Forhandlingsresultat godkjent

Handel og Kontor i Norge (HK) har godkjent resultatet fra meklingen mellom Virke og HK for LandsoverenskomstenKontoroverenskomsten og Lederoverenskomsten

Les mer om løsningen i Siste oppdateringer for denne avtalen under. 

  • Lønn

    Minstelønnssatser

    Det gis et tillegg på trinn 6 med kroner 5,74 per time - kroner 933 per måned - med virkning fra 1. februar 2020.

    Minstelønnstabell Månedslønn Timelønn 
    Unge arbeidstakere under 16 år 18 916 116,41
    Unge arbeidstakere under 18 år 19 403 119,40
    Lønnstrinn 1 25 924 159,53
    Lønnstrinn 2 26 062 160,38
    Lønnstrinn 3 26 400 162,46
    Lønnstrinn 4 27 146 167,05
    Lønnstrinn 5 28 405 174,80
    Lønnstrinn 6  34 371 211,51

    Nye lønnssatser 2019 med kun garantitillegg Landsoverenskomsten (6).pdf

    Lønnssatser 2018 Landsoverenskomsten med bransjeavtaler, funksjonæravtalene og kontoroverenskomstene (HK, Parat, Negotia, Finansforbundet og YTF) (9).pdf

  • Arbeidstid

    Arbeidstiden skal fastsettes slik at den i størst mulig grad tilgodeser hensynet til rasjonell og lønnsom drift, og slik at både arbeidstakernes og arbeidsgivers behov ivaretas.

    Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10 gjelder fullt ut, med mindre noe annet er avtalt i eller med hjemmel i dette kapittelet.

    Hovedavtalens bestemmelser gjelder ved fastsettelse og endring av arbeidstidsordninger

    Arbeidstidsrammen for bedriften og inndelingen av den daglige arbeidstid med faste spisepauser av minst 1/2 times varighet, fastsettes etter forhandlinger mellom partene. Det skal settes opp protokoll fra forhandlingene.

    Partene ved den enkelte bedrift kan treffe skriftlig avtale om fleksibel arbeidstid (fleksitid).

    Endringer i avtalt arbeidstidsordning kan bare skje etter forhandlinger mellom partene, og etter at bestående arbeidstidsordning er sagt opp skriftlig med 4 ukers varsel. Ny arbeidstidsordning skal fremlegges senest 3 uker før varslingsfristens utløp. Dersom fremleggelsen skjer senere, skal iverksettelsestidspunktet forskyves tilsvarende.

    Hvis partene på bedriften ikke blir enige, kan ny arbeidstidsordning ikke iverksettes før utløpet av varslingsfristen på 4 uker. Partene er enige om at man ikke skal bruke 4-ukers varselet for jevnlige endringer. Hvis partene på bedriften blir enige, kan ny arbeidstidsordning iverksettes uavhengig av 4- ukersvarselet.

    Den deltidsansatte skal ha anledning til å konferere med de tillitsvalgte på forhånd. Den avtalte faste arbeidstid som skal ligge innenfor rammen av arbeidstidsordningen for heltidsansatte, kan bare endres etter forutgående avtale med vedkommende deltidsansatte og etter en varselfrist på 4 uker, med mindre det avtales en kortere frist.

    DEFINISJON AV «DØGN»

    Med døgn menes tiden fra kl. 00.00 til kl. 24.00.

    Et annet klokkeslett kan brukes som utgangspunkt for døgnet når ordningen bygger på tariffavtale eller på annet grunnlag som ikke ensidig kan endres av den ene part i arbeidsforholdet.

    DAGLIG ARBEIDSTID

    Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige ni timer.

    Arbeidstiden skal avvikles sammenhengende med mindre annet er avtalt mellom bedriften, de tillitsvalgte og den enkelte arbeidstaker.

    Arbeidstid før og etter bedriftens åpningstid skal regnes som ordinær arbeidstid.

