Tariff, lønn og tariffoppgjør

Her finner du forklaring på de mange begrepene innen tariff og lønn, viktige datoer for lønnsoppgjøret og løpende oppdateringer om våre tariffavtaler.

Virkes forhandlingsposisjon i tariffoppgjøret 2024 

Sentralstyret i Hovedorganisasjonen Virke har vedtatt Virkes posisjon i forbindelse med tariffoppgjøret 2024. Årets tariffoppgjør starter med forhandlingene mellom Virke og Handel og kontor, samt mellom Virke, Parat og Negotia den 9. april. Deretter følger de resterende oppgjørene ut over våren. 

Virkes posisjon: 

  • Virke støtter opp om frontfagsmodellen. 
  • Det må være nødvendig handlingsrom lokalt for å ivareta de økonomiske forskjellene bedrifter og bransjer har. 
  • Lønnsøkningene må være forsvarlige slik at ikke oppgjøret bidrar til videre prisvekst og rentehevninger 
  • Tilgang på kompetent arbeidskraft er en forutsetning for at Virkes medlemmer skal være konkurransedyktige. Inkluderingsarbeidet må skje med bakgrunn i virksomhetenes behov. 
  • Like konkurransevilkår er viktig for virksomheters konkurransekraft. Tariffavtaler som berører samme arbeidstakerkategori i like bransjer må ikke bidra til konkurransevridning.
  • Tariffavtalene må være mer moderne og brukervennlige. 

Datoer og status for tariffoppgjøret 2024

20. februar ble det avgjort at hovedoppgjøret 2024 blir et tariffoppgjør med forbundsvise forhandlinger.

Bekreftede forhandlingsdatoer vil bli lagt ut her, hvor du også vil finne informasjon om resultatene fra gjennomførte forhandlinger.

  1. 17. juni:

    Forhandlinger på HUK-området

  2. 18. juni:

    Forhandlinger om Verkstedsoverenskomsten

  3. 19. juni

    Forhandlinger om TV-drama-overenskomsten

  4. 1. juli:

    Forhandlinger om Tariffavtale for boligbyggelag

  • : Brudd i forhandlingene mellom Virke og Norsk Filmforbund

    Den 14. mai og 12. og 13. juni 2024 er det gjennomført forhandlinger om revisjon av TV-underholdningsoverenskomsten mellom Virke og Norsk Filmforbund. 

    Etter fellesmøter og særmøter ble det klart at partene trenger Riksmeklerens hjelp til å komme til enighet. 

    Tidspunktet for mekling er ennå ikke klart. Informasjon vil bli sendt ut så snart datoen er fastsatt.

  • : Enighet om Vaktmesteroverenskomsten

    Den 14. juni 2024 er det gjennomført forhandlinger om revisjon av Vaktmesteroverenskomsten mellom Virke og Norsk Arbeidsmandsforbund.

    Virke gjør oppmerksom på at resultatet ikke er godkjent og skal derfor ikke effektueres. Frist er satt til 2. juli.

  • : Første del av forhandlingene på HUK-området

    Forhandlingene på HUK-området (helse, utdanning og kultur) starter mandag 17. juni, og omfatter i første omgang følgende overenskomster:

    Forhandlingsdato for de resterende HUK-overenskomstene vil bli kunngjort i etterkant.

  • : Forhandlinger om Verkstedsoverenskomsten

    Virke og Parat forhandler om Verkstedsoverenskomsten tirsdag 18. juni.

  • : Forhandlinger om Tariffavtale for boligbyggelag

    Virke og Fagforbundet forhandler om Tariffavtale for boligbyggelag mandag 1. juli. Forhandlingsfrist er satt til 2. juli.

  • Tidligere hendelser

    Her kan du se viktige datoer og gjennomførte forhandlinger i hovedoppgjøret 2024

    12. juni 2024: Enighet om Begravelsesbyråavtalen
    Virke og Parat ble enige i forhandlingene om revisjon av Begravelsesbyråavtalen onsdag 12. juni.

    Resultatet skal ikke iverksettes før forbundet har meddelt at oppgjøret er godkjent. Vedtakelsesfrist er 20. juni. 

    12. juni 2024: Vedtakelse av diverse tariffoppgjør
    Fagforbundet, Fellesforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet har meddelt at resultatene er godkjent for:

    Resultatet fra disse tariffoppgjørene kan dermed iverksettes.

    5. juni 2024: Enighet om Kranoverenskomsten og Overenskomst for transportselskaper i Norge
    Det ble enighet i forhandlingene om Kranoverenskomsten mellom Virke og Fellesforbundet samt Yrkestrafikkforbundet (YTF).
    I tillegg ble det enighet med Fellesforbundet om Overenskomst for transportselskaper i Norge. For mer informasjon se protokoll her.

