Immaterialrettigheter

Immaterialrettigheter - ofte omtalt som IPR - er en samlebetegnelse for ulike type rettigheter til noe som typisk er utviklet gjennom kreativt, intellektuelt arbeid.

Immaterialrettigheter kan for eksempel være patent-, varemerke-, opphavs- eller designrettigheter, eller retten til foretaks- og domenenavn.

Immaterialrettigheter gir innehaveren enerett til å råde over det som er utviklet, noe som kan gi store fordeler i konkurransen mot andre virksomheter.

Muligheten for å få en slik enerett gir både enkeltpersoner og virksomheter sterke incentiver til å satse på forskning og utvikling og investere tid og ressurser i skapende innsats og merkevarebygging. Dette kan komme forbrukerne til gode i form av nye og bedre produkter og tjenester, og gi oss store kunstneriske og litterære opplevelser av uvurderlig verdi.

Immaterialrettigheter er dermed svært viktig for innovasjonen, verdiskapingen og ikke minst kulturen i et moderne samfunn.

Immaterialrettigheter er ofte selve "gullet" for mange virksomheter, og kan utgjøre en betydelig del av virksomhetens verdier og inntektspotensial. Det er derfor svært viktig at virksomhetene har en gjennomtenkt strategi for hvordan man skal utvikle, registrere, sikre, forvalte og håndheve slike rettigheter.

Advokatene i Virke har lang erfaring i å rådgi om hvordan ulike typer immaterialrettigheter kan håndteres på en best mulig måte, enten det er snakk om utforming av varemerker, lisensiering, forskning og utvikling eller konkurrenters kopiering.

Hva er et patent?

Et patent er en enerett til en oppfinnelse etter reglene i patentloven. En slik enerett gis bare til tekniske løsninger som er nye i forhold til hva som allerede er kjent, og som skiller seg vesentlig fra dette.

NB! Ofte brukes ordet "patent" om eneretter mer generelt, for eksempel i avisartikler om at noen har "patent" på et varemerke, et navn eller et åndsverk. Dette er feil bruk av begrepet, ettersom patent som nevnt kun kan gis for oppfinnelser, altså konkrete og nyskapende løsninger på tekniske problemer.

Hva skal du gjøre hvis du har gjort en oppfinnelse?

Dersom du tror du har kommet frem til en helt ny teknisk løsning, bør du sette i gang en prosess for innlevering av patentsøknad til Patentstyret. Utformingen av patentsøknaden er av avgjørende betydning for muligheten for at søknaden resulterer i et patent, og for hvor omfattende enerett du kan få. Det er derfor viktig at du innhenter fagkyndig bistand fra en patentingeniør som kan bistå deg i prosessen. Det er også svært viktig at du holder løsningen hemmelig og kun deler den med andre i den utstrekning det er absolutt nødvendig, og under klare forutsetninger om konfidensialitet. I motsatt fall risikerer du å miste muligheten for å få innvilget et patent fordi løsningen ikke lenger anses som ny. Inntil patentsøknaden er sendt inn vil oppfinnelsen kunne vernes som en forretningshemmelighet etter forretningshemmelighetsloven regler.

Les mer om patentsøknader på Patentstyrets hjemmesider.

Hva hvis en ansatt hos deg har gjort en oppfinnelse?

Først og fremst bør du gratulere den ansatte med bragden! Ikke alle virksomheter er så heldige at de har en oppfinner blant sine ansatte.

Dersom den ansatte har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, kan du som arbeidsgiver ha visse rettigheter til oppfinnelsen, forutsatt at utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Omfanget av dine rettigheter til oppfinnelsen vil imidlertid være avhengig av om oppfinnelsen er blitt til i forbindelse med den ansattes utøvelse av sine arbeidsoppgaver, eller om utviklingen for eksempel har skjedd på den ansattes fritid. Den ansatte har i alle tilfeller fall krav på en rimelig godtgjørelse.

