• Arbeidstid

    Definisjon

    Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid regnes i sin helhet med i arbeidstiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsmessig, jf. pkt. 4.3.

    Ukentlig arbeidstid

    37,5 timer

    Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer per uke, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4.

    35,5 timer

    Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer i følgende tilfelle:

    1. I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 og/eller minst hver 3. søndag.

    2. Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid.

    33.6 timer

    Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33.6 timer ved helkontinuerlig skiftarbeid eller i sammenlignbare turnusordninger.

    Tredelt skift- og turnusarbeid

    For tredelt turnusarbeid som ikke faller inn under pkt. 4.2.3 og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden etter pkt. 4.2.1 ved at hver time arbeidet på søn- og helgedag, jf. aml § 10-10 første ledd, regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, jf. aml § 10-11 første ledd, regnes lik 1 time og 15 minutter, ned til gjennomsnittlig 33,6 timer per uke. Den ordinære arbeidstid må uansett ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer per uke.

    Arbeidstakere som jobber deltid kommer inn under bestemmelsen når vilkårene er oppfylt. I henhold til den praksis som gjelder i staten, gis arbeidstidsreduksjonen slik at den gis uten forholdsmessig avkorting etter stillingsprosent. Det innebærer eksempelvis at 15 minutter på en nattetime regner som 15 minutter uavhengig av hvilken stillingsprosent vedkommende har.

    Bestemmelsens nedre begrensning i ukentlig arbeidstid på 33,6 timer gjelder forholdsmessig for deltidsansatte.

    Forholdet til overtid og ekstravakter

    Tidsberegningen i pkt. 4.2.4 gjelder kun for alminnelig arbeidstid (som er anført for arbeidsplanen), og ikke for ekstravakter eller overtidsarbeid.

    Vaktordninger

    Drøftingsplikt

    Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vakt- ordningen iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 10-3.

    Arbeidstakere over 55 år kan fritas for nattevakter etter individuell vurdering dersom de selv ønsker det og forholdene ligger til rette for det.

    Vaktplan
    Vaktordningen skal innarbeides i en plan (jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-3, 10-1, 10-4 og 10-5). Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert.

    Vakt på vaktrom

    Arbeidstid

    Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4.

    Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1.

    Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

    Betalingsbestemmelse

    En time vakt på vaktrom skal betales med 1/3 timelønn. Betaling for vakten reduseres ikke ved utrykning.

    Nattillegg, lørdags- og søndagstillegg og helgetillegg betales for det omregnede timetall.

    Utrykning

    Betalingsbestemmelse

    Ved utrykning på vakt betales timelønn pluss 50 % for faktisk medgått tid per vakt avrundet til nærmeste halve time (14 minutter eller mindre per vakt strykes, 15 minutter eller mer per vakt forhøyes til 1/2 time).

    Det betales timelønn + 100 % ved utrykning på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt mellom kl. 12.00 og kl. 24.00 pinse-, jul- og nyttårsaften.

    Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet

    Definisjon av beredskapsvakt (tidligere hjemmevakt)

    Med beredskapsvakt forstås en vaktordning som består i at vakthavende er tilgjengelig slik at vedkommende kan varsles på den måten som virksomheten finner formålstjenlig. For beredskaps- vakt gjelder arbeidsmiljøloven bestemmelser.

    Ukevakt/døgnvakt/helgevakt

    Med ukevakt forstås en vakt utenom den ordinære arbeidstid fra arbeidstidens slutt på en ukedag til arbeidstidens begynnelse på tilsvarende dag i uken etter. Med døgnvakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt den ene dag til arbeidstidens begynnelse neste dag. Med helgevakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt dagen før helgedagen til arbeidstidens begynnelse dagen etter helgedagen.

    Vaktplan/sykdom

    Arbeidstaker som er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen skulle hatt bered- skapsvakt, har krav på den fritid han normalt ville ha opptjent i henhold til arbeidsplanen.

    Om arbeidstaker er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen normalt skulle hatt fri, vil han ikke ha krav på å få fridagene erstattet.

    Betalingsbestemmelser

    En time beredskapsvakt skal betales med 1/5 timelønn hvis ikke annen omregningsfaktor er avtalt.

