• Arbeidstid

    ALMINNELIG ARBEIDSTID

    Alminnelig arbeidstid er 7,5 timer per dag, eksklusiv spisepause, totalt 37,5 timer per uke og normalt fra mandag til fredag.

    Når arbeidet avbrytes og fortsettes senere samme dag, betraktes tidsrommet mellom som alminnelig arbeidstid. Unntak fra dette kan avtales særskilt mellom partene.

    Lørdager, søndager og helligdager er normalt fridager. Filmarbeiderne kan ikke pålegges å arbeide påske-, pinse-, jule- og nyttårsaften.

    Det samme gjelder helligdager i påsken, pinsen og julen, samt 1. og 17. mai, unntatt tilfelle der manuskriptet forutsetter dette.

    Produsenten skal drøfte behovet for søn- og helgedagsarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte før det iverksettes, jf. arbeidsmiljølovens § 10-10 (3).

    VARSLING AV PLANLAGT ARBEIDSTID

    Produsenten skal gjennom produksjonsplan, ukeplan og dagsplan varsle filmarbeideren om planlagt arbeidstid. Filmarbeideren er selv ansvarlig for å sette seg inn i disse.

    Hvis arbeidstiden planlegges innenfor normal arbeidstid, skal møtetidspunktet varsles senest ved arbeidets opphør dagen i forveien.

    Arbeidstiden starter fra det tidspunkt filmarbeideren skal møte og faktisk møter iht. dagsplanen. Dagsplanen skal være uttømmende, dvs. den skal være spesifikk på hvordan man planlegger dagen.

    ARBEIDSTID VED EKSTERIØR- OG LOCATIONOPPTAK

    Produsenten skal avvikle alminnelig arbeidstid ved eksteriør- og locationopptak sammenhengende i tidsperioden kl. 0600- 2100. Arbeidet starter på det tidspunkt filmarbeideren møter etter dagsplanen.

    ARBEIDSTID I STUDIO

    Produsenten skal avvikle alminnelig arbeidstid i studio- eller studiolignende sted i tidsperioden kl. 0700 – 1800. Arbeidstid ut over dette må avklares med tillitsvalgt. Med studiolignende sted menes opptakssted hvor produsenten har full kontroll over lysforholdene.

    UTVIDET ARBEIDSTID VED SÆRSKILTE ARBEIDSOPPGAVER

    Filmarbeidere som har særskilte arbeidsoppgaver knyttet til forberedelse eller avslutning av en opptaksdag vil kunne ha arbeidstid som går utover rammene for den arbeidstid som beskrives i punkt 5.3 og 5.4. Slike særskilte arbeidsoppgaver skal spesifiseres i dagsplanen, jf. punkt 2.3 tredje ledd.

    SJÅFØROPPDRAG ELLER ANDRE PÅLAGTE OPPDRAG

    For filmarbeidere som av Produsentene pålegges sjåføroppdrag eller andre oppdrag i tilknytning til en filmproduksjon, skal tid hvor filmarbeideren kjører, står til disposisjon eller utfører disse andre oppdragene, regnes som alminnelig arbeidstid.

    OVERTID

    a Definisjon

    Varer arbeidet for noen filmarbeidere ut over grensen for alminnelig arbeidstid i løpet av en arbeidsdag, jf. punkt 5.1, regnes den faktisk overskytende arbeidstiden som overtidsarbeid.

    b Hovedregel

    Overtidsarbeid må ikke gjennomføres som en fast ordning og må ikke finne sted uten i særlige tilfeller.

    c Varsling av overtid

    Produsenten skal varsle filmarbeideren om planlagt overtid jf. punkt 2.3 og 5.2. Endelig bekreftelse på varslet overtid anses utført ved utlevering av dagsplan.

    d Begrensninger

    Ingen kan pålegges overtid utover 6 timer pr. dag. I løpet av en 5 dagers arbeidsuke, normalt fra mandag kl 06.00 til fredag kl 18.00, kan ingen pålegges en samlet overtid utover 20 timer, og slik at det samlede overtidsarbeid ikke overstiger 50 timer i løpet av fire sammenhengende uker.

    Overtid kan kun pålegges av produsenten eller den produsenten uttrykkelig har gitt fullmakt.

    Overtid utover 4 timer på vanlig opptaksdag må godkjennes av staben gjennom tillitsvalgt. Dette gjelder ikke filmarbeidere som har arbeidsoppgaver knyttet til forberedelse eller avslutning av en opptaksdag, hvor overtiden avtales direkte med produsenten.

