• Arbeidstid

    Definisjon

    Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid regnes i sin helhet med i arbeidstiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsmessig, jf. pkt. 4.3.

    Ukentlig arbeidstid

    37,5 timer
    Den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer per uke, jf. arbeids- miljøloven § 10-4.

    35,5 timer
    Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer i følgende tilfelle:

    • I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 og/eller minst hver 3. søndag.
    • Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid.

    33,6 timer

    Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer ved helkontinuerlig skiftarbeid eller i sammenlignbare turnusordninger.

    Tredelt skift- og turnusarbeid

    For tredelt turnusarbeid som ikke faller inn under pkt. 4.2.3 og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden etter pkt. 4.2.1 ved at hver time arbeidet på søn- og helgedag, jf. aml § 10-10 første ledd, regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, jf. aml § 10-11 første ledd, regnes lik 1 time og 15 minutter, ned til gjennomsnittlig 33,6 timer per uke. Den ordinære arbeidstid må uansett ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer per uke. 

    Arbeidstakere som jobber deltid kommer inn under bestemmelsen når vilkårene er oppfylt. I henhold til den praksis som gjelder i staten, gis arbeidstidsreduksjonen slik at den gis uten forholdsmessig avkorting etter stillingsprosent. Det innebærer eksempelvis at 15 minutter på en nattetime regner som 15 minutter uavhengig av hvilken stillingsprosent vedkommende har.

    Bestemmelsens nedre begrensning i ukentlig arbeidstid på 33,6 timer gjelder forholdsmessig for deltidsansatte.

    Forholdet til overtid og ekstravakter

    Tidsberegningen i pkt. 4.2.4 gjelder kun for alminnelig arbeidstid (som er anført for arbeidsplanen), og ikke for ekstravakter eller overtidsarbeid.

    Virkningstidspunkt

    Virkningstidspunkt settes til 1. januar 2011.

    Vaktordninger

    Drøftingsplikt

    Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vakt- ordningen iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 10-3.

    Vaktplan

    Vaktordningen skal innarbeides i en plan (jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-3, 10-1, 10-4 og 10-5). Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert.

    Vakt på vaktrom

    Arbeidstid

    Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2).

    Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1.

    Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

    Betalingsbestemmelse
    En time vakt på vaktrom skal betales med 1/3 timelønn.

    Betaling for vakten reduseres ikke ved utrykning. Nattillegg, lørdags- og søndagstillegg og helge- tillegg betales for det omregnede timetall.

    Utrykning

    Betalingsbestemmelse

    Ved utrykning på vakt betales timelønn pluss 50 % for faktisk medgått tid per vakt avrundet til nærmeste halve time (14 minutter eller mindre per vakt strykes, 15 minutter eller mer per vakt forhøyes til 1/2 time).

    Det betales timelønn + 100 % ved utrykning på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt mellom kl. 12.00 og kl. 24.00 pinse-, jul- og nyttårsaften.

    Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet

    Definisjon av beredskapsvakt (tidligere hjemmevakt)

    Med beredskapsvakt forstås en vaktordning som består i at vakthavende er tilgjengelig slik at vedkommende kan varsles på den måten som virksomheten finner formålstjenlig. For beredskapsvakt gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser.

    Ukevakt/døgnvakt/helgevakt

    Med ukevakt forstås en vakt utenom den alminnelige arbeidstid fra arbeidstidens slutt på en ukedag til arbeidstidens begynnelse på tilsvarende dag i uken etter. Med døgnvakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt den ene dag til arbeidstidens begynnelse neste dag. Med helgevakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt dagen før helgedagen til arbeidstidens begynnelse dagen etter helgedagen.

    Vaktplan/sykdom

    Arbeidstaker som er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen skulle hatt beredskapsvakt, har krav på den fritid han normalt ville ha opptjent i henhold til arbeidsplanen.

    Om arbeidstaker er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen normalt skulle hatt fri, vil han ikke ha krav på å få fridagene erstattet.

    Betalingsbestemmelser

    En time beredskapsvakt skal betales med 1/5 timelønn hvis ikke annen omregningsfaktor er avtalt.

    Tillegg for kvelds- og nattjeneste (jf. pkt. 5.4) samt lørdags-, søndags-, og helgedagsgodtgjøring (jf. pkt. 5.2 og 5.3) betales for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid.

    Utrykning

    Ved utrykning på vakt betales overtidsgodtgjøring for faktisk medgått tid, jf. pkt. 6.5 og 6.6.

