Landsoverenskomst for Barnehager

Hovedinnholdet i erklæringene er at vi erkjenner at vi nå står i en helt ekstraordinær situasjon som endrer seg fra time til time. De sentrale partene har derfor en tydelig oppfordring til alle landets arbeidsgivere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte: Snakk sammen slik at vi i fellesskap kan bidra til å finne løsninger i den krisen vi befinner oss i.

Det handler blant annet om å bruke den muligheten de fleste tariffavtalene gir partene på arbeidsplassen til å bli enige om endringer i arbeidstidsordningene og iverksette dem uavhengig av de varslingsfristene som normalt gjelder.

Det handler også om at gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning lokalt er nå særdeles viktig for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organiseringen av arbeidet. I tillegg er det viktig å løpende informere de ansatte om hvilke behov som kan påvirke deres arbeidssituasjon, og de må sikres en arbeidshverdag med så trygge og gode rammer som mulig for å ivareta deres helse og velferd.

Lørdags- og søndagstillegget avhenger av hvor mange timer som den enkelte arbeider på lørdag og søndag i løpet av året

Det er lørdags- og søndagstillegget som endres fra 1. januar 2019. Endringen innebærer at størrelsen på lørdagsog søndagstillegget avhenger av hvor mange timer den enkelte ansatte arbeider på lørdag og søndag i løpet av et kalenderår. Endringen er tatt inn i § 5, 5.3 i LOK Barnehager.

Det skal utbetales lørdags- og søndagstillegg for ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag:

• Minst kr 53 pr time for 0-289 timer pr kalenderår
• Minst kr 100 pr time for 290 til 349 timer pr kalenderår
• Minst kr 150 pr time for 350 og flere timer pr kalenderår

Arbeidsgiver må etablere rutiner for å registrere timer

For å kunne beregne og utbetale riktig lørdags- og søndagstillegg må arbeidsgivere sørge for rutiner slik at timer arbeidet på lørdag og søndag blir registrert og summert fortløpende.

Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av både Virke og arbeidstakerorganisasjonene og kan iverksettes for medlemmer bundet av Landsoverenskomsten for barnehager:

ØKONOMI 2018

Sentrale tillegg

Det gis sentrale lønnstillegg pr. 1.5.2018. 

Gjelder ansatte med stilling i kap. 3 pkt. 3.2.

Tillegg til ledere

Til ledere som ikke er omfattet av lokal lønns- og stillingsinnplassering gis et lønnstillegg på 1,5 % av den enkeltes
grunnlønn pr. 30.4.2018. Virkningsdato er 1.5.2018.Gjelder ledere med stilling som ikke er omfattet av garantilønnssystemet i kap. 3 pkt. 3.2.

Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet – tabell pr. 1.5.2018

Gjelder kap. 3 pkt. 3.2.

Lokale forhandlinger

Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger for stillinger som er omfattet av sentralt lønnssystem.

ØVRIGE ENDRINGER I OVERENSKOMSTEN

KAP 1 Fellesbestemmelser

5.3 Lørdags- og søndagstillegg

Fra 1.1.2019 endres bestemmelsen slik:

For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på:

*Antall timer pr kalenderår

Det kan etter drøftinger fastsettes ulike satser for tillegget avhengig av arbeidsbelastning, arbeidstidsordning eller andre lokale behov. Tilleggene bør innrettes slik at det stimulerer til flere hele
stillinger.

Det bør som hovedregel være samme prinsipper for satsene i hele virksomheten.

Virke påpeker at arbeidsgivere må etablere rutiner slik at timer arbeidet på lørdag/søndag etter ny bestemmelse fra 1.1.19 blir registrert og summeres fortløpende. De forhøyede satsene gjelder fra
time 290 og time 350.

7.1 Erstatning av ferie

Punktet slettes

9.1 Førstegangstjeneste/repetisjonsøvelser

Sivil tjenesteplikt slettes.
Siste setning slettes grunnet allmenn verneplikt.

ØVRIGE FORHOLD FRA PROTOKOLLEN

Lokale forhandlinger/arbeidstakere i adopsjons-, forelde- og andre lønnede permisjoner

Partene er enige om at arbeidstakere i adopsjons-, foreldre- og andre lønnede permisjoner skal omfattes av lokale forhandlinger.

Arbeidstakere som har fratrådt før vedtakelse

Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen med mindre fratreden skyldes pensjonering.

