjon av pensjon mot inntekt suspenderes på de angitte vilkår og for en tidsbegrenset periode i forbindelse med utbrudd av koronavirus.
Arbeidstakeren skal da meldes inn i pensjonsordningen og vil få pensjonsopptjening og de rettigheter som følger av medlemskapet. Departementet har lagt til grunn at ingen skal tape pensjonsmessig på medlemskapet, og vil følge opp dette forholdet særskilt. Ta kontakt med Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) for nærmere detaljer.
For øvrig pensjonert personell med alderspensjon, særalderspensjon eller tjenestepensjonsberegnet AFP fra offentlig pensjonsordning, men som ikke omfattes av tiltaket, vil pensjonistvilkår fremdeles være en ordning som kan benyttes.
Endringene i de tariffestede pensjonsordningene trer i kraft med virkning fra samme tidspunkt som endringene i lov og forskrift, og opphører fra samme tidspunkt som endringene o lov og forskrift.
-
: Arbeidsgivers handlingsrom under koronapandemien
I ekstraordinære situasjoner som koronapandemien utvides arbeidsgivers handlingsrom til å gjøre endringer i arbeidssted, arbeidstid og arbeidsoppgaver. Handlingsrommet avhenger av situasjonen i den enkelte virksomheten, og beslutningene må være saklige og godt begrunnet. Les Virkes råd og anbefalinger om hvordan disse situasjonene bør håndteres på nettsidene til Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester mv og Særavtale for leger i sykehus .
-
: Enighet om avtaler om unntak fra arbeidsmiljøloven kapittel 10 for helse- og sosiale tjenester
Virke og de fleste av arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området har nå blitt enige om avtaler om unntak fra arbeidsmiljøloven kapittel 10 for helse og sosiale tjenester i forbindelse med koronaepidemien. Virke er tilfreds med å ha kommet til enighet om tilsvarende avtale som det som er inngått for offentlige sykehjem og andre helse- og omsorgsinstitusjoner innenfor KS-området.
Avtalene gjelder for Landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester, og det er likelydende avtaler med alle arbeidstakerorganisasjonene innen LO, YS og Unio, samt med Lederne. Det er så langt ikke inngått tilsvarende avtale med Akademikerforeningene. Avtalene gjelder fra 27. mars 2020 og varer i 26 uker.
Tidligere overtidsavtaler med Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Delta og Parat, som ble inngått 16. og 17. mars, erstattes av disse nye avtalene.
Avtalene gir utvidede rammer for bruk av overtid og samlet arbeidstid både per døgn, per uke og samlet i 2020 uten at det behøves nærmere avtale eller godkjenning fra Arbeidstilsynet. Dette vil særlig bidra til større kapasitet på kort sikt, og slik at allerede etablerte arbeidsplaner kan følges.
I tillegg gir avtalene avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden. Gjeldende arbeidsplaner kan nå etter drøftinger med tillitsvalgte endres innen en frist på 3 dager, og kan benyttes når bemanningssituasjonen tilsier at det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig og kvalifisert personell for å sørge for forsvarlige tjenester og for forsvarlig drift av nødvendige tjenester under den pågående koronaepidemien.
Avtalene gir også mulighet for endringer i arbeidstidsordningen når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og lengden på daglig arbeidstid og daglig/ukentlig arbeidsfri, også det etter drøftinger med tillitsvalgte.
Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.
Avtalene kan lastes ned fra landsoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».
-
: Enighet om avtale om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden for leger i sykehus/spesialisthelsetjenesten
Virke og Legeforeningen har blitt enige om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden i forbindelse med koronasituasjonen. Virke er tilfreds med å ha kommet til enighet om en tilsvarende avtale som den som er inngått for de offentlige helseforetakene.
Avtalen gjelder for virksomheter som er bundet av Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og i tillegg Sentral særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for leger i sykehus. Oversikt over disse virksomhetene er vedlagt avtalen. Avtalen gjelder fra 25. mars 2020 og varer i 26 uker fra avtaleinngåelsen.
