Landsoverenskomst for Høyskoler

Oppgjøret er nå godkjent og vedtatt av alle arbeidstakerorganisasjonene og Virke, og resultatet skal derfor effektueres for de ansatte i virksomhetene.

Her finner du nærmere informasjon om effektueringen og resultatene for Landsoverenskomsten for helse og sosiale tjenester: 

Lønnsregulering for ansatte / stillinger med sentralt fastsatt lønnssystem

1. Sentrale tillegg med virkning fra 1. mai 2019

Alle ansatte med stilling som er plassert i garantilønnstabellen i kap. 2 pkt. 2.1. får et generelt kronetillegg i størrelsesorden fra 8.000 til 20.000 kroner pr år avhengig av stillingstype og ansiennitet. Se nærmere detaljer i Vedlegg 1 i protokollen og i vårt lønnssatsarkiv.

Tillegget gis på den enkeltes årslønn pr. 30. april 2019. Også arbeidstakere som ligger over laveste utregnet årslønn og arbeidstakere med mer enn 16 års ansiennitet skal ha tillegget.

Ved ansiennitetsopprykk på samme dato som virkningstidspunkt for det sentrale tillegget, dvs. 1. mai 2019, gis først sentralt tillegg basert på ansiennitet pr. 30. april 2019 og deretter gis tillegg for ansiennitet.

Ledere med stilling i kap. 2 pkt. 2.1.4 får et generelt tillegg på 3,0 %. Disse er ikke innplassert i stillingsgruppe i garantilønnstabellen og skal derfor ikke ha sentrale tillegg i henhold til denne.

2. Særskilte lønnstiltak med virkning fra 1. juli 2019

Med virkning fra 1. juli 2019 heves garantilønnen for enkelte arbeidstakere ut over det sentrale generelle tillegget. Dette gjelder:

• Arbeidstakere som har 3- eller 4-årig universitets- eller høgskoleutdanning og som i tillegg er i stillingsgruppene «Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning» eller «Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning.
• Arbeidstakere med 10 og 16 års ansiennitet i stillingsgruppene «Fagarbeiderstilling/tilsvarende fagarbeiderstillinger» og «Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskolekompetanse».

Se vedlegg 2 til protokollen for uttømmende liste over stillinger som er omfattet av dette særskilte lønnstiltaket. Enkelte av stillingene åpner for ulik innplassering i stillingsgruppe avhengig av utdanning. Hvilket nytt garantilønnsnivå som skal gjelde for ansatte i disse stillingene vurderes lokalt ut fra den enkeltes faktiske utdanning og derigjennom innplassering i stillingsgruppe.

Dette særskilte lønnstiltaket innebærer at arbeidstakerne som pr. 30. juni 2019 har en grunnlønn som er lavere enn det nye garantilønnsnivået pr. 1. juli 2019, gis et særskilt lønnstillegg opp til, men ikke over, de nye garantilønnsnivåene som fremgår av tabellene i Vedlegg 2 og Vedlegg 3 i protokollen og i vårt lønnssatsarkiv. De arbeidstakerne som har en grunnlønn tilsvarende eller høyere enn de nye garantilønnsnivåene, gis ikke særskilt lønnstillegg.

Det er ikke avtalt at eventuelle «lokale lønnsstiger» eller andre lokale ordninger skal reguleres opp med tilsvarende beløp som det særskilte tiltaket.

Med grunnlønn menes arbeidstakerens faktiske lønn, og inkluderer lokalt gitte tillegg som ikke kan bortfalle i garantilønnssystemet. Grunnlønn er også det som er grunnlaget for utbetaling av overtid. Lokale tillegg, kompetansetillegg, rekrutteringstillegg og lignende er alle tillegg som i utgangspunktet er en del av grunnlønnen. Funksjonstillegg for undervisningspersonalet og variable tillegg inngår ikke i grunnlønnen.