    Betalingsbestemmelsene gjelder ikke for overordnet vakt. Utgifter til reise ved utrykning på overordnet vakt godtgjøres etter virksomhetenes reiseregulativ.

    Pauser

    Partene viser til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 10-8 og 10-9.

    Arbeidstidens inndeling

    Arbeidstidens inndeling, herunder eventuell innføring av fleksibel arbeidstid, fastsettes etter drøftinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte uavhengig av eldre lokale avtaler om arbeidstidens inndeling.

    Helgeaftener o.l.

    Arbeidstakere med alminnelig dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl. 12.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn.

    Betalingsbestemmelser

    Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres i henhold til overenskomstens pkt. 6.5.3. Dette punktet gjelder også for deltidsansatte.

  • Tariffavtale for forrige periode

Siste oppdateringer for denne avtalen

  • : HUK-oppgjøret er utsatt til 30.november/1.desember – Lokale forhandlinger for lokalt stillingssystem kan gjennomføres allerede nå (gjelder kun for lønnsalternativ §26)

    Virke og arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området ble mandag 26. oktober enige om å utsette forhandlingene om årets tariffoppgjør på HUK-området til 30. november og 1. desember, med svarfrist for vedtakelse av oppgjøret den 9. desember.

    Det er i tillegg avtalt at lokale forhandlinger for de som er i lokalt stillingssystem kan gjennomføres allerede nå, og det oppfordres til at de starter så raskt som mulig. Forhandlingsfrist er avtalt til 18. desember, med ankefrist 31. desember.

    Utsettelsen av HUK-oppgjøret var nødvendig fordi resultatene fra andre tariffområder som har betydning for HUK-området ikke vil være tilstrekkelig avklart i midten av november. Bakgrunnen for det er koronakrisen som medførte at alle tariffoppgjørene i 2020 ble utsatt, og at mange av forhandlingene i høst har vært krevende. Da ble det også nødvendig å avtale at de lokale forhandlingene for lokalt stillingssystem kan gjennomføres allerede nå.

    Vanligvis forberedes og gjennomføres disse først i etterkant av HUK-oppgjøret, med forhandlingsfrist/ankefrist avtalt i HUK-protokollen. Resultatet for de ansatte som er i sentralt stillingssystem vil da være kjent, og det er god tid til å gjennomføre forhandlingene og utbetale lønnstilleggene innenfor kalenderåret. Det ville ikke vært mulig i år slik situasjonen utviklet seg.

    Vi har derfor avtalt at dere kan starte prosessen og gjennomføre forhandlingene allerede nå, med forhandlingsfrist 18. desember og ankefrist 31. desember. Det er ikke avtalt at dere skal starte umiddelbart, men vi oppfordrer til å starte prosessen så raskt som mulig. Dette for at dere lokale parter skal kunne forberede og gjennomføre forhandlingene på en så god og forutsigbar måte som mulig i den spesielle situasjonen vi er i.

    Et viktig premiss for å kunne gjøre dette var at frontfagets ramme på 1,7 % er et bakteppe også for disse lokale forhandlingene, på lik linje som den har vært førende for de andre tariffoppgjørene så langt i år, både i Virke og i andre tariffområder som har betydning for HUK-området. Norge er i en særdeles krevende situasjon i 2020 som følge av koronakrisen, og arbeidslivets parter har utvist ansvarlighet i tariffoppgjørene. Det er enighet om at det også må gjelde partene i disse lokale forhandlingene.

    Det er viktig at de lokale forhandlingene gjennomføres innen fristen og at de avtalte tilleggene utbetales innen kalenderårets utgang. Vi er klar over at dette kan bli utfordrende, men vi håper det med utgangspunkt i ovenstående likevel lar seg gjøre for de aller fleste.

    Protokollen (Protokoll 04.11.2020 - Frister for lokale forhandlinger i lokalt stillingssystem – Tariffoppgjøret 2020 HUK) kan lastes ned lenger opp på denne siden.

  • Forhandlingene på HUK-området er utsatt til 30. november og 1. desember

  • : Pensjonert personell kan jobbe i helsetjenesten uten å få avkorting i den offentlig pensjonen

    Som følge av den ekstraordinære situasjonen i forbindelse med koronaepidemien vil helsesektoren ha stort behov for ekstra personell. Pensjonert personell som frivillig påtar seg nødvendig arbeid, eller beordres til tjeneste, kan nå motta ordinær lønn uten at pensjonen reduseres.

