Arbeidstid - et verktøy i HMS-arbeidet

Partene i arbeidslivet arbeider kontinuerlig med å finne gode løsninger for regulering av arbeidstiden. Arbeidsgiver har rett til å fastsette den enkeltes arbeidstid i samsvar med virksomhetens behov innenfor rammene for arbeidstid som følger av arbeidsmiljøloven kapittel 10 og eventuelle tariffavtaler virksomheten er bundet av.

Konkret kan arbeidstakernes arbeidstid være avgjørende for om en virksomhet overlever i et konkurranseutsatt marked. Forskjellen på behovene for handelsvirksomheter, utdanningsvirksomheter, forskningsinstitusjoner eller virksomheter med døgnkontinuerlig drift som eksempler er imidlertid store. Arbeidstiden i den enkelte virksomhet må derfor tilpasses virksomhetens reelle behov.

Arbeidstid kan samtidig utgjøre forskjellen på et familieliv som fungerer fra et som slites i filler. Avhengig av balansen mellom arbeidstid og fritid, kan fastleggingen av arbeidstid også være avgjørende for om en arbeidstaker klarer å komme inn i arbeidsmarkedet etter sykdom eller forbli i jobb til tross for en begrenset uførhetsgrad. Arbeidstiden skal derfor fastsettes slik at den ikke utgjør en helserisiko. I det følgende omtales enkelte konkrete eksempler.

Et generelt krav er at arbeidet, herunder arbeidstiden, ikke skal medføre ”uheldige fysiske eller psykiske belastninger” for arbeidstakeren, jf. arbeidsmiljøloven (aml) § 4-1 (2) og § 10-2 (1). Bestemmelsen understreker et av de grunnleggende prinsipper om at arbeidet, herunder arbeidstid, skal fastlegges ut i fra et forebyggingsperspektiv. Arbeidsmiljøloven §10-2 konkretiserer prinsippet i aml § 4-1(2) for arbeidstidsordninger: Dersom enkelte arbeidstakere er over 62 år eller belastes særskilt grunnet ”…helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner…” ved for eksempel regelmessig nattarbeid, har arbeidstaker rett til fritak for den arbeidstidsordning (nattarbeid) som gjelder for arbeidstakergruppen. Retten er imidlertid ikke absolutt. Fritak for nattarbeid forutsetter at dette kan gjennomføres uten  vesentlig ulempe for virksomheten.

Arbeidsmiljøloven gir videre arbeidstakere rett til tilrettelegging av arbeidstiden slik at det tas hensyn til arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger, aml § 4-2 (2) bokstav b) . Det innebærer en plikt for arbeidsgiver til å ta individuelle hensyn ved organisering og tilrettelegging av arbeidet.

Arbeidsgiver må vurdere om den enkelte arbeidstaker har tilstrekkelig kompetanse til å mestre de oppgaver vedkommende tillegges. Arbeidsmiljøloven understreker verdien av selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar som viktige arbeidsmiljøfaktorer. Arbeidsgiver er derfor også oppfordret til å vektlegge dette ved tildeling av oppgaver og fastsetting av arbeidstiden med mer, jf. aml § 4-2 (2) bokstav c). Arbeidstakers behov for forutsigbar arbeidstid skal ivaretas.

Arbeidsavtalen skal derfor inneholde informasjon om arbeidstakers arbeidstid pr uke og dag. Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven gir som hovedregel en ytre ramme på ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av en uke (tariffbundet virksomhet kan ha andre timerammer). Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid etter aml § 10-5 vil gi en mer fleksibel ramme for fastlegging av arbeidstiden. Les mer om det her.

Der arbeidstaker arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan i samsvar med bestemmelsene i aml §10-3. Det innebærer at arbeidsplanen skal vise hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne.

Faktaark: Arbeidstid - de viktigste reglene

Arbeidstidsbestemmelsene oppleves av mange som snevre og rigide og det kan derfor være problematisk å lage arbeidstidsordninger som ivaretar ønsker og behov fra både arbeidstakere og arbeidsgivere. Virke har iverksatt et prosjekt hvor vi ser på reglene og vil komme med forslag til hvordan reglene i større grad kan ivareta hensynet til både arbeidstakere og arbeidsgivere.