    Tillegg for kvelds- og nattjeneste (jf. pkt. 5.4) samt lørdags-, søndags- og helgedagsgodtgjøring (jf. pkt. 5.2 og 5.3) betales for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid.

    Utrykning

    Ved utrykning på vakt betales overtidsgodtgjøring for faktisk medgått tid, jf. pkt. 6.5 og 6.6.

    Betalingsbestemmelsene gjelder ikke for overordnet vakt. Utgifter til reise ved utrykning på over- ordnet vakt godtgjøres etter virksomhetenes reiseregulativ.

    Arbeidsfri og hvilepauser

    Partene viser til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 10-8 og 10-9.

    Arbeidstidens inndeling

    Arbeidstidens inndeling, herunder eventuell innføring av fleksibel arbeidstid, fastsettes etter drøftinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte uavhengig av eldre lokale avtaler om arbeidstidens inndeling.

    Helgeaftener o.l.

    Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl. 12.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn.

    Betalingsbestemmelser

    Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres i henhold til landsoverenskomstens pkt. 6.5.3. Dette punktet gjelder også for deltidstilsatte.

  • Tariffavtale for forrige periode

Siste oppdateringer for denne avtalen

  • : HUK-oppgjøret er vedtatt – Resultatet kan effektueres

    Virke og arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området kom tirsdag 1. desember til enighet om hovedoppgjøret på HUK-området, herunder Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten.

    Svarfrist var satt til onsdag 9. desember kl. 12.00, og arbeidstakerorganisasjonene har nå meddelt at resultatet er godkjent.

    Resultatet kan dermed effektueres.

    Se nærmere detaljer om resultatene nedenfor og i protokollen. 

    Avtalte lønnstillegg
    1) For medlemmer i LO- og YS-forbund er det avtalt følgende:

    a) Generelle tillegg med virkning fra 1. oktober 2020:

    • Arbeidstakere i stillingsgruppe A gis et generelt tillegg på kr. 6 000.
    • Arbeidstakere i stillingsgruppe B1 og B2 med ansiennitet lavere enn 16 år gis et generelt tillegg på kr. 8 000.
    • Arbeidstakere i stillingsgruppe B1 og B2 med ansiennitet på 16 år eller mer gis et generelt tillegg på 1,9 %.
    • Arbeidstakere i stillingsgruppe C og D gis et generelt tillegg på 0,8 %.
    • Arbeidstakere i stillingsgruppe D med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,8 % (samlet 1,6 %).
    • Arbeidstakere som ikke er innplassert i stillingsgruppene A – D gis et generelt tillegg på 1,4 %.

    De generelle tilleggene er bruttotillegg og inkludert i ny minstelønn. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.

    b) Lønn til ledere

    Ledere med budsjett-, personal- og driftsansvar for ansatte som får sine lønnsvilkår regulert etter denne overenskomstens bestemmelser, skal avlønnes over det høyeste minstelønnsnivået for dem de er satt til å lede.

    c) Fagarbeidere med tilleggsutdanning

    Med virkning fra 1. mai 2021 skal det fastsettes tillegg for fagarbeidere med tilleggsutdanning fra fagskole. Utdanningen skal være av relevans for stillingen. Tilleggene inngår i den enkeltes grunnlønn, og skal ikke reduseres ved endringer i minstelønnen for stillingen. Tillegget skal minimum utgjøre kr. 20 000 for 60 fagskole- eller studiepoeng og minimum kr. 10 000 for 30 fagskole- eller studiepoeng. Kostnader knyttet til tilleggene beregnes og hensyntas i forhandlingene i 2021. Dette kommer vi nærmere tilbake til på et senere tidspunkt.

    2) For medlemmer i UNIO-forbund gjelder følgende:

    a) Til medlemmer i Norsk Sykepleierforbund

    • Det gis et generelt tillegg på 0,8 % med virkning fra 1. oktober 2020.
    • Arbeidstakere i stilling som spesialsykepleier/jordmor med ansiennitet på 16 år eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,8 % (samlet 1,6 %) med virkning fra 1. oktober 2020.