    Stortinget har behandlet og vedtatt midlertidige endringer i pensjonslovgivningene. Arbeids- og sosialdepartementet har vedtatt forskriftsendringer for AFP. De sentrale partene i offentlig sektor har avtalt endringer i de tariffavtalte pensjonsordningene for alderspensjon/tjenestepensjon og AFP. Og Virke og arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området har inngått tilsvarende protokoll/avtale.

     

    Tiltaket gjelder personell som er pensjonert og som frivillig påtar seg nødvendig arbeid eller blir beordret til tjeneste i offentlig helsetjeneste. Med offentlig helsetjeneste menes også private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen, jf. helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav b.

    Tiltaket innebærer at personell som mottar alderspensjon, særalderspensjon eller AFP fra offentlig pensjonsordning, samtidig kan motta ordinær lønn etter tariffavtalen, uten at pensjonen reduseres. Dette skjer ved at de ordinære reglene om reduksjon av pensjon mot inntekt suspenderes på de angitte vilkår og for en tidsbegrenset periode i forbindelse med utbrudd av koronavirus.

    Arbeidstakeren skal da meldes inn i pensjonsordningen og vil få pensjonsopptjening og de rettigheter som følger av medlemskapet. Departementet har lagt til grunn at ingen skal tape pensjonsmessig på medlemskapet, og vil følge opp dette forholdet særskilt. Ta kontakt med Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) for nærmere detaljer.

    For øvrig pensjonert personell med alderspensjon, særalderspensjon eller tjenestepensjonsberegnet AFP fra offentlig pensjonsordning, men som ikke omfattes av tiltaket, vil pensjonistvilkår fremdeles være en ordning som kan benyttes.

    Endringene i de tariffestede pensjonsordningene trer i kraft med virkning fra samme tidspunkt som endringene i lov og forskrift, og opphører fra samme tidspunkt som endringene o lov og forskrift.

    Protokollen kan lastes ned fra landsoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».  

  • : Enighet om avtaler om unntak fra arbeidsmiljøloven kapittel 10 for helse- og sosiale tjenester

    Virke og de fleste av arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området har nå blitt enige om avtaler om unntak fra arbeidsmiljøloven kapittel 10 for helse og sosiale tjenester i forbindelse med koronaepidemien. Virke er tilfreds med å ha kommet til enighet om tilsvarende avtale som det som er inngått for offentlige sykehjem og andre helse- og omsorgsinstitusjoner innenfor KS-området.

    Avtalene gjelder for Landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester, og det er likelydende avtaler med alle arbeidstakerorganisasjonene innen LO, YS og Unio, samt med Lederne. Det er så langt ikke inngått tilsvarende avtale med Akademikerforeningene. Avtalene gjelder fra 27. mars 2020 og varer i 26 uker.

    Tidligere overtidsavtaler med Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Delta og Parat, som ble inngått 16. og 17. mars, erstattes av disse nye avtalene.

    Avtalene gir utvidede rammer for bruk av overtid og samlet arbeidstid både per døgn, per uke og samlet i 2020 uten at det behøves nærmere avtale eller godkjenning fra Arbeidstilsynet. Dette vil særlig bidra til større kapasitet på kort sikt, og slik at allerede etablerte arbeidsplaner kan følges.

    I tillegg gir avtalene avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden. Gjeldende arbeidsplaner kan nå etter drøftinger med tillitsvalgte endres innen en frist på 3 dager, og kan benyttes når bemanningssituasjonen tilsier at det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig og kvalifisert personell for å sørge for forsvarlige tjenester og for forsvarlig drift av nødvendige tjenester under den pågående koronaepidemien.

    Avtalene gir også mulighet for endringer i arbeidstidsordningen når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og lengden på daglig arbeidstid og daglig/ukentlig arbeidsfri, også det etter drøftinger med tillitsvalgte.

    Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.

    Avtalene kan lastes ned fra landsoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».

  • : Felles uttalelse om organiseringen av arbeidet under korona-pandemien – Virke og arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området og BPA

    Virke kom torsdag kveld til enighet med arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området og innenfor BPA-tjenesten om en felles uttalelse om organisering av arbeidet under korona-pandemien.

    Avtalen gjelder for alle Virkes medlemsvirksomheter innenfor spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, øvrige helse- og sosiale tjenester, barne- og familieverntjenester og øvrige deler av HUK-området, samt for BPA-tjenesten (brukerstyrt personlig assistanse).

