Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Publisert:

Mange virksomheter har i dag tekniske løsninger som gjør det mulig for de ansatte å koble seg på arbeidsgivers nettverk via mobil og bærbar pc nærmest hvor som helst og når som helst. Det er ikke uvanlig at arbeidstakere utfører deler av sitt arbeid hjemme.

I denne artikkelen ses det nærmere på hvilke regler som gjelder for hjemmearbeid. En egen forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakerens hjem (forskrift av 5. juli 2002 nr. 715) stiller blant annet krav til at hjemmearbeidet reguleres særskilt ved avtale. Samtidig gjør forskriften unntak fra en rekke av arbeidsmiljølovens bestemmelser for denne typen arbeid.

Forskriften tar sikte på å regulere arbeidsforhold der hjemmearbeid benyttes/tilbys som en fast ordning. Den gjelder ikke tilfeldige eller helt kortvarige tilfeller av arbeid fra hjemmet.

I det følgende vil vi redegjøre for forskriftens hovedtrekk.

Skriftlig avtale
Forskriften slår fast at hjemmearbeidet skal reguleres i en egen avtale som minst omfatter
  • hjemmearbeidets omfang (f. eks. antall dager pr. uke, faste eller etter arbeidstakers behov)
  • arbeidstiden når det arbeides hjemme
  • når arbeidstaker må være tilgjengelig for arbeidsgiver (f. eks. i en spesiell kjernetid/kontortid)
  • hvem som eier utstyret og har ansvaret for drift og vedlikehold av dette
  • eventuell forventet varighet, dersom avtalen skal være midlertidig
  • eventuelle oppsigelsesfrister for hjemmearbeidsavtalen
  • eventuelle prøvetidsbestemmelser for ordningen
  • eventuelle bestemmelser om saksbehandling, dokumenthåndtering, taushetsplikt mv.

Disse kravene gjelder i tillegg til - ikke i stedet for - de krav som arbeidsmiljøloven oppstiller for skriftlige arbeidsavtaler. Poenget er at hjemmearbeidet skal beskrives, og det kan være hensiktsmessig å gjøre dette i et separat dokument. 

Arbeidsmiljø og internkontroll
Det er gitt forenklede bestemmelser om krav til arbeidsmiljøet på hjemmearbeidsplassen. Arbeidsgiver skal så langt det er praktisk mulig forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige. Dette kan arbeidsgiver for eksempel gjøre ved å innhente en skriftlig erklæring fra arbeidstakeren om at forholdene er lagt forsvarlig til rette. Hjemmearbeid skal omfattes av virksomhetens internkontrollsystem, og erklæringen kan inngå i dette. Arbeidsgiver og verneombud har imidlertid ikke tilgang til hjemmearbeidsplassen uten etter særskilt avtale.

Arbeidstid
For hjemmearbeid er det gitt enklere og mer fleksible bestemmelser enn arbeidsmiljølovens ordinære regler. Den alminnelige arbeidstid er også etter forskriften 40 timer pr. uke, og pålagt arbeid utover dette er overtidsarbeid. Det oppstilles derimot ingen vilkår for når overtid kan benyttes. Arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en 4-månedersperiode ikke overstiger gjennomsnittlig 48 timer i uken, inklusiv overtid. For arbeidstaker som jobber delvis hjemme og delvis hos arbeidsgiver eller annet sted, gjelder denne grensen for den sammenlagte arbeidstiden. 

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om forbud mot natt-, søndags- og helgedagsarbeid gjelder ikke for arbeid i arbeidstakers eget hjem. Det fastslås imidlertid at arbeid mellom klokken 23.00 og 06.00 eller 24.00 og 07.00 (antakelig avhengig av hva virksomheten velger å definere som natt) er nattarbeid, og at arbeidstakere som hovedsakelig arbeider om natten ikke må arbeide mer enn 8 timer i døgnet.

Tariffavtaler
Enkelte tariffavtaler kan ha egne bestemmelser om hjemmearbeid (ofte omtalt som fjernarbeid). Det vil særlig kunne forekomme arbeidstidsbestemmelser som er strengere enn bestemmelsene i forskriften.

Fordeler, men også ulemper
Bruk av hjemmekontor har sine fordeler, men vær oppmerksom på hvilke ulemper det også kan medføre: Grensen mellom arbeid og fritid viskes ut, det sosiale fellesskapet med kolleger blir borte, huslige gjøremål kan lett distrahere, arbeidsdagen kan bli vanskeligere å strukturere. Omfanget av hjemmearbeid bør derfor vurderes nøye.