• Arbeidstid

    Definisjon

    Arbeidstid er den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for arbeidsgiver. Aktivt arbeid regnes i sin helhet med i arbeidstiden, mens hjemmevakt medregnes forholdsmessig, jf. pkt. 4.3.

    Ukentlig arbeidstid

    37,5 timer

    Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer per uke, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4.

    35,5 timer

    Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer i følgende tilfelle:

    1. I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 og/eller minst hver 3. søndag.

    2. Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid.

    33.6 timer

    Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33.6 timer ved helkontinuerlig skiftarbeid eller i sammenlignbare turnusordninger.

    Tredelt skift- og turnusarbeid

    For tredelt turnusarbeid som ikke faller inn under pkt. 4.2.3 og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden etter pkt. 4.2.1 ved at hver time arbeidet på søn- og helgedag, jf. aml § 10-10 første ledd, regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, jf. aml § 10-11 første ledd, regnes lik 1 time og 15 minutter, ned til gjennomsnittlig 33,6 timer per uke. Den ordinære arbeidstid må uansett ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer per uke.

    Arbeidstakere som jobber deltid kommer inn under bestemmelsen når vilkårene er oppfylt. I henhold til den praksis som gjelder i staten, gis arbeidstidsreduksjonen slik at den gis uten forholdsmessig avkorting etter stillingsprosent. Det innebærer eksempelvis at 15 minutter på en nattetime regner som 15 minutter uavhengig av hvilken stillingsprosent vedkommende har.

    Bestemmelsens nedre begrensning i ukentlig arbeidstid på 33,6 timer gjelder forholdsmessig for deltidsansatte.

    Forholdet til overtid og ekstravakter

    Tidsberegningen i pkt. 4.2.4 gjelder kun for alminnelig arbeidstid (som er anført for arbeidsplanen), og ikke for ekstravakter eller overtidsarbeid.

    Vaktordninger

    Drøftingsplikt

    Behovet for og omfanget av vaktordninger skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte før vakt- ordningen iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 10-3.

    Arbeidstakere over 55 år kan fritas for nattevakter etter individuell vurdering dersom de selv ønsker det og forholdene ligger til rette for det.

    Vaktplan
    Vaktordningen skal innarbeides i en plan (jf. arbeidsmiljøloven §§ 10-3, 10-1, 10-4 og 10-5). Arbeidstakerne plikter å delta i den vaktordning som blir etablert.

    Vakt på vaktrom

    Arbeidstid

    Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4.

    Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1.

    Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

    Betalingsbestemmelse

    En time vakt på vaktrom skal betales med 1/3 timelønn. Betaling for vakten reduseres ikke ved utrykning.

    Nattillegg, lørdags- og søndagstillegg og helgetillegg betales for det omregnede timetall.

    Utrykning

    Betalingsbestemmelse

    Ved utrykning på vakt betales timelønn pluss 50 % for faktisk medgått tid per vakt avrundet til nærmeste halve time (14 minutter eller mindre per vakt strykes, 15 minutter eller mer per vakt forhøyes til 1/2 time).

    Det betales timelønn + 100 % ved utrykning på helge- og høytidsdager, på påskeaften samt mellom kl. 12.00 og kl. 24.00 pinse-, jul- og nyttårsaften.

    Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet

    Definisjon av beredskapsvakt (tidligere hjemmevakt)

    Med beredskapsvakt forstås en vaktordning som består i at vakthavende er tilgjengelig slik at vedkommende kan varsles på den måten som virksomheten finner formålstjenlig. For beredskaps- vakt gjelder arbeidsmiljøloven bestemmelser.

    Ukevakt/døgnvakt/helgevakt

    Med ukevakt forstås en vakt utenom den ordinære arbeidstid fra arbeidstidens slutt på en ukedag til arbeidstidens begynnelse på tilsvarende dag i uken etter. Med døgnvakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt den ene dag til arbeidstidens begynnelse neste dag. Med helgevakt forstås en vakt fra arbeidstidens slutt dagen før helgedagen til arbeidstidens begynnelse dagen etter helgedagen.

    Vaktplan/sykdom

    Arbeidstaker som er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen skulle hatt bered- skapsvakt, har krav på den fritid han normalt ville ha opptjent i henhold til arbeidsplanen.

    Om arbeidstaker er eller blir syk på det tidspunkt han etter arbeidsplanen normalt skulle hatt fri, vil han ikke ha krav på å få fridagene erstattet.