    Hovedinnholdet i erklæringene er at vi erkjenner at vi nå står i en helt ekstraordinær situasjon som endrer seg fra time til time. De sentrale partene har derfor en tydelig oppfordring til alle landets arbeidsgivere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte: Snakk sammen slik at vi i fellesskap kan bidra til å finne løsninger i den krisen vi befinner oss i.

    Det handler blant annet om å bruke den muligheten de fleste tariffavtalene gir partene på arbeidsplassen til å bli enige om endringer i arbeidstidsordningene og iverksette dem uavhengig av de varslingsfristene som normalt gjelder.

    Det handler også om at gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning lokalt er nå særdeles viktig for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organiseringen av arbeidet. I tillegg er det viktig å løpende informere de ansatte om hvilke behov som kan påvirke deres arbeidssituasjon, og de må sikres en arbeidshverdag med så trygge og gode rammer som mulig for å ivareta deres helse og velferd.

  • : Mellomoppgjøret 2019 for HUK-området er godkjent og resultatene kan effektueres

    Virke kom til enighet med arbeidstakerorganisasjonene i det sentrale mellomoppgjøret i HUK-området torsdag 20. juni 2019, og de berørte medlemmene ble informert gjennom tariffnytt.

    Oppgjøret er nå godkjent og vedtatt av alle arbeidstakerorganisasjonene og Virke, og resultatet skal derfor effektueres for de ansatte i virksomhetene.

    Her finner du nærmere informasjon om effektueringen og resultatene for Landsoverenskomsten for helse og sosiale tjenester: 

    Lønnsregulering for ansatte / stillinger med sentralt fastsatt lønnssystem

    1. Sentrale tillegg med virkning fra 1. mai 2019

    Alle ansatte med stilling som er plassert i garantilønnstabellen i kapittel 2.1. får et generelt kronetillegg i størrelsesorden fra 8.000 til 20.000 kroner pr år avhengig av stillingstype og ansiennitet. Se nærmere detaljer i Vedlegg 1 i protokollen og i vårt lønnssatsarkiv.

    Tillegget gis på den enkeltes årslønn pr. 30. april 2019. Også arbeidstakere som ligger over laveste utregnet årslønn og arbeidstakere med mer enn 16 års ansiennitet skal ha tillegget.

    Ved ansiennitetsopprykk på samme dato som virkningstidspunkt for det sentrale tillegget, det vil si 1. mai 2019, gis først sentralt tillegg basert på ansiennitet per 30. april 2019 og deretter gis tillegg for ansiennitet.

    Ledere med stilling i kapittel. 2.1.4 får et generelt tillegg på 3,0 %. Disse er ikke innplassert i stillingsgruppe i garantilønnstabellen og skal derfor ikke ha sentrale tillegg i henhold til denne.

    2. Særskilte lønnstiltak med virkning fra 1. juli 2019

    Med virkning fra 1. juli 2019 heves garantilønnen for enkelte arbeidstakere ut over det sentrale generelle tillegget. Dette gjelder:

    • Arbeidstakere som har 3- eller 4-årig universitets- eller høgskoleutdanning og som i tillegg er i stillingsgruppene «Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning» eller «Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning.
    • Arbeidstakere med 10 og 16 års ansiennitet i stillingsgruppene «Fagarbeiderstilling/tilsvarende fagarbeiderstillinger» og «Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskolekompetanse».

    Se vedlegg 2 til protokollen for uttømmende liste over stillinger som er omfattet av dette særskilte lønnstiltaket. Enkelte av stillingene åpner for ulik innplassering i stillingsgruppe avhengig av utdanning. Hvilket nytt garantilønnsnivå som skal gjelde for ansatte i disse stillingene vurderes lokalt ut fra den enkeltes faktiske utdanning og derigjennom innplassering i stillingsgruppe.

    Dette særskilte lønnstiltaket innebærer at arbeidstakerne som per 30. juni 2019 har en grunnlønn som er lavere enn det nye garantilønnsnivået pr. 1. juli 2019, gis et særskilt lønnstillegg opp til, men ikke over, de nye garantilønnsnivåene som fremgår av tabellene i Vedlegg 2 og Vedlegg 3 i protokollen og i vårt lønnssatsarkiv. De arbeidstakerne som har en grunnlønn tilsvarende eller høyere enn de nye garantilønnsnivåene, gis ikke særskilt lønnstillegg.

