Immaterielle rettigheter

Immaterielle rettigheter - ofte omtalt som IPR - er en samlebetegnelse for ulike type rettigheter til noe som typisk er utviklet gjennom kreativt, intellektuelt arbeid.

Imaterielle rettigheter kan for eksempel være patent-, varemerke-, opphavs- eller designrettigheter, eller retten til foretaks- og domenenavn.

Immaterielle rettigheter gir innehaveren enerett til å råde over det som er utviklet, noe som kan gi store fordeler i konkurransen mot andre virksomheter.

Muligheten for å få en slik enerett gir både enkeltpersoner og virksomheter sterke incentiver til å satse på forskning og utvikling og investere tid og ressurser i skapende innsats og merkevarebygging. Dette kan komme forbrukerne til gode i form av nye og bedre produkter og tjenester, og gi oss store kunstneriske og litterære opplevelser av uvurderlig verdi.

Immaterielle rettigheter er dermed svært viktig for innovasjonen, verdiskapingen og ikke minst kulturen i et moderne samfunn.

Immaterielle rettigheter er ofte selve "gullet" for mange virksomheter, og kan utgjøre en betydelig del av virksomhetens verdier og inntektspotensial. Det er derfor svært viktig at virksomhetene har en gjennomtenkt strategi for hvordan man skal utvikle, registrere, sikre, forvalte og håndheve slike rettigheter.

Virkes advokater har lang erfaring i å rådgi om hvordan ulike typer immaterielle rettigheter kan håndteres på en best mulig måte, enten det er snakk om utforming av varemerker, lisensiering, forskning og utvikling eller konkurrenters kopiering.

Patent

Hva er et patent?

Et patent er en oppfinnelse du har enerett til etter reglene i patentloven. En slik enerett gis bare til tekniske løsninger som er nye i forhold til hva som allerede er kjent, og som skiller seg vesentlig fra eksisterende løsninger.

NB! Ofte brukes ordet "patent" om eneretter mer generelt, for eksempel i avisartikler om at noen har "patent" på et varemerke, et navn eller et åndsverk. Dette er feil bruk av begrepet, ettersom patent som nevnt kun kan gis for oppfinnelser, altså konkrete og nyskapende løsninger på tekniske problemer.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg har gjort en oppfinnelse?

Dersom du tror du har kommet frem til en helt ny teknisk løsning, bør du levere inn en patentsøknad til Patentstyret. Det er svært viktig at du holder løsningen hemmelig. I motsatt fall risikerer du å miste muligheten for å få innvilget et patent.

Les mer om patentsøknader på Patentstyrets hjemmesider.

Hva hvis en ansatt hos meg har gjort en oppfinnelse?

Først og fremst bør du gratulere den ansatte med bragden! Ikke alle virksomheter er så heldige at de har en oppfinner blant sine ansatte.

Dersom den ansatte har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, kan du som arbeidsgiver kreve retten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til deg, forutsatt at utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Den ansatte har i så fall krav på en rimelig godtgjørelse.

For deg som arbeidsgiver er det viktig å kjenne til reglene i arbeidstakeroppfinnelsesloven. Vi anbefaler at du også informerer den ansatte om sine rettigheter etter loven, dersom dette ikke allerede fremgår av arbeidsavtalen.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker en prat om hvordan du som arbeidsgiver skal forholde deg til en oppfinnelse gjort av en ansatt.

Varemerker

Et varemerke er kort fortalt en logo eller et navn som skiller dine varer og tjenester fra andres. Et varemerke kan for eksempel være ord og ordforbindelser, inkludert slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger, eller en vares form, utstyr eller emballasje. Det finnes en rekke ulike typer varemerker:

  • Figurmerker: For eksempel Nikes "swoosh"-logo.
  • Ordmerker: For eksempel ordet "Nike".
  • Kombinerte merker: For eksempel ordet "Nike" sammen med Nikes "swoosh"-logo.
  • Slagord: For eksempel Nikes slagord "Just do it".
  • Tredimensjonale merker: For eksempel formen på Coca-Colas berømte glassflaske.
  • Tall og bokstaver: For eksempel "Nike Air Max" og "90".
  • Lydmerker.

Hvordan får jeg enerett til varemerket mitt?