    Betalingsbestemmelser

    En time beredskapsvakt skal betales med 1/5 timelønn hvis ikke annen omregningsfaktor er avtalt.

    Tillegg for kvelds- og nattjeneste (jf. pkt. 5.4) samt lørdags-, søndags- og helgedagsgodtgjøring (jf. pkt. 5.2 og 5.3) betales for det beregnede antall timer og endres ikke om det inntreffer utrykninger som medfører aktivt arbeid.

    Utrykning

    Ved utrykning på vakt betales overtidsgodtgjøring for faktisk medgått tid, jf. pkt. 6.5 og 6.6.

    Betalingsbestemmelsene gjelder ikke for overordnet vakt. Utgifter til reise ved utrykning på over- ordnet vakt godtgjøres etter virksomhetenes reiseregulativ.

    Arbeidsfri og hvilepauser

    Partene viser til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 10-8 og 10-9.

    Arbeidstidens inndeling

    Arbeidstidens inndeling, herunder eventuell innføring av fleksibel arbeidstid, fastsettes etter drøftinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte uavhengig av eldre lokale avtaler om arbeidstidens inndeling.

    Helgeaftener o.l.

    Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl. 12.00 onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn.

    Betalingsbestemmelser

    Beordret tjeneste på nevnte dager/aftener godtgjøres i henhold til landsoverenskomstens pkt. 6.5.3. Dette punktet gjelder også for deltidstilsatte.

  • Tariffavtale for forrige periode

Tidslinje for tariffoppgjøret 2020

  1. 3. august

    Brudd i frontfaget

  2. 24. august

    Tariffkonferanse

  3. 25. august

    Oppstart av hovedtariffoppgjøret i Virke

Siste oppdateringer for denne avtalen

  • : Enighet om forhøyet overtidssats ved koronarelatert arbeid

    Virke og de fleste av fagforeningene med partsforhold i Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten har nå blitt enige om at ansatte får forhøyete satser for koronarelatert overtidsarbeid. Dette er den hittil siste av flere avtaler som er inngått med bakgrunn i koronasituasjonen. Vi håper dette bidrar og motiverer til å sikre tilstrekkelig og godt kvalifisert arbeidskraft i den krevende situasjonen spesialisthelsetjenesten nå står i.

    Avtalen er tilsvarende og likelydende med den som er inngått for de offentlige helseforetakene.

    Dette er en tilleggsavtale til avtalene om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden i forbindelse med koronavirusepidemien, som ble inngått 27. mars. Denne tilleggsavtalen gjøres gjeldende fra samme dato, det vil si med tilbakevirkende kraft, og med samme varighet som disse.

    Følgende skal gjøres gjeldende:

    Ansatte som har fått/får endret arbeidsplan i henhold til avtalen av 27. mars 2020 skal ha følgende forhøyede satser for overtidsarbeid:

    • Prosenttillegget endres fra 50 % til 100 % for overtidsarbeid  overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.1 (det vil si første 2 timer før og 4 timer etter ordinært skift).
    • Prosenttillegget endres fra 100 % til 150 % for overtidsarbeid i henhold til overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.2 (det vil si som sammenlagt overstiger 4 timer før eller etter og til andre tidspunkt enn nevnt i pkt. 6.6.1 og 6.6.3).
    • Prosenttillegget endres fra 133 1/3 % til 150 % for overtidsarbeid i henhold til overenskomstens kap. I § 6 pkt. 6.6.3 (det vil si på helge- og høytidsdager, påskeaften og etter klokken 12.00 pinseaften, julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag) skal i tillegg kan følgende gjøres gjeldende:
    • I enheter med høy arbeidsbelastning og hvor arbeidstakere arbeider overtid som direkte følge av koronaepidemien, kan arbeidsgiver etter drøftinger fastsette at de utvidede satsene for overtidsgodtgjørelse også blir gjort gjeldende for arbeidstakere som ikke har fått endret arbeidsplan i henhold til avtalen av 27. mars.
    • Den ekstraordinære situasjonen vil kunne innebære at også en del ledere får en unormalt høy overtidsbelastning. De forhøyede satsene eller en særskilt kompensasjon kan også etter nærmere vilkår og drøftinger lokalt gjøres gjeldende for disse.

