HUK-oppgjøret 2022: Ofte stilte spørsmål om nytt lønnssystem

Den økonomiske rammen for tariffoppgjøret (årslønnsvekst) er 3,84 %. Rammen er noe høyere enn den såkalte frontfagsrammen på 3,7 %, men er tilsvarende det som defineres som «korresponderende» områder; blant annet helseforetakene, kommunene og det statlige tariffområdet. 

Rammen består av tre komponenter; overheng, glidning og tarifftillegg. Tarifftilleggene er den disponible delen av rammen, altså de pengene som skal utbetales / fordeles i virksomheten. Tarifftilleggene skal for en gruppe (forbund i LO og YS) gis som generelle tillegg og gjennom lokale forhandlinger. For en annen gruppe (Forbund i Akademikerne og Unio) skal tilleggene kun gis gjennom lokale forhandlinger. 

For forbundene i LO og YS gis tilleggene som generelle tillegg på lønnstabellen (10.000 kroner for arbeidstakere til og med lønnstrinn 64, eller 1,7 prosent for arbeidstakere fra og med lønnstrinn 65). I tillegg skal det forhandles lokalt innenfor en ramme på 0,85 prosent av lønnsmassen. Virkningsdato for tilleggene er 1. mai. Fordelingen ovenfor innebærer at om lag 70 prosent av midlene er avsatt til sentrale tillegg på hovedlønnstabellen og 30 prosent til lokale lønnsforhandlinger. 

For forbundene i Akademikerne og Unio er det ikke avsatt midler til sentrale lønnstillegg. Her er det avtalt at hele den økonomiske rammen skal forhandles lokalt innenfor en ramme på 2,46 prosent av lønnsmassen. Virkningsdato for tilleggene er 1. mai. 

Formelt sett har Virke inngått (som tidligere) likelydende avtaler med forbundene som er oppramset i avtalenes forord. I avtalene har man bestemt følgende:

Bestemmelser avhengig av organisasjonstilknytning

Noen av landsoverenskomstens bestemmelser er ulike for, eller angår kun noen av arbeidstakerorganisasjonene. Skillet er sammenfallende med hovedavtaletilknytning i denne avtalens forord, ovenfor. Der det er ulike bestemmelser på grunn av organisasjonstilknytning, er dette synliggjort i overskrift eller tekst som henholdsvis «Forbund i LO/YS» og «Forbund omfattet av Parallellavtalen».

Forbund omfattet av Parallellavtalen er all hovedsak forbundene som er tilknyttet hovedorganisasjonene Unio og Akademikerne.

Implementeringen av det nye systemet skal skje «umiddelbart». Se punkt 9 nedenfor. 

Det vil si at Virkes medlemsbedrifter plikter å tilpasse seg det nye systemet innen 16. desember 2022: 

• Frist for implementering av endringene i lønnssystemet er 16. desember 2022. 
• Frist for gjennomføring av lønnsoppgjøret, dvs. effektuering/utbetaling av sentrale tillegg på hovedlønnstabellen og gjennomføring av lokale forhandlinger, er 16. desember 2022. 
• Frist for å effektuere og utbetale alle avtalte lønnstillegg er 31. desember 2022. 
• De lokale parter oppfordres til snarest mulig å begynne forberedelsene til de lokale forhandlingene, herunder gjennomføre forberedende møte. 