    Det er ikke avtalt at eventuelle «lokale lønnsstiger» eller andre lokale ordninger skal reguleres opp med tilsvarende beløp som det særskilte tiltaket.

    Med grunnlønn menes arbeidstakerens faktiske lønn, og inkluderer lokalt gitte tillegg som ikke kan bortfalle i garantilønnssystemet. Grunnlønn er også det som er grunnlaget for utbetaling av overtid. Lokale tillegg, kompetansetillegg, rekrutteringstillegg og lignende er alle tillegg som i utgangspunktet er en del av grunnlønnen. Funksjonstillegg for undervisningspersonalet og variable tillegg inngår ikke i grunnlønnen.

    Ved ansiennitetsopprykk på samme dato som virkningstidspunktet for særskilt lønnstiltak, dvs. 1. juli 2019, gis først særskilt lønnstiltak basert på ansiennitet pr. 30. juni 2019 og deretter gis tillegg for ansiennitet

    3. Ny tabell for garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet med virkning fra 1. juli 2019

    Ny tabell for garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet gjøres gjeldende med virkning fra 1. juli 2019. Se nærmere detaljer i Vedlegg 3 i protokollen og i vårt lønnssatsarkiv. Det gjøres oppmerksom på at garantilønnstabellen pr. 1. mai 2018 gjelder fram til 1. juli 2019, og at det er denne som brukes ved tillegg for ansiennitet fram til 1. juli 2019. Arbeidstakere som har en lønn som utgjør en viss prosent av garantilønnstabellen (f.eks. unge arbeidstakere og lærlinger) vil få automatisk lønnsendring med virkning fra 1. juli 2019

    4. Ingen avsetning til lokale forhandlinger

    Det er ikke avtalt noen avsetning av pott til lokale forhandlinger i 2019 for ansatte / stillinger i sentralt fastsatt lønnssystem.

    Lønnsregulering for ansatte / stillinger med lokal lønns- og stillingsplassering

    Det skal gjennomføres årlige lokale forhandlinger innen 31. oktober 2019, og ankefristen er fastsatt til 14. november 2019. Også ansatte i adopsjons-, foreldre- og andre lønnede permisjoner skal omfattes av de lokale forhandlingene.

    Arbeidstakere som har fratrådt før vedtakelsen og omregning av tillegg/overtidstillegg

    Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen, det vil si 28. juni 2019, med mindre fratreden skyldes pensjonering. Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdato.

    Avlønning av alderspensjonister

    I KS-området er satsen for timelønnen økt til 207,- kroner med virkning fra 1. mai 2019. Dette gjelder alderspensjonister som mottar tjenestepensjon fra KLP, jf. overenskomstens kapittel 2 pkt. 2.8.

    Nytt bilag om Sliterordningen

    Det nye Sliterbilaget, slik det ble vedtatt i årets frontfagsforhandlinger mellom NHO og LO/YS, innarbeides i alle overenskomstene på HUK-området. Nærmere informasjon om dette sendes ut i eget Tariffnytt.

    Hvis du vil lese mer om hva som ble avtalt, se protokollen.

  • : Partene i Virkes HUK-område kom til enighet i årets mellomoppgjør

    Årets mellomoppgjør for virksomheter i HUK-området (helse, utdanning og kultur) ble gjennomført torsdag 20. juni 2019.

    I mellomoppgjøret forhandles det kun om lønnstillegg. Resultatene ble som forventet i tråd med oppgjørene i de korresponderende (offentlige) tariffområdene, og innenfor den generelle rammen for lønnsoppgjørene i samfunnet (frontfaget).

    Bakgrunn – hvilke tariffavtaler var omfattet av disse forhandlingene?

    Virke har i HUK-området syv tariffavtaler. Gå til din tariffavtale og protokoll for å finne hvilke lønnstillegg som gjelder.

    Dette er landsoverenskomstene for:

    Protokollen finnes øverst på denne siden.

    Merk: Mellomoppgjøret som nå ble gjennomført omfattet alle våre syv tariffavtaler i HUK-området, men oppgjøret med forbund i LO og YS for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten er utsatt pga streik i det korresponderende området (helseforetakene i Spekter).

    Dette innebærer at regulering av de sentrale lønnssatsene for disse forbundene i virksomheter i spesialisthelsetjenesten forhandles senere.