    Arbeidstaker skal ha 11 timers arbeidsfri periode mellom to arbeidsperioder.

    DEFINISJON AV «UKE»

    Med uke menes tiden fra mandag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00.

    Et annet klokkeslett kan brukes som utgangspunkt for uken når ordningen bygger på tariffavtale eller på annet grunnlag som ikke ensidig kan endres av den ene part i arbeidsforholdet.

    Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige 37,5 timer per uke.

    I virksomheter hvor driften krever at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, skal arbeidstiden ikke overstige 35,5 timer per uke.

    Arbeidstaker har rett til å arbeide de antall timer som fremgår av arbeidsavtalen, jf. også reglene om gjennomsnittsberegning.

    UKENTLIG ARBEIDSFRI

    Den alminnelige arbeidstid for arbeidstakeren skal fordeles slik at det hver uke er en sammenhengende fritid på minst 36 timer og slik at det alltid inngår et helt døgn i friperioden. Den arbeidsfrie perioden skal så vidt mulig legges til en søn- eller helgedag og gis samtidig for alle arbeidstakere ved virksomheten.

    Partene kan avtale at den arbeidsfrie perioden i gjennomsnitt skal være 36 timer, men aldri kortere enn 28 timer i noen enkelt uke. Perioden for gjennomsnittsberegningen av arbeidsfri skal tilsvare perioden for gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

    Heltidsansatte og deltidsansatte som arbeider hver dag i uken med gjennomsnittlig arbeidstid på minst 5 timer pr. dag, har rett til å kreve at arbeidstiden inndeles slik at den hver annen uke avvikles som 5-dagers uke med lørdagsfri.

    Ordningen fastsettes etter forhandlinger og særskilt avtale mellom partene. Det skal settes opp protokoll fra forhandlingene.

    ØVRIGE FRIDAGER

    Hvis den gjennomsnittlige arbeidstid pr. uke etter fradrag av fridagene ovenfor er over 37,5 timer pr. uke, skal overskytende tid avvikles som hele fridager og fortrinnsvis legges til mandag i sammenheng med frilørdagen så fremt dette er forenlig med rasjonell arbeidstidsordning.

    Fridager som nevnt ovenfor avvikles etter bruttosystemet. Det samme gjelder øvrige fridager som avvikles etter et fast system. Fridager ut over dette avvikles etter netto-systemet.

    GJENNOMSNITTSBEREGNING AV DEN ALMINNELIGE ARBEIDSTID

    Partene ved den enkelte bedrift kan treffe skriftlig avtale om en arbeidstidsordning over en nærmere fastsatt periode på høyst 52 uker, jf. Arbeidsmiljøloven § 10-5. Den gjennomsnittlige arbeidstid for perioden kan høyst være 37,5 effektive timer pr. uke samtidig som ingen enkelt arbeidsdag må overskride 10 effektive timer. Det henvises for øvrig til den adgang bedriften og de tillitsvalgte etter arbeidsmiljølovens § 10-5 (2), har til å avtale skriftlig en arbeidstid utover de grenser som er nevnt ovenfor.

    For en arbeidstaker som er midlertidig ansatt, må arbeidstiden ikke gjennomsnittsberegnes over et tidsrom som er lengre enn arbeidsforholdets varighet.

    En arbeidstaker som tiltrer eller fratrer sin stilling før utløpet av den periode en arbeidstidsordning er avtalt for, og som har hatt en gjennomsnittlig arbeidstid på mer enn 37,5 timer pr. uke, har ikke rett til betaling for det overskytende antall timer. Det kan heller ikke gjøres fradrag i lønnen hvis en arbeidstaker under samme betingelser har hatt en kortere arbeidstid i beregningsperioden enn gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke.

    SPISEPAUSE

    Spisepausen skal så langt det er praktisk mulig legges til midt i arbeidstiden.