Avtalen gjør det mulig å legge om legenes arbeidsplaner med kortere varslingsfrister enn i normalsituasjonen. Der dette er nødvendig for enhetens drift som følge av koronasituasjonen kan arbeidsplanene nå, etter drøftinger med tillitsvalgte, legges om med en varslingsfrist på tre dager. Det kan også gjøres unntak fra kravet om rullerende planer basert på antall leger i vaktsjiktet.
Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.
Avtalen kan lastes ned fra særavtalens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».
-
: Enighet om avtaler om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden for spesialisthelsetjenesten
Virke og de fleste av arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området har nå blitt enige om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden i forbindelse med koronasituasjonen. Avtalene gjør det mulig å endre turnusplanene med kortere frister enn i normalsituasjonen. Gjeldende arbeidsplaner kan nå etter drøftinger med tillitsvalgte endres innen en frist på tre dager når bemanningssituasjonen tilsier at dette er nødvendig for å ivareta forsvarlige tjenester. Avtalen gir også mulighet for endringer i arbeidstidsordningen når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og lengden på daglig arbeidstid og daglig/ukentlig arbeidsfri, også det etter drøftinger med tillitsvalgte.
Avtalene gjelder for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og er tilsvarende de som er inngått for offentlige helseforetak. Det er likelydende avtaler med alle arbeidstakerorganisasjonene innen LO, YS og Unio, samt NITO og Lederne. Avtalen gjelder imidlertid ikke for leger i virksomheter som er bundet av Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for leger i sykehus. For disse er det inngått egen avtale. Det er så langt ikke inngått tilsvarende avtale med de øvrige Akademikerforeningene. Avtalene gjelder fra 27. mars 2020 og varer i 26 uker.
I tillegg er det inngått avtaler om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse med koronasituasjonen.
Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.
Avtalen kan lastes ned fra særavtalens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».
-
: Enighet om avtaler om utvidede rammer for overtidsarbeid for spesialisthelsetjenesten
Virke og alle arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området har nå blitt enige om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse med koronasituasjonen. Avtalen gir utvidede rammer for bruk av overtid og samlet arbeidstid både per døgn, per uke og samlet i 2020 uten at det behøves nærmere avtale eller godkjenning fra Arbeidstilsynet.
Avtalene gjelder for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og det er likelydende avtaler med alle arbeidstakerorganisasjonene. Avtalen gjelder imidlertid ikke for leger i virksomheter som er bundet av Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for leger i sykehus. Tidligere overtidsavtaler med Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Delta, Parat og NITO, som ble inngått 16. og 17. mars, erstattes av disse nye avtalene. Avtalene gjelder fra 27. mars 2020 og varer i 26 uker.
Hensikten med avtalene er å bidra til å sikre forsvarlig bemanning med tilgjengelig kvalifisert personell og effektiv ressursbruk rundt arbeidstidsplanlegging i den enkelte virksomhet så lenge den ekstraordinære situasjonen i forbindelse med koronaviruset pågår. Særlig vil disse avtalene bidra til større kapasitet på kort sikt, og slik at allerede etablerte turnusplaner kan følges.
I tillegg er det inngått avtaler om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden i forbindelse med koronasituasjonen.
Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.
Avtalen kan lastes ned fra særavtalens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».
-
: Nå blir det enklere å tilpasse arbeidstiden
I virksomheter som kan eller skal holde åpent skaper koronakrisen tydelige utfordringer med bemanningskabalen, og mange virksomheter har behov for å kunne endre arbeidstid på kort varsel, øke rammen for daglig arbeidstid og legge opp vakter med kortere hviletid.
Både lov og avtaleverk har detaljerte regler for å etablere og endre arbeidstidsordninger. Disse kan for mange oppleves som utfordrende for å få til den fleksibiliteten som er nødvendig i den krisen vi nå står midt oppe i.
For å legge til rette for den fleksibiliteten det nå er behov for, så har Virke jobbet langs tre hovedspor:
-
: Tariffoppgjøret 2020 utsettes til høsten grunnet koronakrisen
I meldingen fra Riksmekleren fremgår følgende:
«Riksmekleren har i samråd med partene i frontfaget Fellesforbundet og Norsk Industri, samtlige hovedorganisasjoner og Staten, besluttet å utsette oppstart av årets tariffmeklinger til høsten 2020.»
Årsaken er de alvorlige konsekvensene spredningen av koronaviruset har på det norske samfunnet.