Årlig lønnsregulering av stillinger som får sin lønn forhandlet lokalt

Forhandlinger gjennomføres innen 31. oktober 2018. Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai 2018, med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato.

Omregning av tillegg/overtidstillegg

Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdato.

For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00 og tast 1 for rådgivning og 1 for arbeidsrett, eller send en e-post til arbeidsrett@virke.no.

Følgende skal gjøres gjeldende:

Ansatte som har fått/får endret arbeidsplan i henhold til avtalen av 27. mars 2020 skal ha følgende forhøyede satser for overtidsarbeid:

• Prosenttillegget endres fra 50 % til 100 % for overtidsarbeid i.h.t. overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.1 (dvs. første 2 timer før og 4 timer etter ordinært skift).
• Prosenttillegget endres fra 100 % til 150 % for overtidsarbeid i.h.t. overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.2 (dvs. som sammenlagt overstiger 4 timer før eller etter og til andre tidspunkt enn nevnt i pkt. 6.6.1 og 6.6.3).
• Prosenttillegget endres fra 133 1/3 % til 150 % for overtidsarbeid i.h.t. overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.3 (dvs på helge- og høytidsdager, påskeaften og etter kl 12 pinseaften, julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag) skal

I tillegg kan følgende gjøres gjeldende:

• I enheter med høy arbeidsbelastning og hvor arbeidstakere arbeider overtid som direkte følge av koronaepidemien, kan arbeidsgiver etter drøftinger fastsette at de utvidede satsene for overtidsgodtgjørelse også blir gjort gjeldende for arbeidstakere som ikke har fått endret arbeidsplan i henhold til avtalen av 27. mars.
• Den ekstraordinære situasjonen vil kunne innebære at også en del ledere får en unormalt høy overtidsbelastning. De forhøyede satsene eller en særskilt kompensasjon kan også etter nærmere vilkår og drøftinger lokalt gjøres gjeldende for disse.

Partene er i tillegg enige om følgende avklaringer/presiseringer:

• I avsnittet om ledere vises det til «ledere på nivå 4 og lavere». I helseforetakene innebærer nivå 4 seksjonsleder/enhetsleder, mens nivå 3 er avdelingsleder. Partene er enige om å legge samme ledernivå-forståelse til grunn som i helseforetakene. I Virkes sykehus/virksomheter vil tilsvarende ledernivå som helseforetakenes nivå 4 kunne ha andre nummer/benevnelser. Dette må derfor tilpasses de lokale forhold.
• Partene er enige om at det legges tilsvarende forståelse til grunn i for avtale om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden ifm koronaepidemien, datert 27. mars 2020 som det som nå er omforent forståelse mellom partene i korresponderende avtale på Spekter/Helseforetak-området.

Avtalen er inngått med fagforeningene i Unio, YS og LO, samt med NITO og Lederne. Dette er de samme fagforeningene som vi også har inngått avtale med om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden – Se informasjon om denne på Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «Siste oppdateringer for denne avtalen»- nyhetssak datert 30. mars. Den nye avtalen om overtidssatser er en tilleggsavtale til denne.

Det er også inngått avtale om utvidede rammer for overtidsarbeid ifm koronasituasjonen. Se informasjon om denne på Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «Siste oppdateringer for denne avtalen» - nyhetssak datert 30. mars. I tillegg er det inngått egen avtale med Legeforeningen om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden. Denne gjelder for de virksomhetene som er bundet av Særavtale for leger i sykehus). Hvem dette er fremgår av vedlegget til avtalen.

Alle avtalene som er inngått med bakgrunn i koronasituasjonen kan lastes ned fra Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».

For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00, tast 1 for rådgivning og velg deretter 1 for arbeidsrett. Eller send e-post til arbeidsrett@virke.no .

Tiltaket gjelder personell som er pensjonert og som frivillig påtar seg nødvendig arbeid eller blir beordret til tjeneste i offentlig helsetjeneste. Med offentlig helsetjeneste menes også private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen, jf. helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav b.

Tiltaket innebærer at personell som mottar alderspensjon, særalderspensjon eller AFP fra offentlig pensjonsordning, samtidig kan motta ordinær lønn etter tariffavtalen, uten at pensjonen reduseres. Dette skjer ved at de ordinære reglene om reduksjon av pensjon mot inntekt suspenderes på de angitte vilkår og for en tidsbegrenset periode i forbindelse med utbrudd av koronavirus.