    De generelle tilleggene er bruttotillegg og inkludert i ny minstelønn. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.

    b) Til medlemmer i Norsk Ergoterapeutforbund

    • Det gis et generelt tillegg på 0,8 % med virkning fra 1. oktober 2020.
    • Arbeidstakere i stilling som spesialergoterapeut med ansiennitet på 16 år eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,8 % (samlet 1,6 %) med virkning fra 1. oktober 2020.

    De generelle tilleggene er bruttotillegg og inkludert i ny minstelønn. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.

    c) Til medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund:

    • Det gis et generelt tillegg på 0,8 % med virkning fra 1. oktober 2020.
    • Arbeidstakere i stilling som spesialfysioterapeut med ansiennitet på 16 år eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,8 % (samlet 1,6 %) med virkning fra 1. oktober 2020.

    De generelle tilleggene er bruttotillegg og inkludert i ny minstelønn. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.

    d) Til medlemmer av Utdanningsforbundet:

    • Det gis et generelt tillegg på 1,4 % med virkning fra 1. juni 2020.
    • Styrer i barnehage gis ytterligere et generelt tillegg på 0,9 % (samlet 2,3 %) med virkning fra 1. juni 2020.
    • Faggruppene spesialspedagog, klinisk pedagog og logoped med ansiennitet på 16 år eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,6 % (samlet 2,0 %) med virkning fra 1. juni 2020.

    De generelle tilleggene er bruttotillegg og inkludert i ny minstelønn. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.

    Ny minstelønnstabell
    Ny minstelønnstabell i overenskomstens kap. 2 pkt. 2.1.2 gjøres gjeldende med virkning fra 1. oktober 2020. De generelle tilleggene, jf. over, er inkludert i de nye minstelønnssatsene. De nye minstelønnssatsene gjelder for alle arbeidstakere med stilling i kap. 2, pkt. 2.1.3.

    Se ny minstelønnstabell her

    Her er det også lagt inn et ark med oversikt over endringene i minstelønnssatsene fra 2019.

    Lønnstilleggene avhenger av fagforeningstilhørighet
    De avtalte lønnstillegg og virkningstidspunkt er forskjellig avhengig av hvilken arbeidstakerorganisasjon den ansatte er organisert i. Det betyr at virksomheten må innhente informasjon fra de tillitsvalgte om hvilken fagforening de ansatte er medlemmer av – før de avtalte lønnstilleggene effektueres.

    Det kan innhentes informasjon om fagforeningstilhørighet så langt det er nødvendig for å gjennomføre årets tariffoppgjør. Adgangen til å behandle opplysning om fagforeningstilhørighet følger i dette tilfellet av personopplysningsloven § 6, fordi behandlingen er nødvendig for å oppfylle arbeidsgivers plikt til å betale tariffmessig lønn.

    Dersom virksomheten ikke får informasjon om fagforeningstilhørighet, gis det tillegg i tråd med det som er avtalt med forbundet som den ansatte etter yrke eller stilling synes nærmest å tilhøre.

    Rekkefølgen på de sentralt avtalte lønnstilleggene
    De avtalte lønnstilleggene gis på følgende måte:

    1) Det generelle tillegget (avtalt i % eller kroner) gis den enkelte ansatte i henhold til den gruppen vedkommende tilhører. Tillegget gis uavkortet uavhengig av om arbeidstakeren tidligere har vært lønnet på minstelønnsnivået eller høyere.

    2) Dersom den ansatte etter å ha fått det generelle tillegget likevel ikke er på nytt minstelønnsnivå, skal vedkommende gis ytterligere lønnstillegg opp til det nye minstelønnsnivået.

    Lokale forhandlinger
    Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger for stillinger som er omfattet av sentralt lønnssystem. Dette gjelder ansatte i stillinger i kap. 2, pkt. 2.1.

    Medlemmer i øvrige forbund i UNIO som er omfattet av sentralt stillingssystem (kap. 2.1.3 og 2.1.4) skal sikres tillegg gjennom lokale forhandlinger. En heving i minstelønn er inkludert i tilleggene og virkningstidspunktet avklares mellom de lokale parter.

