Roller i HMS-arbeidet

Det er øverste leder som skal sørge for at arbeidsmiljøloven blir overholdt. I tillegg spiller verneombud, arbeidsmiljøutvalg og tillitsvalgte viktige roller i HMS-arbeidet.

Verneombud

Verneombudet er arbeidstakernes representant i spørsmål knyttet til HMS og arbeidsmiljøet.

I utgangspunktet skal det alltid være et verneombud på en arbeidsplass, men er det færre enn fem arbeidstakere kan dere avtale at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Det må da avtales hvordan verneombudets rolle skal ivaretas. Dette må gjøres skriftlig.

Et eller flere verneombud - verneområder

Et verneområde skal ikke være større enn at verneombudet har full oversikt. Det betyr at det er virksomhetens størrelse, risikoområder og arbeidsforhold som avgjør hvor mange verneombud virksomheten trenger. Som hovedregel skal det være ett verneombud for hver avdeling eller skift, dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det.

I virksomheter som har arbeidsmiljøutvalg (AMU), er det arbeidsmiljøutvalget som deler arbeidsplassen inn i verneområder, og som dermed stiller krav til antallet verneombud.

I virksomheter som ikke har arbeidsmiljøutvalg, skal enten lokal(e) fagforening(er) eller representanter for arbeidstakerne (der det ikke er fagforeninger) bestemme inndelingen, etter at arbeidsgiver har uttalt seg.

Hvordan velge verneombud

Verneombudet velges av og blant de ansatte. Verneombudet velges for to år av gangen, men kan også gjenvelges dersom man ønsker det.

Verneombudet som skal velges bør ha vært ansatt i minst to år slik at den som velges har god erfaring og kjennskap til virksomheten. Det er ikke krav om hemmelig og skriftlig avstemning, og valget avgjøres av flertallsvalg. 

Med unntak av daglige leder, har alle arbeidstakere rett til både å foreslå kandidater og stemme ved valget, enten de er organiserte eller uorganiserte, prøvetidsansatte, midlertidig ansatte eller deltidsansatte, innleide arbeidstakere eller selvstendige oppdragstakere som arbeider i nær tilknytning til virksomheten.

Hva er verneombudets oppgaver?

Verneombudet skal påse at lovens krav til arbeidsmiljøet blir oppfylt. De må også varsle dersom de blir kjent med ulike forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare. Selv om verneombudet har tilsyns- og kontrollfunksjoner, betyr det ikke at arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet er mindre. Verneombudets særlige påseplikt omfatter også det psykososiale arbeidsmiljøet. Jf aml § 6-2 (2).

Verneombudets ansvar omfatter også innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.

Lovpålagt opplæring

Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for at hun eller han skal kunne utøve vervet sitt på en forsvarlig måte. 

Opplæringen skal fortrinnsvis foregå i arbeidstiden, og alle utgifter betales av arbeidsgiver. Er opplæringen lagt til fritiden, får man lønn som for vanlig arbeidstid, men ikke overtidstillegg.

Ofte stilte spørsmål

Innloggede medlemmer får tilgang til svar på spørsmål i forbindelse med regelverket for verneombud.

Abonnerer du på Arbeidsgiverguiden, finner du en rekke nyttige maler i forbindelse med HMS-arbeidet. Du kan også prøve Arbeidsgiverguiden gratis.

Meld deg på HMS-kurs

Se alle arrangementer
  1. Grunnkurs i arbeidsmiljø/HMS - 40 timer

    Dette er et lovpålagt 40 timers kurs for verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Vi gir deg den grunnleggende innføringen i regelverket, arbeidsmiljøfaktorer, rollefordelingen og hvordan man bygger et godt arbeidsmiljø.

  2. Lovpålagt HMS-kurs for øverste leder

    Arbeidsgiver må ha kunnskap om hvilke HMS-krav som gjelder, hva som skal til for å få et godt arbeidsmiljø og hvordan det skal arbeides systematisk med HMS i virksomheten.

  3. Nye regler om verneombud og arbeidsmiljøutvalg

    I dette webinaret blir du oppdatert på de nye lovendringene, og du får også vite hva du som arbeidsgiver er pliktig å tilby av opplæring for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget.

  4. Påbygging Grunnkurs i arbeidsmiljø/HMS

    Kurset er utviklet for deltakere som allerede har gjennomført 3 dagers grunnkurs i arbeidsmiljø i regi av Virke, og er uten ytterligere kostnad. Ved fullført påbygging vil deltakere få utstedt nytt kursbevis for lovpålagt 40 timers grunnkurs.

  5. Psykologisk trygghet på arbeidsplassen - Onlinekurs

    For bedre prestasjoner, mer læring og godt arbeidsmiljø

Kan arbeidsgiver frata verneombudet vervet og gi avskjed?