    Virke gjør oppmerksom på at resultatene ikke er vedtatt og skal derfor ikke effektueres. Frist for vedtakelse er 25. juni for Kranoverenskomstene og 26. juni for Transportselskaper i Norge.

    30. mai 2024: Enighet om Overenskomst for møller og fôrblanderier
    Den 30. mai 2024 ble Virke og NNN enige om revisjon av Overenskomst for møller og fôrblanderier. Partene er kommet til enighet om nye satser som gjelder fra 1. mai 2024.

    Fra resultatet kan særlig nevnes:

    Alle som er omfattet av overenskomsten vil få et generelt tillegg på 7 kroner. Det generelle tillegget er inkludert i ny minstelønnssats. 

    Minstelønnssatsen økes til 216,15 pr time med virkning fra 01.05.2024

    Virke gjør oppmerksom på at resultatet ikke er vedtatt og skal derfor ikke effektueres. Frist for vedtakelser er 14. juni 2024. Det vil bli sendt ut nærmere informasjon om resultatet og iverksettelsen når oppgjøret er vedtatt. 

    30. mai 2024: Enighet om Overenskomst for apotek
    Virke og Parat/Farmasiforbundet ble enige i forhandlingene om Overenskomst for apotek torsdag 30. mai.

    Resultatet er godkjent av forbundet på stedet, og kan iverksettes.

    28. mai 2024: Resultatet fra meklingen med Handel og Kontor, Negotia og Parat kan nå iverksettes
    Tirsdag 30. april ble Virke og HK, Negotia og Parat enige i meklingen om revisjon av:
    14. mai ble Virke og Parat også enige i forhandlingene om Reislivsavtalen.

    Svarfristen var satt til tirsdag 28. mai, og forbundet har meddelt at resultatet er godkjent. 

    28. mai 2024: Resultatet for Funksjonæravtalen med Finansforbundet kan iverksettes
    Tirsdag 14. mai ble Finansforbundet og Virke enige om revisjon av Funksjonæravtalen

    Svarfristen var satt til tirsdag 28. mai, og forbundene har nå meddelt at resultatet er godkjent. 

    Partene er enige om å øke minstelønnssatsene på trinn 1 til og med 4 med kr. 2,00. I tillegg gis et generelt tillegg på kr. 4,00 til alle.

    Det betyr at ansatte på trinn 1 til og med 4 får et tillegg på totalt kr. 6,00 pr. time, mens trinn 5 og 6 for totalt kr. 4,- pr. time.
    Matpengesatsen ved overtid er økt med kr. 11,- til kr. 107,- pr. time

    Les protokollen her

    28. mai 2024: Enighet om Landsoverenskomst for kinoer
    Det ble enighet mellom Virke og Fagforbundet i forhandlingene om Landsoverenskomst for kinoer.

    Vedtakelsesfrist for oppgjøret er 18. juni.

    27. mai 2024: Enighet om Parkerinsselskapsoverenskomsten med YTF
    Virke og Yrkestrafikkforbundet (YTF) kom til enighet i forhandlingene Parkeringsselskapsoverenskomsten mandag 27. mai.

    Oppgjøret ble vedtatt på stedet og kan iverksettes.

    24. mai 2024: Enighet om Landsoverenskomst for Studentsamskipnader
    Enighet mellom Virke og NTL, Parat, Utdanningsforbundet og Norsk psykologforening i tariffoppgjøret for Landsoverenskomst for Studentsamskipnader.

    Vedtakelsesfristen for oppgjøret er 6. juni

    22. mai 2024: Enighet om Landsoverenskomst for BPA
    Onsdag 22. mai kom Virke og Fagforbundet til enighet om Landsoverenskomst for BPA - personlige assistenter/funksjonsassistenter.

    Oppgjøret går til uravstemning hos forbundet og vedtakelsesfrist er 12. juni.

    16. mai 2024: Enighet i meklingen om revisjon av Grossistoverenskomsten
    14.-16. mai har Virke gjennomført mekling med Fellesforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet (YTF). 8 timer på overtid, kom partene til enighet om: 

    Forbundene sender nå oppgjøet til uravstemning. Vedtakelsesfristen er 12. juni.

    15. mai 2024: Enighet om revisjon av Bilavtalen og Biloverenskomsten

    Den 15. mai 2024 er det gjennomført forhandlinger om revisjon av Bilavtalen med Fellesforbundet og Biloverenskomsten med Parat.

