• Arbeidstid

    MAKSIMAL ARBEIDSTIDS LENGDE

    Den effektive ordinære arbeidstid skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke i gjennomsnitt.

    Denne bestemmelse gir ikke hjemmel for å utvide arbeidstiden for NITOs medlemmer som under normale forhold fra tidligere har en kortere arbeidstid enn 37 1⁄2 timer pr uke.

    Det vises til bilag om "Nedsettelse av arbeidstiden fra 1/1-1987", se bilag 5.

    ARBEIDSTID PÅ SKIFT
    For skift/turnusarbeid skal den gjennomsnittlige maksimale arbeidstid følge bilag 5, "Nedsettelse av

    arbeidstiden fra 1/1 1987".

    ARBEIDSTID JULAFTEN OG NYTTÅRSAFTEN

    Arbeidstiden på julaften og nyttårsaften skal være som bestemt for øvrige sammenlignbare grupper i bedriften. Denne bestemmelse kommer ikke til anvendelse hvis driftsmessige hensyn gjør det nødvendig at vedkommende arbeidstaker er til stede utover dette tidspunkt. Denne bestemmelse gjelder ikke for arbeidstakere som arbeider på skift.

    GODTGJØRELSE FOR OVERTIDSARBEID FOR ARBEIDSTAKERE SOM HAR KRAV PÅ OVERTIDSBETALING (JF. AML. KAP. 10)

    Som overtidsarbeid regnes arbeid som forlanges utført utenfor den enkelte arbeidstakers fastlagte ordinære arbeidstid utover den arbeidstid som gjelder for heltidsansatte.

    For overtidsarbeid betales pr. time en timelønn + et overtidstillegg fastlagt i prosent av timelønnen.

    Ved nytt fremmøte til overtid etter ordinær arbeidstid skal det betales for minst 2 timer.

    Timelønnen for den enkelte finnes ved å dividere vedkommendes månedslønn med det timetall som fremkommer ved å multiplisere den fastlagte gjennomsnittlige ordinære ukentlige arbeidstid med 4 1/3, eller vedkommendes 4-ukers lønn med det timetall som fremkommer ved å multiplisere den fastlagte gjennomsnittlige ordinære ukentlige arbeidstid med 4.

    Den enkeltes timelønn for månedslønnede regnes ut slik:

    Månedslønn
    Gjennomsnittlig ukentlig, ordinære arbeidstid * 4 1/3

    Den enkeltes timelønn ved utlønning etter 4-ukers termin regnes ut slik: Månedslønn
    Gjennomsnittlig ukentlig, ordinære arbeidstid * 4

    OVERTIDSGODTGJØRELSE SOM FAST AVTALT TILLEGG TIL ORDINÆR LØNN

    Godtgjøring for overtid kan ikke inkluderes i den faste ordinære lønn.

    Det enkelte medlem av NITO kan imidlertid avtale med bedriften at overtidsgodtgjøring skal utbetales som et fastsatt månedlig, kvartalsvis eller årlig tillegg til ordinær lønn. Slike avtaler bør inngås skriftlig.

    Dersom den faktiske pålagte overtid regnet over året overstiger den faste godtgjøringen, , har vedkommende rett til et ytterligere tillegg for overskytende tid.

    For reisende arbeidstakere som ikke faller inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid/overtid etter lovens kap. 10, forutsetter partene at spørsmålet om regulering av arbeidstiden samt overtid, søkes løst gjennom lokale avtaler.

    Ovenstående bestemmelser gjelder ikke for arbeidstakere som faller utenfor arbeidsmiljøloven kapittel 10, jfr. § 10-12.

    Dersom arbeidstaker unntas fra arbeidsmiljøloven kapittel 10 med referanse til § 10-12 pkt. 1 eller 2, skal det på forespørsel gis en skriftlig begrunnelse. Ved ansettelse av nyutdannede bør begrunnelse gis uoppfordret.

    De tillitsvalgte kan anmode bedriften om en redegjørelse for hvordan arbeidsmiljøloven § 10-12 praktiseres overfor det enkelte NITO medlem.