− Vi hadde et håp om å få gjennomført forhandlingene i løpet av våren, men samtidig mener vi det er riktig å utsette. Både virksomheter og ansatte har helt andre ting å tenke på akkurat nå. Hvordan skal virksomheten overleve, hvordan skal ansatte få endene til å møtes? Det er det vi må fokusere på nå, sier direktør for politikk, tariff og forhandlinger i Virke, Stian Sigurdsen.
Tariffoppgjøret 2020 utsettes til høsten grunnet koronakrisen
-
: YS forventer økt reallønn
– Vi har en helt klar forventning om økt reallønn, sier YS-leder Erik Kollerud. I dag vedtok YS’ hovedstyre kravene til årets tariffoppgjør.
-
: LOs prioriteringer i årets oppgjør
LOs representantskap vedtok i dag enstemmig den tariffpolitiske uttalelsen for 2020. Her fremgår hovedprioriteringene for LO i årets oppgjør.
Noen punkter fra uttalelsen er:
- forhandlingene i privat sektor gjennomføres som forbundsvise oppgjør
- hovedkravet for lønn er sikring av økt kjøpekraft for medlemmene gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser
- en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal sikres ved å prioritere seriøsitet og likelønn, og motvirke lavlønn
- sekretariatet er gitt fullmakt til å utforme de endelige kravene
Den tariffpolitiske uttalelsen vil bli gjennomgått i forhandlingsutvalgsmøtet den 27. februar, men uttalelsen kan leses i sin helhet HER.
-
: Tall fra TBU er presentert
Den foreløpige rapporten fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) anslår en konsumprisvekst på om lag 1,5 prosent fra 2019 til 2020. Dette er lavere enn andre publisert anslag, og henger særlig sammen med utviklingen i strømpriser den senere tid. Lav prisvekst gjør det lettere å oppnå reallønnsvekst.
De foreløpige beregningene av lønnsveksten i de store forhandlingsområdene er gitt i tabellen under. Som tabellen viser ser det ut til at privat sektor stort sett holdt seg innenfor rammen på 3,2 fra fjorårets oppgjør, mens offentlig sektor kom ut noe høyere.
LOs hovedkrav for lønn er sikring av økt kjøpekraft for medlemmene gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. Med en forventet prisstigning på 1,5 prosent og lønnsoverheng som vist i tabellen krever dette i seg selv ikke store tillegg. LO har videre vedtatt at det blir forbundsvise oppgjør.
Foran oppgjøret i frontfaget uttrykker arbeidsgiversiden at de ønsker en lønnsvekst på under 3 prosent mens arbeidstakerne flagger et resultat på nærmere 4 prosent. Gjennomsnittet av anslag fra ulike prognosegiver er pr 3,4 prosent.
TBUs anslag for konsumprisvekst er lavere enn andre publiserte anslag. Det har i første rekke med utviklingen i energipriser å gjøre (lavere strøm- og oljepris den senere tid). Lavere prisvekst trekker i retning av lavere lønnsvekst.
-
: Enighet med LO- og YS-forbund
Virke og forbundene i LO og YS kom onsdag 27. november 2019 til enighet i mellomoppgjøret 2019 for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten.
Disse forhandlingene ble i juni utsatt til nå.
I mellomoppgjøret forhandles det kun om lønnstillegg. Resultatet ble som forventet innenfor den generelle rammen for årets lønnsoppgjør på 3,2 % (frontfagsrammen). Innretningen og fordelingen av tilleggene er forklart nærmere i dette tariffnytt.
Oppgjøret er godkjent og vedtatt av alle parter, og resultatet skal nå effektueres for de berørte ansatte i virksomhetene. Det oppfordres til at effektueringen gjennomføres snarest mulig.
1. Forhandlingsresultatet
a) Generelle tillegg
Alle medlemmer i stillingsgruppe A, B1 og B2 gis et generelt tillegg på kr. 7.000.
Alle medlemmer i stillingsgruppe C og D gis et generelt tillegg på 2,1 %.
Alle medlemmer i stillingsgruppe D med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (samlet 2,6 %).
Medlemmer som ikke er innplassert i stillingsgruppene A – D gis et generelt tillegg på 2,1 %.