    Det er adgang til skriftlig å avtale kortere spisepause enn en halv time der arbeidstiden er kortere enn 8 timer. Spisepausen kan helt bortfalle på dager hvor arbeidstiden er 5 ½ time eller kortere.

    SKIFTARBEID

    Innføring eller endringer av skiftordninger kan bare gjennomføres etter enighet mellom partene. Bestående arbeidstidsordning må sies opp skriftlig, og skiftplan settes opp minst 4 uker i forveien.

    Hvis det innenfor den daglige arbeidstidsramme innføres 2-dag skift som verken går lørdag kveld eller i helligdagsdøgnet, skal den ukentlige arbeidstiden være 36,5 t/uke. For andre typer skiftordninger skal arbeidstidens lengde være henholdsvis 37,5, 35,5 og 33,5 t/uke, hvor loven har henholdsvis 40, 38 og 36 t/uke.

    Skiftarbeid på 2-dagskift for lagerarbeidere, hjelpearbeidere, sjåfører m.fl. kan legges mellom kl. 06.00 og kl. 24.00, mandag til fredag. På lørdager og dag før helligdag kan skiftarbeidet legges mellom kl. 06.00 og kl. 18.00, unntatt jul-, nyttårs- og pinseaften, hvor arbeidet skal slutte senest kl. 15.00.

    Hva angår nattarbeid henvises det til arbeidsmiljøloven § 10-11, nattarbeid etter særskilt avtale.

    Ved databehandlingsanlegg og for større maskininstallasjoner, skal det være adgang til å innføre skiftordning med 2-dag skift. Skiftet skal legges innenfor arbeidsmiljøloven ramme uten at dette skal medføre noen forlengelse av den daglige arbeidstid.

    Avtalen, inkludert skiftplan og lønnsvilkår, sendes organisasjonene til orientering.

    KRAV OM VARSEL VED MIDLERTIDIGE ENDRINGER AV ÅPNINGSTID

    Ved midlertidig endring av åpningstiden for en periode på inntil 2 dager, skal det gis minst 1 ukes varsel.

    Ved midlertidig endring av åpningstiden for en periode på inntil 4 dager, skal det gis minst 14 dagers varsel.

    Bestemmelsene om midlertidig endring av åpningstiden kan ikke anvendes for julaften, nyttårsaften og pinseaften.

    Ved midlertidig endring av arbeidstiden skal arbeidstakere med helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner kunne fritas dersom dette kan skje uten særlig ulempe for virksomheten.

    FORSKJØVET ARBEIDSTID FØR JUL

    Arbeidstid i anledning julehandelen bør planlegges i god tid.

    De siste 14 arbeidsdagene før julaften kan den ordinære arbeidstid begynne og slutte 2 timer senere, om de ansatte er meddelt dette med 14 dagers varsel.

    Kravet om 14 dagers varsel gjelder ikke hvis det foreligger avtale om gjennomsnittsberegning som omfatter de siste 14 arbeidsdagene før julaften.

    Hvis forskyvning er innregnet med mindre enn 2 timer, kan det for den resterende tid foretas forskyvning de siste 14 arbeidsdager før julaften.

    Arbeidstakere med helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner skal kunne fritas dersom dette kan skje uten særlige ulemper for virksomheten.

    PÅSKEAFTEN

    Påskeaften er fridag. Når bedriftsmessige hensyn gjør det nødvendig at arbeidet holdes i gang, gis personalet fri i den utstrekning det er anledning til det.

    ORDINÆR ARBEIDSTID PÅ JUL-, NYTTÅRS- OG PINSEAFTEN

    På jul-, nyttårs- og pinseaften slutter ordinær arbeidstid kl. 13.15. Dette regnes som hel dag og betales med ordinær lønn. Når arbeidet slutter tidligere, kan tiden fram til ovennevnte tidspunkt kreves opparbeidet.