    OVERTIDSTILLEGGENE

    Overtidstillegg betales med 100 %:

    etter kl. 21:00 og før kl. 08:00, forutsatt at dette er påbegynt før kl. 06:00

    etter ordinær arbeidstids slutt på dager før en søn- eller helligdag

    etter kl. 12:00 på lørdager med 5 dagers uke

    på søn-, høytids- eller helligdager

    Hvor overtidsarbeidet utføres på frilørdager i henhold til fastlagt arbeidstidsinndeling, løper de 100 % etter den ordinære arbeidstids slutt på lørdager for angjeldende funksjonærgruppe.

    Bestemmelsen om 100 % overtidstillegg for arbeid etter kl. 21:00 gjelder ikke for skiftgående funksjonærer.

    For overtid på andre tider er tillegget 50 %.

    Deltidsansatte får overtidsbetaling hvis de arbeider utover sin avtalte arbeidstid når de arbeider utover 37,5 timer den enkelte uke eller den totale arbeidstid den enkelte dag overstiger 9 timer.

    Dersom andre grupper arbeidstakere i bedriften utbetales overtidstillegg etter høyere sats, eller høyere sats gis fra et tidligere tidspunkt, skal den samme sats tilstås NITOs medlemmer.

    AVSPASERING OG OVERTID

    Pålagt overtid kan etter avtale mellom den enkelte arbeidstaker og bedriftens ledelse kompenseres med fritid. Avspasering foretas time for time. Overtidstillegg skal uansett utbetales. Arbeidsgiver må legge til rette for at opparbeidet fritid skal avspaseres.

    Merknad:
    Arbeidsgiver og medarbeider bør avklare så tidlig som mulig når avspasering, eller lage en plan for avspasering, skal finne sted.


    MATPENGER VED OVERTIDSARBEID

    NITOs medlemmer skal ha samme rett til forpleining eller matpenger ved overtidsarbeid som andre grupper arbeidstakere ved bedriften.

    BEREDSKAPSVAKT UTENFOR ARBEIDSSTEDET – ORGANISERING OG GODTGJØRELSE
    Arbeidsgiver skal konferere med tillitsvalgte når det ved bedriften planlegges innføring eller

    omlegging av hjemmevaktordning.

    Hvis en arbeidstaker blir pålagt beredskapsvakttjeneste utenom den ordinære arbeidstid, skal det treffes spesiell avtale med bedriften om godtgjørelse for slike vakter.

    (Til protokollen: Endringen er av språklig karakter og medfører ikke behov for endring i eksisterende lokale ordninger).

    SKIFTARBEID – ORGANISERING OG GODTGJØRELSE
    Arbeidsgiver skal konferere med tillitsvalgte når det ved bedriften planlegges innføring eller om-

    legging av skiftarbeidsordning.

    Hvor arbeidstakeren deltar i skiftarbeid som det ikke er gitt noen kompensasjon for, skal det treffes spesiell avtale om en skiftkompensasjon.

    Skiftgodtgjørelsens størrelse skal fastsettes under hensyntagen til tilsvarende godtgjørelse for andre arbeidstakergrupper i bedriften.

    REISER I BEDRIFTENS TJENESTE

    1. Pålagt reise på fritid

    Ved pålagt reisevirksomhet som faller utenfor den ordinære arbeidstid, skal det gjennomføres lokale forhandlinger om og i hvilken utstrekning det skal gis kompensasjon for slik reisevirksomhet.

    Fra forhandlingene settes det opp protokoll.

    I bedrifter med bedriftsgruppe kan avtalen få form av særavtale.

    2. Dekning av utgifter på reiser

    Under reiser i bedriftens tjeneste får arbeidstakeren dekket sine reise- og diettutgifter etter de til enhver tid gjeldende reisebestemmelser ved bedriften.

    Hvor bedriften ikke har slike reisebestemmelser, godtgjøres reise- og diettutgifter etter regning eller særskilt avtale.

    Arbeidstaker kan ikke pålegges å forskuttere kostnader forbundet med reise i bedriftens tjeneste.