I en fersk dom fra Oslo tingrett er konklusjonen at arbeidsgiver ikke kan frata verneombud vervet. Domstolen mente også at avskjedigelsen i dette tilfellet var en for sterk reaksjon fra arbeidsgiver, men at en oppsigelsesprosess kunne ha vært vurdert i stedet.  

Vår prosedyreadvokat Sunniva Steffensrud har lest dommen, og tar for seg de viktigste konsekvensene for arbeidsgivere.

(Du må være abonnent av Arbeidsgiverguiden for å få tilgang)

Vi har nå lansert en helt ny, oppdatert og forenklet HMS-håndbok!

Med HMS-håndboken får både ansatte og ledere enkel oversikt over rutiner, roller, målsettinger og lovverk. HMS-håndboken forenkler kommunikasjonen og gir rask tilgang til viktig informasjon for de ansatte.

Arbeidsmiljøutvalg

I alle virksomheter med minst 30 ansatte skal det opprettes et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Det skal også finnes AMU i virksomheter med mellom 10 og 30 ansatte, dersom en av partene i virksomheten krever det. I tillegg kan det være regulert i hovedavtalesammenheng at det skal opprettes AMU til tross for færre enn 30 ansatte. Arbeidstilsynet kan også bestemme at det skal opprettes AMU der det er færre enn 30 ansatte.

Hvem skal være med i AMU?

Utvalget skal bestå av like mange representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Opprettelse av AMU forutsettes å begynne med at arbeidsgiveren utpeker sine representanter i utvalget.

Arbeidsgiver kan peke ut hvem hen måtte ønske i virksomheten, også personer blant arbeidstakerne.

Det skal alltid sitte en representant fra den øverste ledelsen i AMU. Verneombudet skal også være medlem av AMU.

Har virksomheten knyttet til seg verne- og helsepersonell i form av en bedriftshelsetjeneste, skal de være representert i AMU. Sistnevntes rolle skal være rådgivende, og de har ikke stemmerett i utvalget.

Hva er AMUs oppgaver?

AMU skal delta i arbeidet for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og oppgavene er beskrevet i arbeidsmijøloven. AMU kan også tillegges andre oppgaver enn de som følger av arbeidsmiljøloven, men i slike saker har ikke utvalget den samme myndigheten.

Valg av representanter i AMU

Arbeidstakernes representanter i AMU velges normalt ved flertallsvalg. Alle ansatte, bortsett fra den eller de som leder virksomheten i arbeidsgivers sted, har forslag- og stemmerett og er valgbare. Også deltids, time- og korttidsansatte, vikarer, innleide og selvstendige oppdragstakere osv., kan velges.

I motsetning til valget av verneombud skal dette valget være skriftlig og hemmelig.

Lederen for AMU velges for 1 år av gangen. Denne velges blant medlemmene i AMU. Funksjonstiden for medlemmene av AMU er 2 år.

Lovpålagt opplæring av AMU

Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at medlemmer av AMU får den opplæring som er nødvendig for at de skal kunne utøve sine verv på en forsvarlig måte. 

Opplæringen bør legges til arbeidstiden, og deltakerne skal ha full lønn og fri fra sine vanlige oppgaver. Blir opplæringen lagt i fritiden, skal det betales lønn som om det gjaldt ordinær arbeidstid, uten overtidstillegg.

Arbeidsgiver og arbeidstakerne i den enkelte virksomhet kan avtale en kortere opplæringstid enn 40 timer. Dersom virksomheten er bundet av tariffavtale, må partene i virksomheten rette seg etter det avtalen eventuelt sier om opplæringen. 

Ofte stilte spørsmål

Innloggede medlemmer får tilgang til svar på spørsmål i forbindelse med regelverket for Arbeidsmiljøutvalg (AMU).

Abonnerer du på Arbeidsgiverguiden, finner du en rekke nyttige maler i forbindelse med HMS-arbeidet. Du kan også prøve Arbeidsgiverguiden gratis.

Tillitsvalgt i virksomheter uten tariffavtale

I virksomheter uten tariffavtale finnes det ikke noe formelt grunnlag for valg av tillitsvalgte. Arbeidsmiljøloven beskriver like fullt en plikt til å drøfte ulike spørsmål med den tillitsvalgte flere steder. For eksempel må du i følge arbeidsmiljøloven drøfte overtid eller bruken av deltid med den tillitsvalgte.

Om en arbeidsgiver uten tariffavtale trenger en tillitsvalgt å forholde seg til, kan det være nyttig å legge til grunn noen hovedpunkter fra Hovedavtalens regler om tillitsvalgte. 

Det er verd å merke seg at verneombudet i virksomheten normalt ikke faller inn under tillitsvalgtbegrepet, selv om det i prinsippet ikke er noe i veien for at verneombudet og den tillitsvalgte er samme person.

Tillitsvalgt i virksomheter med tariffavtale

Har din virksomhet en tariffavtale, er reglene om tillitsvalgte beskrevet i Hovedavtalen.