    KURS, KONFERANSER OG PERSONALMØTER

    Dersom arbeidsgiver pålegger, eller ber om, at den ansatte deltar på kurs og konferanser utenom ordinær arbeidstid, godtgjøres effektiv kurs- og konferansetid med ordinær timelønn. Det er adgang til å avtale andre ordninger, for eksempel avspasering.

    Ved innføring av ordninger med faste regelmessige personalmøter, kan bedriften legge disse som ordinær arbeidstid enten før eller etter den vanlige arbeidstid etter drøfting med de tillitsvalgte.

    For øvrig kan personalmøter ved behov legges etter ordinær arbeidstid. Det skal treffes avtale med den tillitsvalgte på forhånd, så sant det er mulig. Slike møter skal godtgjøres som overtid dersom betingelsene for overtid etter Landsoverenskomsten for øvrig er tilstede. Det skal betales minimum 2 timer ved nytt oppmøte.

    RETT TIL FRI I FORBINDELSE MED UTDANNING

    I de tilfeller den ansatte tar utdanning som:

    a) gir lønnsansiennitet etter § 12.2 og

    b) har tilknytning til vedkommendes arbeid, og

    c) begynner kl. 16.00 eller senere,

    skal det gis fri slik at det mellom arbeidets slutt og skoletidens begynnelse blir minst to timer.

    Eksamensdager i forbindelse med ovennevnte utdannelse skal gis fri uten lønnstrekk.Det gis permisjon med lønn for èn lesedag i forbindelse med eksamen knyttet til ovennevnte utdannelse. Lesedagen gis i umiddelbar tilknytning til eksamen.

    FRIDAGSORDNING ETTER BRUTTOSYSTEMET

    Med fridagsordning etter bruttosystemet menes fridager som avvikles etter et system som gir fridager på fast(e) dag(er) med faste tidsintervaller, f.eks. fri hver annen lørdag og hver 8. mandag. Fridagene opparbeides innenfor de samme tidsintervaller uten hensyn til om det inntreffer hellig- eller høytidsdager i perioden.

    Arbeidstakeren har da ikke krav på ny fridag om han er syk på fridagen eller om den faller i ferien, under militærtjeneste eller permisjoner, eller på en helligeller høytidsdag. Om arbeidstakeren ikke har opparbeidet tid til fridager på grunn av fravær som ovenfor nevnt, skal arbeidstakeren likevel ha sin oppsatte fridag.

    FRIDAGSAVVIKLING ETTER NETTOSYSTEMET

    Ved fridagsavvikling etter nettosystemet menes fridager som ikke bygger på et slikt fast system som nevnt i 2.20, f.eks. 7 dager pr. år utover fri hver annen lørdag og som legges til uregelmessige tider.

    For slike fridager legges opparbeidet og avregnet tid til grunn.

    Ved beregning av opparbeidet tid legges til grunn 45,5 effektive arbeidsuker pr. år. For arbeidstakere med 37,5 timers arbeidsuke utgjør dette på årsbasis 1706 ¼ timer.

    Ved avvikling av fridagsordninger etter nettosystemet kan fridagene ikke legges på hellig- eller høytidsdager, påskeaften eller på fastlagte feriedager. Feriedager kan heller ikke legges til opparbeidede fastlagte fridager.

    Hvis en arbeidstaker er syk på en på forhånd oppsatt fridag, gir dette ikke rett til ny fridag. Sykefravær i opparbeidelsesperioden gir rett til den etterfølgende oppsatte fridag.

    ANDRE FRIDAGSORDNINGER

    Hvis ansatte i bedriften ønsker en annen fridagsavvikling kan dette avtales skriftlig mellom bedriften og de tillitsvalgte. Dersom partene inngår avtale om innskrenket arbeidstid i visse perioder, reduseres antall fridager tilsvarende med mindre det avtales at den reduserte tid innarbeides ved en senere anledning.