Partene har avtalt en snever sikkerhetsventil. Dette er imidlertid ingen sovepute. Reglene for dette er slik: 

• Partene erkjenner at det er avtalt omfattende endringer i lønnssystemet og at det for enkelte virksomheter kan være utfordrende å gjennomføre lønnsoppgjøret og implementere alle endringene innen den fastsatte fristen. Vi vil derfor være innstilt på å innvilge en utsettelse av fristen dersom det er et behov for det. Dette forutsetter at de lokale partene er enige om det og gjøres ved at arbeidsgiver sender en begrunnet søknad til Virke (tariff@virke.no). I søknaden må det angis hvor lang utsettelse det søkes om og hvilke fagforeninger de lokale tillitsvalgte representerer. 
• Dokumentasjon på den lokale enigheten må vedlegges ved signert drøftingsprotokoll. Virke og aktuelle fagforeninger sentralt vil så behandle søknaden snarest mulig, og må være enige for å kunne innvilge utsettelse. 
• Frist for å søke om utsettelse er 15. november 2022. 
• Arbeidsgiver oppfordres til snarest mulig å ta kontakt med de lokale tillitsvalgte dersom det eventuelt er aktuelt å søke om utsettelse. 

Den viktigste endringen i årets tariffoppgjør er at det tidligere lønnssystemet for automatiske lønnsopprykk etter ansiennitet er forenklet. Dette innebærer at 39 lønnsrammer er erstattet av to lønnsstiger. 

Lønnsstigene skal sikre de arbeidstakerne som har vært på lønnsrammer en forutsigbar lønnsutvikling. Arbeidstakere omfattet av en lønnsramme skal bli flyttet over til en lønnsstige. I lønnsstigen skal det gis automatiske lønnstillegg basert på faktisk ansiennitet (stillingsansiennitet) 

Tariffavtalens lønnsplan angir hvilke stillinger som skal overføres til lønnsstigene. 

Lønnsplanen angir enten kort (10 år) eller lang (16 år) stige. 

For stillinger lønnet i spenn er det ingen endring. 

Lønnsstigene er beskrevet i:

• § 4 i Landsoverenskomst for høyskoler 
• Vedlegg 3 (§ 26) kap. 4 lønnssystem i Landsoverenskomst for virksomheter 
• Bestemmelser for lønnsalternativ A, kapittel 8 – 11 i Landsoverenskomst for museer og andre kulturinstitusjoner 

Lønnsstigene er i tekstlig form og er beskrevet slik: 

Lønnsplanheftet viser hvilke stillinger som skal plasseres i lønnsstige. Kort lønnsstige har en lengde på 10 år med 1.1 % årlig stigning. Lang lønnsstige har en lengde på 16 ar med 1,1 % årlig stigning de 10 første årene, og deretter 0,55 % årlig stigning de 6 siste årene. 

Årlig ansiennitetsopprykk beregnes av den enkeltes til enhver tid gjeldende årslønn, og kommer i tillegg til regulering av lønn etter kapittel 2.  

Stillingsansiennitet for stillinger i stige regnes fra den 1. i måneden den ansatte tiltrer stillingen. Ved ansettelse i ny stilling, og ved endring av stillingskode, innplasseres arbeidstakeren på ansiennitet 0 i stigen. 

Hvis lønnstilbudet ved ansettelse, eller resultatet av forhandlinger etter pkt. 2.5.3 nr. 2, overstiger gjennomsnitt av årslønn i den aktuelle stillingskoden til de ansatte i virksomheten som har stillingsansiennitet 10 eller 16 år, kan arbeidstakeren direkteplasseres. 

Altså: Man starter med et lønnstrinn (Forbund i LO og YS) eller bruttolønn (Forbund i Unio og Akademikerne). Etter det er stigningen angitt i prosent. 

Stigningsgrad: 

• Kort stige = 10 år med 1,1 % årlig stigning
• Lang stige = 10 år med 1,1 % årlig stigning, etterfulgt av 6 år med 0,55 % årlig stigning 

Lønnsplanhefte:

Tariffavtalens lønnsplan (lønnsplanhefte) er det dokumentet som inneholder stillingskoder og stillingsbetegnelser. Planen angir hvilke stillinger som skal overføres til lønnsstigene, og om de skal overføres til kort (10 år) eller lang (16 år) stige.

Stillingsansiennitet:

Stillingsansiennitet er tjenestetid som opparbeides i stillinger i lønnsstige.