Alle medlemmer i lederstilling med økonomi-, personal- og driftsansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (samlet 2,6 %).
De generelle tilleggene er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.
Virkningsdato for de generelle tilleggene er 1. august 2019.
b) Nye minstelønnssatser
Overenskomstens kapittel 2.1.2 Minstelønnssatser endres til følgende:
Lønns-kategori Stillingsgruppe 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år A Stillinger uten særskilt krav om utdanning 322 000 327 000 338 000 383 000 410 000 B1 Stillinger hvor det kreves fagarbeiderutdanning eller tilsvarende utdanning 358 000 363 000 376 000 430 000 B2 Stillinger hvor det kreves fagarbeiderutdanning eller tilsvarende utdanning og autorisasjon etter lov om helsepersonell 358 000 363 000 376 000 430 000 C Stillinger hvor det kreves 3 års høyskoleutdanning 410 000 425 000 450 000 500 000 D Stillinger hvor det kreves om høyskoleutdanning samt ytterligere spesialutdanning 450 000 475 000 510 000 538 000 Virkningsdato for de nye minstelønnssatsene er 1. august 2019.
De generelle tilleggene (se pkt a) ovenfor) er inkludert i de nye minstelønnssatsene.
c) Lokale forhandlinger
Det gjennomføres ikke lokale forhandlinger som del av tariffoppgjøret 2019.
2. Effektuering og utbetaling av oppgjøret
a) Lønnstillegget avhenger av fagforeningstilhørighet
Disse lønnstilleggene gjelder kun for medlemmer i en av følgende LO- eller YS-forbund: Creo (tidligere Musikernes Fellesorganisasjon), Delta, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og Parat.
Lønnstillegg til øvrige ansatte som er omfattet av sentralt stillingssystem, herunder medlemmer i Unio-forbund, ble avtalt i juni og skal allerede være effektuert og utbetalt.
Dette betyr at virksomheten – på tilsvarende vis som etter forhandlingene i juni – må innhente informasjon fra de tillitsvalgte om de ansattes fagforeningstilhørighet før tilleggene kan utbetales.
Det kan innhentes og behandles opplysning om fagforeningstilhørighet så langt det er nødvendig for å gjennomføre tariffoppgjør. Dette følger av personopplysningsloven § 6, og begrunnes i dette tilfellet med at det er nødvendig for å kunne oppfylle arbeidsgivers plikt til å betale tariffmessig lønn.
Dersom virksomheten ikke får informasjon om fagforeningstilhørighet, gis det tillegg i tråd med det som er avtalt med det forbundet som den ansatte etter yrke eller stilling synes nærmest å kunne tilhøre.
b) Rekkefølge og beregning av tilleggene
De avtalte lønnstilleggene gis i følgende rekkefølge:
- Det generelle tillegget (avtalt i % eller kroner) beregnes og gis den enkelte arbeidstaker i henhold til den lønnskategori/stillingsgruppe de tilhører. Tillegget gis uavkortet uavhengig av om arbeidstakeren i utgangspunktet har lønn tilsvarende det tidligere minstelønnsnivået eller høyere.
- Dersom arbeidstakerens nye lønn etter å ha fått det generelle tillegget er lavere enn det nye minstelønnsnivået, skal vedkommende gis ytterligere tillegg opp til det nye minstelønnsnivået. Dersom arbeidstakerens nye lønn etter å ha fått det generelle tillegget er likt eller høyere enn det nye minstelønnsnivået, skal vedkommende ikke gis ytterligere tillegg.
Merk at økningen i minstelønnssatsene til de enkelte lønnskategorier/stillingsgrupper og ansiennitetstrinn ikke er identisk med størrelsen på de generelle tilleggene. Punkt 1 og 2 over må derfor beregnes for hver enkelt arbeidstaker.
Den enkelte virksomhet må selv konkret vurdere hvilke arbeidstakere som er i lederstilling med både økonomi-, personal- og driftsansvar – og som da skal ha generelt tillegg på 2,6 %.
c) Arbeidstakere som har sluttet og omregning av tillegg
Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdatoen, dvs. 27. november 2019, med mindre fratreden skyldes pensjonering.
Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdatoen.