    Fra oppgjøret kan særlig nevnes:

    Det gis et generelt tillegg på kr. 7,00 pr/t. med virkning fra 1. mai 2024

    Matpengesatsen økes til 107 kr.

    Virke gjør oppmerksom på at resultatet ikke er vedtatt og skal derfor ikke effektueres. Frist for vedtakelser er 12. juni 2024.

    15. mai 2024: Forhandlinger om Parkeringsselskapsoverenskomsten
    Virke og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) kom til enighet i forhandlingene Parkeringsselskapsoverenskomsten onsdag 15. mai.

    Vedtakelsesfrist er 31. mai.

    14. mai 2024: Enighet mellom Virke og Parat om revisjon av Reiselivsavtalen
    Den 14. mai 2024 er det gjennomført forhandlinger om revisjon av Reiselivsavtalen mellom Virke og Parat. Partene er kommet til enighet om nye satser som gjelder fra 1. april 2024.

    Oppgjøret sendes til uravstemning hos forbundet. Vedtakelsesfrist er 28. mai.

    10. mai 2024: Overenskomstene med Fellesforbundet for byggfag, industri, hotell- og restaurantvirksomheter er godkjent
    Virke kom 15. april 2024 til enighet med Fellesforbundet om revisjon av Byggfagsavtalen, Industrioverenskomsten og Landsoverenskomst for Hotell- og Restaurantvirksomheter.

    Svarfrist var satt til 8. mai 2024, og resultatet er nå godkjent. Dette innebærer at Virkes medlemsvirksomheter nå kan effektuere resultatene.

    7. mai 2024: Enighet om Energistasjonsoverenskomsten, Overenskomst for farmasøyter i apotek og Overenskomst for baker- og konditorfagene
    Virke kom til enighet med Norges Farmaceutiske Forening (NFF) i forhandlingene om Overenskomsten for farmasøyter i apotek. Resultatet er godkjent ved signering av protokollen og kan iverksettes.

    Virke og Handel og kontor kom til enighet i forhandlingene om Energistasjonsoverenskomsten. I forhandlingene om Overenskomst for baker- og konditorfagene ble det enighet mellom Virke og NNN. Alle som er omfattet av baker- og konditoroverenskomsten vil få et generelt tillegg på 7 kroner. Det generelle tillegget er inkludert i ny minstelønnssats.

    HK og NNN sender resultatene på uravstemning. Svarfrist er 30. mai for HK og 31. mai for NNN. Resultatet skal ikke iverksettes før svarfristen er utløpt og resultatet er godkjent.

    6. mai 2024: Enighet om Overenskomst for mat- og drikkevareindustrien
    Forhandlingene mellom Virke og NNN startet 6. mai. Partene er kommet til enighet om nye satser for Overenskomst for mat- og drikkevareindustrien som gjelder fra 1. mai 2024.

    Alle som er omfattet vil få et generelt tillegg på 7 kroner. Det generelle tillegget er inkludert i ny minstelønnssats.

    Virke gjør oppmerksom på at resultatet ikke er vedtatt og skal derfor ikke effektueres. Frist for vedtakelser er 31. mai 2024.

    2. mai 2024: Enighet om Renholdsoverenskomsten
    Virke og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) kom til enighet i forhandlingene om Renholdsoverenskomsten torsdag 2. mai.

    Vedtakelsesfrist er 13. mai.

    30. april 2024: Enighet i lønnsoppgjøret mellom Virke og HK, Negotia og Parat
    Tirsdag formiddag ble Virke og partene enige etter mekling i årets lønnsoppgjør. Det blir derfor ingen streik. Resultatet av meklingen ligger innenfor rammen i frontfaget, med en samlet lønnsvekst på 5,2 prosent.

    Virke og partene startet meklingen hos Riksmekleren søndag 28. april klokken 10.00. Partene ble enige etter å ha meklet ti timer på overtid.

    Årets oppgjør gir ansatte omfattet av Landsoverenskomsten og tilhørende avtaler, en solid lønnsvekst innenfor frontfagsrammen.

    Det er også enighet mellom Virke og Negotia og Parat i meklingen om og tilhørende avtaler. 

    24. april 2024: Brudd i forhandlingene om Grossistoverenskomsten
    Virke og Fellesforbundet, samt Virke og Yrkestrafikkforbundet (YTF) kom ikke til enighet i forhandlingene om revisjon av Grossistoverenskomsten.

    Oppgjøret går til mekling 14. mai. Meklingsfristen er satt til midnatt onsdag 15. mai.