  • Tariffavtale for forrige periode

Tidslinje for tariffoppgjøret 2020

  1. 3. august

    Brudd i frontfaget

  2. 24. august

    Tariffkonferanse

  3. 25. august

    Oppstart av hovedtariffoppgjøret i Virke

Siste oppdateringer for denne avtalen

  • : Innmelding i AFP- og sliterordningen fra 1. juni 2019 for virksomheter som er omfattet av overenskomst med NITO eller Tekna.

    Styret i Fellesordningen har nå godkjent at virksomhetene som er omfattet av overenskomsten mellom Virke og NITO eller av overenskomsten mellom Virke og Tekna, kan opptas i AFP-ordningen. Disse virksomhetene er derfor meldt inn virkning fra og med 1. juni 2019.

    I hovedtariffoppgjøret 2018 ble det avtalt med NITO og Tekna at AFP skulle bli en del av overenskomstene fra 1. juni 2019, Det vises til protokoll med henholdsvis NITO og Tekna fra hovedtariffoppgjøret 2018.

    Dette innebærer at virksomheter som bare er omfattet av overenskomst med NITO eller Tekna fra nå av vil motta faktura fra Fellesordningen. Grunnlaget vil være lønnsmassen for samtlige ansatte i virksomheten, uansett om de er organisert eller ikke, og uansett hvilket forbund de tilhører. Pr 2019 er grunnlaget for kostnad til AFP ordningen 2,5 % av samlet lønnssum.

    Se mer informasjon om AFP.

    Mange virksomheter som er omfattet av Virkes overenskomst med NITO eller Tekna mottar allerede faktura fra Fellesordningen for AFP. Det skyldes at virksomheten allerede er innmeldt i AFP-ordningen fordi den også er omfattet av tariffavtale med et eller flere forbund i LO eller YS. Disse virksomhetene betaler allerede for samtlige ansatte, og vil dermed ikke få noen ny faktura.

    Vi minner om at medlemskap i AFP-ordningen bare gjelder for den delen av en virksomhet som er tariffbundet (organisasjonsnummer/bedriftsnummer). Det er viktig at virksomhetene holder Virke fortløpende orientert ved endringer i organisasjonsnummer/bedriftsnummer. Endringer bes meldt til: tariff@virke.no

    For spørsmål, kontakt Virke på tlf 22541700 og tast 1 for rådgivning. Velg deretter 1 for arbeidsrett eller send en epost til arbeidsrett@virke.no.

Siste oppdateringer innen tariff og lønn

  • : Hva betyr tariffoppgjøret for Landsoverenskomsten for din virksomhet?

    Virke og HK er enige om revidert Landsoverenskomst og funksjonæravtaler. Her følger en redegjørelse av de store revideringene: hvordan likebehandlingsløsningen for sykelønn −som følger frontfaget − ser ut, fjerningen av 12-timersregelen og de nye innslagspunktene og satsene for ubekvemstilleggene.

  • : Ingen streik – Virke og HK enige etter mekling

    Åtte timer på overtid kom Virke og Handel og Kontor til enighet om ny Landsoverenskomst lørdag morgen. Virke kom også til enighet om ny Funksjonæravtale med Parat. I den krevende situasjonen mange norske virksomheter befinner seg i nå var det viktig å unngå streik, men Virke har strukket seg langt for å få til en løsning.

    Dette gjelder:

    Se nettsidene for hver overenskomst for mer informasjon og protokoller.

    Koronakrisen la en spesiell ramme for årets lønnsforhandlinger. Siden Norge ble stengt ned 12. mars har hundretusenvis vært permittert, titusener har mistet jobben og mange norske virksomheter står fortsatt i en ekstremt krevende situasjon. Deler av handelen går godt, mens andre deler sliter.

    Forhandlingene om ny Landsoverenskomst gikk til mekling etter at det ble brudd i forhandlingene mellom Virke og Handel og Kontor 28. august. Etter lang og tøff mekling kom partene til enighet lørdag kl. 08.