  • Tariffavtale for forrige periode

Siste nytt for denne avtalen

  • : Ingen streik – Virke og HK enige etter mekling

    Åtte timer på overtid kom Virke og Handel og Kontor til enighet om ny Landsoverenskomst lørdag morgen. I den krevende situasjonen mange norske virksomheter befinner seg i nå var det viktig å unngå streik, men Virke har strukket seg langt for å få til en løsning.

    Revisjonen gjelder Landsoverenskomsten med tilhørende bilag og avtaler. Løsningen inneholder blant annet følgende punkter:   

    • Det er enighet om samme prinsipp for likebehandling ved forskuttering av sykepenger som i frontfaget. 
    • Tariffavtalen blir grønnere ved at bærekraft får et større fokus. 
    • Kompetanseløp hvor det søkes støtte fra regjeringen om finansiering av bransjens kompetansesenter. 
    • Tidspunkt og satser for ulempekompensasjon er noe justert

    Resultatet skal nå på uravstemning blant medlemmene i Handel og Kontor. Svarfristene er 5. oktober kl. 14:00.

    Last ned protokoll her. 

  • :  Enighet om revisjon i forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2020

    26. august 2020 ble det enighet om revisjon av Bok- og papiravtalen  i forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2020. Partene ble enige om å forlenge avtalen for to nye år uten endringer.

    Enigheten er imidlertid knyttet til det endelige resultatet av forhandlingene om Landsoverenskomsten mellom Virke og Handel og Kontor. Endringer i overenskomstene blir dermed ikke klart før Virke og HK har kommet til enighet om endringer i Landsoverenskomsten.

    Last ned protokoll her

  • : Snakk sammen for å finne gode løsninger på arbeidsplassen

    Norge og norsk næringsliv står i en helt ekstraordinær situasjon som endrer seg fra time til time. Tall fra Virkes medlemmer viser at arbeidsplassene for 100 000 ansatte allerede er stengt eller er i ferd med å stenge. Videre viser tallene at ytterligere 300 000 arbeidsplasser står i fare. 

    Virke og HK står samlet overfor myndighetene og krever blant annet at myndighetene dekker arbeidsgiver­utgifter i arbeidsgiverperioden for sykefravær og at ansatte som permitteres sikres full dekning av lønn de første 15 dagene av permitteringsperioden.

    Myndighetene har et tydelig ansvar, men vi som parter i arbeidslivet har også et betydelig ansvar. Vi har derfor en tydelig oppfordring til alle landets arbeidsgivere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte: Snakk sammen slik at vi i fellesskap kan bidra til å finne løsninger i den krisen vi befinner oss i.

    Særlig om behov for endringer i arbeidstidsordninger
    I virksomheter som kan eller skal holde åpent skaper koronakrisen tydelige utfordringer med bemanningskabalen. Uvanlig stort fravær blant de ansatte (i form av sykefravær og omsorgsdager) legger større press på den delen av bemanningen som fremdeles kan jobbe. For å sikre god bemanning har flere virksomheter behov for å kunne endre arbeidstid på kort varsel, øke rammen for daglig arbeidstid og legge opp vakter med kortere hviletid. Arbeidsgiver vil alltid være ansvarlig for at arbeidstidsordningen i sin helhet er forsvarlig. 

    Tilbud om barnehage og skole for å sikre samfunnskritiske funksjoner
    Myndighetene har definert blant annet butikk- og bensinstasjonsansatte, og lagerarbeidere som kritiske samfunnsfunksjoner som skal få barnehage- og barneskoletilbud til sine barn. Hver enkelt virksomhet må gjøre sine vurderinger for hvem dette skal gjelde, og de det gjelder oppfordres til å ta kontakt med sin kommune for avklaringer. Oversikten over hva som regnes som kritiske samfunnsfunksjoner finnes på nfd.dep.no

    Tariffavtalens bestemmelser om arbeidstidsordninger
    Bok- og papiravtalen mellom HK og Virke har en rekke detaljerte regler som regulerer etablering og endringer av arbeidstidsordninger:

    • Arbeidstidsordninger skal drøftes mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte
    • Endringer av arbeidstidsordninger krever normalt fire ukers varsel
    • Hvis arbeidsgiver og tillitsvalgte blir enige, står de fritt til å endre arbeidstidsordningene uten fire ukers varsel

    Virke og HK oppfordrer partene på hver enkelt arbeidsplass til å sette seg ned og sammen finne gode løsninger i den utfordrende situasjonen vi nå står i. I mange tilfeller kan dette være avgjørende for om virksomhetene overlever eller ikke.  

     

    Fem tips til godt samarbeid på arbeidsplassene:

    1. Arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud bør møtes jevnlig.
    2. Arbeidsgivere orienterer om status og utfordringer for virksomheten.
    3. Tillitsvalgte og verneombud orienterer om status og utfordringer for de ansatte.
    4. Partene drøfter og blir enige om midlertidige løsninger som i størst mulig grad ivaretar hensynene til både virksomheten og ansatte.
    5. Løsningene nedtegnes skriftlig og kommuniseres ut til alle ansatte.
  • : Garantitillegg per 1. Februar for landsoverenskomsten, kontoroverenskomstene og funksjonæravtalene

    Lønnsgarantiordningene som har virkning fra 1. februar 2020 er nå ferdigforhandlet med Virkes motparter. 

    Garantireguleringen for 2020 innebærer følgende:

    1. Det gis et tillegg på trinn 6 med kroner 5,74 per time – kroner 933 per måned – med virkning fra 1. februar 2020.
    2. For ansatte i engrosvirksomheter som leverer til varehandel, og som arbeider på nasjonalt sentrallager eller foretakets hovedlager, og som er omfattet av Landsoverenskomsten eller Funksjonæravtalene, heves minstelønnssatsen til kroner 234,59 per time med virkning fra 1. februar 2020.

    Virke minner om at dette kun er regulering av minstelønnssatsene. Tillegg gis derfor bare til ansatte som følge av reguleringen ligger under satsen. Oppjusteringen skal skje med virkning fra 1. februar 2020.

  • : Mellomoppgjøret er nå vedtatt og godkjent av LO og YS

    Resultatet effektueres med virkning fra 1. april 2019, og eventuelle etterbetalinger skjer med virkning fra dette tidspunkt.

    For Landsoverenskomst for Hotell- og restaurantvirksomheter med Fellesforbundet og Overenskomst for renhold med Arbeidsmandsforbundet vil det også komme en tariffestet garantilønnsjustering.

  • : Virke har kommet, til enighet i årets mellomoppgjør med LO og YS

    Virke kom den 4. april 2019 til enighet i årets mellomoppgjør med LO og YS.

    Nærmere om resultatet nedenfor. Økonomien i oppgjøret er i tråd med den avtalte rammen for frontfaget, men tilleggene som er avtalt er tilpasset økonomien i Virkes ulike overenskomstområder.

    Merk:

    • Resultatet av forhandlingene er ikke vedtatt og resultatet skal derfor ikke effektueres. Svarfrist er avtalt til 23. april 2019. Virke vil sende ut ny informasjon når oppgjøret kan effektueres.
    • For de fleste overenskomster som skal ha begge tillegg (også lavlønnstillegget) skal minstelønnssatsene heves tilsvarende summen av begge tillegg.
    • For enkelte overenskomster som er omfattet av garantilønnsordninger er det ikke avtalt tillegg nå i mellomoppgjøret (ut over de allerede effektuerte garantilønnstilleggene pr 1. februar 2019).