For deg som arbeidsgiver er det viktig å kjenne til reglene i arbeidstakeroppfinnelsesloven. Vi anbefaler at du også informerer den ansatte om sine rettigheter etter loven, dersom dette ikke allerede fremgår av arbeidsavtalen. Det er særlig viktig at dere opplyser den ansatte om dennes plikt til å informere dere skriftlig om oppfinnelser som denne utvikler, og at dette skal skje uten ugrunnet opphold. Dersom det ikke alt er regulert i arbeidsavtalen gjennom en konfidensialitetsklausul, bør dere også informere den ansatte om viktigheten av at oppfinnelsen holdes hemmelig.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker en prat om hvordan du som arbeidsgiver skal forholde deg til en oppfinnelse gjort av en ansatt.

Varemerker

Et varemerke er kort fortalt en logo eller et navn som skiller dine varer og tjenester fra andres. Et varemerke kan for eksempel være ord og ordforbindelser, inkludert slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger, eller en vares form, utstyr eller emballasje.

Det finnes en rekke ulike typer varemerker:

  • Figurmerker: For eksempel Nikes "swoosh"-logo.
  • Ordmerker: For eksempel ordet "Nike".
  • Kombinerte merker: For eksempel ordet "Nike" sammen med Nikes "swoosh"-logo.
  • Slagord: For eksempel Nikes slagord "Just do it".
  • Tredimensjonale merker: For eksempel formen på Coca-Colas berømte glassflaske.
  • Tall og bokstaver: For eksempel "Nike Air Max" og "90".
  • Lydmerker.

Hvilke rettigheter kan du få til varemerket ditt?

Varemerkeretten gir deg ikke bare en enerett til å bruke merket for varer og tjenester som varemerket er beskyttet for, men også mot bruk av liknende merker for varer og tjenester , dersom bruken skaper fare for forveksling. Slik forveksling kan blant annet bestå i at forbrukere tror at det er en kommersiell forbindelse mellom dine produkter og produkter som er påført liknende merker fra andre tjenestetilbydere.

Hvordan får du enerett til varemerket ditt?

Retten til et varemerke oppnås normalt ved søknad og registrering i varemerkeregisteret. Selve prosedyren for registrering er ganske enkel, og gjøres ved å sende en søknad til Patentstyret. Dersom varemerket oppfyller kravene i varemerkeloven, foretar Patentstyret en registrering innenfor de vareklassene søknaden omfatter. Beskyttelsen varer i ti år, og kan deretter fornyes hvert tiende år et ubegrenset antall ganger. I tillegg til å oppnå vern i Norge, kan det søkes om beskyttelse av varemerket også utenfor landets grenser.

Mer info om varemerkesøknader finner du på Patentstyrets hjemmesider:

Kan du varemerkeregistrere hva som helst?

Nei. Det er viktig å være klar over at et varemerke bare kan registreres hvis det er egnet til å skille dine varer og/eller tjenester fra andres. I dette ligger det et krav om at varemerket må ha såkalt "særpreg", altså at det gir uttrykk for noe mer enn bare egenskaper eller kvaliteter ved varene eller tjenestene du skal bruke det for. Varemerket skal nemlig sikre at forbrukeren kjenner igjen akkurat deg som tilbyder av en bestemt vare eller tjeneste, og da nytter det ikke å bruke alminnelige og beskrivende ord og begreper.

Et merke som bare beskriver hva du leverer, eller som bare forteller om egenskaper eller kvaliteter ved varen eller tjenesten, vil dermed ikke kunne varemerkeregistreres. Hvis du for eksempel planlegger å drive som elektriker i Horten og søker om å registrere ordmerket ”Elektrikerbedriften i Horten” som varemerke, vil søknaden derfor bli avvist av Patentstyret. Et slikt merke vil uansett ha begrenset kommersiell verdi for deg, siden det da vil være vanskelig å bygge opp et rennommé for noe forbrukerne ikke husker eller kjenner igjen.