    22. april 2024: Enighet i forhandlingene om revisjon av Særavtale for undervisningspersonalet i grunnskole, videregående skole, kompetansesentra o.a.
    Virke og arbeidstakerorganisasjonene kom mandag 22. april til enighet i forhandlingene om revisjon av Særavtalen for undervisningspersonale i grunnskole, videregående skole, kompetansesentra og andre undervisningsinstitusjoner.

    Partene er enige om å videreføre særavtalen uten endringer for perioden 1.1.2024 – 31.12.2025. Partene er videre enige om å anbefale at ledelsen og undervisningspersonalet har en dialog i avtaleperioden om hvilke oppgaver lærerprofesjonen skal utføre innenfor sitt oppdrag gitt i lov og forskrifter, se protokollens pkt. 2.

    Vi er også enige om noen prinsipper som skal følges ved praktiseringen av såkalt «teknisk undertid», se protokollens pkt. 5.

    Og til sist er vi enige om enkelte presiseringer til særavtalens pkt. 8 Tidsressurser og 9 Skoleledelse, se protokollens pkt. 3 og 4.

    Nærmere informasjon om forhandlingsresultatet kommer i eget Tariffnytt.

    15. april 2024: Enighet mellom Virke og Fellesforbundet
    Den 15. april 2024 er det gjennomført forhandlinger om revisjon av Byggfagsavtalen, Industrioverenskomsten og Landsoverenskomst for Hotell- og Restaurantvirksomheter mellom Virke og Fellesforbundet. Partene er kommet til enighet om nye satser som gjelder fra 1. april 2024.

    Virke gjør oppmerksom på at resultatet ikke er vedtatt og skal derfor ikke effektueres. Frist for vedtakelser er 8. mai 2024. Det vil bli sendt ut nærmere informasjon om resultatet og iverksettelsen når oppgjøret er vedtatt.

    For mer informasjon om resultatet, gå inn på avtalesidene.

    11. april 2024: Brudd i forhandlingene mellom Virke og Handel og Kontor, Negotia og Parat
    Bruddet omfatter LandsoverenskomstenLederoverenskomsten og Kontoroverenskomsten med bransjeavtaler og Avtale for reiselivsbransjen med HK. Samt Funksjonæravtalene og Landsomfattende tariffavtale for administrativt personale (LTAP) med Negotia og Parat.

    Oppgjøret går til mekling 28. april og meklingsfristen er satt til midnatt mandag 29. april.

      6. april: Meklingsfrist for Frontfaget
      Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) er enige om en ramme på 5,2 prosent etter å ha meglet over 19 timer på overtid.

      22. mars: Garantitillegg per 1. februar 2024
      Virke og motpartene har kommet til enighet om garantireguleringen for 2024.

      Det er beregnet nye satser på lønnstrinn 5 og 6 for:

      Og ny sats på høysete lønnstrinn i de to reiselivsavtalene våre med Handel og kontor og Parat

      Endelig rapport fra TBU er publisert:
      NOU 2024: 6 - regjeringen.no

      20. februar: LOs representantskapsmøte
      Årets tariffoppgjør skal gjennomføres som et forbundsvist oppgjør. I tråd med frontfagsmodellen, forhandler Fellesforbundet og Norsk industri først og legger rammene for resten av arbeidslivet.

    Tariff, enkelt forklart

    • Hva er et hovedoppgjør?

      I et hovedoppgjør kan det forhandles om alt i en tariffavtale – fra lønnsnivå til den konkrete ordlyden i bestemmelsen eksempelvis knyttet til arbeidstidsordninger.

      Tariffavtalene gjelder til neste hovedoppgjør, altså to år frem i tid, men de har bestemmelser om at man i mellomoppgjørsåret skal møtes for å regulere lønnssatsene.

    • Hva er et samordnet oppgjør?

      Samordnet oppgjør er tariffoppgjør hvor mange tariffavtaler revideres samtidig.

      Et samordnet oppgjør vil innebære at Virke forhandler samlet med Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) om alle våre overenskomster under ett. 

    • Hva er AFP (Avtalefestet pensjon)?

      AFP i privat sektor er en pensjonsordning for ansatte som:

      • har fylt 62 år 
      • tar ut minst 20 prosent alderspensjon samtidig 
      • jobber i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP frem til du skal ta ut AFP 
      • har vært ansatt 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 år i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP 

      AFP i privat sektor er en livsvarig ytelse og kommer i tillegg til alderspensjon og tjenestepensjon. Ansatte kan ta ut AFP i privat sektor samtidig som du jobber. 

      Det er viktig at ansatte søker om å ta ut AFP mens vedkommende fortsatt er i arbeid for å ikke miste retten til AFP. 