    Partene er i tillegg enige om følgende avklaringer/presiseringer:

    • I avsnittet om ledere vises det til «ledere på nivå 4 og lavere». I helseforetakene innebærer nivå 4 seksjonsleder/enhetsleder, mens nivå 3 er avdelingsleder. Partene er enige om å legge samme ledernivå-forståelse til grunn som i helseforetakene. I Virkes sykehus/virksomheter vil tilsvarende ledernivå som helseforetakenes nivå 4 kunne ha andre nummer/benevnelser. Dette må derfor tilpasses de lokale forhold.
    • Partene er enige om at det legges tilsvarende forståelse til grunn i for avtale om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden ifm koronaepidemien, datert 27. mars 2020 som det som nå er omforent forståelse mellom partene i korresponderende avtale på Spekter/Helseforetak-området.

    Avtalen er inngått med fagforeningene i Unio, YS og LO, samt med NITO og Lederne. Dette er de samme fagforeningene som vi også har inngått avtale med om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden. Se informasjon om denne på Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «Siste oppdateringer for denne avtalen»- nyhetssak datert 30. mars. Den nye avtalen om overtidssatser er en tilleggsavtale til denne.

    Det er også inngått avtale om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse koronasituasjonen. Se informasjon om denne på Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «Siste oppdateringer for denne avtalen» - nyhetssak datert 30. mars. I tillegg er det inngått egen avtale med Legeforeningen om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden. Denne gjelder for de virksomhetene som er bundet av Særavtale for leger i sykehus). Hvem dette er fremgår av vedlegget til avtalen.

    Alle avtalene som er inngått med bakgrunn i koronasituasjonen kan lastes ned fra Spesialisthelsetjenesteoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».

    For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00, tast 1 for rådgivning og velg deretter 1 for arbeidsrett. Eller send e-post til arbeidsrett@virke.no .

  • : Pensjonert personell kan jobbe i helsetjenesten uten å få avkorting i den offentlig pensjonen

    Som følge av den ekstraordinære situasjonen i forbindelse med koronaepidemien vil helsesektoren ha stort behov for ekstra personell. Pensjonert personell som frivillig påtar seg nødvendig arbeid, eller beordres til tjeneste, kan nå motta ordinær lønn uten at pensjonen reduseres.

    Stortinget har behandlet og vedtatt midlertidige endringer i pensjonslovgivningene. Arbeids- og sosialdepartementet har vedtatt forskriftsendringer for AFP. De sentrale partene i offentlig sektor har avtalt endringer i de tariffavtalte pensjonsordningene for alderspensjon/tjenestepensjon og AFP. Og Virke og arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området har inngått tilsvarende protokoll/avtale.

     

    Tiltaket gjelder personell som er pensjonert og som frivillig påtar seg nødvendig arbeid eller blir beordret til tjeneste i offentlig helsetjeneste. Med offentlig helsetjeneste menes også private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen, jf. helseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstav b.

    Tiltaket innebærer at personell som mottar alderspensjon, særalderspensjon eller AFP fra offentlig pensjonsordning, samtidig kan motta ordinær lønn etter tariffavtalen, uten at pensjonen reduseres. Dette skjer ved at de ordinære reglene om reduksjon av pensjon mot inntekt suspenderes på de angitte vilkår og for en tidsbegrenset periode i forbindelse med utbrudd av koronavirus.

    Arbeidstakeren skal da meldes inn i pensjonsordningen og vil få pensjonsopptjening og de rettigheter som følger av medlemskapet. Departementet har lagt til grunn at ingen skal tape pensjonsmessig på medlemskapet, og vil følge opp dette forholdet særskilt. Ta kontakt med Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) for nærmere detaljer.

    For øvrig pensjonert personell med alderspensjon, særalderspensjon eller tjenestepensjonsberegnet AFP fra offentlig pensjonsordning, men som ikke omfattes av tiltaket, vil pensjonistvilkår fremdeles være en ordning som kan benyttes.

    Endringene i de tariffestede pensjonsordningene trer i kraft med virkning fra samme tidspunkt som endringene i lov og forskrift, og opphører fra samme tidspunkt som endringene o lov og forskrift.

    Protokollen kan lastes ned fra landsoverenskomstens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».  

  • : Enighet om avtaler om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden for spesialisthelsetjenesten

    Virke og de fleste av arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området har nå blitt enige om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden i forbindelse med koronasituasjonen. Avtalene gjør det mulig å endre turnusplanene med kortere frister enn i normalsituasjonen. Gjeldende arbeidsplaner kan nå etter drøftinger med tillitsvalgte endres innen en frist på tre dager når bemanningssituasjonen tilsier at dette er nødvendig for å ivareta forsvarlige tjenester. Avtalen gir også mulighet for endringer i arbeidstidsordningen når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og lengden på daglig arbeidstid og daglig/ukentlig arbeidsfri, også det etter drøftinger med tillitsvalgte.