Ofte kan det derfor være lurt å velge et fantasinavn som varemerke, eller i det minste et navn som er unikt for din bransje. Hvis du for eksempel søker om ordmerket "Fidelio Elektro", eventuelt i kombinasjon med en iøynefallende og unik logo (det vil si som kombinert merke), vil søknaden lettere bli godkjent, siden du nå skiller deg ut fra andre aktører i bransjen. I tillegg vil det da være lettere for kundene å huske deg, slik at varemerket ditt blir et effektivt verktøy for å bygge opp renommé og ta markedsandeler fra konkurrentene dine. Hensynene bak de varemerkerettslige reglene er med andre ord sammenfallende med de kommersielle hensynene. En god varemerkestrategi kan dermed bli helt avgjørende for hvor lønnsom virksomheten din blir.

Dersom du ønsker å registrere formen på ditt produkt som varemerke er det også viktig å huske på at man ikke får registrert merker som utelukkende består av en form som følger av varens art, er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat eller tilfører varen en betydelig verdi.

Vi anbefaler at du starter prosessen med å finne et godt varemerke i god tid før lansering av et nytt produkt eller tjeneste. På denne måten unngår du ubehagelige overraskelser dersom det skulle vise seg at varemerket ikke lar seg beskytte, eksempelvis fordi det er for beskrivende eller fordi andre allerede har oppnådd en enerett for merket.

Må du alltid registrere et varemerke for å få enerett til det?

Nei. Varemerkerett kan også oppnås når merket er det vi kaller "innarbeidet". Et varemerke anses innarbeidet når det for den aktuelle kundegruppen er godt kjent som noens særlige kjennetegn for de varer eller tjenester det gjelder.

Det er viktig å være klar over at vurderingen av om et varemerke er innarbeidet er et skjønnsmessig spørsmål som ofte kan være vanskelig å avgjøre. Det tryggeste er derfor å sørge for at varemerket registreres så raskt som mulig. Det er nemlig mye lettere å føre bevis for en registrering enn for en enerett basert på langvarig bruk og innarbeidelse i markedet.

Dersom innarbeidelsen er særlig sterk og merket ikke bare er godt kjent, men velkjent, vil merket nyte et utvidet vern som også omfatter varer og tjenester av andre slag enn det som merket er brukt på. Et eksempel på et merke som nyter et slikt vern vil være Coca Cola som ikke bare vil være vernet for bruk på alkoholfrie leskedrikker, men trolig også for f.eks. forbrukerelektronikk, kjøkkenutstyr og konsulenttjenester.

Hva er opphavsrett?

Opphavsrett er enerett til det man kaller "åndsverk". Med åndsverk menes litterære eller kunstneriske verk som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats, det vil si frembringelser som har såkalt "verkshøyde".

Slike verk kan for eksempel være:

  • Alle typer tekster, blant annet av skjønnlitterær og faglitterær art
  • Muntlige foredrag
  • Sceneverk, både dramatiske, musikkdramatiske og koreografiske verk, pantomimer og hørespill
  • Musikkverk, med eller uten tekst
  • Filmverk
  • Fotografiske verk
  • Databaser (som tilfredsstiller kravet til verkshøyde)
  • Malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst
  • Skulpturer av alle slag
  • Bygningskunst, både tegninger og modeller, samt selve byggverket
  • Billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, både forbildet og selve verket
  • Kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art
  • Datamaskinprogrammer
  • Oversettelser og andre bearbeidelser av verk som er nevnt over.

I tillegg til eneretten til åndsverk, inneholder også åndsverkloven liknende rettigheter som er beslektet med opphavsretten, og som gjerne kalles for «nærstående rettigheter». Dette omfatter blant annet rettigheter til utøvende kunstnere, plateprodusenter, kringkastingsselskap, fotografier (som ikke tilfredsstiller kravet til verkshøyde), og databaser (som ikke tilfredsstiller kravet til verkshøyde).

Hva gir opphavsretten enerett til?