  • : Endringer av lørdags- og søndagstillegg og kvelds- og nattillegg fra 1. januar 2019

    I årets tariffoppgjør ble det avtalt endringer i godtgjøringen for særskilt arbeidstid i Landsoverenskomsten for utdanning. Endringene er tidligere omtalt i Tariffnytt 44/2018.

    Lørdags- og søndagstillegget avhenger av hvor mange timer som den enkelte arbeider på lørdag og søndag i løpet av året

    Det er lørdags- og søndagstillegget som endres fra 1. januar 2019. Endringen innebærer at størrelsen på lørdags og søndagstillegget avhenger av hvor mange timer den enkelte ansatte arbeider på lørdag og søndag i løpet av et kalenderår. Endringen er tatt inn i § 5, 5.2 i LOK Helse og sosiale tjenester mv. som er tilgjengelig på Virkes nettsider.

    Det skal utbetales lørdags- og søndagstillegg for ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag:

    • Minst kr 53 pr time for 0-289 timer pr kalenderår
    • Minst kr 100 pr time for 290 til 349 timer pr kalenderår
    • Minst kr 150 pr time for 350 og flere timer pr kalenderår

    Endringer i kvelds- og nattillegget

    Kvelds- og nattillegg utbetales for ordinært arbeid mellom kl. 17 og kl. 06.

    • For turnusarbeidere er kvelds- og nattillegget minst kr 56,- pr time. For lærlinger som arbeider turnus, skal tillegget være minst kr. 30,-.
    • For øvrige arbeidstakere er kvelds- og nattillegget minst kr. 28,- pr time.

    Endringen er tatt inn i § 5, 5.4. i LOK Helse og sosiale tjenester mv. 

    Arbeidsgiver må etablere rutiner for å registrere timer

    For å kunne beregne og utbetale riktig lørdags- og søndagstillegg må arbeidsgivere sørge for rutiner slik at timer arbeidet på lørdag og søndag blir registrert og summert fortløpende.

    For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00 og tast 1 for rådgivning og tast deretter 1 rådgivning og 1 for
    arbeidsrett eller send en e-post til arbeidsrett@virke.no

  • : Godkjenning av forhandlingsresultatet på HUK-området landsoverenskomst for helse og sosiale tjenester m.v.

    Det vises til tidligere tilsendt Tariffnytt 39/2018 med informasjon om forhandlingsresultatet mellom partene under årets tariffoppgjør. I pressemelding fra Virke av 6. september ble det gjort oppmerksom på at ingen av tilleggene eller endringene skulle effektueres før oppgjøret var vedtatt.

    Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av både Virke og arbeidstakerorganisasjonene og kan iverksettes for medlemmer bundet av Landsoverenskomsten for Helse og sosiale tjenester:

    Økonomi 2018

    Sentrale tillegg

    Det gis sentrale lønnstillegg pr. 1.5.2018. Oversikt over sentrale tillegg sees øverst på denne siden.

    Gjelder ansatte med stilling i kap. 2 pkt. 2.1.

    Tillegg til ledere

    Til ledere som ikke er omfattet av lokal lønns- og stillingsinnplassering gis et lønnstillegg på 1,5 % av den enkeltes grunnlønn pr. 30.4.2018. Virkningsdato er 1.5.2018. Gjelder ledere med stilling i kap. 2 pkt. 2.1.4.

    Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet – tabell pr. 1.5.2018

    Tabell over garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet sees øverst på denne siden.

    Gjelder kap. 2 pkt. 2.1.2.

    Lokale forhandlinger

    Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger for stillinger som er omfattet av sentralt lønnssystem.

    ØVRIGE ENDRINGER I OVERENSKOMSTEN

    KAP 1 Fellesbestemmelser

    5.2 Lørdags- og søndagstillegg

    Fra 1.1.2019 endres bestemmelsen slik:

    For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på:

    For timene Pr. arbeidet time
    0-289* minst  kr 53,-
    290 til 349* minst kr 100,-
    350*+ minst kr 150,-

    *Antall timer pr kalenderår

    Det kan etter drøftinger fastsettes ulike satser for tillegget avhengig av arbeidsbelastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov. Tilleggene bør innrettes slik at det stimulerer til flere hele
    stillinger.

    Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele virksomheten.

    Virke påpeker at arbeidsgivere må etablere rutiner slik at timer arbeidet på lørdag/søndag etter ny bestemmelse fra 1.1.19 blir registrert og summeres fortløpende. De forhøyede satsene gjelder fra time 290 og time 350.