Arbeidstakeren skal da meldes inn i pensjonsordningen og vil få pensjonsopptjening og de rettigheter som følger av medlemskapet. Departementet har lagt til grunn at ingen skal tape pensjonsmessig på medlemskapet, og vil følge opp dette forholdet særskilt. Ta kontakt med Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) for nærmere detaljer.

For øvrig pensjonert personell med alderspensjon, særalderspensjon eller tjenestepensjonsberegnet AFP fra offentlig pensjonsordning, men som ikke omfattes av tiltaket, vil pensjonistvilkår fremdeles være en ordning som kan benyttes.

Endringene i de tariffestede pensjonsordningene trer i kraft med virkning fra samme tidspunkt som endringene i lov og forskrift, og opphører fra samme tidspunkt som endringene o lov og forskrift.

Protokollen kan lastes ned fra landsoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».  

Avtalene gir utvidede rammer for bruk av overtid og samlet arbeidstid både per døgn, per uke og samlet i 2020 uten at det behøves nærmere avtale eller godkjenning fra Arbeidstilsynet. Dette vil særlig bidra til større kapasitet på kort sikt, og slik at allerede etablerte arbeidsplaner kan følges.

I tillegg gir avtalene avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden. Gjeldende arbeidsplaner kan nå etter drøftinger med tillitsvalgte endres innen en frist på 3 dager, og kan benyttes når bemanningssituasjonen tilsier at det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig og kvalifisert personell for å sørge for forsvarlige tjenester og for forsvarlig drift av nødvendige tjenester under den pågående koronaepidemien.

Avtalene gir også mulighet for endringer i arbeidstidsordningen når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og lengden på daglig arbeidstid og daglig/ukentlig arbeidsfri, også det etter drøftinger med tillitsvalgte.

Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.

Avtalene kan lastes ned fra landsoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».

Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.

Avtalen kan lastes ned fra særavtalens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».

I tillegg er det inngått avtaler om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse med koronasituasjonen.

Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.

Avtalen kan lastes ned fra særavtalens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».

Hensikten med avtalene er å bidra til å sikre forsvarlig bemanning med tilgjengelig kvalifisert personell og effektiv ressursbruk rundt arbeidstidsplanlegging i den enkelte virksomhet så lenge den ekstraordinære situasjonen i forbindelse med koronaviruset pågår. Særlig vil disse avtalene bidra til større kapasitet på kort sikt, og slik at allerede etablerte turnusplaner kan følges.

I tillegg er det inngått avtaler om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden i forbindelse med koronasituasjonen.

Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.

Avtalen kan lastes ned fra særavtalens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».

For å legge til rette for den fleksibiliteten det nå er behov for, så har Virke jobbet langs tre hovedspor:

1. Sentral avtale om utvidede rammer for overtidsarbeid
2. Felles uttalelser med de sentrale partene hvor vi oppfordrer både arbeidsgivere og ansatte til å finne gode og fleksible løsninger
3. Innspill til myndighetene om endringer i arbeidsmiljøloven og andre lover

− Vi hadde et håp om å få gjennomført forhandlingene i løpet av våren, men samtidig mener vi det er riktig å utsette. Både virksomheter og ansatte har helt andre ting å tenke på akkurat nå. Hvordan skal virksomheten overleve, hvordan skal ansatte få endene til å møtes? Det er det vi må fokusere på nå, sier direktør for politikk, tariff og forhandlinger i Virke, Stian Sigurdsen.

Tariffoppgjøret 2020 utsettes til høsten grunnet koronakrisen

Noen punkter fra uttalelsen er: 

• forhandlingene i privat sektor gjennomføres som forbundsvise oppgjør
• hovedkravet for lønn er sikring av økt kjøpekraft for medlemmene gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser
• en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal sikres ved å prioritere seriøsitet og likelønn, og motvirke lavlønn
• sekretariatet er gitt fullmakt til å utforme de endelige kravene

Den tariffpolitiske uttalelsen vil bli gjennomgått i forhandlingsutvalgsmøtet den 27. februar, men uttalelsen kan leses i sin helhet HER.

De foreløpige beregningene av lønnsveksten i de store forhandlingsområdene er gitt i tabellen under. Som tabellen viser ser det ut til at privat sektor stort sett holdt seg innenfor rammen på 3,2 fra fjorårets oppgjør, mens offentlig sektor kom ut noe høyere.

LOs hovedkrav for lønn er sikring av økt kjøpekraft for medlemmene gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. Med en forventet prisstigning på 1,5 prosent og lønnsoverheng som vist i tabellen krever dette i seg selv ikke store tillegg. LO har videre vedtatt at det blir forbundsvise oppgjør.