Dersom du har opphavsretten til et åndsverk, har du enerett til å fremstille eksemplarer av det i enhver form og til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Dette omtales ofte som de "kommersielle rettighetene" til verket.

Med slike rettigheter kan du for eksempel:

  • nekte andre å selge eksemplarer av verket uten avtale med deg og
  • nekte andre å vise eller fremføre verket offentlig uten avtale med deg.

Opphavsrett og god avtaleregulering kan dermed få stor betydning for deg og lønnsomheten til virksomheten din, og samtidig bidra til at opphavere gis inntekter og incentiver til å skape nye verk av litterær, kunstnerisk og/eller kommersiell verdi. Til forskjell fra patentretten og varemerkeretten så er den opphavsrettslige eneretten imidlertid ikke absolutt da den ikke er til hinder for at andre skaper åndsverk som er identiske med ditt, så lenge dette har skjedd uten kjennskap til ditt åndsverk.

PS! Opphavsretten innebærer også en rett til å bli navngitt som opphaver for verket (navneretten), samt at verket ikke kan utnyttes på en måte som er krenkende overfor opphaveren eller verket i seg selv (respektretten). Navneretten og respektretten utgjør de såkalte "ideelle rettighetene" til verket. De ideelle rettighetene kan ikke overdras, og vil dermed alltid ligge hos opphaveren.

Hvem kan ha opphavsretten til et verk?

Opphavsretten oppstår hos den som gjør en selvstendig skapende åndsinnsats som kommer litterært eller kunstnerisk til uttrykk i et verk. Den fysiske personen som gjør en slik skapende innsats betegnes i åndsverkloven som "opphaver" (tidligere "opphavsmann").

PS! Virksomheter og andre juridiske personer, dyr, maskiner og kunstig intelligens/AI kan ikke være opphaver, siden de ikke kan utføre en personlig, skapende åndsinnsats i henhold til åndsverklovens krav. At en virksomhet ikke kan være opphaver, er likevel ikke til hinder for at virksomheten etter avtale med opphaver kan ha økonomiske rettigheter til et åndsverk.

Hva skjer hvis en ansatt hos deg har laget et åndsverk?

Som nevnt ovenfor er det den som skaper et åndsverk, altså opphaveren, som har opphavsrett til verket. Med opphavsretten følger også alle kommersielle rettigheter, for eksempel eneretten til eksemplarfremstilling.

For deg som arbeidsgiver er det likevel viktig å være klar over at opphavsretten til verk skapt i arbeidsforhold anses overgått til arbeidsgiveren i den utstrekning det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål. Dette forutsetter at utviklingen av verket er omfattet av den ansattes oppgaver i arbeidsforholdet. Arbeidsgiveren får dermed ikke opphavsretten til verk skapt av den ansatte på fritiden eller utenfor det som er vedkommendes oppgaver som ansatt.

Selv om opphavsrettens overgang til arbeidsgiver gjelder som et alminnelig prinsipp for alle arbeidsforhold, anbefaler vi at dette reguleres i den enkelte arbeidsavtalen, slik at du som arbeidsgiver får en klar bruksrett til slike åndsverk. Det er ikke krav om at det ytes særskilt vederlag for overdragelsen. Særskilt vederlag eller godtgjørelse bør likevel vurderes der det anses rimelig og relevant som et ekstra incentiv for skapende innsats fra den ansatte.

Kan du bruke fotografier som du finner på internett?

Fotografier tilgjengelige på internett nyter vern etter åndsverkloven, enten som fotografiske verk eller som fotografiske bilder. I begge tilfellene har fotografen en eksklusiv enerett til å overføre fotografiet til allmennheten, uavhengig av om dette alt er publisert på internett eller ikke.