-
: Mellomoppgjøret 2019 for HUK-området er godkjent og resultatene kan effektueres
Virke kom til enighet med arbeidstakerorganisasjonene i det sentrale mellomoppgjøret i HUK-området torsdag 20. juni 2019, og de berørte medlemmene ble informert gjennom tariffnytt.
Oppgjøret er nå godkjent og vedtatt av alle arbeidstakerorganisasjonene og Virke, og resultatet skal derfor effektueres for de ansatte i virksomhetene.
Merk at mellomoppgjøret ikke er gjennomført med LO- og YS-forbundene. Forhandlingene med disse er inntil videre utsatt og vil gjennomføres på et nærmere avtalt tidspunkt.
Her finner du nærmere informasjon om effektueringen og resultatene for Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten:
Til medlemmer i Norsk Sykepleierforbund
Det gis et generelt tillegg på 2,1 % med virkning fra 1. august 2019.
Spesialsykepleier/Jordmor med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,6 %) med virkning fra 1. august 2019.
Ledere med økonomi og personalansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,6 %) med virkning fra 1. august 2019.
Tillegget er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.
Generelle tillegg er inkludert i ny minstelønn.
Nye minstelønnssatser i punkt e) gjelder med virkning fra 1. august 2019.
Virkningstidspunktet for minstelønn for sykepleiere med 10 år eller lengre ansiennitet (kr. 500 000) som går av med pensjon i juli 2019 skal være 1. juli 2019 og ikke 1. august 2019.
Til medlemmer i Norsk Ergoterapeutforbund
Det gis et generelt tillegg på 1,9 % med virkning fra 1. august 2019.
Medlemmer i stilling som spesialsergoterapeut med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et tillegg på 0,5 % (totalt 2,4 %) med virkning fra 1. august 2019.
Ledere med økonomi og personalansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,4 %) med virkning fra 1. august 2019.
Tillegget er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.
Generelle tillegg er inkludert i ny minstelønn.
Nye minstelønnssatser i punkt e) gjelder med virkning fra 1. august 2019.
Til medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund:
Det gis et generelt tillegg på 1,9 % med virkning fra 1. august 2019.
Spesialfysioterapeut med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et tillegg på 0,5 % (totalt 2,4 %) med virkning fra 1. august 2019.
Ledere med økonomi og personalansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,4 %) med virkning fra 1. august 2019.
Tillegget er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.
Generelle tillegg er inkludert i ny minstelønn.
Nye minstelønnssatser i punkt e) gjelder med virkning fra 1. august 2019.
Til medlemmer av Utdanningsforbundet:
Det gis et generelt tillegg på 2,2 % med virkning fra 1. mai 2019.
Pedagog med spesialkompetanse gis ytterligere et tillegg på 0,5 % (totalt 2,7 %) med virkning fra 1. mai 2019.
Ledere med økonomi og personalansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,7 %) med virkning fra 1. mai 2019.
Tillegget er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.
Generelle tillegg er inkludert i ny minstelønn.
Nye minstelønnssatser i punkt e) gjelder med virkning fra 1. mai 2019.
Minstelønnstabell
Minstelønnssatsene for stillingsgruppene C (Stillinger hvor det kreves 3 års høyskoleutdanning) og D (Stillinger hvor det kreves høyskoleutdanning samt ytterligere spesialutdanning), jf. overenskomstens kap. 2 pkt. 2.1.2, endres for alle arbeidstakerne som ikke er organisert i LO- og YS-forbund. Nye minstelønnssatser kan lastes ned fra vårt lønnssatsarkiv.
Lokale forhandlinger
For de medlemmer i UNIO-forbund som får generelt tillegg gjennomføres det ikke lokale forhandlinger som del av tariffoppgjøret 2019.
Medlemmer i øvrige forbund i UNIO som er omfattet av sentralt stillingssystem (kap 2.1.3 og 2.1.4) skal sikres tillegg gjennom lokale forhandlinger. En heving i minstelønn er inkludert i tillegget. Virkningstidspunktet avklares mellom de lokale parter.