Retten til et varemerke oppnås normalt ved søknad og registrering i varemerkeregisteret. Selve prosedyren for registrering er ganske enkel, og gjøres ved å sende en søknad til Patentstyret. Dersom varemerket oppfyller kravene i varemerkeloven, foretar Patentstyret en registrering innenfor de vareklassene søknaden omfatter. Beskyttelsen varer i ti år, og kan deretter fornyes hvert tiende år et ubegrenset antall ganger. I tillegg til å oppnå vern i Norge, kan det søkes om beskyttelse av varemerket også utenfor landets grenser.

Mer info om varemerkesøknader finner du på Patentstyrets hjemmesider:

Kan jeg varemerkeregistrere hva som helst?

Nei. Det er viktig å være klar over at et varemerke bare kan registreres hvis det er egnet til å skille dine varer og/eller tjenester fra andres. I dette ligger det et krav om at varemerket må ha såkalt "særpreg", altså at det gir uttrykk for noe mer enn bare egenskaper eller kvaliteter ved varene eller tjenestene du skal bruke det for. Varemerket skal nemlig sikre at forbrukeren kjenner igjen akkurat deg som tilbyder av en bestemt vare eller tjeneste, og da nytter det ikke å bruke alminnelige og beskrivende ord og begreper.

Et merke som bare beskriver hva du leverer, eller som bare forteller om egenskaper eller kvaliteter ved varen eller tjenesten, vil dermed ikke kunne varemerkeregistreres. Hvis du for eksempel planlegger å drive som elektriker i Horten og søker om å registrere ordmerket ”Elektrikerbedriften Horten” som varemerke, vil søknaden derfor bli avvist av Patentstyret. Et slikt merke vil uansett ha begrenset kommersiell verdi for deg, siden det da vil være vanskelig å bygge opp et rennommé for noe forbrukerne ikke husker eller kjenner igjen.

Ofte kan det derfor være lurt å velge et fantasinavn som varemerke, eller i det minste et navn som er unikt for din bransje. Hvis du for eksempel søker om ordmerket "Fidelio Elektro", eventuelt i kombinasjon med en iøynefallende og unik logo (det vil si som kombinert merke), vil søknaden lettere bli godkjent, siden du nå skiller deg ut fra andre aktører i bransjen. I tillegg vil det da være lettere for kundene å huske deg, slik at varemerket ditt blir et effektivt verktøy for å bygge opp renommé og ta markedsandeler fra konkurrentene dine. Hensynene bak de varemerkerettslige reglene er med andre ord sammenfallende med de kommersielle hensynene. En god varemerkestrategi kan dermed bli helt avgjørende for hvor lønnsom virksomheten din blir.

Vi anbefaler at du starter prosessen med å finne et godt varemerke i god tid før lansering av et nytt produkt eller tjeneste. På denne måten unngår du ubehagelige overraskelser ved at varemerket ikke lar seg beskytte, eksempelvis fordi det er for beskrivende eller fordi andre allerede har oppnådd en enerett for merket.

Må man alltid registrere et varemerke for å få enerett til det?

Nei. Varemerkerett kan også oppnås når merket er det man kaller "innarbeidet". Et varemerke anses innarbeidet når det for den aktuelle kundegruppen er godt kjent som noens særlige kjennetegn for de varer eller tjenester det gjelder.

Det er viktig å være klar over at vurderingen av om et varemerke er innarbeidet er et skjønnsmessig spørsmål som ofte kan være vanskelig å avgjøre. Det tryggeste er derfor å sørge for at varemerket registreres så raskt som mulig. Det er nemlig mye lettere å føre bevis for en registrering enn for en enerett basert på langvarig bruk og innarbeidelse i markedet.

Opphavsrett

Hva er opphavsrett?

Opphavsrett er enerett til det man kaller "åndsverk". Med åndsverk menes litterære eller kunstneriske verk som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats, det vil si frembringelser som har såkalt "verkshøyde". Slike verk kan for eksempel være:

  • Alle typer tekster, blant annet av skjønnlitterær og faglitterær art
  • Muntlige foredrag
  • Sceneverk, både dramatiske, musikkdramatiske og koreografiske verk, pantomimer og hørespill
  • Musikkverk, med eller uten tekst
  • Filmverk
  • Fotografiske verk
  • Malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst
  • Skulpturer av alle slag
  • Bygningskunst, både tegninger og modeller, samt selve byggverket
  • Billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, både forbildet og selve verket
  • Kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art
  • Datamaskinprogrammer
  • Oversettelser og andre bearbeidelser av verk som er nevnt over.

Hva gir opphavsretten enerett til?