Uautorisert bruk av nedlastede fotografier på egne hjemmesider eller i innlegg på sosiale plattformer vil kunne bli ansett som et inngrep i rettighetshaverens enerett til overføring til allmennheten. Dette vil kunne gi rettighetshaveren krav på vederlag og erstatning etter regler som er svært gunstige for rettighetshaveren. Du kan blant annet bli pliktig til å betale rettighetshaveren det dobbelte av det som denne ville ha krevd for lovlig bruk av fotografiene, dersom den uautoriserte bruken har skjedd forsettlig eller grovt uaktsomt. Det vil kunne sies å være allment kjent at fotografier som ligger ute på internett kan ha en rettighetshaver, slik at det ikke er fritt frem å bruke disse. Bruk av slike fotografier uten klarering med rettighetshaveren vil derfor fort bli ansett som forsettlig eller grovt uaktsomt.

Ifølge Norsk Journalistlags veiledende frilanssatser ligger prisen for engangsbruk av fotografier for tiden på 3100 kr per bilde. Dette er en sats som tidligere er blitt lagt til grunn av domstolene i flere saker, blant annet av Oslo tingrett i en dom fra 2021. Man kunne derfor regne med at et økonomisk krav fra rettighetshaveren normalt vil være på minst 6200 kr. I en nylig dom har imidlertid Oslo tingrett moderert sin tidligere praksis og lagt til grunn at riktig vederlag for enkle illustrasjonsbilder heller bør være 125 kr. Siste ord om hva som utgjør et rimelig vederlag for bruk av illustrasjonsbilder er neppe sagt, og det er grunn til å tro at det vil komme flere avgjørelser om dette fra domstolene i løpet av den nærmeste fremtid. Rettighetshaver vil også kunne kreve oppreisning for manglende kreditering, men denne adgangen vil være avskåret dersom det alt er krevd dobbelt vederlag for bruken av fotografiene.

Sørg alltid for tilstrekkelig rettighetsklarering før du bruker fotografier som er lastet ned fra andres hjemmesider i din digitale markedsføring.

Hva om du bruker lenker til beskyttet materiale på andre nettsider?

Gjennom bruk av lenker kan man koble egne nettsider eller innhold på internett opp mot opphavsrettsbeskyttet materiale som andre har gjort tilgjengelig på internett. Dette kan både skje gjennom referanselenker, som overfører brukeren til nettstedet som det lenkes til, eller såkalte rammelenker (eller hentelenker), som presenterer det opphavsrettsbeskyttede materialet på nettsiden som det lenkes fra som om materialet var en integrert del av denne.

Selv om også bruk av lenker i utgangspunktet innebærer at opphavsrettsbeskyttet materiale overføres til allmennheten, så vurderes disse tilfellene annerledes enn der man laster ned opphavsrettsbeskyttet materiale for bruk på egne hjemmesider eller på sosiale plattformer.

Lenking vil i utgangspunktet være lovlig uten behov for klarering med rettighetshaveren med mindre:

  • tilgang til det opphavsrettsbeskyttede materialet var kun tiltenkt en avgrenset krets av personer, og man har omgått eller brutt beskyttelsessystemer for å lenke til dette materialet, eller
  • det opprettes en lenke til opphavsrettsbeskyttet materiale som er gjort tilgjengelig på internett uten rettighetshaverens samtykke.

Forretningshemmeligheter

Forretningshemmeligheter vil være vernet etter forretningshemmelighetsloven, somikke gir innehaveren noen enerett til forretningshemmeligheten, men kun et vern mot misbruk, blant annet ved industrispionasje eller ved at betrodde medarbeidere og samarbeidspartnere tar med seg virksomhetens bedriftshemmeligheter til konkurrenter. Forretningshemmeligheter regnes derfor ikke som en immaterialrett, men er beslektet med disse og kan være en viktig del av en virksomhets verktøykasse for å verne om virksomhetens innovasjon og investeringer.

Hva er en forretningshemmelighet?