    Avtalene gjelder for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og er tilsvarende de som er inngått for offentlige helseforetak. Det er likelydende avtaler med alle arbeidstakerorganisasjonene innen LO, YS og Unio, samt NITO og Lederne. Avtalen gjelder imidlertid ikke for leger i virksomheter som er bundet av Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for leger i sykehus. For disse er det inngått egen avtale. Det er så langt ikke inngått tilsvarende avtale med de øvrige Akademikerforeningene. Avtalene gjelder fra 27. mars 2020 og varer i 26 uker.

    I tillegg er det inngått avtaler om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse med koronasituasjonen.

    Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.

    Avtalen kan lastes ned fra særavtalens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».

  • : Enighet om avtaler om utvidede rammer for overtidsarbeid for spesialisthelsetjenesten

    Virke og alle arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området har nå blitt enige om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse med koronasituasjonen. Avtalen gir utvidede rammer for bruk av overtid og samlet arbeidstid både per døgn, per uke og samlet i 2020 uten at det behøves nærmere avtale eller godkjenning fra Arbeidstilsynet.

    Avtalene gjelder for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og det er likelydende avtaler med alle arbeidstakerorganisasjonene. Avtalen gjelder imidlertid ikke for leger i virksomheter som er bundet av Særavtale om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for leger i sykehus. Tidligere overtidsavtaler med Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Delta, Parat og NITO, som ble inngått 16. og 17. mars, erstattes av disse nye avtalene. Avtalene gjelder fra 27. mars 2020 og varer i 26 uker.

    Hensikten med avtalene er å bidra til å sikre forsvarlig bemanning med tilgjengelig kvalifisert personell og effektiv ressursbruk rundt arbeidstidsplanlegging i den enkelte virksomhet så lenge den ekstraordinære situasjonen i forbindelse med koronaviruset pågår. Særlig vil disse avtalene bidra til større kapasitet på kort sikt, og slik at allerede etablerte turnusplaner kan følges.

    I tillegg er det inngått avtaler om avvikende regler for arbeidstidsplanlegging og fordeling av arbeidstiden i forbindelse med koronasituasjonen.

    Vi minner også om fellesuttalelsen om organisering av arbeidet under koronasituasjonen, hvor Virke og arbeidstakerorganisasjonene oppfordrer partene lokalt i virksomhetene til å ha gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning, for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organisering av arbeidet og og for å sikre de ansatte en arbeidshverdag med så trygge, gode og forutsigbare rammer som mulig i en krevende arbeidshverdag.

    Avtalen kan lastes ned fra særavtalens nettside under seksjonen «I forbindelse med koronasituasjonen».

  • : Felles uttalelse om organiseringen av arbeidet under korona-pandemien – Virke og arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området og BPA

    Virke kom torsdag kveld til enighet med arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området og innenfor BPA-tjenesten om en felles uttalelse om organisering av arbeidet under korona-pandemien.

    Avtalen gjelder for alle Virkes medlemsvirksomheter innenfor spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, øvrige helse- og sosiale tjenester, barne- og familieverntjenester og øvrige deler av HUK-området, samt for BPA-tjenesten (brukerstyrt personlig assistanse).

    Hovedinnholdet i erklæringene er at vi erkjenner at vi nå står i en helt ekstraordinær situasjon som endrer seg fra time til time. De sentrale partene har derfor en tydelig oppfordring til alle landets arbeidsgivere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte: Snakk sammen slik at vi i fellesskap kan bidra til å finne løsninger i den krisen vi befinner oss i.

    Det handler blant annet om å bruke den muligheten de fleste tariffavtalene gir partene på arbeidsplassen til å bli enige om endringer i arbeidstidsordningene og iverksette dem uavhengig av de varslingsfristene som normalt gjelder.

    Det handler også om at gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning lokalt er nå særdeles viktig for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organiseringen av arbeidet. I tillegg er det viktig å løpende informere de ansatte om hvilke behov som kan påvirke deres arbeidssituasjon, og de må sikres en arbeidshverdag med så trygge og gode rammer som mulig for å ivareta deres helse og velferd.