    Partene kan avtale at overtidstimer helt eller delvis kan tas ut i form av arbeidsfri tid, slik at en time overtid tas ut som en time arbeidsfri. Overtidstillegg skal utbetales ved avspasering, jf. aml. § 10-6 (12). Det er filmarbeiderens rett til å akseptere eller avvise en slik ordning.

    NATTARBEID

    Med nattarbeid menes arbeid i tiden mellom kl. 2100 og 0600. Nattarbeid skal varsles som angitt i punkt 2.3, og avlønnes særskilt etter punkt 6.4.

    PAUSER OG BESPISNING
    PAUSER INNENFOR ALMINNELIG ARBEIDSTID

    Filmarbeideren skal ha minst en (1) pause på 30 minutter i løpet av alminnelig arbeidstid, likevel slik at pausen ikke regnes som del av alminnelig arbeidstid etter punkt 5.1. Produsenten plikter å legge til rette for at filmarbeiderne får adgang til å spise i pausen.

    I de tilfeller hvor Produsenten ikke har lagt til rette for at det kan tas pause under tilfredsstillende forhold, skal pausen likevel anses som en del av alminnelig arbeidstid. Det samme gjelder dersom man er pålagt å være i beredskap i spisepausen og ikke selv disponerer denne tiden. Eventuelle krav fra filmarbeiderne overfor Produsenten om at pausen skal regnes som del av alminnelig arbeidstid etter denne bestemmelsen, skal fremmes omgående overfor tillitsmann. Kravet skal fremmes slik at Produsenten gis mulighet til å kunne rette opp forholdet.

    BESPISNING INNENFOR ALMINNELIG ARBEIDSTID

    Produsenten plikter å tilby filmarbeiderne mat der det ikke finnes egnet utsalgssted i rimelig avstand fra opptaksstedet, eller der filmarbeideren ikke kan forlate arbeidsplassen grunnet arbeidssituasjonen. Produsenten kan i slike tilfelle foreta rimelig trekk i lønn.

    PAUSER OG BESPISNING UNDER OVERTIDSARBEID

    Ved overtidsarbeid utover to timer i forbindelse med opptak skal filmarbeiderne få tilbud om pause på en halv time og tilbud om mat med mindre annet avtales gjennom tillitsvalgt.

    Pausen kan kortes ned eller forskyves når forholdende gjør dette nødvendig.

    Dersom partene avtaler at produsenten dekker utgifter til mat under overtidsarbeid skal pausen betales med normal timelønn, jf. punkt 6.1 annet ledd.

    PAUSER OG BESPISNING UNDER OVERTIDSARBEID FOR FILMARBEIDERE MED SÆRSKILTE ARBEIDSOPPGAVER

    Filmarbeidere som har utvidet arbeidstid som følge av særskilte arbeidsoppgaver som nevnt i overenskomstens punkt 5.5, må gis mulighet til å spise tilpasset dennes arbeidstid.

    Disse skal ved overtidsarbeid utover to timer knyttet til avslutning av filmopptak, eller når det er i ferd med å bli avsluttet, gis tilbud om håndmat og en kortere pause. Dette gjelder også for filmarbeidere med særskilte arbeidsoppgaver som nevnt når de får overtidsarbeid som følge av forberedelser til opptak.

    TIMELISTER

    Filmarbeideren plikter å føre timelister etter skjema utlevert av produsent, med mindre det er inngått totalavtale som nevnt under punkt 7. Timelistene innleveres etter avtale med produsent og produsenten plikter å attestere disse.

Tidslinje for tariffoppgjøret 2020

  1. 3. august

    Brudd i frontfaget

  2. 24. august

    Tariffkonferanse

  3. 25. august

    Oppstart av hovedtariffoppgjøret i Virke

Siste oppdateringer for denne avtalen

  • : Enighet mellom Virke og Filmforbundet

    Virke kom tirsdag 1. september til enighet med Filmforbundet i hovedtariffoppgjøret 2020 for tariffområdet for spillefilm.

    Produksjon av spillefilm er meget krevende for tiden, og derfor ble partene i årets hovedtariffoppgjør enige om en moderat økning av minstelønnssatsene. Satsene er avtalt justert med 0,7 % fra 1.6.2020.

    Forhandlingene var konstruktive og gode, og det er gledelig at Virke og Filmforbundet delte oppfatningen om at vi på dette området måtte ta felles ansvar for å bidra til en fortsatt levedyktig spillefilmbransje.