Ved innplassering i lønnsstige i forbindelse med tariffoppgjøret 2022, er det særskilte regler for innplasseringen. Se eget tema under om dette.

Ved ansettelse i ny stilling, og ved endring av stillingskode, innplasseres arbeidstakeren på ansiennitet 0 i stigen.

Alle som per 1. mai 2022 var tilsatt i en stillingskode med opprykk etter det gamle lønnsrammesystemet skal få sin reelle stillingsansiennitet beregnet.

Det vil ofte være forskjell på stillingsansiennitet og tjeneste-/lønnsansiennitet.

Stillingsansiennitet for stillinger i stige regnes fra den 1. i måneden den ansatte tiltrer stillingen.

Det årlige ansiennitetstillegget skal alltid beregnes av den enkeltes avtalte lønn på tidspunktet for ansiennitetsopprykk, dvs. inklusive eventuelle tillegg i den avtalte lønnen som vedkommende måtte ha fått mellom to ansiennitetsopprykk.

Stillingsansiennitet er beskrevet i

• § 2 i Landsoverenskomst for høyskoler
• Vedlegg 3 (§ 26) kap. 4 lønnssystem i Landsoverenskomst for virksomheter
• Bestemmelser for lønnsalternativ A, kapittel 8 – 11 i Landsoverenskomst for museer og andre kulturinstitusjoner

Direkteplassering:

Direkteplassering i lønnsstige er når arbeidstaker unntas fra stillingskodens lønnsstige og dermed ikke gis ansiennitetsopprykk i henhold til § 4.

Se spørsmål under vedr. direkteplassering i forbindelse med tariffoppgjøret 2022.

Eksempler på innplassering i lønnsstige i forbindelse med tariffoppgjøret 2022:

1. Førstekonsulent i stillingskode 1408 med 4 års tjenesteansiennitet (3 år før tiltredelse og 1 år i stilling) settes inn på 1 års stillingsansiennitet i kort stige.
2. Høgskolelektor i stillingskode 1008 med 6 års tjenesteansiennitet (4 år før tiltredelse og 2 år i stilling) settes inn på 2 års stillingsansiennitet i lang stige.
3. Miljøarbeider i stillingskode 1486 med 8 års tjenesteansiennitet (2 år før tiltredelse og 6 år i stilling) settes inn på 6 års stillingsansiennitet i lang stige.

Eksempel på innplassering hvor vedkommende har stillingsansiennitet som ikke er hele år, men helt/hele år pluss noen måneder. På hvilket tidspunkt får det årlige ansiennitetstillegget virkning?

1. Konsulent i stillingskode 1065. Vedkommende ble ansatt 1. august 2020. Stillingsansiennitet er 1 år og 9 måneder pr mai 2022. 2 års stillingsansiennitet inntreffer 1. august 2022 og vedkommende gis da 1,1 % lønnsøkning. Arbeidstakeren er da 2 år inne i en lang lønnsstige (16 år).
2. Konsulent i stillingskode 1065. Vedkommende ble ansatt 1. januar 2019. Stillingsansiennitet er 3 år og 4 måneder pr mai 2022. 4 års stillingsansiennitet inntreffer 1. januar 2023 og vedkommende gis da 1,1 % lønnsøkning. Arbeidstakeren er da 4 år inne i en lang lønnsstige (16 år).

Stillingsansiennitet for stillinger i stige regnes fra den 1. i måneden den ansatte tiltrer stillingen. Ved ansettelse i ny stilling, og ved endring av stillingskode, innplasseres arbeidstakeren på ansiennitet 0 i stigen.

Nedenfor har vi satt opp eksempel som forklarer ulike scenarier på innplassering av ansiennitet 0 på stigen.

Fra vikariat til fast stilling

Spørsmål: En ansatt har hatt et ettårig vikariat som 1065 konsulent og får nå tilbud om fast stilling som 1065 konsulent i samme enhet. Videreføres stillingsansienniteten fra første tiltredelse som konsulent, eller begynner ansienniteten på 0 ved overgang til fast stilling?