  • : Virke og Norsk Sykepleierforbund inngår en sentral avtale om utvidede rammer for overtidsarbeid

    Virke og Norsk Sykepleierforbund har i dag inngått avtale om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse med situasjonen rundt koronaviruset. Avtalen gjelder for alle Virkes medlemsvirksomheter innenfor spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og øvrige helse-, omsorgs- og sosiale tjenester. Avtalen gir utvidede rammer for bruk av overtid og samlet arbeidstid både per døgn, per uke og samlet i 2020 uten at det behøves nærmere avtale eller godkjenning fra Arbeidstilsynet. Hensikten med avtalen er å bidra til å sikre forsvarlig bemanning med tilgjengelig kvalifisert personell og effektiv ressursbruk rundt arbeidstidsplanlegging i den enkelte virksomhet så lenge den ekstraordinære situasjonen i forbindelse med koronaviruset pågår.

    Forutsetninger for bruk av avtalen

    1. Bruk av overtid forutsetter at vilkårene for overtidsarbeid etter arbeidsmiljølovens § 10-6 1. ledd er til stede.
    2. Det skal søkes å uttømme muligheten for merarbeid fra aktuelt personell før bruk av overtidsarbeid etter denne avtalen.
    3. Overtidsarbeidet skal så langt det er mulig fordeles likt mellom arbeidstakerne.
    4. Før overtidsarbeid etter avtalen iverksettes, skal det drøftes med tillitsvalgte i tråd med det som er vanlig praksis i foretaket.
    5. Erfaringene med bruk av overtidsarbeid skal også drøftes i AMU etter avtaleperiodens utløp eller etter krav fra de ansatte.
    6. Avtalen begrenser ikke arbeidsgivers adgang til å benytte andre regelsett som arbeidsgiver har tilgjengelig i aktuelt regelverk dersom det er nødvendig for å sikre at virksomheten er innrettet på en forsvarlig måte i tråd med den til enhver tid gjeldende helselovgivning.

    Rammene for overtidsarbeid

    1. Samlet arbeidstid inkludert overtidsarbeid kan ikke overstige 16 timer i løpet av 24 timer.
    2. Samlet arbeidstid den enkelte uke kan ikke overstige 54 timer.
    3. Samlet overtidsarbeid kan ikke overstige 20 timer i løpet av sju dager.
    4. Samlet overtidsarbeid kan ikke overstige 50 timer i fire sammenhengende uker.
    5. Samlet overtidsarbeid kan ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 26 uker
    6. Samlet overtidsarbeid kan ikke overstige 400 timer innenfor en periode på 52 uker fra 1. januar 2020.
    7. Der overtidsarbeid fører til at hviletiden mellom to arbeidsperioder blir under 11 timer, skal arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
    8. Samlet gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid kan ikke overstige 48 timer innenfor en periode på 52 uker.

    Ettervirkning

    Avtalen har ikke ettervirkning. Det innebærer at overtid ikke kan pålegges i medhold av avtalen når den ekstraordinære situasjonen knyttet til koronaviruset ikke lenger foreligger.

    Varighet

    Denne avtale gjelder i 26 uker fra avtaleinngåelsen, og kan i avtaleperioden sies opp med to måneders varsel fra hver av partene.

  • : Enighet med LO- og YS-forbund

    Virke og forbundene i LO og YS kom onsdag 27. november 2019 til enighet i mellomoppgjøret 2019 for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten.

    Disse forhandlingene ble i juni utsatt til nå.

    I mellomoppgjøret forhandles det kun om lønnstillegg. Resultatet ble som forventet innenfor den generelle rammen for årets lønnsoppgjør på 3,2 % (frontfagsrammen). Innretningen og fordelingen av tilleggene er forklart nærmere i dette tariffnytt.

    Oppgjøret er godkjent og vedtatt av alle parter, og resultatet skal nå effektueres for de berørte ansatte i virksomhetene. Det oppfordres til at effektueringen gjennomføres snarest mulig.

    1. Forhandlingsresultatet

    a) Generelle tillegg

    Alle medlemmer i stillingsgruppe A, B1 og B2 gis et generelt tillegg på kr. 7.000.

    Alle medlemmer i stillingsgruppe C og D gis et generelt tillegg på 2,1 %.

    Alle medlemmer i stillingsgruppe D med 16 års ansiennitet eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (samlet 2,6 %).

    Medlemmer som ikke er innplassert i stillingsgruppene A – D gis et generelt tillegg på 2,1 %.

    Alle medlemmer i lederstilling med økonomi-, personal- og driftsansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 % (samlet 2,6 %).