    Lokale forhandlinger om årlig lønnsregulering for stillinger som får sin lønn forhandlet lokalt gjennomføres på vanlig vis. Dette gjelder ansatte i stillinger i kap. 2, pkt. 2.2. For disse forhandlingene vises det også til protokollen av 4. november 2020.

    Se protokollen av 4. november 2020 her

    Arbeidstakere som har fratrådt før vedtakelsen og etterbetaling av tillegg
    Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen med mindre fratreden skyldes pensjonering.

    Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdato.

    Endringer i overenskomsten

    a) Kap. 1 Fellesbestemmelser, pkt. 2.2 Kvalifikasjoner, andre ledd endres til:

    «Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt eller tilnærmet likt, kan søker hvis kjønn er underrepresentert foretrekkes når dette er i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven. Når søkere for øvrig står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes den søker som har lengst tjeneste i virksomheten.»

    b) Kap. 1 Fellesbestemmelser, pkt. 2.3.1 Heltid/deltid/fortrinnsrett/midlertidig ansatte, første ledd endres til:

    «Det skal som hovedregel tilsettes i heltidsstilling, med mindre omfanget av arbeidet eller en vurdering av arbeidssituasjonen tilsier noe annet.»

    c) Kap.3 Forhandlingsbestemmelser, pkt. 3.1 Lønnspolitikk, tredje ledd endres til:

    «Lokal lønnspolitikk endres slik at kvinner og menn likebehandles i vurderingen av lønn og avansement for arbeid av lik verdi.»

    d) Kap. 1 Fellesbestemmelser, § 5 Godtgjøring for særskilt arbeidstid, pkt. 5.2 Lørdags- og søndagstillegg får nytt siste avsnitt:

    «Med virkning fra 1. mai 2021 gjelder følgende for medlemmer i Norsk Sykepleierforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Utdanningsforbundet:
    For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et prosentvist tillegg med 20 % av timelønn. Tillegget skal ikke utgjøre mindre enn kr. 50,- per time.»

    Kostnader knyttet til tilleggene beregnes og hensyntas i forhandlingene i 2021. Dette kommer vi nærmere tilbake til på et senere tidspunkt.

    e) Kap. 1 Fellesbestemmelser, § 5 Godtgjøring for særskilt arbeidstid, pkt. 5.4 Kvelds- og nattillegg, 5.4.1 Turnusarbeidere får nytt siste avsnitt:

    «Med virkning fra 1. mai 2021 gjelder følgende for medlemmer i Norsk Sykepleierforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Utdanningsforbundet:
    Det utbetales et prosentvist tillegg med 28 % av timelønn for ordinært arbeid til arbeidstakere som arbeider mellom kl. 17.00 og kl. 07.00. Tillegget betales også til arbeidstakere ved helseinstitusjoner som dekker en del av en turnusplan, selv om vedkommende utelukkende har kvelds- eller nattjeneste. Tillegget skal ikke utgjøre mindre enn kr. 70,- per time. «

    Kostnader knyttet til tilleggene beregnes og hensyntas i forhandlingene i 2021. Dette kommer vi nærmere tilbake til på et senere tidspunkt.

    f) Kap.1 Fellesbestemmelser, § 6.8.2, forskjøvet arbeidstid endres slik:

    «Forskjøvet arbeidstid foreligger ikke hvor det på grunn av forholdene etter drøftinger, jf. pkt. 4.5, er fastsatt en særskilt inndeling av arbeidstiden for enkelte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-5 og 10-3.»

    Det utbetales ikke tillegg etter denne bestemmelse hvis de ansatte er enige om bytte av vakter seg imellom.