Svar: En midlertidig ansatt, som har stillingskode 1065 konsulent og som søker og får stillingen som 1065 konsulent som fast stilling, skal begynne med stillingsansiennitet 0.

Fra stilling i en enhet til stilling i en annen enhet i samme virksomhet

Spørsmål: En ansatt i stillingskode 1065 konsulent søker og får tilbud om ny stilling i en annen enhet i virksomheten med samme stillingskode. Videreføres stillingsansienniteten fra første tiltredelse som 1065 konsulent, eller begynner arbeidstakeren på 0 ved overgang til ny stilling som 1065 konsulent?

Svar: Når en ansatt med fast stilling som 1065 konsulent søker og får en ny stilling som 1065 konsulent i en annen enhet i virksomheten, begynner vedkommende med stillingsansiennitet 0 i den nye stillingen som 1065 konsulent.

Endret stillingskode etter forhandlinger på særlig grunnlag

Spørsmål: Når en 1065 konsulent får endret stillingskode til 1408 førstekonsulent gjennom forhandlinger på særlig grunnlag. regnes det som «ansettelse i ny stilling». Skal stillingsansienniteten settes til 0 fra når den ansatte får tildelt ny stillingskode?

Svar: Ja, stilingsansiennitet settes til 0. Ved endring, i lokale forhandlinger, til en stillingskode det er knyttet en lønnsstige til skal stillingsansienniteten settes til 0.

Endret stillingskode ved personlig opprykk

Spørsmål: En 1008 høgskolelektor får personlig opprykk til 1198 førstelektor etter forskrift om ansettelse og opprykk. Ifølge forskriften får et personlig opprykk ingen konsekvenser for stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver. Regnes et personlig opprykk som ny stilling, og skal stillingsansienniteten settes til 0 fra opprykksdato?

Svar: Ja, stillingsansiennitet skal settes til 0. Ved endring av stillingskode til en stilling som er knyttet til lønnsstige, så skal stillingsansienniteten settes til 0 fra den 1. i den måneden opprykket gjøres.

For disse arbeidstakerne (stillinger lønnet i spenn) er det ingen endring. Merk likevel at lønnsplanen inneholder minstelønnsnivå også for disse stillingene. 

Ved implementering i nytt lønnssystem etter årets tariffoppgjør kan arbeidstaker ved gitte vilkår direkteplasseres. Hvem kan bestemme dette, er det opp til arbeidsgiver alene, eller må det drøftes eller forhandles med partene?

I protokollen 2.2 Overføring/implementering, for både LO, YS, Akademikerne og Unio, er det åpnet for direkteplassering i punkt 3 og i punkt 4.

Etter punkt 3 i protokollen, kan ansatte som i de tidligere lønnsrammene var plassert i alternativ 11-, direkteplasseres dersom partene er enig om det lokalt. Arbeidsgiver kan ikke bestemme dette alene.

Etter punkt 4 i avtalen, kan en ansatt direkteplasseres hvis årslønnen per 1. mai 2022 overstiger gjennomsnitt av årslønn i den aktuelle stillingskoden til de ansatte i virksomheten som har stillingsansiennitet 10 eller 16 år. Dette kriteriet må være oppfylt for at arbeidsgiver alene skal kunne direkteplassere.

Skal en ansatte i stillingskode 1065 konsulent med stillingsansiennitet fra 1. august 2020 innplasseres i lønnsstige eller kan vedkommende direkteplasseres? Den ansatte har lønnstrinn 50.

Den ansatte har en stillingskode knyttet til lønnsstige. Per 1. mai hadde arbeidstakeren en stillingsansiennitet på 1 år og 9 måneder. I utgangspunktet skal vedkommende innplasseres i lønnsstige.