    Av protokollen fremgår følgende:

    "Partene har vurdert situasjonen for produksjon av spillefilm under spillefilmoverenskomsten, særlig med tanke på pandemisituasjonens utvikling hittil i 2020 og fremover.

    Situasjonen oppfattes som kritisk for spillefilmbransjen. Det er stor usikkerhet knyttet til finansiering, produksjon og lansering av spillefilmer i dag, og i uoverskuelig fremtid. Produsentene har bl.a vist til at det mistes kinoinntekter ved begrenset kapasitet under smitteverntiltakene på kino, og dermed reduseres etterhåndsstøtten. Denne situasjonen påvirker også finansiering av nye prosjekter. Distributører og andre investorer er mindre villige til å investere i den usikre situasjonen.

    På ovennevnte bakgrunn har partene en felles forståelse for at større kostnadsøkninger gjennom hovedtariffoppgjøret nå er svært risikabelt med tanke på fortsatt produksjon og opprettholdelse av arbeidsplasser.

    Partene er derfor enige om at det har vært nødvendig å vise moderasjon for å bremse kostnadsveksten i årets oppgjør.

    På bakgrunn av dette er partene enige om at minstelønnssatsene økes med 0,7 %, med virkning fra 1.6.2020. Dette innebærer at partene bærer like stor andel av estimert prisstigning"

    Last ned protokollen her.

    Resultatet er ikke endelig – og skal ikke effektueres – før Filmforbundets vedtakelsesfrist, som er 13. september.

  • : Mellomoppgjøret med Norsk filmforbund er godkjent og kan effektueres

    Det vises til Tariffnytt nr 14/2019 om mellomoppgjøret på området for spillefilm. Resultatet er nå godkjent av Norsk Filmforbund og nye lønnssatser kan effektueres med virkning fra 1. juni 2019.

  • : Enighet om lønnsregulering for 2019 i mellomoppgjøret med Norsk filmforbund på området for spillefilm

    Virke og Norsk filmforbund gjennomførte mellomoppgjøret mandag 3. juni 2019, og kom til enighet om at alle minstelønnssatsene reguleres opp med 3,2 %.

    Enighet om lønnsregulering med Norsk filmforbund på området for spillefilm

    Publisert: 04.06.2019

    Virke og Norsk filmforbund gjennomførte mellomoppgjøret mandag 3. juni 2019, og kom til enighet om at alle minstelønnssatsene reguleres opp med 3,2 %.

    2019 er et «mellomoppgjørsår», dvs at det kun er lønnssatsene i tariffavtalene det skal forhandles om. Neste hovedtariffoppgjøret er i 2020, og da kan det forhandles om endringer i alle bestemmelsene i tariffavtalen.

    Virke og Norsk filmforbund kom til enighet om at alle minstelønnssatsene reguleres opp med 3,2 %.

    Dette er i tråd med den lønnsøkning som er avtalt i de andre større tariffområder, bl.a i det såkalte frontfaget og i Virkes sentrale mellomoppgjør med forbund tilknyttet LO og YS for privat sektor.

    Nye minstelønnssatser finner du i protokollen øverst på denne siden.

    Merk at lønnsjustering ikke skal foretas før resultatet er vedtatt og godkjent av Norsk filmforbund. Frist for godkjenning er avtalt til 17. juni 2019.

Siste oppdateringer innen tariff og lønn

  • : Hva betyr tariffoppgjøret for Landsoverenskomsten for din virksomhet?

    Virke og HK er enige om revidert Landsoverenskomst og funksjonæravtaler. Her følger en redegjørelse av de store revideringene: hvordan likebehandlingsløsningen for sykelønn −som følger frontfaget − ser ut, fjerningen av 12-timersregelen og de nye innslagspunktene og satsene for ubekvemstilleggene.

  • : Ingen streik – Virke og HK enige etter mekling

    Åtte timer på overtid kom Virke og Handel og Kontor til enighet om ny Landsoverenskomst lørdag morgen. Virke kom også til enighet om ny Funksjonæravtale med Parat. I den krevende situasjonen mange norske virksomheter befinner seg i nå var det viktig å unngå streik, men Virke har strukket seg langt for å få til en løsning.

    Dette gjelder:

    Se nettsidene for hver overenskomst for mer informasjon og protokoller.

