Arbeidskontrakt

Alle arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidskontrakt/arbeidsavtale, og arbeidsmiljøloven stiller krav om hva en slik avtale skal inneholde.

Relaterte kurs

Se alle arrangementer
  1. Arbeidsrett fra A-Å

    Er du arbeidsgiver er det nødvendig å ha full oversikt over de viktigste spørsmålene innen arbeidsrett, fra ansettelse til arbeidstid, sykefravær, oppfølging og eventuell oppsigelse eller avskjed.

  2. Nyheter i arbeidsrett

    Vi går gjennom ferske dommer og nyheter på arbeidsrettsfeltet, og har trukket frem de viktigste poengene du som er arbeidsgiver eller har personalansvar bør kjenne til.

  3. Det viktigste om ansettelse

    Dette webinaret omhandler ansettelse.

Slik sikrer du en god arbeidskontrakt

Det er arbeidsgiver som må lage utkast til arbeidskontrakt til arbeidstakeren. 

Hvis arbeidsforholdet har en varighet på mer enn en måned skal avtalen inngås så snart som mulig, og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet begynte. I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale.

Er arbeidstaker uenig i utkastet, må partene forhandle om en avtale som begge parter er enige om. Her er det viktig å huske at arbeidsmiljøloven stiller visse krav til hva avtalen kan inneholde. Partene kan for eksempel ikke inngå avtale om at arbeidstaker er forpliktet til å gjennomføre rustester dersom loven ikke åpner for det. 

Mange konflikter kan unngås hvis man har en klar og tydelig arbeidsavtale. Arbeidskontrakten bør derfor utformes slik at det er klart for begge parter hva avtalen innebærer. Dere bør unngå vanskelige og uklare formuleringer. 

Hva skal arbeidskontrakten inneholde?

Kontrakten skal gi opplysninger om følgende:

  • Partenes identitet (Arbeidsgivers og arbeidstakers navn)
  • Arbeidsplassen. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass skal arbeidskontrakten gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver.
  • En beskrivelse av arbeidet, eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori.
  • Tidspunktet for når arbeidsforholdet begynner.
  • Forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig, og grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.
  • Eventuelle prøvetidsbestemmelser.
  • Arbeidstakerens rettigheter til ferie og feriepenger, og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet.
  • Arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister.
  • Den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling.
  • Lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstiden.
  • Lengde av pauser.
  • Avtale om særlig arbeidstidsordning etter bestemmelsene om redusert arbeidstid, fleksibel arbeidstid med videre.
  • Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Dersom avtale er inngått av parter utenfor virksomheten skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er.

Hvis arbeidet skal utføres i ulike perioder i løpet av året, eller på uregelmessig spredte dager eller tidspunkter, skal arbeidskontrakten inneholde opplysninger om dette.

Opplysningene må gi arbeidstaker mulighet til å beregne når han eller hun skal arbeide. Dette kan for eksempel gjøres ved at kontrakten inneholder konkrete tidspunkter for når arbeidet skal utføres eller at avtalen henviser til en arbeidsplan som viser når arbeidet skal utføres.

Andre punkter du kan vurdere å ta med

Det kan være nyttig og noen ganger nødvendig å ta med flere forhold enn de som er angitt som minimumskrav i loven. Noen punkter man kan vurdere er:

  • konkurranseklausul
  • kundeklausul
  • begrensninger på bieerverv
  • gjennomsnittsberegning av arbeidstiden
  • nattarbeid og søndagsarbeid kan forekomme
  • henvisninger til arbeidsreglement eller lignende
  • særlig uavhengig eller ledende stilling

Bør bonusordninger tas inn i arbeidskontrakten?

En bonusordning bør som hovedregel ikke inntas i arbeidskontrakten. Dersom bonusordningen er en del av avtalen, vil det bli vanskeligere for deg som arbeidsgiver å bruke styringsretten din til å endre den.

En praktisk løsning på dette kan være å lage et eget dokument som beskriver den gjeldende ordningen, og hvor det også fremkommer at denne kan endres ensidig av arbeidsgiver. 

Arbeidskontrakt for øverste leder

For virksomhetens øverste leder kan det inngås avtale om at lederen fraskriver seg stillingsvernet mot etterlønn. Det innebærer at arbeidsgiver ikke trenger noen saklig grunn for å si opp lederen. Det er tilstrekkelig å be vedkommende om å slutte. Leder plikter da å godta dette, og slutte i virksomheten.

Det er kun virksomhetens øverste leder som kan inngå en avtale om å fraskrive seg stillingsvernet. Mellomledere og andre ledere som ikke har det øverste ansvaret kan altså ikke inngå slike avtaler.

Etterlønn 

Det stilles ikke krav til størrelse på etterlønn for toppledere som sies opp. Fastsettelse av etterlønn er dermed opp til partene. Som regel avtales gjerne etterlønnen som summen av et visst antall månedslønner. 

Det er mulig å avtaleregulere begrensninger i utbetaling av etterlønn. For eksempel kan man avtale at retten til etterlønn ikke inntrer dersom arbeidstaker selv sier opp, eller blir gitt avskjed som følge av grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold. 

Trenger du hjelp med ansettelsen?

Det å ansette noen er ikke alltid så rett fram. Om du abonnerer på Arbeidsgiverguiden blir du loset gjennom hele prosessen. Du kan også opprette digitale kontrakter hvor alle parter kan signere med e-post eller BankID.

Vurderer du medlemskap i Virke?

Som medlem får du som arbeidsgiver mange fordeler.

  • Få hjelp med HR og arbeidsrett

    Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

    Hjelp for arbeidsgivere

  • Forretningsjuridisk bistand

    Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

    Forretningsjuridisk bistand

  • Gunstige fordelsavtaler

    Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

    Se alle fordelsavtalene