Dere kan avtale med de tillitsvalgte at vedkommende blir direkteplassert i forbindelse med overføring til nytt lønnssystem. Arbeidsgiver kan beslutte at den ansatte direkteplasseres hvis gjennomsnittlig årslønn for andre ansatte i virksomheten i stillingskode 1065 konsulent med 16 års stillingsansiennitet er lavere enn lønnstrinn 50.

Ved direkteplassering i lønnsstige må lønnen til den ansatte overstige snittlønn for de ansatte i virksomheten som har 10/16 år stillingsansiennitet, jf. protokollen pkt 2.2 nr 4. Hva hvis det ikke er noen ansatte med 10/16 år stillingsansiennitet, betyr det at vi ikke kan direkteplasseres?

Nei, arbeidsgiver kan ikke bruke direkteplassering dersom kriteriene i protokollen pkt 2.2 nr 4/tariffavtalen ikke er oppfylt.

Som «høyere akademisk utdanning» regnes en av de eksamener eller grader som er nevnt nedenfor fra norske universiteter og høgskoler:

Cand. jur., Cand. med., Cand. med. vet., Cand. odont., Cand. paed., Cand. paed. spec., Cand. psychol., Cand. polit., Cand. oecon., Cand. sociol., Cand. theol., Cand. pharm., Cand. philol., Cand.merc., Cand. scient., Cand. real., Cand. agric., Cand. ed., Cand. san., Cand. socion, Cand. mag., Hovedfagskandidat, Mag. art, Mastergrad, Idrettskandidat, Sivilarkitekt, Sivilingeniør, Siviløkonom, Kandidat i arbeidshelse, Kandidat i helseadministrasjon, Kandidat i sykepleievitenskap, Kandidat i folkehelsevitenskap, Maritim kandidat, Fiskerikandidat.

Arbeidstaker ansettes i stillingskode i samsvar med lønnsplanen og i henhold til lokal lønnspolitikk om lønnsfastsettelse, herunder muligheten til å bruke arbeidstitler. Årslønnen skal avtales individuelt ved ansettelse der utdannelse og relevant erfaring inngår i vurdering av lønnsfastsettelse.

Ved ansettelse avlønnes arbeidstaker med høyere akademisk utdanning med minimum kroner 478 300 i årslønn.

Spørsmål: Gjelder den nye minstelønnen for alle med høyere akademisk utdanning? 

Svar: Nei. Minstelønnen for arbeidstaker med høyere akademisk utdanning gjelder kun for de stillingskodene som er markert med 1 i lønnsplanen. Dette er følgende stillinger: Førstekonsulent, Avdelingsingeniør og Arkitekt.

Dagens godskrivningsregler ved ansettelse videreføres for forbundene i LO/YS, men med tilpasninger til nytt system.

Det nye lønnssystemet innebærer at lønnsrammene erstattes med to nye lønnsstiger på henholdsvis 10 og 16 år. Det nye lønnsplanheftet viser hvilke stillinger som skal plasseres i kort og lang stige. Lønnen vil hvert år stige med 1,1 % pr år på den korte lønnsstigen og 1,1 % pr år de første ti år, så 0,55 % pr år de siste seks år på den lange stigen.

I det gamle lønnssystemet har ansiennitet fra tidligere tjeneste/arbeid/praksis avgjort hvor man ble innplassert på den aktuelle lønnsrammen. Nå vil arbeidstakeren innplasseres på ansiennitet 0 i lønnsstige ved ansettelse i stilling tilknyttet lønnsstige. Tidligere tjeneste/arbeid/praksis (pkt A) godskrives i startlønn ut over minstelønn etter de reglene som er fastsatt i bestemmelsen om godskrivningsregler. Tidligere ansiennitet vil sammen med Spesielle regler (pkt B) og Særlige regler (pkt C) avgjøre minste startlønnstrinn for stillinger plassert i stige.