Ved ansiennitetsopprykk på samme dato som virkningstidspunktet for særskilt lønnstiltak, dvs. 1. juli 2019, gis først særskilt lønnstiltak basert på ansiennitet pr. 30. juni 2019 og deretter gis tillegg for ansiennitet

3. Ny tabell for garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet med virkning fra 1. juli 2019

Ny tabell for garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet gjøres gjeldende med virkning fra 1. juli 2019. Se nærmere detaljer i Vedlegg 3 i protokollen og i vårt lønnssatsarkiv. Det gjøres oppmerksom på at garantilønnstabellen pr. 1. mai 2018 gjelder fram til 1. juli 2019, og at det er denne som brukes ved tillegg for ansiennitet fram til 1. juli 2019. Arbeidstakere som har en lønn som utgjør en viss prosent av garantilønnstabellen (f.eks. unge arbeidstakere og lærlinger) vil få automatisk lønnsendring med virkning fra 1. juli 2019

4. Ingen avsetning til lokale forhandlinger

Det er ikke avtalt noen avsetning av pott til lokale forhandlinger i 2019 for ansatte / stillinger i sentralt fastsatt lønnssystem.

Lønnsregulering for ansatte / stillinger med lokal lønns- og stillingsplassering

Det skal gjennomføres årlige lokale forhandlinger innen 31. oktober 2019, og ankefristen er fastsatt til 14. november 2019. Også ansatte i adopsjons-, foreldre- og andre lønnede permisjoner skal omfattes av de lokale forhandlingene.

Arbeidstakere som har fratrådt før vedtakelsen og omregning av tillegg/overtidstillegg

Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen, dvs. 28. juni 2019, med mindre fratreden skyldes pensjonering. Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdato.

Avlønning av alderspensjonister

I KS-området er satsen for timelønnen økt til 207,- kroner med virkning fra 1. mai 2019. Dette gjelder alderspensjonister som mottar tjenestepensjon fra KLP, jf. overenskomstens kap 2 pkt. 2.8.

Nytt bilag om Sliterordningen

Det nye Sliterbilaget, slik det ble vedtatt i årets frontfagsforhandlinger mellom NHO og LO/YS, innarbeides i alle overenskomstene på HUK-området. Nærmere informasjon om dette sendes ut i eget Tariffnytt.

Hvis du vil lese mer om hva som ble avtalt, se protokollen.

I mellomoppgjøret forhandles det kun om lønnstillegg. Resultatene ble som forventet i tråd med oppgjørene i de korresponderende (offentlige) tariffområdene, og innenfor den generelle rammen for lønnsoppgjørene i samfunnet (frontfaget).

Bakgrunn – hvilke tariffavtaler var omfattet av disse forhandlingene?

Virke har i HUK-området syv tariffavtaler. Gå til din tariffavtale og protokoll for å finne hvilke lønnstillegg som gjelder.

Uenigheten gjaldt om det er avtalt en begrensning på hvor mange tillitsvalgte enkeltforbund som er parter i parallellavtalen har rett til å velge, i virksomheter som også er omfattet av hovedavtalene med LO og/eller YS.

Virkes synspunkt var at det er avtalt at enkeltforbund ikke kan få bedre tillitsvalgtrepresentasjon enn om de hadde opptrådt som hovedsammenslutninger, når virksomheten også er bundet av hovedavtalene med LO og/eller YS. NSF har hevdet at protokollen ikke begrenser antall tillitsvalgte etter parallellavtalen, men bare gjelder i saker der antall tillitsvalgte er begrenset, f.eks. dersom en etablerer ulike utvalg eller arbeidsgrupper der tillitsvalgte skal delta.

Den aktuelle protokollen lyder som følger:

Flere hovedavtaler i samme virksomhet I virksomheter hvor det er inngått hovedavtale med sammenslutninger, er det enighet om at enkeltorganisasjoner som har inngått hovedavtaler samlet ikke kan ha større tillitsvalgtrepresentasjon i saker hvor den ellers er begrenset.

Arbeidsretten har i dom av 12. mars i år konkludert med at protokollbestemmelsen ikke begrenser antall tillitsvalgte som kan velges etter parallellavtalen.