Foran oppgjøret i frontfaget uttrykker arbeidsgiversiden at de ønsker en lønnsvekst på under 3 prosent mens arbeidstakerne flagger et resultat på nærmere 4 prosent. Gjennomsnittet av anslag fra ulike prognosegiver er pr 3,4 prosent.

TBUs anslag for konsumprisvekst er lavere enn andre publiserte anslag. Det har i første rekke med utviklingen i energipriser å gjøre (lavere strøm- og oljepris den senere tid). Lavere prisvekst trekker i retning av lavere lønnsvekst.

Last ned rapporten på regjeringens hjemmeside her

Disse forhandlingene ble i juni utsatt til nå.

I mellomoppgjøret forhandles det kun om lønnstillegg. Resultatet ble som forventet innenfor den generelle rammen for årets lønnsoppgjør på 3,2 % (frontfagsrammen). Innretningen og fordelingen av tilleggene er forklart nærmere i dette tariffnytt.

Oppgjøret er godkjent og vedtatt av alle parter, og resultatet skal nå effektueres for de berørte ansatte i virksomhetene. Det oppfordres til at effektueringen gjennomføres snarest mulig.

1. Forhandlingsresultatet

a) Generelle tillegg

Alle medlemmer i stillingsgruppe A, B1 og B2 gis et generelt tillegg på kr. 7.000.

Alle medlemmer i stillingsgruppe C og D gis et generelt tillegg på 2,1 %.

Alle medlemmer i stillingsgruppe D med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (samlet 2,6 %).

Medlemmer som ikke er innplassert i stillingsgruppene A – D gis et generelt tillegg på 2,1 %.

Alle medlemmer i lederstilling med økonomi-, personal- og driftsansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (samlet 2,6 %).

De generelle tilleggene er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.

Virkningsdato for de generelle tilleggene er 1. august 2019.

b) Nye minstelønnssatser

Overenskomstens kapittel 2.1.2 Minstelønnssatser endres til følgende:

Virkningsdato for de nye minstelønnssatsene er 1. august 2019.

De generelle tilleggene (se pkt a) ovenfor) er inkludert i de nye minstelønnssatsene.

c) Lokale forhandlinger

Det gjennomføres ikke lokale forhandlinger som del av tariffoppgjøret 2019.

2. Effektuering og utbetaling av oppgjøret

a) Lønnstillegget avhenger av fagforeningstilhørighet

Disse lønnstilleggene gjelder kun for medlemmer i en av følgende LO- eller YS-forbund: Creo (tidligere Musikernes Fellesorganisasjon), Delta, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og Parat.

Lønnstillegg til øvrige ansatte som er omfattet av sentralt stillingssystem, herunder medlemmer i Unio-forbund, ble avtalt i juni og skal allerede være effektuert og utbetalt.

Dette betyr at virksomheten – på tilsvarende vis som etter forhandlingene i juni – må innhente informasjon fra de tillitsvalgte om de ansattes fagforeningstilhørighet før tilleggene kan utbetales.

Det kan innhentes og behandles opplysning om fagforeningstilhørighet så langt det er nødvendig for å gjennomføre tariffoppgjør. Dette følger av personopplysningsloven § 6, og begrunnes i dette tilfellet med at det er nødvendig for å kunne oppfylle arbeidsgivers plikt til å betale tariffmessig lønn.

Dersom virksomheten ikke får informasjon om fagforeningstilhørighet, gis det tillegg i tråd med det som er avtalt med det forbundet som den ansatte etter yrke eller stilling synes nærmest å kunne tilhøre.

b) Rekkefølge og beregning av tilleggene

De avtalte lønnstilleggene gis i følgende rekkefølge:

1. Det generelle tillegget (avtalt i % eller kroner) beregnes og gis den enkelte arbeidstaker i henhold til den lønnskategori/stillingsgruppe de tilhører. Tillegget gis uavkortet uavhengig av om arbeidstakeren i utgangspunktet har lønn tilsvarende det tidligere minstelønnsnivået eller høyere.
2. Dersom arbeidstakerens nye lønn etter å ha fått det generelle tillegget er lavere enn det nye minstelønnsnivået, skal vedkommende gis ytterligere tillegg opp til det nye minstelønnsnivået. Dersom arbeidstakerens nye lønn etter å ha fått det generelle tillegget er likt eller høyere enn det nye minstelønnsnivået, skal vedkommende ikke gis ytterligere tillegg.