Ved ett års samlet tidligere tjeneste/arbeid/praksis som nevnt i bestemmelsen om godskrivningsregler, godskrives ett lønnstrinn ved ansettelse. I tillegg godskrives ett lønnstrinn for hvert annet år med samlet tjeneste, arbeid og praksis, begrenset oppad til 9 år. Man kan ikke få godskrevet mer enn 5 lønnstrinn etter godskrivningsreglene (pkt A og B nr. 2).

Spesiell godskrivningsregel pkt B nr 1

For forbund i LO/YS er det ingen endringer i spesiell godskrivningsregel pkt B nr 1. Ved ansettelse innplasseres arbeidstaker med høyere akademisk utdanning i lønnstrinn 51. Det fremgår av lønnsplanen hvilke stillinger dette gjelder, markert med nr. 1. Dette er følgende stillinger: Førstekonsulent, Avdelingsingeniør og Arkitekt.

Arbeidstakere med høyere akademisk utdanning, som ikke er ansatt i en av disse tre stillingskodene, har altså ikke en tariffmessig rett til et minstelønnsnivå på lønnstrinn 51. Det vil da være den enkelte virksomhets lønnspolitikk og øvrige godskrivningsregler som vil være utgangspunktet for fastsettelse av lønnsnivået ved ansettelse.

Regler for implementeringen følger av protokollen og er beskrevet i tariffnytt fra Virke 6. oktober 2022.

Det er avtalt noen generelle regler for implementeringen av det nye lønnssystemet. Det gjelder arbeidstakere tilknyttet både forbund i LO og YS og forbundene i Akademikerne og Unio. Disse er som følger:

Generelle regler:

1. Ansatte i stillingskoder som skal lønnes på lønnsstige (se lønnsplanen), overføres umiddelbart fra de tidligere lønnsrammene med den stillingsansienniteten (se ny bestemmelse om lønnsstige i avtalen) den enkelte har per. 1. mai 2022.
2. Ansatte med mer enn 10/16 års stillingsansiennitet blir direkteplassert i stigen.
3. Ansatte som i de tidligere lønnsrammene var plassert i alternativ 11-, overføres til lønnsstige etter samme prinsipp som i pkt. 1. Ved enighet kan lokale parter avtale at ansatte i alternativ 11- direkteplasseres i nytt system.
4. Hvis årslønnen ved implementeringstidspunktet overstiger gjennomsnitt av årslønn i den aktuelle stillingskoden til de ansatte i virksomheten som har stillingsansiennitet 10 eller 16 år, kan arbeidstakeren direkteplasseres i stigen.

For arbeidstakere tilknyttet forbund i LO og YS gjelder i tillegg disse reglene:

For avtalene med forbund i LO og YS gjelder også at arbeidstakere som har minst 10/16 års stillingsansiennitet, og dermed ikke vil få ansiennitetsopprykk, kompenseres med innplassering på høyere lønnstrinn fra samme tidspunkt som virkningstidspunktet for innføring av nye stiger.

Det gis ikke individuell kompensasjon til arbeidstakere som er direkteplasserte (alternativ 11) i gammel lønnsramme ved virkningstidspunktet.

Innplasseringen gjelder arbeidstakere som er i alternativ 3-10 i en lønnsramme og vil styres av følgende kriterier:

• Arbeidstakere i en lønnsramme som ved virkningstidspunktet har mindre enn 2 år før oppnådd maksimal ansiennitet i lønnsramme gis lønnstrinn tilsvarende høyeste lønnstrinn i det alternativet de er plassert i. 
• Arbeidstakere i en lønnsramme som ved virkningstidspunktet har mellom 2 og 10 år igjen til oppnådd maksimal ansiennitet gis en ny lønnsinnplassering som følger:   
  • 3 år igjen gir 90 % av differansen mellom dagens lønnstrinn og høyeste lønnstrinn i det lønnsrammealternativet de er plassert i. 
  • 4 år gir 80 % av tilsvarende osv. til 10 år som gir 20 % av differansen mellom dagens lønnstrinn og høyeste lønnstrinn i det lønnsrammealternativet de er plassert i.