    Koronakrisen la en spesiell ramme for årets lønnsforhandlinger. Siden Norge ble stengt ned 12. mars har hundretusenvis vært permittert, titusener har mistet jobben og mange norske virksomheter står fortsatt i en ekstremt krevende situasjon. Deler av handelen går godt, mens andre deler sliter.

    Forhandlingene om ny Landsoverenskomst gikk til mekling etter at det ble brudd i forhandlingene mellom Virke og Handel og Kontor 28. august. Etter lang og tøff mekling kom partene til enighet lørdag kl. 08.

    – Det var viktig å få til en løsning som ikke knekker ryggen til virksomhetene som står midt i koronakrisen, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.

    Det var viktig for Virke å følge det samme likebehandlingsprinsippet for forskuttering av sykepenger som ligger i frontfaget. En annen løsning ville virket konkurransevridende og var derfor aldri aktuell for Virke.

    Virke er fornøyd med at enigheten løfter kompetanse og bærekraft og bruker tariffavtalene som et virkemiddel for å styrke dette viktige omstillingsarbeidet.

    – Denne avtalen bygger kompetanse i virksomhetene og stimulerer til bærekraftig omstilling i handels- og tjenestenæringen. Målet er å sikre norske arbeidsplasser og konkurransekraft i fremtiden, og dette er et godt steg i den retningen, sier Horneland Kristensen.

    Les pressemeldingen her. 

  • : Bruddet mellom Virke/HK og Virke/Parat - Lister over hvem som kan bli tatt ut i streik

    Handel og Kontor og Parat har sendt Virke plassfratredelse i forbindelse med bruddet i disse forhandlingene. Plassfratredelse er lister over hvilke virksomheter som eventuelt tas ut i streik, dersom meklingen ikke fører til en enighet. Finn listene og mer informasjon her

  • : Enighet om grossistoverenskomsten med Fellesforbundet

    Lørdag kom Virke og Fellesforbundet til enighet om revisjon av grossistoverenskomsten. Forhandlingsresultatet øker mulighetene for å heve arbeidstakernes kompetanse og lokale forhandlinger i kommende oppgjør. Forhandlingene om Grossistoverenskomsten YTF er satt på pause. 

  • : Forhandlingsstart for Virke og Fellesforbundet om grossistoverenskomsten

    I dag startet forhandlingene mellom Virke og Fellesforbundet om grossistoverenskomsten. Denne tariffavtalen gjelder for ansatte på lager og varedistribusjon, og i transportbedrifter som er tilknyttet Virke. Virke forhandler også med Yrkestrafikkforbundet om tilsvarende avtale.

    − Virke går inn i disse forhandlingene konstruktivt og løsningsorientert, og vi må finne de beste løsningene for medlemsbedriftene, sa Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke, ved åpningen av forhandlingene.

    − Dette er et historisk oppgjør fordi vi nå er en del av Fellesforbundet, ikke Norsk Transportarbeiderforbund. Vi er nå en del av frontfaget, og må være tro mot dette, sa Bjørn Anders Jonassen, leder av Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon.

  • : Q&A − Virke til mekling med HK og Parat 10-11. september

    HK og Parat brøt natt til fredag forhandlingene med Virke om landsoverenskomsten. Meklingen mellom Virke og HK og Parat hos Riksmekleren blir 10-11. september. Virke er opptatt av å følge rammen fra den konkurranseutsatte industrien, det såkalte frontfaget, for å bevare norsk konkurransekraft i en internasjonal konkurranse. Omstilling med fokus på kompetansebygging og det grønne skiftet er også viktige områder for Virke i forhandlingene.

  • : HK bryter tarifforhandlingene med Virke

    HK i Norge valgte i dag å bryte forhandlingene med Virke om ny landsoverenskomst for perioden 2020-2022. Virke mener HKs krav, som går langt utover frontfagsrammen, betyr tapte muligheter for kompetansebygging og grønn omstilling.

    – Det er synd at HK setter krav som går langt ut over frontfaget og dermed blokkerer muligheten for å omstille næringen til fordel for arbeidstakere, virksomheter og norsk økonomi, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke i en pressemelding. 

    Forhandlingene har pågått siden tirsdag. Forhandlingene om ny landsoverenskomst skulle foregått i siste halvdel av mars, men ble utsatt til august grunnet koronasituasjonen. Forhandlingene vil nå bli brakt inn for Riksmekleren som vil bistå for å finne en løsning. Dato for meklingen er ennå ikke fastsatt.

    Mer informasjon kommer fortløpende på de aktuelle tariffavtalene - finn din avtale her

Kontaktperson