Lønnsregulering for ansatte / stillinger med lokal lønns- og stillingsplassering:
Det skal gjennomføres årlige lokale forhandlinger innen 31. oktober 2019, og ankefristen er fastsatt til 14. november 2019. Også ansatte i adopsjons-, foreldre- og andre lønnede permisjoner skal omfattes av de lokale forhandlingene.
Lønnstilleggene avhenger av fagforeningstilhørighet
De avtalte lønnstilleggene er forskjellig avhengig av i hvilken arbeidstakerorganisasjon den ansatte er organisert. Dette gjelder også virkningstidspunktet for tilleggene. Det betyr at virksomheten må innhente informasjon fra de tillitsvalgte om hvilken fagforening de ansatte er medlemmer av – før årets tariffoppgjør iverksettes.
Det kan innhentes informasjon om fagforeningstilhørighet så langt det er nødvendig for å gjennomføre årets tariffoppgjør. Adgangen til å behandle opplysning om fagforeningstilhørighet følger i dette tilfellet av personopplysningsloven § 6, fordi behandlingen er nødvendig for å oppfylle arbeidsgivers plikt til å betale tariffmessig lønn.
Dersom virksomheten ikke får informasjon om fagforeningstilhørighet, gis det tillegg i tråd med det som er avtalt med forbundet som den ansatte etter yrke eller stilling synes nærmest å tilhøre.
Rekkefølgen på de sentralt avtalte lønnstilleggene
De avtalte lønnstilleggene gis på følgende måte:
1) Det generelle tillegget (avtalt i % eller kroner) gis den enkelte arbeidstaker i henhold til den gruppen de tilhører. Tillegget gis uavkortet uavhengig av om arbeidstakeren tidligere har vært lønnet på minstelønnsnivået eller høyere.
2) Dersom arbeidstakeren etter å ha fått det generelle tillegget likevel ikke er på nytt minstelønnsnivå, skal vedkommende gis lønn opp til det nye minstelønnsnivået.
Arbeidstakere som har fratrådt før vedtakelsen og omregning av tillegg/overtidstillegg
Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen, dvs. 28. juni 2019, med mindre fratreden skyldes pensjonering. Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdato.
Avlønning av alderspensjonister
I KS-området er satsen for timelønnen økt til 207,- kroner med virkning fra 1. mai 2019. Dette gjelder alderspensjonister som mottar tjenestepensjon fra KLP, jf. overenskomstens kap 2 pkt. 2.8.
Nytt bilag om Sliterordningen
Det nye Sliterbilaget, slik det ble vedtatt i årets frontfagsforhandlinger mellom NHO og LO/YS, innarbeides i alle overenskomstene på HUK-området. Nærmere informasjon om dette sendes ut i eget Tariffnytt.
Hvis du vil lese mer om hva som ble avtalt, se protokollen.
-
: Partene i Virkes HUK-område kom til enighet i årets mellomoppgjør
Årets mellomoppgjør for virksomheter i HUK-området (helse, utdanning og kultur) ble gjennomført torsdag 20. juni 2019.
I mellomoppgjøret forhandles det kun om lønnstillegg. Resultatene ble som forventet i tråd med oppgjørene i de korresponderende (offentlige) tariffområdene, og innenfor den generelle rammen for lønnsoppgjørene i samfunnet (frontfaget).
Bakgrunn – hvilke tariffavtaler var omfattet av disse forhandlingene?
Virke har i HUK-området syv tariffavtaler. Gå til din tariffavtale og protokoll for å finne hvilke lønnstillegg som gjelder.
Dette er landsoverenskomstene for:
- Barnehager
- Helse- og sosiale tjenester
- Høyskoler
- Museer og andre kulturinstitusjoner
- Utdanning
- Virksomheter
- Spesialisthelsetjenesten
Protokollen fra forhandlingene sees øverst på denne siden.
Merk: Mellomoppgjøret som nå ble gjennomført omfattet alle våre syv tariffavtaler i HUK-området, men oppgjøret med forbund i LO og YS for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten er utsatt pga streik i det korresponderende området (helseforetakene i Spekter).
Dette innebærer at regulering av de sentrale lønnssatsene for disse forbundene i virksomheter i spesialisthelsetjenesten forhandles senere.
-
: Tariffoppgjøret med LO og YS ble godkjent 23. april
Forslaget er nå vedtatt og godkjent av LO og YS.