Presisering: Det er kun arbeidstakere som hadde alternativ 3 – 10 i gammel lønnsramme, og som har minst 10/16 års stillingsansiennitet som skal ha kompensasjonen som beskrives i kulepunktene ovenfor. Arbeidstakere som har stillingsansiennitet kortere enn 10/16 år vil få videre ansiennitetsopprykk i lønnsstigen de blir innplassert i. Du finner en definisjon av stillingsansiennitet i punktet «Bestemmelsene om lønnsstigene inneholder begrepene «lønnsplanhefte», «stillingsansiennitet» og «direkteplasseres». Hva betyr dette?» ovenfor.

Alle 1408 førstekonsulenter gis ett lønnstrinn med virkning fra 1. mai 2022 (gjelder bare LO og YS).

Utilsiktede konsekvenser ved innføring av nytt lønnssystem, skal tilstrebes løst av de lokale partene.

Disse skal også få sin stillingsansiennitet beregnet, og de vil nå få lønnstillegg etter faktisk ansiennitet i stillingen.

Det er et unntak for de arbeidstakerne som har en lønn som direkteplassert som er tilsvarende snittlønnen i stillingskoden i virksomheten etter henholdsvis 10/16 år.

Om en direkteplassert, etter å ha fått beregnet sin stillingsansiennitet likevel kommer over henholdsvis 10/16 år, skal vedkommende også fortsatt være direkteplassert.

Virksomheten må derfor regne ut gjennomsnittslønn for ansatte med 10/16 års ansiennitet pr relevant stillingskode dersom man skal direkteplassere noen.

Forbundene i LO og YS har en noe annen tariffpoltikk enn forbundene i Akademikerne og Unio. Partene har derfor avtalt overgangsregler som skal sikre en kompensasjon til ansatte som ville hatt lønnsopprykk etter gammelt lønnssystem, men som ikke får det det etter nytt lønnssystem. Kostnadene knyttet til dette er beregnet innenfor den sentrale avsetningen i lønnsoppgjøret.

I årets sentrale oppgjør er partene blitt enige om betydelige endringer i lønnssystemet. Endringene trådte i kraft 1. mai 2022. Omleggingen av lønnssystemet har vist seg å være krevende for en del virksomheter. Dersom det viser seg at lønn er feilutbetalt som en følge av de store endringene i årets oppgjør, anbefaler vi at arbeidsgiver innkaller tillitsvalgte til et drøftingsmøte for å gjennomgå bakgrunnen for, omfanget av og videre fremgangsmåte for oppretting av feilutbetalt lønn.

Er det utbetalt for mye lønn, og arbeidsgiver ønsker å korrigere dette ved å trekke den ansatte i lønn, må arbeidsgiver inngå en avtale med den enkelte ansatte om lønnstrekk. En slik avtale må inngås etter at feilutbetalingen har skjedd. En generell lønnstrekkeklausul i arbeidsavtalen bør ikke benyttes som grunnlag for lønnstrekket.

Avtalen om lønnstrekk bør spesifisere hvilket beløp som er feilutbetalt og at arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om at dette korrigeres ved trekk i lønn. Det bør også fremkomme av avtalen hvordan lønnstrekket skal skje, det vil si om beløpet skal trekkes som egengangsbeløp eller i månedlig rater.

Vi anbefaler at arbeidsgivere som ønsker å korrigere feilutbetalt lønn ved lønnstrekk, så snart som mulig går i dialog med den enkelte ansatte og forsøker å få til en avtale om lønnstrekk for å rette opp dette. Hvis arbeidstaker nekter å inngå avtale om tilbakebetaling eller trekk i lønn, kan arbeidsgiver sende tilbakebetalingskrav og deretter eventuelt forfølge kravet videre for forliksrådet/domstolen.