    De generelle tilleggene er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.

    Virkningsdato for de generelle tilleggene er 1. august 2019.

    b) Nye minstelønnssatser

    Overenskomstens kapittel 2.1.2 Minstelønnssatser endres til følgende:

    Lønns-kategori Stillingsgruppe 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år
    A Stillinger uten særskilt krav om utdanning 322 000 327 000 338 000 383 000 410 000
    B1 Stillinger hvor det kreves fagarbeiderutdanning eller tilsvarende utdanning 358 000 363 000 376 000 430 000  
    B2 Stillinger hvor det kreves fagarbeiderutdanning eller tilsvarende utdanning og autorisasjon etter lov om helsepersonell 358 000 363 000 376 000 430 000  
    C Stillinger hvor det kreves 3 års høyskoleutdanning 410 000 425 000 450 000 500 000  
    D Stillinger hvor det kreves om høyskoleutdanning samt ytterligere spesialutdanning 450 000 475 000 510 000 538 000  

    Virkningsdato for de nye minstelønnssatsene er 1. august 2019.

    De generelle tilleggene (se pkt a) ovenfor) er inkludert i de nye minstelønnssatsene.

    c) Lokale forhandlinger

    Det gjennomføres ikke lokale forhandlinger som del av tariffoppgjøret 2019.

    2. Effektuering og utbetaling av oppgjøret

    a) Lønnstillegget avhenger av fagforeningstilhørighet

    Disse lønnstilleggene gjelder kun for medlemmer i en av følgende LO- eller YS-forbund: Creo (tidligere Musikernes Fellesorganisasjon), Delta, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og Parat.

    Lønnstillegg til øvrige ansatte som er omfattet av sentralt stillingssystem, herunder medlemmer i Unio-forbund, ble avtalt i juni og skal allerede være effektuert og utbetalt.

    Dette betyr at virksomheten – på tilsvarende vis som etter forhandlingene i juni – må innhente informasjon fra de tillitsvalgte om de ansattes fagforeningstilhørighet før tilleggene kan utbetales.

    Det kan innhentes og behandles opplysning om fagforeningstilhørighet så langt det er nødvendig for å gjennomføre tariffoppgjør. Dette følger av personopplysningsloven § 6, og begrunnes i dette tilfellet med at det er nødvendig for å kunne oppfylle arbeidsgivers plikt til å betale tariffmessig lønn.

    Dersom virksomheten ikke får informasjon om fagforeningstilhørighet, gis det tillegg i tråd med det som er avtalt med det forbundet som den ansatte etter yrke eller stilling synes nærmest å kunne tilhøre.

    b) Rekkefølge og beregning av tilleggene

    De avtalte lønnstilleggene gis i følgende rekkefølge:

    1. Det generelle tillegget (avtalt i % eller kroner) beregnes og gis den enkelte arbeidstaker i henhold til den lønnskategori/stillingsgruppe de tilhører. Tillegget gis uavkortet uavhengig av om arbeidstakeren i utgangspunktet har lønn tilsvarende det tidligere minstelønnsnivået eller høyere.
    2. Dersom arbeidstakerens nye lønn etter å ha fått det generelle tillegget er lavere enn det nye minstelønnsnivået, skal vedkommende gis ytterligere tillegg opp til det nye minstelønnsnivået. Dersom arbeidstakerens nye lønn etter å ha fått det generelle tillegget er likt eller høyere enn det nye minstelønnsnivået, skal vedkommende ikke gis ytterligere tillegg.

    Merk at økningen i minstelønnssatsene til de enkelte lønnskategorier/stillingsgrupper og ansiennitetstrinn ikke er identisk med størrelsen på de generelle tilleggene. Punkt 1 og 2 over må derfor beregnes for hver enkelt arbeidstaker.

    Den enkelte virksomhet må selv konkret vurdere hvilke arbeidstakere som er i lederstilling med både økonomi-, personal- og driftsansvar – og som da skal ha generelt tillegg på 2,6 %.

    c) Arbeidstakere som har sluttet og omregning av tillegg

    Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdatoen, dvs. 27. november 2019, med mindre fratreden skyldes pensjonering.

    Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdatoen.

  • : Mellomoppgjøret 2019 for HUK-området er godkjent og resultatene kan effektueres

    Virke kom til enighet med arbeidstakerorganisasjonene i det sentrale mellomoppgjøret i HUK-området torsdag 20. juni 2019, og de berørte medlemmene ble informert gjennom tariffnytt.