Dersom du har opphavsretten til et åndsverk, har du enerett til å fremstille eksemplarer av det i enhver form og til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Dette omtales ofte som de "kommersielle rettighetene" til verket. Med slike rettigheter kan du for eksempel

  • nekte andre å selge eksemplarer av verket uten avtale med deg og
  • nekte andre å vise eller fremføre verket offentlig uten avtale med deg.

Opphavsrett og god avtaleregulering kan dermed få stor betydning for deg og lønnsomheten til virksomheten din, og samtidig bidra til at opphavere gis inntekter og incentiver til å skape nye verk av litterær, kunstnerisk og/eller kommersiell verdi.

PS! Opphavsretten innebærer også en rett til å bli navngitt som opphaver for verket (navneretten), samt at verket ikke kan utnyttes på en måte som er krenkende overfor opphaveren eller verket i seg selv (respektretten). Navneretten og respektretten utgjør de såkalte "ideelle rettighetene" til verket. De ideelle rettighetene kan ikke overdras, og vil dermed alltid ligge hos opphaveren.

Hvem kan ha opphavsretten til et verk?

Opphavsretten oppstår hos den som gjør en selvstendig skapende åndsinnsats som kommer litterært eller kunstnerisk til uttrykk i et verk. Den fysiske personen som gjør en slik skapende innsats betegnes i åndsverkloven som "opphaver" (tidligere "opphavsmann").

PS! Virksomheter og andre juridiske personer, dyr, maskiner og kunstig intelligens/AI kan ikke være opphaver, siden de ikke kan utføre en personlig, skapende åndsinnsats i henhold til åndsverklovens krav. At en virksomhet ikke kan være opphaver, er likevel ikke til hinder for at virksomheten etter avtale med opphaver kan ha økonomiske rettigheter til et åndsverk.

Hva skjer hvis en ansatt hos meg har laget et åndsverk?

Som nevnt ovenfor er det den som skaper et åndsverk, altså opphaveren, som har opphavsrett til verket. Med opphavsretten følger også alle kommersielle rettigheter, for eksempel eneretten til eksemplarfremstilling.

For deg som arbeidsgiver er det likevel viktig å være klar over at opphavsretten til verk skapt i arbeidsforhold anses overgått til arbeidsgiveren i den utstrekning det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål. Dette forutsetter at utviklingen av verket er omfattet av den ansattes oppgaver i arbeidsforholdet. Arbeidsgiveren får dermed ikke opphavsretten til verk skapt av den ansatte på fritiden eller utenfor det som er vedkommendes oppgaver som ansatt.

Selv om opphavsrettens overgang til arbeidsgiver gjelder som et alminnelig prinsipp for alle arbeidsforhold, anbefaler vi at dette reguleres i den enkelte arbeidsavtalen, slik at du som arbeidsgiver får en klar bruksrett til slike åndsverk. Det er ikke krav om at det ytes særskilt vederlag for overdragelsen. Særskilt vederlag eller godtgjørelse bør likevel vurderes der det anses rimelig og relevant som et ekstra incentiv for skapende innsats fra den ansatte.

Nettsteder

Alle som abonnerer på norske ".no"-domener/nettsider må følge Norids regelverk.

Dersom noen andre bruker nettadresser med ditt navn eller varemerke, kan du klage via Norids hjemmesider

Hva hvis noen har kopiert innhold fra nettsidene mine?

Hvis noen har kopiert innhold fra nettsidene dine, vil dette ofte innebære brudd på både dine opphavs- og varemerkerettigheter. Dersom du oppdager at noen har kopiert innhold fra dine sider, anbefaler vi at du kontakter oss for en prat. I så fall kan vi hjelpe deg med å få stanset kopieringen raskt og effektivt.

Forholdet kan også være ulovlig av andre grunner, for eksempel på grunn av brudd på personvernregelverket/GDPR eller kriminelle forhold. I så fall anbefaler vi at du benytter deg av veiledningstjenesten slettmeg.no, som gir råd om hvordan informasjon på nettet kan fjernes. Du kan også tipse Politiet om ulovlige forhold på nettet.

Ring oss gjerne dersom du er usikker på hvordan du skal gå frem.

Rådgivningstelefonen

Telefonen er bemannet hver arbeidsdag kl. 08.15-16.00. Husk å ha medlemsnummeret klart.

Ring oss på 22 54 17 00 

Er du medlem kan du også sende din forespørsel til arbeidsrett@virke.no eller forretningsjuridisk@virke.no

Kontakt