Forretningshemmeligheter er opplysninger som er hemmelige ved at de ikke er allment kjent eller lett tilgjengelige, og som representerer kommersielle verdier for virksomheten fordi, og så lenge, de er hemmelige. Opplysningen kan gjelde økonomiske forhold som driftsresultater, innkjøpsavtaler og markedsføringsplaner, eller mer teknisk pregede forhold ved virksomheten slik som opplysninger om produksjonsmetoder eller fremgangsmåter ved gjennomføringen av ulike tekniske operasjoner og prosesser.

Opplysningene må være tilstrekkelig spesifikke for virksomheten, men det er ikke noe krav om at opplysningene må brukes av virksomheten selv i den daglige driften, så lenge opplysningene vil være noe som har en økonomisk verdi på markedet. Dette vil være tilfelle der opplysningen vil kunne ha verdi som handelsvare, eller vil kunne gi andre aktører et konkurransefortrinn eller en besparelse ved at de selv slipper å bruke ressurser på å fremskaffe de aktuelle opplysningene. I de fleste tilfeller vil man kunne si at avsløringen av en forretningshemmelighet vil påføre innehaveren et økonomisk tap.

Det er også et vilkår for at opplysninger skal vernes som forretningshemmeligheter at innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde disse hemmelige. Det er derfor viktig at du utvikler gode rutiner for identifisering og håndtering av forretningshemmeligheter i virksomheten, blant annet gjennom konfidensialitetsavtaler med ansatte og samarbeidspartnere, og sikkerhetsrutiner knyttet til oppbevaring av opplysninger.

Alminnelige erfaringer og ferdigheter som en arbeidstaker har tilegnet seg under et ansettelsesforhold, utgjør ikke en forretningshemmelighet.

Hva er du beskyttet mot?

Som innehaver av en forretningshemmelighet nyter du et vern mot at andre tilegner seg eller bruker forretningshemmeligheten din uten ditt samtykke, med mindre tilegnelsen eller bruken kan forsvares etter andre rettsregler slik som for eksempel regler om varsling om kritikkverdige forhold etter arbeidsmiljøloven. I tilfeller der den som urettmessig har tilegnet seg en forretningshemmelighet ønsker å spre den videre, vil også eventuelle mottakere ha et forbud mot å tilegne seg eller bruke forretningshemmeligheten dersom de visste eller burde ha visst at avsenderen har gjort seg skyldig i inngrep i en forretningshemmelighet. Dersom mottakeren var i god tro på tidspunktet da denne ble gjort kjent med forretningshemmeligheten, må vedkommende også stanse den videre bruken av hemmeligheten dersom vedkommende senere blir gjort kjent med, eller får en begrunnet mistanke om, det tidligere forretningshemmelighetsinngrepet.

Nettsteder

Alle som abonnerer på norske ".no"-domener/nettsider må følge Norids regelverk. Dersom noen andre bruker nettadresser med ditt navn eller varemerke, kan du klage via Norids nettsider

Hva hvis noen har kopiert innhold fra nettsidene dine?

Hvis noen har kopiert innhold fra nettsidene dine, vil dette ofte innebære brudd på både dine opphavs- og varemerkerettigheter. Dersom du oppdager at noen har kopiert innhold fra dine sider, anbefaler vi at du kontakter oss for en prat. I så fall kan vi hjelpe deg med å få stanset kopieringen raskt og effektivt.

Forholdet kan også være ulovlig av andre grunner, for eksempel på grunn av brudd på personvernregelverket/GDPR eller kriminelle forhold. I så fall anbefaler vi at du benytter deg av veiledningstjenesten slettmeg.no, som gir råd om hvordan informasjon på nettet kan fjernes. Du kan også tipse Politiet om ulovlige forhold på nettet.

Er du medlem kan du gjerne ringe oss dersom du er usikker på hvordan du skal gå frem.

Vurderer du medlemskap i Virke?

Som medlem får du som arbeidsgiver mange fordeler.

  • Få hjelp med HR og arbeidsrett

    Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

    Hjelp for arbeidsgivere

  • Forretningsjuridisk bistand

    Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

    Forretningsjuridisk bistand

  • Gunstige fordelsavtaler

    Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

    Se alle fordelsavtalene