Resultatet skal effektueres med virkning fra 1. april 2019, og eventuelle etterbetalinger skal skje med virkning fra dette tidspunkt.
Hvilke tillegg som skal gis for virksomheter omfattet av de ulike overenskomstene er beskrevet i utsendt Tariffnytt 5/2019.
For Landsoverenskomst for Hotell- og restaurantvirksomheter med Fellesforbundet og Overenskomst for renhold med Arbeidsmandsforbundet vil det også komme en tariffestet garantilønnsjustering. Informasjon om justeringen
sendes i eget Tariffnytt. -
: Torsdag 4. mars kl. 12:20 kom partene til enighet i mellomoppgjøret for handel, service og tjenesteytende næringer
Partene landet på et resultat som er innenfor frontfagsrammen på 3,2 prosent.
Ved åpningen av forhandlingene var Virke tydelige på at handels- og tjenestenæringen står midt i krevende omstillinger og at oppgjøret må speile det. Dette innebærer for eksempel at det ikke er gitt generelt tillegg i Virke-oppgjøret, og at lavlønnstillegget er tilpasset våre områder. For studentsamskipnadene er en vesentlig del av rammen forutsatt forhandlet lokalt, noe som er viktig for Virke på dette området. Nærmere informasjon om oppgjørets innretning for de ulike tariffavtalene sendes medlemsvirksomhetene, og protokollene legges ut her på denne siden.
-
: Virke åpnet de sentrale forhandlingene med LO og YS kl 12 onsdag 3. april
Forhandlingene skal etter planen avsluttes torsdag 4. april. Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør, det vil si at det kun skal forhandles om økonomi og lønnstillegg.
Den samlede økonomiske rammen i frontfaget danner grunnlag for forhandlingene i Virke. Partene i frontfaget har anslått at deres mellomoppgjør samlet innebærer en økonomisk ramme på 3.2 prosent. Rammen inkluderer beregnet lønnsvekst som følge av overheng og sentrale lønnstillegg i 2019, samt anslag på glidning for 2019. Glidning inkluderer anslått lønnsvekst i årets lokale forhandlinger, som kommer senere i år.
-
: Frontfaget: Partene enige om mellomoppgjøret etter mekling
Partene i mellomoppgjøret kom mandag til enighet om lønnsoppgjøret for overenskomstene i LO/NHO- og YS/NHO-områdene.
Dette markerer på vanlig måte startskuddet for mellomoppgjøret 2019 for alle øvrige tariffområder. Partene i frontfaget anslår selv rammen for mellomoppgjøret til 3,2 % (årslønnsvekst). Denne rammen vil danne grunnlag for Virkes samordnede mellomoppgjør, som gjennomføres med forbundene i LO og YS onsdag 3. og torsdag 4. april.
-
: Brudd i forhandlingene i frontfaget NHO/LO – hva betyr dette for årets forhandlinger i Virke?
Den økonomisk rammen for alle forhandlinger i Norge bestemmes i stor grad av resultatet i det såkalte frontfaget, det vil si forhandlingene mellom NHO og LO for konkurranseutsatt industri. Virke forhandler derfor ikke med LO og YS før dette resultatet er klart. Partene i frontfaget kom ikke til enighet i årets forhandlinger, og oppgjøret går derfor til mekling.
-
: Virke og Fagforbundet opprettet en egen overenskomst for frisører
For Virkes medlemmer som driver frisørsalong med ansatte organisert i Fagforbundet tilbyr partene nå en overenskomst tilpasset denne bransjen. Overenskomsten er tilgjengelig på virkes hjemmesider fra 1.3.2019.
-
: Fra 2018 (Oppdatert 1. februar 2019)
Reviderte hovedavtaler godkjent. Virke reforhandlet hovedavtalene med henholdsvis LO og YS i januar 2018, Parallellavtalen og hovedavtalen med NITO i juni 2018. De endringene partene ble enige om, er nå formelt godkjent. Hovedavtalene for perioden 2018 til 2021 er nå tilgjengelige på Virkes nettsider. En av de viktigste endringene ved årets forhandlinger er at partssamarbeidet også skal være med på å sikre effektiv drift og bærekraftig utvikling.