    Avsnittet om at det ikke utbetales tillegg etter denne bestemmelsen når varselet skjer mer enn 2 uker før forskyvningen strykes.

    g) Kap. 1 Fellesbestemmelser, § 9.1 Førstegangstjeneste/repetisjonsøvelser endres slik:

    «Ansatte arbeidstakere med minst 6 måneders sammenhengende tjeneste i virksomheten har rett til slik lønn som nevnt i pkt. 9.2 i en måned ved tvungen militærtjeneste, sivil tjenesteplikt, plikttjeneste i sivilforsvaret, i politireserven og tvungen tjeneste i heimevernet. Ved tvungne repetisjonsøvelser gis tilsvarende lønn for inntil 1 måned i kalenderåret.»

    h) Kap. 5 Lærlinger, pkt. 5.2.14 Bruttolønn endres med virkning fra 1. januar 2021 til:

    «Lærlingen og lærekandidaten omfattes av arbeidsgivers tjenestepensjonsordning for verdiskapningstiden.

    i) I Kap. 2 Lønnsbestemmelser er det avtalt et nytt pkt. 2.9 Videreutdanning av sykepleiere :

    «Når arbeidsgiver har vurdert behovet for videreutdanning (Hovedavtalen Del B pkt. 1) og inngått avtale med sykepleier/spesialsykepleier/jordmor om permisjon til slik utdanning, skal sykepleieren sikres 90 % av minstelønn som sykepleier ut fra godskrevet ansiennitet (Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten, kap. 1, § 12).

    Det skal inngås avtale med arbeidsgiver og arbeidstaker hvor også øvrige vilkår; herunder bindingstid, arbeid i virksomheten under utdanning, konsekvenser av avbrudd i utdanningen skal reguleres. Bindingstid skal som hovedregel avvikles i 100 % stilling i virksomheten.

    Merknad: Endret sats gjøres første gang gjeldende for de sykepleiere som påbegynner videreutdanning høsten 2021.»

    Denne bestemmelsen er ikke ny, men har tidligere stått i protokollen under «Til protokollen». Materiell endring i år er at lønn i permisjonstiden økes fra 80 % til 90 % av minstelønn som sykepleier.

    Enkelte andre resultater
    For alle landsoverenskomstene på HUK-området er det avtalt et partssammensatt arbeid som skal gjennomgå bestemmelsene om lokale forhandlinger i de ulike overenskomstene og vedlegget om lokale forhandlinger. Se nærmere i protokollens del VIII Til protokollen, pkt. 11.

    I tillegg er det avtalt et partssammensatt arbeid som skal gjennomgå og vurdere OU-ordningen på HUK-området (OU-fond Tjenesteytende). Se nærmere i protokollens del VIII Til protokollen, pkt. 10.

    Det er også avtalt å videreføre det partssammensatte arbeidet på pensjon. Se nærmere i protokollens del VIII Til protokollen, pkt. 7.

    Partene på sentralt nivå er videre enige om å følge med på og holder gjensidig orientert om partssammensatt utvalgsarbeid som er avtalt på sammenlignbare områder, blant annet om temaene heltid/heltidskultur og kompetanse/kompetanseutvikling. Se nærmere i protokollens del VIII Til protokollen, pkt. 16.

    Bestemmelsene om Forsikret tjenestepensjon, herunder prosedyrereglene ved vurdering av overgang til Forsikret tjenestepensjon Virke, er videreført uendret. Se nærmere i protokollens del VIII Til protokollen, pkt. 1.

    Se HUK-protokollen for alle avtalte resultater

  • : Enighet i hovedoppgjøret for HUK-området

    Virke og arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området kom tirsdag 1. desember 2020 til enighet om revisjon av landsoverenskomstene for helse- og sosiale tjenester, barnehager, utdanning, spesialisthelsetjenesten, virksomheter, høyskoler og museer og andre kulturinstitusjoner.

    Oppgjøret er i tråd med økonomien i frontfaget og resultatene i andre relevante tariffområder.

    Oppgjøret er ikke endelig og de avtalte tilleggene skal ikke effektueres før arbeidstakerorganisasjonene har godkjent resultatet. Svarfrist er satt til 9. desember, kl 12. Merk også at det for enkelte organisasjoner på enkelte overenskomster er avtalt en mulig gjenåpning av forhandlingene – se under.