Konsekvensen av Arbeidsrettens dom er at hvert enkelt forbund som er part i parallellavtalen, har rett til å velge tillitsvalgte etter tabellen i parallellavtalen § 6-1. I saker der det er avtalt eller bestemt at tillitsvalgte skal delta, men der antallet er begrenset, f.eks. i arbeidsgrupper eller utvalg, skal enkeltforbundene samlet ikke ha bedre representasjon enn LO eller YS.

Dommen endrer ikke adgangen til å inngå lokale avtaler om flere tillitsvalgte enn det som følger av parallellavtalens regler, og har heller ingen betydning for adgangen til å inngå lokale avtaler om å tilpasse representasjonen til virksomhetens organisering eller oppbygning. Dommen har heller ingen betydning for adgangen til å avtale at flere forbund lar seg representere av en felles tillitsvalgt.

For våre medlemsvirksomheter på HUK-området kan dommen bety at de må anerkjenne et større antall tillitsvalgte enn
det som har vært tilfellet så langt, med de rettigheter og plikter tillitsvalgte har etter parallellavtalen.

En av årsakene til at Virke valgte å la denne uenigheten gå til Arbeidsretten, var at NSFs syn ville kunne gi den enkelte virksomhet økt belastning som følge av parallellavtalens regler om tillitsvalgtes rettigheter, særlig rett til nødvendig tid til tillitsvalgtsarbeid og tjenestefri med lønn.

Retten til nødvendig tid til tillitsvalgtsarbeid følger av parallellavtalen § 7-5. Det er i den forbindelse viktig å være oppmerksom på følgende:

• Bestemmelsen gir rett til nødvendig tid til å utføre oppgaver etter parallellavtalen.
• Med hjemmel i parallellavtalen kan det inngås avtale lokalt om hva som anses som nødvendig tid, og når denne tiden skal avvikles. Det er også legitimt av arbeidsgiver å ta opp tidsbruk og disponering av tid til tillitsvalgtsarbeid med den tillitsvalgte, og ved behov be om en nærmere oversikt.
• Arbeidsgiver må samtidig være oppmerksom på at et godt fungerende tillitsvalgtsapparat er en viktig forutsetning for det samarbeid og den samhandling som hovedavtalen forplikter til.

Retten til tjenestefri følger av parallellavtalen § 7-7 og kapittel 3 i HUK-tillegget (som er inntatt som bilag til
overenskomstene på HUK-området)

• Bestemmelsene gir rett til inntil 12 dager tjenestefri per tillitsvalgt ved deltakelse i møter, forhandlinger mv., og tillitsvalgtopplæring dersom dette er nødvendig for den ansattes virke som tillitsvalgt. Retten til tjenestefri er imidlertid ikke absolutt – arbeidsgiver kan nekte tjenestefri dersom det foreligger tvingende grunn.
• Tvingende grunn angir at det skal utøves et skjønn. Det skal mye til for å nekte tjenestefri på grunn av tvingende grunn. Dersom tjenestefri vil føre til at virksomheten ikke kan yte/levere tjenester forsvarlig vil vilkåret kunne være oppfylt, f.eks. fordi det ikke er mulig for arbeidsgiver å fylle den/de vaktene som blir vakante, og vakten ikke kan være ubemannet. Det samme gjelder dersom fraværet vanskeliggjør fornuftig drift i betydelig grad. Søknader om tjenestefri på kort varsel vil lettere kunne avslås enn søknader som kommer i god tid, fordi arbeidsgivers mulighet til å unngå vanskelighetene blir mindre.

Dommen og konsekvensene av den vil også være tema på tariffkonferansen for HUK-området 8. juni i 2019.

For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00 og tast 1 for rådgivning. Velg deretter 1 for arbeidsrett eller send en epost til arbeidsrett@virke.no

I mellomoppgjøret forhandles det kun om lønnstillegg. Resultatene ble som forventet i tråd med oppgjørene i de korresponderende (offentlige) tariffområdene, og innenfor den generelle rammen for lønnsoppgjørene i samfunnet (frontfaget).

Bakgrunn – hvilke tariffavtaler var omfattet av disse forhandlingene?

Virke har i HUK-området syv tariffavtaler. Gå til din tariffavtale og protokoll for å finne hvilke lønnstillegg som gjelder.