    • Hva er en tariffavtale?

      En tariffavtale er en skriftlig avtale om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold. Tariffavtalen blir inngått mellom en fagforening og deg som arbeidsgiver, eller mellom en fagforening og en arbeidsgiverorganisasjon.

      En tariffavtale er en forpliktende enighet mellom arbeidsgiver og de ansattes organisasjoner. En slik avtale gir medbestemmelse, stabilitet og innflytelse for de ansatte. For deg som arbeidsgiver blir alt enklere og mer forutsigbart. Tariffavtalene er en viktig årsak til at vi har et så velfungerende arbeidsliv i Norge.

      Tariffavtalen består av to deler. Den første delen, hovedavtalen, inneholder blant annet regler om medbestemmelse og samarbeid mellom de tillitsvalgte og deg som arbeidsgiver. Den andre delen, overenskomsten, inneholder regler om lønn, overtidsbetaling, arbeidstid, avtalefestet pensjon (AFP) og andre ordninger som skal gjelde i det enkelte ansettelsesforholdet. Noen overenskomster har også regler om tjenestepensjon.

    • Hva er frontfagsmodellen?

      I Norge forhandler vi lønn etter den såkalte frontfagsmodellen. Norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten blir holdt innenfor rammene av det industrien tåler. Det betyr at konkurranseutsatt sektor definerer hvilken lønnsvekst konkurranseutsatte bedrifter kan tåle.

      Alle andre tariffområder skal i utgangspunktet rette seg etter den økonomiske rammen som blir forhandlet frem der.

      En slik modell sikrer at forskjellene på lønnsslippene våre ikke blir for store. Både ansatt- og arbeidsgiversiden tar ansvar for at enkeltgrupper ikke får uforholdsmessig sterkere lønnsutvikling enn andre grupper. I tillegg legger vi sammen til rette for en lønnsutvikling som er godt tilpasset den delen av næringslivet som konkurrerer globalt.

      Frontfaget er NHO og Norsk Industri på den ene siden, og LO og Fellesforbundet på den andre.

    • Hva er hovedavtalen?

      Hovedavtalen er det organiserte arbeidslivets «grunnlov», hvor de grunnleggende spillereglene for samarbeid mellom organisasjonen, og mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt reguleres. Hovedavtalen fungerer som et virkemiddel for å sikre samhandling og gode prosesser mellom partene i forhandlinger.

      Hovedavtalene regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men den tar i motsetning til overenskomstene ikke for seg lønn og andre arbeidsbetingelser. Det er viktig å merke seg at hovedavtalen kun gjelder på arbeidsplasser der det mellom partene er inngått tariffavtale.

      Hovedavtalen er ikke en del av tariffoppgjøret, men forhandles hvert fjerde år. Sist forhandling var i 2018.

    • Hva er et mellomoppgjør?

      En tariffavtaleperiode er (typisk) to år i Norge, men forhandles hver år. Annethvert år er det hovedoppgjør, og annethvert år er det mellomoppgjør.

      Et mellomoppgjør betyr at Virke møter flere arbeidstakerorganisasjoner for å forhandle om lønn. Oppgjøret er et såkalt samordnet oppgjør. Det betyr at vi forhandler med LO om alle tariffavtalene vi har med forbund i LO samlet. Det samme gjør vi med YS og andre hovedsammenslutninger på arbeidstakersiden.

    • Hvem er partene i arbeidslivet?

      Partene i arbeidslivet er et begrep som refererer til arbeidstakerne eller deres organisasjoner på den ene siden, og arbeidsgiverne eller deres organisasjoner, på den andre.

      I nordiske land veksler partene ofte sømløst mellom å være arge motstandere og lojale samarbeidspartnere. Retten til å organisere seg står sterkt i det norske lovverket. Partene i arbeidslivet representerer derfor mange både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

    • Hva er lokale forhandlinger?

      Lønnsvurderinger gjøres naturlig nok også lokalt. Mange av tariffavtalene i Norge kombinerer sentral og lokal lønnsdannelse. Ofte er de sentralt avsatte satsene minstelønnssatser, og det gis i tillegg rom for ledelse og ansatte på bedriften til å drøfte lokal lønnsfastsettelse. Dette er lokale forhandlinger.

      Partene sentralt kan også bestemme seg for å sette av penger til lokale forhandlinger. Dette er lønnsvekst som inngår i den samme rammen, men der de enkelte arbeidsgivere og arbeidstakere ute på bedriftene får anledning til å forhandle innenfor rammen, og bestemme hvordan penger skal fordeles. Ulempen er tids- og ressursbruk ute i virksomhetene. Fordelen er at bedriftene selv får større innflytelse. I en del virksomheter kan forholdene tilsi at sentralt avtalte tillegg likevel anses som mest hensiktsmessig for både ledelse og ansatte.