    Viktige resultater:

    • For Landsoverenskomstene for helse og sosiale tjenester, barnehager, utdanning og virksomheter § 27 er det avtalt en mulig gjenåpning av forhandlingene etter at det foreligger et resultat i den planlagte meklingen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene
    • For Landsoverenskomst for virksomheter fikk Virke aksept for et viktig partssammensatt utvalg som skal gjennomgå grunnlaget og behovet for en egen tariffavtale tilpasset frivilligheten
    • For Landsoverenskomstene for høyskoler, virksomheter og museer og andre kulturinstitusjoner er det avtalt et partssammensatt arbeid med Akademikerforeningene som angår lønnsdannelse for deres grupper
    • For Landsoverenskomst for museer og andre kulturinstitusjoner fikk Virke aksept for at partene sammen skal vurdere hvordan de to ulike lønnsalternativene i overenskomsten (A og B) fungerer. Virke har vært tydelige på at vi ønsker endringer som gjør lønnsalternativ B reelt tilgjengelig som et likeverdig alternativ for flere virksomheter. Mandatet vi fikk aksept for i oppgjøret nå gir oss gode muligheter til å begrunne og dokumentere et slikt endringskrav inn mot mellomoppgjøret 2021.
  • : HUK-oppgjøret er utsatt til 30.november/1.desember – Lokale forhandlinger for lokalt stillingssystem kan gjennomføres allerede nå (gjelder kun for lønnsalternativ §26)

    Virke og arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området ble mandag 26. oktober enige om å utsette forhandlingene om årets tariffoppgjør på HUK-området til 30. november og 1. desember, med svarfrist for vedtakelse av oppgjøret den 9. desember.

    Det er i tillegg avtalt at lokale forhandlinger for de som er i lokalt stillingssystem kan gjennomføres allerede nå, og det oppfordres til at de starter så raskt som mulig. Forhandlingsfrist er avtalt til 18. desember, med ankefrist 31. desember.

    Utsettelsen av HUK-oppgjøret var nødvendig fordi resultatene fra andre tariffområder som har betydning for HUK-området ikke vil være tilstrekkelig avklart i midten av november. Bakgrunnen for det er koronakrisen som medførte at alle tariffoppgjørene i 2020 ble utsatt, og at mange av forhandlingene i høst har vært krevende. Da ble det også nødvendig å avtale at de lokale forhandlingene for lokalt stillingssystem kan gjennomføres allerede nå.

    Vanligvis forberedes og gjennomføres disse først i etterkant av HUK-oppgjøret, med forhandlingsfrist/ankefrist avtalt i HUK-protokollen. Resultatet for de ansatte som er i sentralt stillingssystem vil da være kjent, og det er god tid til å gjennomføre forhandlingene og utbetale lønnstilleggene innenfor kalenderåret. Det ville ikke vært mulig i år slik situasjonen utviklet seg.

    Vi har derfor avtalt at dere kan starte prosessen og gjennomføre forhandlingene allerede nå, med forhandlingsfrist 18. desember og ankefrist 31. desember. Det er ikke avtalt at dere skal starte umiddelbart, men vi oppfordrer til å starte prosessen så raskt som mulig. Dette for at dere lokale parter skal kunne forberede og gjennomføre forhandlingene på en så god og forutsigbar måte som mulig i den spesielle situasjonen vi er i.

    Et viktig premiss for å kunne gjøre dette var at frontfagets ramme på 1,7 % er et bakteppe også for disse lokale forhandlingene, på lik linje som den har vært førende for de andre tariffoppgjørene så langt i år, både i Virke og i andre tariffområder som har betydning for HUK-området. Norge er i en særdeles krevende situasjon i 2020 som følge av koronakrisen, og arbeidslivets parter har utvist ansvarlighet i tariffoppgjørene. Det er enighet om at det også må gjelde partene i disse lokale forhandlingene.

    Det er viktig at de lokale forhandlingene gjennomføres innen fristen og at de avtalte tilleggene utbetales innen kalenderårets utgang. Vi er klar over at dette kan bli utfordrende, men vi håper det med utgangspunkt i ovenstående likevel lar seg gjøre for de aller fleste.

    Protokollen (Protokoll 04.11.2020 - Frister for lokale forhandlinger i lokalt stillingssystem – Tariffoppgjøret 2020 HUK) kan lastes ned lenger opp på denne siden.