    – Det var viktig å få til en løsning som ikke knekker ryggen til virksomhetene som står midt i koronakrisen, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.

    Det var viktig for Virke å følge det samme likebehandlingsprinsippet for forskuttering av sykepenger som ligger i frontfaget. En annen løsning ville virket konkurransevridende og var derfor aldri aktuell for Virke.

    Virke er fornøyd med at enigheten løfter kompetanse og bærekraft og bruker tariffavtalene som et virkemiddel for å styrke dette viktige omstillingsarbeidet.

    – Denne avtalen bygger kompetanse i virksomhetene og stimulerer til bærekraftig omstilling i handels- og tjenestenæringen. Målet er å sikre norske arbeidsplasser og konkurransekraft i fremtiden, og dette er et godt steg i den retningen, sier Horneland Kristensen.

    Les pressemeldingen her. 

  • : Bruddet mellom Virke/HK og Virke/Parat - Lister over hvem som kan bli tatt ut i streik

    Handel og Kontor og Parat har sendt Virke plassfratredelse i forbindelse med bruddet i disse forhandlingene. Plassfratredelse er lister over hvilke virksomheter som eventuelt tas ut i streik, dersom meklingen ikke fører til en enighet. Finn listene og mer informasjon her

  • : Enighet om grossistoverenskomsten med Fellesforbundet

    Lørdag kom Virke og Fellesforbundet til enighet om revisjon av grossistoverenskomsten. Forhandlingsresultatet øker mulighetene for å heve arbeidstakernes kompetanse og lokale forhandlinger i kommende oppgjør. Forhandlingene om Grossistoverenskomsten YTF er satt på pause. 

  • : Forhandlingsstart for Virke og Fellesforbundet om grossistoverenskomsten

    I dag startet forhandlingene mellom Virke og Fellesforbundet om grossistoverenskomsten. Denne tariffavtalen gjelder for ansatte på lager og varedistribusjon, og i transportbedrifter som er tilknyttet Virke. Virke forhandler også med Yrkestrafikkforbundet om tilsvarende avtale.

    − Virke går inn i disse forhandlingene konstruktivt og løsningsorientert, og vi må finne de beste løsningene for medlemsbedriftene, sa Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke, ved åpningen av forhandlingene.

    − Dette er et historisk oppgjør fordi vi nå er en del av Fellesforbundet, ikke Norsk Transportarbeiderforbund. Vi er nå en del av frontfaget, og må være tro mot dette, sa Bjørn Anders Jonassen, leder av Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon.

  • : Q&A − Virke til mekling med HK og Parat 10-11. september

    HK og Parat brøt natt til fredag forhandlingene med Virke om landsoverenskomsten. Meklingen mellom Virke og HK og Parat hos Riksmekleren blir 10-11. september. Virke er opptatt av å følge rammen fra den konkurranseutsatte industrien, det såkalte frontfaget, for å bevare norsk konkurransekraft i en internasjonal konkurranse. Omstilling med fokus på kompetansebygging og det grønne skiftet er også viktige områder for Virke i forhandlingene.

  • : HK bryter tarifforhandlingene med Virke

    HK i Norge valgte i dag å bryte forhandlingene med Virke om ny landsoverenskomst for perioden 2020-2022. Virke mener HKs krav, som går langt utover frontfagsrammen, betyr tapte muligheter for kompetansebygging og grønn omstilling.

    – Det er synd at HK setter krav som går langt ut over frontfaget og dermed blokkerer muligheten for å omstille næringen til fordel for arbeidstakere, virksomheter og norsk økonomi, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke i en pressemelding. 

    Forhandlingene har pågått siden tirsdag. Forhandlingene om ny landsoverenskomst skulle foregått i siste halvdel av mars, men ble utsatt til august grunnet koronasituasjonen. Forhandlingene vil nå bli brakt inn for Riksmekleren som vil bistå for å finne en løsning. Dato for meklingen er ennå ikke fastsatt.

    Mer informasjon kommer fortløpende på de aktuelle tariffavtalene - finn din avtale her

Kontaktperson