Merk at økningen i minstelønnssatsene til de enkelte lønnskategorier/stillingsgrupper og ansiennitetstrinn ikke er identisk med størrelsen på de generelle tilleggene. Punkt 1 og 2 over må derfor beregnes for hver enkelt arbeidstaker.

Den enkelte virksomhet må selv konkret vurdere hvilke arbeidstakere som er i lederstilling med både økonomi-, personal- og driftsansvar – og som da skal ha generelt tillegg på 2,6 %.

c) Arbeidstakere som har sluttet og omregning av tillegg

Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdatoen, dvs. 27. november 2019, med mindre fratreden skyldes pensjonering.

Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdatoen.

Oppgjøret er nå godkjent og vedtatt av alle arbeidstakerorganisasjonene og Virke, og resultatet skal derfor effektueres for de ansatte i virksomhetene.

Merk at mellomoppgjøret ikke er gjennomført med LO- og YS-forbundene. Forhandlingene med disse er inntil videre utsatt og vil gjennomføres på et nærmere avtalt tidspunkt.

Her finner du nærmere informasjon om effektueringen og resultatene for Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten:

Til medlemmer i Norsk Sykepleierforbund

Det gis et generelt tillegg på 2,1 % med virkning fra 1. august 2019.

Spesialsykepleier/Jordmor med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,6 %) med virkning fra 1. august 2019.

Ledere med økonomi og personalansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,6 %) med virkning fra 1. august 2019.

Tillegget er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.

Generelle tillegg er inkludert i ny minstelønn.

Nye minstelønnssatser i punkt e) gjelder med virkning fra 1. august 2019.

Virkningstidspunktet for minstelønn for sykepleiere med 10 år eller lengre ansiennitet (kr. 500 000) som går av med pensjon i juli 2019 skal være 1. juli 2019 og ikke 1. august 2019.

Til medlemmer i Norsk Ergoterapeutforbund

Det gis et generelt tillegg på 1,9 % med virkning fra 1. august 2019.

Medlemmer i stilling som spesialsergoterapeut med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et tillegg på 0,5 % (totalt 2,4 %) med virkning fra 1. august 2019.

Ledere med økonomi og personalansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,4 %) med virkning fra 1. august 2019.

Tillegget er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.

Generelle tillegg er inkludert i ny minstelønn.

Nye minstelønnssatser i punkt e) gjelder med virkning fra 1. august 2019.

Til medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund:

Det gis et generelt tillegg på 1,9 % med virkning fra 1. august 2019.

Spesialfysioterapeut med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et tillegg på 0,5 % (totalt 2,4 %) med virkning fra 1. august 2019.

Ledere med økonomi og personalansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,4 %) med virkning fra 1. august 2019.

Tillegget er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.

Generelle tillegg er inkludert i ny minstelønn.

Nye minstelønnssatser i punkt e) gjelder med virkning fra 1. august 2019.

Til medlemmer av Utdanningsforbundet:

Det gis et generelt tillegg på 2,2 % med virkning fra 1. mai 2019.

Pedagog med spesialkompetanse gis ytterligere et tillegg på 0,5 % (totalt 2,7 %) med virkning fra 1. mai 2019.

Ledere med økonomi og personalansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (totalt 2,7 %) med virkning fra 1. mai 2019.

Tillegget er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.

Generelle tillegg er inkludert i ny minstelønn.

Nye minstelønnssatser i punkt e) gjelder med virkning fra 1. mai 2019.

Minstelønnstabell

Minstelønnssatsene for stillingsgruppene C (Stillinger hvor det kreves 3 års høyskoleutdanning) og D (Stillinger hvor det kreves høyskoleutdanning samt ytterligere spesialutdanning), jf. overenskomstens kap. 2 pkt. 2.1.2, endres for alle arbeidstakerne som ikke er organisert i LO- og YS-forbund. Nye minstelønnssatser kan lastes ned fra vårt lønnssatsarkiv.

Lokale forhandlinger

For de medlemmer i UNIO-forbund som får generelt tillegg gjennomføres det ikke lokale forhandlinger som del av tariffoppgjøret 2019.

Medlemmer i øvrige forbund i UNIO som er omfattet av sentralt stillingssystem (kap 2.1.3 og 2.1.4) skal sikres tillegg gjennom lokale forhandlinger. En heving i minstelønn er inkludert i tillegget. Virkningstidspunktet avklares mellom de lokale parter.