    • Hva er lønnsglidning og lønnsoverheng?

      Lønnsoverheng

      Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnitts­nivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige.

      Lønnsglidning

      Lønnsglidning er forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Lønnsglidningen blir dermed en restpost. Det er et sammensatt lønnsbegrep som blant annet kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller strukturelle endringer i sysselsettingen, for eksempel gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå eller endret bruk av skiftarbeid. Tillegg ved lokale forhandlinger i privat sektor og for stillinger med bare lokal lønnsdannelse regnes som lønnsglidning.

    • Hva skal til for at virksomheten får tariffavtale?

      Normalt er det den fagforening eller de fagforeninger som organiserer ansatte i virksomheten, som fremmer krav om å gjøre en tariffavtale gjeldende i virksomheten.

      Virke har inngått hovedavtaler med de fleste kjente fagforeninger i Norge. Hovedavtalene fastsetter vilkårene for når en fagforening har krav på å gjøre en tariffavtale gjeldende i virksomhet som er medlem av Virke. I de fleste tilfeller er det et krav om at minst 10 % av de ansatte innenfor tariffområdet må være medlem av fagforeningen, men det er flere unntak fra denne regelen.

    • Hva gjør jeg dersom jeg får et tariffavtalekrav?

      Som medlem får du hjelp av Virke i forbindelse med opprettelse og forvaltning av tariffavtalen. Fagforeningen skal fremme kravet om tariffavtale til Virke. Dersom fagforeningen fremmer kravet direkte til virksomheten skal kravet avvises samtidig som dere ber fagforeningen fremme kravet overfor Virke. 

      Dersom Virke får tariffkrav fra en fagforening, vil vi kontakte medlemmet pr e-post. Der vil det fremgå hva slags tariffavtale det er fremmet krav om. I tillegg blir du bedt om å gi oss informasjon om virksomheten og om antall ansatte.

      Hvis du ikke er medlem i Virke, må du håndtere tariffavtalekravet selv. Hvis du ønsker Virkes bistand i den anledning, kan du søke medlemskap i Virke.

    • Blir hele virksomheten bundet ved opprettelse av tariffavtale?

      En tariffavtale gjøres gjeldende for hver enkelt enhet i en virksomhet som er registrert med et eget bedriftsnummer i Brønnøysundregistret (eget organisasjonsnummer for underenhet). Alle ansatte er knyttet til en konkret underenhet gjennom A-ordningen.

      Det er bare de arbeidstakere som har sitt arbeidsforhold knyttet til et bedriftsnummer som er tariffbundet, som vil være omfattet av tariffavtalen.

      Dermed vil det i den enkelte virksomhet kunne være underenheter og arbeidstakere som er bundet av tariffavtale, mens andre enheter og arbeidstakere ikke er det.

    • Hva innebærer det for min virksomhet at den er bundet av en tariffavtale?

      Det å være bundet av en tariffavtale innebærer at du som arbeidsgiver er forpliktet til å følge bestemmelsene i hovedavtalen og overenskomsten.

      Tariffavtalen gir både deg som arbeidsgiver og de ansatte rettigheter og plikter. Sammen med det som er fastsatt i bl.a. arbeidsmiljøloven og andre lover, gir tariffavtalen rammene for arbeidsforholdet mellom deg som arbeidsgiver og de ansatte.

    • Må virksomheten praktisere tariffavtalen også overfor ansatte som ikke er organisert?

      Ja, tariffavtalens bestemmelser skal praktiseres overfor både de organiserte og uorganiserte ansatte.

      Ingen arbeidstakere som faller inn under tariffavtalens omfangsparagraf kan ha individuelle lønns- og arbeidsvilkår som er i strid med tariffavtalen.

    • Hva er de økonomiske konsekvensene av at virksomheten får tariffavtale?

      Virksomheten kan få økte utgifter dersom man lønner under tariffavtalens minstelønnssatser. I tillegg inneholder tariffavtalene bestemmelser om AFP. Virksomheten må betale premie til Fellesordningen for AFP.

      På den annen side gir tariffavtalen tilgang til blant annet å avtale utvidet ramme for gjennomsnittsberegning av arbeidstid. I tillegg er du som arbeidsgiver sikret forutberegnelighet gjennom tariffavtalens satser for lønn og tillegg, forenkling og forpliktende enighet.

    • Når gjelder tariffavtalen fra, og hvor lenge gjelder den?