    Resultat av mellomoppgjøret 2019

    Det gis et tillegg på kr 2,50 pr. time til alle arbeidstakere som er omfattet av følgende overenskomster:

    • Overenskomst for IKT og Serviceelektronikk – Parat, EL og IT
    • Kranoverenskomsten – NTF, YTF
    • Avtale for Boligbyggelag – Fagforbundet
    • Landsoverenskomst for frisører – Fagforbundet
    • Landsoverenskomst for studentsamskipnader – NTL, Parat
    • Begravelsesbyråavtalen – Parat
    • Verkstedoverenskomsten – Parat

    Minstelønnssatsene skal heves tilsvarende.

    For følgende overenskomster gis tillegget på kr 2,50 pr time, og ytterligere et tillegg på kr 2,00 pr. time (lavlønnstillegg) til alle arbeidstakere:

    • Bensinstasjonsoverenskomsten - HK
    • Overenskomst for renhold - NAF
    • Overenskomst for Vaktmestere - NAF
    • Landsoverenskomst for Hotell- og Restaurantvirksomheter - Fellesforbundet
    • Bilutleieoverenskomsten – Fellesforbundet
    • Landsoverenskomst for kinoer – Fagforbundet, Delta
    • Overenskomst for apotek – Parat/Farmasiforbundet, Fagforbundet

    Minstelønnssatsene skal heves tilsvarende.

    For overenskomstene for renhold og hotell- og restaurantvirksomheter vil det bli gitt ytterligere tillegg gjennom garantilønnsjustering. Informasjon om dette kommer senere.

    Særskilte overenskomstområder

    Landsoverenskomsten, Kontoroverenskomsten og Funksjonæravtalene med underliggende avtaler unntatt Avtale for reiselivsbransjen (HK):

    • Minstelønnssatsene på trinn 1 til 3 heves med kr 2,00 pr time.
    • Minstelønnssatsen på trinn 4 heves med kr 3,00 pr time.
    • Minstelønnssatsen på trinn 5 heves med kr 5,00 pr time.

    Avtale for reiselivsbransjen:

    • HK: Minstelønnssatsene på trinn 1 til 3 heves med kr 2,00 pr time.
    • Parat: Minstelønnssatsene på trinn 1 til 2 heves med kr 2,00 pr time

    Lønn for ansatte heves kun for de som ligger under nytt minstelønnsnivå.

    Fritids- og opplevelsesavtalen (NAF):

    • Minstelønnssatsene heves med kr 2 pr time. Dette gis ikke som generelt tillegg.
    • Det gis et generelt tillegg på kr 2,50 pr time til alle arbeidstakere omfattet av denne overenskomsten.

    Oljeoverenskomsten (NTF):

    • Det gis et generelt tillegg på kr 2,50 pr time og ytterligere kr 2 pr. time til alle arbeidstakere omfattet av denne overenskomsten. Tillegget på kr 2,00 pr time legges ikke på satsene.

    Begravelsesbyråavtalen (Parat):

    • Minstelønnssatsene i gruppe 1 heves på samme måte som forfunksjonæravtalene.

    Særskilt om studentsamskipnadene

    Det skal gjennomføres lokale forhandlinger, jf. Landsoverenskomst for studentsamskipnader § 19, punkt 5.3. Partene har avtalt en økonomisk ramme for de lokale forhandlingene på 1,18 % pr. dato med virkning fra 1. april 2019. Frist for gjennomføring av lokale forhandlinger settes til 20. juni 2019.

    Lokale forhandlinger

    Lokale forhandlinger kan ikke igangsettes før etter at resultatet er vedtatt, det vil si tidligst 23. april 2019. Forhandlingene føres på grunnlag av den enkelte virksomhets økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

    Effektuering av tillegg

    Alle tillegg gjøres gjeldende med virkning fra 1. april 2019, men effektueres ikke før etter nærmere informasjon om vedtakelse fra Virke. Lønnsforhøyelsene gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som er sluttet i bedriften før vedtakelsen. Det foretas ikke omregning og
    etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg mv. for arbeid utført før vedtakelsen.

Siste oppdateringer innen tariff og lønn

Kontaktperson