    Oppgjøret er nå godkjent og vedtatt av alle arbeidstakerorganisasjonene og Virke, og resultatet skal derfor effektueres for de ansatte i virksomhetene.

    Her finner du nærmere informasjon om effektueringen og resultatene for Landsoverenskomsten for helse og sosiale tjenester: 

    Lønnsregulering for ansatte / stillinger med sentralt fastsatt lønnssystem

    1. Sentrale tillegg med virkning fra 1. mai 2019

    Alle ansatte med stilling som er plassert i garantilønnstabellen i kapittel 2.1. får et generelt kronetillegg i størrelsesorden fra 8.000 til 20.000 kroner pr år avhengig av stillingstype og ansiennitet. Se nærmere detaljer i Vedlegg 1 i protokollen og i vårt lønnssatsarkiv.

    Tillegget gis på den enkeltes årslønn pr. 30. april 2019. Også arbeidstakere som ligger over laveste utregnet årslønn og arbeidstakere med mer enn 16 års ansiennitet skal ha tillegget.

    Ved ansiennitetsopprykk på samme dato som virkningstidspunkt for det sentrale tillegget, det vil si 1. mai 2019, gis først sentralt tillegg basert på ansiennitet per 30. april 2019 og deretter gis tillegg for ansiennitet.

    Ledere med stilling i kapittel. 2.1.4 får et generelt tillegg på 3,0 %. Disse er ikke innplassert i stillingsgruppe i garantilønnstabellen og skal derfor ikke ha sentrale tillegg i henhold til denne.

    2. Særskilte lønnstiltak med virkning fra 1. juli 2019

    Med virkning fra 1. juli 2019 heves garantilønnen for enkelte arbeidstakere ut over det sentrale generelle tillegget. Dette gjelder:

    • Arbeidstakere som har 3- eller 4-årig universitets- eller høgskoleutdanning og som i tillegg er i stillingsgruppene «Lærer og Stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning» eller «Adjunkt og Stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning.
    • Arbeidstakere med 10 og 16 års ansiennitet i stillingsgruppene «Fagarbeiderstilling/tilsvarende fagarbeiderstillinger» og «Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskolekompetanse».

    Se vedlegg 2 til protokollen for uttømmende liste over stillinger som er omfattet av dette særskilte lønnstiltaket. Enkelte av stillingene åpner for ulik innplassering i stillingsgruppe avhengig av utdanning. Hvilket nytt garantilønnsnivå som skal gjelde for ansatte i disse stillingene vurderes lokalt ut fra den enkeltes faktiske utdanning og derigjennom innplassering i stillingsgruppe.

    Dette særskilte lønnstiltaket innebærer at arbeidstakerne som per 30. juni 2019 har en grunnlønn som er lavere enn det nye garantilønnsnivået pr. 1. juli 2019, gis et særskilt lønnstillegg opp til, men ikke over, de nye garantilønnsnivåene som fremgår av tabellene i Vedlegg 2 og Vedlegg 3 i protokollen og i vårt lønnssatsarkiv. De arbeidstakerne som har en grunnlønn tilsvarende eller høyere enn de nye garantilønnsnivåene, gis ikke særskilt lønnstillegg.

    Det er ikke avtalt at eventuelle «lokale lønnsstiger» eller andre lokale ordninger skal reguleres opp med tilsvarende beløp som det særskilte tiltaket.

    Med grunnlønn menes arbeidstakerens faktiske lønn, og inkluderer lokalt gitte tillegg som ikke kan bortfalle i garantilønnssystemet. Grunnlønn er også det som er grunnlaget for utbetaling av overtid. Lokale tillegg, kompetansetillegg, rekrutteringstillegg og lignende er alle tillegg som i utgangspunktet er en del av grunnlønnen. Funksjonstillegg for undervisningspersonalet og variable tillegg inngår ikke i grunnlønnen.

    Ved ansiennitetsopprykk på samme dato som virkningstidspunktet for særskilt lønnstiltak, dvs. 1. juli 2019, gis først særskilt lønnstiltak basert på ansiennitet pr. 30. juni 2019 og deretter gis tillegg for ansiennitet

    3. Ny tabell for garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet med virkning fra 1. juli 2019

    Ny tabell for garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet gjøres gjeldende med virkning fra 1. juli 2019. Se nærmere detaljer i Vedlegg 3 i protokollen og i vårt lønnssatsarkiv. Det gjøres oppmerksom på at garantilønnstabellen pr. 1. mai 2018 gjelder fram til 1. juli 2019, og at det er denne som brukes ved tillegg for ansiennitet fram til 1. juli 2019. Arbeidstakere som har en lønn som utgjør en viss prosent av garantilønnstabellen (f.eks. unge arbeidstakere og lærlinger) vil få automatisk lønnsendring med virkning fra 1. juli 2019

    4. Ingen avsetning til lokale forhandlinger

    Det er ikke avtalt noen avsetning av pott til lokale forhandlinger i 2019 for ansatte / stillinger i sentralt fastsatt lønnssystem.