    5.4 Kvelds- og nattillegg

    5.4.1 Turnusarbeidere

    Fra 1.1.2019 endres bestemmelsen slik:

    For arbeidstakere som arbeider etter skift- eller turnusplaner (skiftende arbeid fra dag til dag og/eller uke til uke), betales et tillegg på minst kr 56,- pr. arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.

    Tillegget betales også til arbeidstakere ved helseinstitusjoner som dekker en del av en turnusplan, selv om vedkommende utelukkende har kvelds- og nattjeneste.

    Lærlinger og unge arbeidstakere tilstås minst kr 30,-.

    Det kan etter drøftinger fastsettes ulike satser for tillegget avhengig av arbeidsbelastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov. Tilleggene bør innrettes slik at det stimulerer til flere hele stillinger.

    Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele virksomheten.

    5.4.2 Andre arbeidstakere

    Fra 1.1.2019 endres første ledd slik:

    Arbeidstakere som ikke kommer inn under pkt. 5.4.1, tilstås minst kr. 28,- per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00.

    7.1 Erstatning av ferie

    Punktet slettes

    9.1 Førstegangstjeneste/repetisjonsøvelser

    Sivil tjenesteplikt slettes.

    Siste setning slettes grunnet allmenn verneplikt

    KAP 2 Lønnsbestemmelser

    2.1.3 Følgende stillinger omfattes av sentralt fastsatt garantilønn:

    Ny stillingsbenevnelse:

    Stilling med krav om 4-årig spesialutdanning med 1 års nødvendig tilleggsutdanning.
    Merknad: Adjunkt med tilleggsutdanning og Stilling med krav om 5-årig U/H-utdanning (min 300 studiepoeng).

    ØVRIGE FORHOLD FRA PROTOKOLLEN

    Lokale forhandlinger/arbeidstakere i adopsjons-, forelde- og andre lønnede permisjoner

    Partene er enige om at arbeidstakere i adopsjons-, foreldre- og andre lønnede permisjoner skal omfattes av lokale forhandlinger.

    Arbeidstakere som har fratrådt før vedtakelse

    Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen med mindre fratreden skyldes pensjonering.

    Årlig lønnsregulering av stillinger som får sin lønn forhandlet lokalt

    Forhandlinger gjennomføres innen 31. oktober 2018. Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai 2018, med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato.

    Omregning av tillegg/overtidstillegg

    Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdato.

    For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00 og tast 1 for rådgivning og 1 for arbeidsrett, eller send en e-post til arbeidsrett@virke.no

  • : Virke og arbeidstakerorganisasjonene kom til enighet i tariffrevisjonen for HUK-området torsdag kveld 6. september 2018

    Hovedorganisasjonen Virke og arbeidstakerorganisasjonene kom til enighet i tariffrevisjonen for HUK-området torsdag kveld 6. september 2018.

    Protokollen fra forhandlingene sees øverst på denne siden.

    Svarfrist er satt til 21. september 2018.

    I forbindelse med svarfristen vil vi sende ut et Tariffnytt per overenskomst med en nærmere beskrivelse av oppgjøret innenfor hvert område.

    For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00 og tast 1 for rådgivning. Velg deretter 1 for arbeidsrett eller send en e-post til arbeidsrett@virke.no

  • : Arbeidsretten har i dom av 12. mars 2018 avgjort uenigheten mellom Norsk Sykepleierforbund m.fl. og Virke om rett til antall tillitsvalgte etter parallellhovedavtalen

    Bakgrunnen for uenigheten er en protokoll til parallellhovedavtalen som gjelder situasjonen der virksomheten både er bundet av hovedavtalen med LO eller YS, og hovedavtale med enkeltforbund (parallellavtalen).

    Uenigheten gjaldt om det er avtalt en begrensning på hvor mange tillitsvalgte enkeltforbund som er parter i parallellavtalen har rett til å velge, i virksomheter som også er omfattet av hovedavtalene med LO og/eller YS.

    Virkes synspunkt var at det er avtalt at enkeltforbund ikke kan få bedre tillitsvalgtrepresentasjon enn om de hadde opptrådt som hovedsammenslutninger, når virksomheten også er bundet av hovedavtalene med LO og/eller YS. NSF har hevdet at protokollen ikke begrenser antall tillitsvalgte etter parallellavtalen, men bare gjelder i saker der antall tillitsvalgte er begrenset, f.eks. dersom en etablerer ulike utvalg eller arbeidsgrupper der tillitsvalgte skal delta.

