Endrede regler om beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet

Publisert:

​​ Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er ordninger hvor den ansatte ikke oppholder seg på arbeidsstedet, men må være tilgjengelig for arbeidsgiver og beredt til å møte opp på et bestemt sted, eller utføre aktivt arbeid dersom det oppstår et behov.

Dette kaltes tidligere hjemmevakt og er vanlig i bransjer hvor en må være tilgjengelig for kundene ut over normal arbeidstid.

Bestemmelsene om beredskapsvakt finnes i arbeidsmiljølovens § 10-4 (3). Det er gjort endringer i loven, og disse trer i kraft 1. juli 2015. Bestemmelsen vil da lyde: 
For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid, avhengig av hvor belastende vaktordningen er. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke urimelig.
Loven er endret slik at omregningsbrøken har gått fra tidligere minst 1/5 til nå minst 1/7. Dette betyr at hver time med beredskapsvakt nå minst skal utgjøre 1/7 time eller 8,57 minutter. Dette omregnede timetallet skal som tidligere regnes med i den alminnelige arbeidstid. Det omregnede tallet skal altså inngå som en del av den samlede arbeidstid.
Beredskapsvakten kan legges til arbeidsfrie perioder uavhengig av krav til døgnhvile eller ukehvile. Dersom beredskapsvakten må rykke ut for å møte på arbeid eller gjøre et stykke arbeid fra hjemmet vil dette regnes som arbeidstid og skal kompenseres på vanlig måte. Den ansatte vil ha krav på overtidsbetaling dersom vilkårene for dette for øvrig er oppfylt. Arbeidstilsynet har uttalt at reisetid ved utrykning fra hjemmet til arbeidsstedet ikke regnes som arbeidstid. 
Loven er også endret ved at en har inntatt et vurderingskriterium etter omregningsbrøken – "avhengig av hvor belastende vaktordningen er". Da lovforslaget ble lagt frem for Stortinget var forslaget at omregningsbrøken skulle settes til mellom "1/5 og 1/8 - avhengig av hvor belastende vaktordningen er". Under komitébehandlingen ble dette forslaget forkastet og erstattet med en fast omregningsbrøk på 1/7, mens vurderingskriteriet ble med videre. Det kan derfor synes som at det er manglende sammenheng i lovteksten slik den står nå. 
Det er likevel slik at omregningsbrøken kan endres, enten gjennom lokal avtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte i virksomhet bundet av tariffavtale, eller av Arbeidstilsynet etter krav fra arbeidsgiver eller de tillitsvalgte. Ved en slik vurdering vil det være naturlig å se hen til hvor belastende vaktordningen er. I forarbeidene til loven nevnes følgende vurderingskriterier for fastsettelse av omregningsbrøken; krav til utkallingstid, sannsynligheten for tilkalling, utrykningsfrekvens, arbeidstakers bevegelsesfrihet under vakten, arbeidets belastning og omfang av det aktive arbeidet og lengden av den enkelte utrykning.
I virksomheter som er bundet av tariffavtale kan partene lokalt bli enige om en annen omregningsbrøk enn det som følger av loven. Her er det ingen nedre grense for hvilken brøk en blir enige om. Dette kan være praktisk der en ønsker å kompensere for beredskapsvakten på andre måter enn gjennom arbeidsfri. Likevel må de lokale partene ta hensyn til arbeidsmiljølovens § 10-2 som stiller krav til at arbeidstidsordninger ikke skal føre til uheldige belastninger. Vi gjør også oppmerksom på at flere av Virkes tariffavtaler har tariffbestemte omregningsbrøker. 
For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22541700 og tast 1 for rådgivning. Velg deretter 1 for arbeidsrett eller sende en e-post til