Lønnsregulering for ansatte / stillinger med lokal lønns- og stillingsplassering:

Det skal gjennomføres årlige lokale forhandlinger innen 31. oktober 2019, og ankefristen er fastsatt til 14. november 2019. Også ansatte i adopsjons-, foreldre- og andre lønnede permisjoner skal omfattes av de lokale forhandlingene.

Lønnstilleggene avhenger av fagforeningstilhørighet

De avtalte lønnstilleggene er forskjellig avhengig av i hvilken arbeidstakerorganisasjon den ansatte er organisert. Dette gjelder også virkningstidspunktet for tilleggene. Det betyr at virksomheten må innhente informasjon fra de tillitsvalgte om hvilken fagforening de ansatte er medlemmer av – før årets tariffoppgjør iverksettes.

Det kan innhentes informasjon om fagforeningstilhørighet så langt det er nødvendig for å gjennomføre årets tariffoppgjør. Adgangen til å behandle opplysning om fagforeningstilhørighet følger i dette tilfellet av personopplysningsloven § 6, fordi behandlingen er nødvendig for å oppfylle arbeidsgivers plikt til å betale tariffmessig lønn.

Dersom virksomheten ikke får informasjon om fagforeningstilhørighet, gis det tillegg i tråd med det som er avtalt med forbundet som den ansatte etter yrke eller stilling synes nærmest å tilhøre.

Rekkefølgen på de sentralt avtalte lønnstilleggene

De avtalte lønnstilleggene gis på følgende måte:

1) Det generelle tillegget (avtalt i % eller kroner) gis den enkelte arbeidstaker i henhold til den gruppen de tilhører. Tillegget gis uavkortet uavhengig av om arbeidstakeren tidligere har vært lønnet på minstelønnsnivået eller høyere.

2) Dersom arbeidstakeren etter å ha fått det generelle tillegget likevel ikke er på nytt minstelønnsnivå, skal vedkommende gis lønn opp til det nye minstelønnsnivået.

Arbeidstakere som har fratrådt før vedtakelsen og omregning av tillegg/overtidstillegg

Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen, dvs. 28. juni 2019, med mindre fratreden skyldes pensjonering. Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdato.

Avlønning av alderspensjonister

I KS-området er satsen for timelønnen økt til 207,- kroner med virkning fra 1. mai 2019. Dette gjelder alderspensjonister som mottar tjenestepensjon fra KLP, jf. overenskomstens kap 2 pkt. 2.8.

Nytt bilag om Sliterordningen

Det nye Sliterbilaget, slik det ble vedtatt i årets frontfagsforhandlinger mellom NHO og LO/YS, innarbeides i alle overenskomstene på HUK-området. Nærmere informasjon om dette sendes ut i eget Tariffnytt.

Hvis du vil lese mer om hva som ble avtalt, se protokollen.

Resultatet skal effektueres med virkning fra 1. april 2019, og eventuelle etterbetalinger skal skje med virkning fra dette tidspunkt.

Ved åpningen av forhandlingene var Virke tydelige på at handels- og tjenestenæringen står midt i krevende omstillinger og at oppgjøret må speile det. Dette innebærer for eksempel at det ikke er gitt generelt tillegg i Virke-oppgjøret, og at lavlønnstillegget er tilpasset våre områder. For studentsamskipnadene er en vesentlig del av rammen forutsatt forhandlet lokalt, noe som er viktig for Virke på dette området. Nærmere informasjon om oppgjørets innretning for de ulike tariffavtalene sendes medlemsvirksomhetene, og protokollene legges ut her på denne siden.

Den samlede økonomiske rammen i frontfaget danner grunnlag for forhandlingene i Virke. Partene i frontfaget har anslått at deres mellomoppgjør samlet innebærer en økonomisk ramme på 3.2 prosent. Rammen inkluderer beregnet lønnsvekst som følge av overheng og sentrale lønnstillegg i 2019, samt anslag på glidning for 2019. Glidning inkluderer anslått lønnsvekst i årets lokale forhandlinger, som kommer senere i år.

Dette markerer på vanlig måte startskuddet for mellomoppgjøret 2019 for alle øvrige tariffområder. Partene i frontfaget anslår selv rammen for mellomoppgjøret til 3,2 % (årslønnsvekst). Denne rammen vil danne grunnlag for Virkes samordnede mellomoppgjør, som gjennomføres med forbundene i LO og YS onsdag 3. og torsdag 4. april.