      Tariffavtalen gjelder fra og med det tidspunkt kravet om tariffavtale er fremmet. 

      Tariffavtalen gjelder i prinsippet for to år ad gangen, men vil bli forlenget for en ny periode så lenge det fortsatt er organiserte ansatte innenfor det aktuelle tariffområdet. 

    • Hva skjer med tariffavtalen ved organisasjonsendringer?

      Hvis det skjer endringer i din virksomhet, for eksempel ved at dere legger ned, kjøper opp eller selger ut hele eller deler av virksomheten, er det svært viktig at Virke får melding om dette.

      Meldingen skal sendes til og til .

      Virksomhetsoverdragelse

      En type organisasjonsendringer er det som kalles virksomhetsoverdragelser. Dette innebærer at det skjer et skifte av hvilken juridisk enhet som er arbeidsgiver for noen eller alle de ansatte i virksomheten.

      Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse er regulert i arbeidsmiljølovens kapittel 16. Det følger av arbeidsmiljøloven § 16-2 andre ledd at ny arbeidsgiver i utgangspunktet blir bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver var bundet av. Ny arbeidsgiver har imidlertid mulighet til å reservere seg mot dette innen tre uker fra overdragelsestidspunktet.

      Dersom ny arbeidsgiver reserverer seg og ikke tar over tariffavtalen tidligere arbeidsgiver var bundet av, overføres likevel de ansattes individuelle arbeidsvilkår og rettigheter etter tariffavtalen. Rettighetene består inntil denne tariffavtalen utløper, eller til det inngås ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiver og de overførte arbeidstakerne. Eksempelvis kan partene bli enige om at allerede eksisterende tariffavtale hos ny arbeidsgiver også skal gjelde for de overførte arbeidstakerne.

      Kjøp og salg av aksjer er ikke overføring i henhold til reglene om virksomhetsoverdragelse, fordi dette ikke medfører en overføring av virksomheten fra en innehaver til en annen, og arbeidstakerne vil fremdeles ha samme juridiske enhet som arbeidsgiver. Kjøp og salg av aksjer har dermed ingen betydning for tariffavtalen.

      Interne organisasjonsendringer

      Organisasjonsendringer internt i en virksomhet, for eksempel ved at ansatte overføres fra en underenhet til en annen, eller ved at underenheter slås sammen, er ikke virksomhetsoverdragelse fordi arbeidsgiver fortsatt vil være samme juridiske enhet. De avdelinger og enheter som er bundet av tariffavtale, forblir bundet av tariffavtalen også etter organisasjonsendringen. Dersom det opprettes nye underenheter/avdelinger vil tariffavtalen som hovedregel bare gjelde dersom fagforeningen som organiserer de ansatte fremmer krav om det overfor Virke.

      Ved flytting av ansatte fra avdelinger med tariffavtale til en avdeling uten tariffavtale eller motsatt, er det viktig å være klar over at dette har betydning for de ansattes rettigheter. Særlig gjelder dette retten til AFP. De ansatte må ha sitt arbeidsforhold i en tariffbundet enhet for å beholde sine rettigheter til AFP.

      Dersom virksomheten har tariffavtale er organisasjonsendringene noe som skal drøftes både med de tillitsvalgte og de ansatte før flyttingen av de ansatte kan gjennomføres.

    • Kan en tariffavtale falle bort?

      En tariffavtale kan falle bort dersom det ikke lenger er flere organiserte innenfor det aktuelle tariffområdet. Tariffavtalen kan da falle bort ved utløpet av tariffperioden.

    Økonomisk støtte til kompetansetiltak

    Søk om økonomisk støtte fra våre fond til utdanning, kurs og andre utviklingstiltak. Det er kun virksomheter med tariffavtale som kan søke. 

    Kompetanseheving for medlemsvirksomheter (HUK-avtaler)

    Kompetanseheving for medlemsvirksomheter (LO/YS)

    Midler for ansatte og virksomheter - Grossistfondet

    Podcast:

    Hva bør arbeidsgivere vite om tariffavtaler?

    Hva er det, enkelt forklart? Hvilken plass har det i det norske arbeidslivet? Hva innebærer det å få krav om tariffavtale? Hva er de vanligste misforståelsene om tariff? Dette – og mye mer – får du svar på i denne episoden. 

    Hør episoden på Spotify eller Apple Podcast

    Podkast for ledere eller deg som har arbeidsgiveransvar. Hør flere episoder med annen relevant tematikk for arbeidsgiveriet.

    Har du arbeidsgiverguiden, har du tilgang på nyttige maler

    Hva skjer med AFP? 