  • : Enighet om forhøyet overtidssats ved koronarelatert arbeid

    Virke og de fleste av fagforeningene med partsforhold i Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten har nå blitt enige om at ansatte får forhøyete satser for koronarelatert overtidsarbeid. Dette er den hittil siste av flere avtaler som er inngått med bakgrunn i koronasituasjonen. Vi håper dette bidrar og motiverer til å sikre tilstrekkelig og godt kvalifisert arbeidskraft i den krevende situasjonen spesialisthelsetjenesten nå står i.

    Avtalen er tilsvarende og likelydende med den som er inngått for de offentlige helseforetakene.

    Dette er en tilleggsavtale til avtalene om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden i forbindelse med koronavirusepidemien, som ble inngått 27. mars. Denne tilleggsavtalen gjøres gjeldende fra samme dato, det vil si med tilbakevirkende kraft, og med samme varighet som disse.

    Følgende skal gjøres gjeldende:

    Ansatte som har fått/får endret arbeidsplan i henhold til avtalen av 27. mars 2020 skal ha følgende forhøyede satser for overtidsarbeid:

    • Prosenttillegget endres fra 50 % til 100 % for overtidsarbeid  overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.1 (det vil si første 2 timer før og 4 timer etter ordinært skift).
    • Prosenttillegget endres fra 100 % til 150 % for overtidsarbeid i henhold til overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.2 (det vil si som sammenlagt overstiger 4 timer før eller etter og til andre tidspunkt enn nevnt i pkt. 6.6.1 og 6.6.3).
    • Prosenttillegget endres fra 133 1/3 % til 150 % for overtidsarbeid i henhold til overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.3 (det vil si på helge- og høytidsdager, påskeaften og etter klokken 12.00 pinseaften, julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag) skal i tillegg kan følgende gjøres gjeldende:
    • I enheter med høy arbeidsbelastning og hvor arbeidstakere arbeider overtid som direkte følge av koronaepidemien, kan arbeidsgiver etter drøftinger fastsette at de utvidede satsene for overtidsgodtgjørelse også blir gjort gjeldende for arbeidstakere som ikke har fått endret arbeidsplan i henhold til avtalen av 27. mars.
    • Den ekstraordinære situasjonen vil kunne innebære at også en del ledere får en unormalt høy overtidsbelastning. De forhøyede satsene eller en særskilt kompensasjon kan også etter nærmere vilkår og drøftinger lokalt gjøres gjeldende for disse.

    Partene er i tillegg enige om følgende avklaringer/presiseringer:

    • I avsnittet om ledere vises det til «ledere på nivå 4 og lavere». I helseforetakene innebærer nivå 4 seksjonsleder/enhetsleder, mens nivå 3 er avdelingsleder. Partene er enige om å legge samme ledernivå-forståelse til grunn som i helseforetakene. I Virkes sykehus/virksomheter vil tilsvarende ledernivå som helseforetakenes nivå 4 kunne ha andre nummer/benevnelser. Dette må derfor tilpasses de lokale forhold.
    • Partene er enige om at det legges tilsvarende forståelse til grunn i for avtale om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden ifm koronaepidemien, datert 27. mars 2020 som det som nå er omforent forståelse mellom partene i korresponderende avtale på Spekter/Helseforetak-området.

    Avtalen er inngått med fagforeningene i Unio, YS og LO, samt med NITO og Lederne. Dette er de samme fagforeningene som vi også har inngått avtale med om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden. Se informasjon om denne på Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «Siste oppdateringer for denne avtalen»- nyhetssak datert 30. mars. Den nye avtalen om overtidssatser er en tilleggsavtale til denne.

    Det er også inngått avtale om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse koronasituasjonen. Se informasjon om denne på Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «Siste oppdateringer for denne avtalen» - nyhetssak datert 30. mars. I tillegg er det inngått egen avtale med Legeforeningen om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden. Denne gjelder for de virksomhetene som er bundet av Særavtale for leger i sykehus). Hvem dette er fremgår av vedlegget til avtalen.

    Alle avtalene som er inngått med bakgrunn i koronasituasjonen kan lastes ned fra Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».

    For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00, tast 1 for rådgivning og velg deretter 1 for arbeidsrett. Eller send e-post til arbeidsrett@virke.no .

Siste oppdateringer innen tariff og lønn

Kontaktperson