    Den aktuelle protokollen lyder som følger:

    Flere hovedavtaler i samme virksomhet I virksomheter hvor det er inngått hovedavtale med sammenslutninger, er det enighet om at enkeltorganisasjoner som har inngått hovedavtaler samlet ikke kan ha større tillitsvalgtrepresentasjon i saker hvor den ellers er begrenset.

    Arbeidsretten har i dom av 12. mars i år konkludert med at protokollbestemmelsen ikke begrenser antall tillitsvalgte som kan velges etter parallellavtalen.

    Konsekvensen av Arbeidsrettens dom er at hvert enkelt forbund som er part i parallellavtalen, har rett til å velge tillitsvalgte etter tabellen i parallellavtalen § 6-1. I saker der det er avtalt eller bestemt at tillitsvalgte skal delta, men der antallet er begrenset, f.eks. i arbeidsgrupper eller utvalg, skal enkeltforbundene samlet ikke ha bedre representasjon enn LO eller YS.

    Dommen endrer ikke adgangen til å inngå lokale avtaler om flere tillitsvalgte enn det som følger av parallellavtalens regler, og har heller ingen betydning for adgangen til å inngå lokale avtaler om å tilpasse representasjonen til virksomhetens organisering eller oppbygning. Dommen har heller ingen betydning for adgangen til å avtale at flere forbund lar seg representere av en felles tillitsvalgt.

    For våre medlemsvirksomheter på HUK-området kan dommen bety at de må anerkjenne et større antall tillitsvalgte enn
    det som har vært tilfellet så langt, med de rettigheter og plikter tillitsvalgte har etter parallellavtalen.

    En av årsakene til at Virke valgte å la denne uenigheten gå til Arbeidsretten, var at NSFs syn ville kunne gi den enkelte virksomhet økt belastning som følge av parallellavtalens regler om tillitsvalgtes rettigheter, særlig rett til nødvendig tid til tillitsvalgtsarbeid og tjenestefri med lønn.

    Retten til nødvendig tid til tillitsvalgtsarbeid følger av parallellavtalen § 7-5. Det er i den forbindelse viktig å være oppmerksom på følgende:

    • Bestemmelsen gir rett til nødvendig tid til å utføre oppgaver etter parallellavtalen.
    • Med hjemmel i parallellavtalen kan det inngås avtale lokalt om hva som anses som nødvendig tid, og når denne tiden skal avvikles. Det er også legitimt av arbeidsgiver å ta opp tidsbruk og disponering av tid til tillitsvalgtsarbeid med den tillitsvalgte, og ved behov be om en nærmere oversikt.
    • Arbeidsgiver må samtidig være oppmerksom på at et godt fungerende tillitsvalgtsapparat er en viktig forutsetning for det samarbeid og den samhandling som hovedavtalen forplikter til.

    Retten til tjenestefri følger av parallellavtalen § 7-7 og kapittel 3 i HUK-tillegget (som er inntatt som bilag til
    overenskomstene på HUK-området)

    • Bestemmelsene gir rett til inntil 12 dager tjenestefri per tillitsvalgt ved deltakelse i møter, forhandlinger mv., og tillitsvalgtopplæring dersom dette er nødvendig for den ansattes virke som tillitsvalgt. Retten til tjenestefri er imidlertid ikke absolutt – arbeidsgiver kan nekte tjenestefri dersom det foreligger tvingende grunn.
    • Tvingende grunn angir at det skal utøves et skjønn. Det skal mye til for å nekte tjenestefri på grunn av tvingende grunn. Dersom tjenestefri vil føre til at virksomheten ikke kan yte/levere tjenester forsvarlig vil vilkåret kunne være oppfylt, f.eks. fordi det ikke er mulig for arbeidsgiver å fylle den/de vaktene som blir vakante, og vakten ikke kan være ubemannet. Det samme gjelder dersom fraværet vanskeliggjør fornuftig drift i betydelig grad. Søknader om tjenestefri på kort varsel vil lettere kunne avslås enn søknader som kommer i god tid, fordi arbeidsgivers mulighet til å unngå vanskelighetene blir mindre.

    Dommen og konsekvensene av den vil også være tema på tariffkonferansen for HUK-området 8. juni i 2019.

    For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00 og tast 1 for rådgivning. Velg deretter 1 for arbeidsrett eller send en epost til arbeidsrett@virke.no

Siste oppdateringer innen tariff og lønn

Kontaktperson