    Fellesforbundet vedtok nylig å gå mot LOs forslag til ny AFP-ordning, men åpnet for enkelte justeringer.  

    AFP-ordningen er avtalebasert og ble opprettet i 1988. Ordningen gjelder kun for ansatte i virksomheter som er bundet av tariffavtale hvor AFP inngår. Det er LO og NHO som opprettet avtalen, som finansieres av partene og staten. Virke er part i ordningen og er forpliktet til å ha AFP i alle våre tariffavtaler.  

    Bakgrunnen for at saken ble behandlet på Fellesforbundets landsmøte er at dagens AFP-ordning har noen svakheter som partene har behov for å rette opp. I 2018 avtalte partene å se på ordningen, og en rapport ble fremlagt i 2021. Rapporten viste at mange arbeidstakere ikke kan ta ut AFP på grunn av kvalifiseringskravene.  

    LO har vedtatt at reformert AFP skal på plass i denne stortingsperioden, noe som i realiteten betyr at reformert ordning må avtales i tariffoppgjøret 2024. Fellesforbundet danner frontfaget på arbeidstakersiden og deres vedtak om AFP kan signalisere hva vi kan møte i tariffoppgjøret. 

    En reformert AFP vil medføre at flere ansatte i handels- og tjenestenæringen vil kunne ta ut AFP. Vi mener derfor at dette må på plass, og vi forutsetter at endringene ikke skal medføre økte kostnader for arbeidsgiverne.  

    Det er knyttet stor spenning til hvordan saken utvikler seg og hva som kommer i oppgjøret 2024. Inntil videre må vi forholde oss til dagens AFP-ordning, så vil fremtidige tariffoppgjør avgjøre hvordan AFP-ordningen blir.  

    Forutsetninger i protokollen fra 2018 om reformert AFP: 

    • En ytelse som er knyttet til tid i AFP-bedrift og som med full opptjening i ordningen er på linje med dagens nivå. 
    • Bedriftenes økonomiske kostnad til AFP-ordningen holdes på samme nivå som i dag. 
    • En ordning som blir mer rettferdig og forutsigbar for både arbeidstakere og arbeidsgivere. 
    • Være attraktiv for arbeidstaker og arbeidsgiver og bidra til høy organisasjonsgrad. 
    • Være økonomisk solid over tid. 
    • Støtte opp under pensjonsreformen ved at det skal lønne seg å være i arbeid. 
    • Fungere som del av et helhetlig pensjonssystem og bidra til å fremme mobilitet. 
    • Være kjønnsnøytral. 
    • Langt færre vil uforskyldt miste ytelsen selv etter mange år i en AFP-bedrift. 
    • Yngre arbeidstakere vil nyte godt av AFP ordningen. 
    • AFP vil bli mer forutsigbar og gi større trygghet for fremtidig pensjon. 

    Kontrakt.png

    Dette er inkludert i medlemskapet

    Våre erfarne advokater eller rådgivere svarer på juridiske spørsmål innen arbeidsrett.

    Du får også inntil 30 minutter rådgivning innenfor forretningsjuss. Dersom du har behov for ytterligere bistand, kan du avtale dette mot en eventuell egenbetaling.

    Dette får du rabattert pris på

    • Bistand i rettssaker
    • Forretningsjuridisk bistand (førstehåndsvurdering er inkludert i kontingenten)
    • Bistand i forhandlingsmøter, sluttavtaleforhandlinger og Forliksrådet
    • Åpne og bedriftsinterne kurs
    • Digitale tilleggstjenester som Arbeidsgiverguiden og Styres, digitale håndbøker og oppfølgingsverktøy

    Økonomisk støtte til kompetansetiltak

    Søk om økonomisk støtte fra våre fond til utdanning, kurs og andre utviklingstiltak. Det er kun virksomheter med tariffavtale som kan søke. 

    Gode råd, rett i innboksen!

    Hold deg oppdatert på det som rører seg innen norsk arbeidsliv og få gode råd til hvordan du tilpasser deg. 

    Du kan melde deg av når som helst.

    Snart i mål...

    Smart valg!

    Vi holder deg oppdatert på det som rører seg innen norsk arbeidsliv. 

    Vil du også motta et godt tilbud om medlemskap?

    Motta tilbud

    Slik bruker du medlemskapet

    Som medlem i Virke får du som arbeidsgiver mange fordeler.

    • Få hjelp med HR og arbeidsrett

      Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

      Hjelp for arbeidsgivere

    • Forretningsjuridisk bistand

      Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

      Forretningsjuridisk bistand

    • Gunstige fordelsavtaler

      Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

      Se alle fordelsavtalene