Fagforeningen som er part i tariffavtalen har ikke bare rett til å velge tillitsvalgt, de har også plikt til å velge tillitsvalgt dersom arbeidsgiver forlanger det.

Hovedavtalen stiller også noen krav til hvem som kan være tillitsvalgt. Vedkommende skal være en anerkjent dyktig arbeidstaker, være i stand til å gi et fullgyldig uttrykk for viljen hos flertallet, og så langt det er mulig være en som har jobbet i bedriften de siste to årene.

Den tillitsvalgte representerer i utgangspunktet kun medlemmer i egen fagforening, men kan etter Hovedavtalen forplikte hele arbeidsstokken eller grupper av arbeidstakere, i den utstrekning tariffavtalen ikke er til hinder for det.

Rett til fri for å utføre tillitsvalgtsarbeid

Hovedavtalen forutsetter at det skal være et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og den tillitsvalgte, for at dette samarbeidet skal være reelt så må den tillitsvalgte få lov til utføre enkelte oppgaver innenfor ordinær arbeidstid. Dette innebærer i realiteten at den tillitsvalgte kan ha krav på fri med lønn for å utføre tillitsvalgtsoppgaver.

Denne retten gjelder bare oppgaver som tillitsvalgt i virksomheten. Det vil si oppgaver som har direkte med den lokale tillitsvalgtrollen å gjøre, for eksempel drøftingsmøter og forhandlingsmøter.

Tillitsvalgte kan i utgangspunktet ikke kreve fri til klubbmøter for å få nødvendige fullmakter. Hovedavtalen anbefaler imidlertid at det gis anledning til å avholde klubbmøter i arbeidstiden før behandling av særlige saker, så sant dette er praktisk mulig. Det er imidlertid innenfor din styringsrett å vurdere dette annerledes, siden det kun er oppgaver etter hovedavtalen som automatisk gir rett til fri med lønn.

Bedriftshelsetjeneste

Som arbeidsgiver er du pliktig å ha godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT) i virksomheten, dersom risikoforholdene tilsier det. BHT skal bistå deg og dine ansatte med å følge opp arbeidsmiljøet.

Noen virksomheter plikter å knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste, uavhengig av om Arbeidstilsynet har gitt pålegg om det. Dette er virksomheter innen bransjer som er mer risikofylt enn andre - og som har større risiko for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Alle virksomheter innenfor disse bransjene er i henhold til en egen forskriften pålagt å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste.

For øvrig har arbeidsgivere plikt til å knytte virksomheten sin til en godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene tilsier dette.

1. januar 2023 ble reglene for bedriftshelsetjenesten endret. Dette innebærer blant annet:

  • Bedriftshelsetjenestens rolle og mandat blir tydeliggjort.
  • Listen over næringsgrupper gjennomgås og oppdateres hvert sjette år.
  • Alle individrettede tiltak skal betegnes som tilleggstjenester.
  • Alle ansatte i bedriftshelsetjenestene skal gjennomføre en obligatorisk opplæring.

Her finner du oversikt over hvilke bransjer som omfattes av reglene

Arbeidstilsynet har mulighet å pålegge enhver virksomhet å knytte til seg en godkjent BHT dersom de ser et behov for dette. Mener Arbeidstilsynet at arbeidsmiljøet må overvåkes eller de ansattes helse må kontrolleres, kan de pålegge bedriften å ha BHT.

Du kan knytte virksomheten til en BHT på to måter:

  • Ekstern leverandør eller fellesordning
  • Egenordning

Bedriftshelsetjenesten har flere hovedoppgaver blant annet å bistå ved kartlegging av arbeidsmiljøet, både de fysiske, organisatoriske og psykososiale faktorene. De bistår også ledelsen ved planlegging, tilrettelegging og organisering av arbeidet og andre forhold som har betydning for helse og trivsel på arbeidsplassen, som mobbe- og trakasseringssaker, rus- og avhengighetsproblematikk og konflikter.

Se ofte stilte spørsmål på arbeidstilsynet.no

Din digitale rådgiver for alle arbeidsrettsspørsmål!

Arbeidsgiverguiden er mer enn et oppslagsverk i arbeidsrett. Du finner quizer, maler og podcast om blant annet arbeidsmiljø, HMS og likestilling, og du kan opprette digitale, juridiske kontrakter hvor alle parter kan signere med e-post eller BankID. 

Personalhåndbok?

Vil du ha mer fornøyde ansatte? En enklere hverdag som leder? Gjør som hundrevis av andre bedrifter og abonner på personalhåndboken – ferdig utfylt med oppdatert innhold du enkelt kan tilpasse din virksomhet.

Vurderer du medlemskap i Virke?

Som medlem får du som arbeidsgiver mange fordeler.

  • Få hjelp med HR og arbeidsrett

    Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

    Hjelp for arbeidsgivere

  • Forretningsjuridisk bistand

    Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

    Forretningsjuridisk bistand

  • Gunstige fordelsavtaler

    Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

    Se alle fordelsavtalene