    Lønnsregulering for ansatte / stillinger med lokal lønns- og stillingsplassering

    Det skal gjennomføres årlige lokale forhandlinger innen 31. oktober 2019, og ankefristen er fastsatt til 14. november 2019. Også ansatte i adopsjons-, foreldre- og andre lønnede permisjoner skal omfattes av de lokale forhandlingene.

    Arbeidstakere som har fratrådt før vedtakelsen og omregning av tillegg/overtidstillegg

    Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen, det vil si 28. juni 2019, med mindre fratreden skyldes pensjonering. Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdato.

    Avlønning av alderspensjonister

    I KS-området er satsen for timelønnen økt til 207,- kroner med virkning fra 1. mai 2019. Dette gjelder alderspensjonister som mottar tjenestepensjon fra KLP, jf. overenskomstens kapittel 2 pkt. 2.8.

    Nytt bilag om Sliterordningen

    Det nye Sliterbilaget, slik det ble vedtatt i årets frontfagsforhandlinger mellom NHO og LO/YS, innarbeides i alle overenskomstene på HUK-området. Nærmere informasjon om dette sendes ut i eget Tariffnytt.

    Hvis du vil lese mer om hva som ble avtalt, se protokollen.

  • : Partene i Virkes HUK-område kom til enighet i årets mellomoppgjør

    Årets mellomoppgjør for virksomheter i HUK-området (helse, utdanning og kultur) ble gjennomført torsdag 20. juni 2019.

    I mellomoppgjøret forhandles det kun om lønnstillegg. Resultatene ble som forventet i tråd med oppgjørene i de korresponderende (offentlige) tariffområdene, og innenfor den generelle rammen for lønnsoppgjørene i samfunnet (frontfaget).

    Bakgrunn – hvilke tariffavtaler var omfattet av disse forhandlingene?

    Virke har i HUK-området syv tariffavtaler. Gå til din tariffavtale og protokoll for å finne hvilke lønnstillegg som gjelder.

    Dette er landsoverenskomstene for:

    Protokollen finnes øverst på denne siden.

    Merk: Mellomoppgjøret som nå ble gjennomført omfattet alle våre syv tariffavtaler i HUK-området, men oppgjøret med forbund i LO og YS for Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten er utsatt pga streik i det korresponderende området (helseforetakene i Spekter).

    Dette innebærer at regulering av de sentrale lønnssatsene for disse forbundene i virksomheter i spesialisthelsetjenesten forhandles senere.

  • : Godkjenning av forhandlingsresultatet på HUK-området 2018 landsoverenskomst for spesialhelsetjenesten

    Det vises til tidligere informasjon om forhandlingsresultatet mellom partene under årets tariffoppgjør. I pressemelding etter forhandlingene 6.sept. 2018 gjorde vi oppmerksom på at ingen av tilleggene eller endringene skulle effektueres før oppgjøret var vedtatt.

    Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av både Virke og arbeidstakerorganisasjonene og kan iverksettes for medlemmer bundet av Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten.

    ØKONOMI 2018

    Tilleggene i årets oppgjør er forskjellige avhengig av hvilken arbeidstakerorganisasjon den ansatte er medlem av. Det er også avtalt ulike virkningstidspunkter for de ulike arbeidstakerorganisasjonene. Det betyr at virksomheten må innhente informasjon fra de tillitsvalgte om hvilke forbund de ansatte er medlemmer av, før årets tariffoppgjør iverksettes.

    Det kan innhentes informasjon om fagforeningstilhørighet så langt det er nødvendig for å gjennomføre årets tariffoppgjør. Adgangen til å behandle opplysning om fagforeningstilhørighet følger i dette tilfellet av personopplysningsloven § 6, fordi behandlingen er nødvendig for å oppfylle arbeidsgivers plikt til å betale tariffmessig lønn.

    Dersom virksomheten ikke får informasjon om fagforeningstilhørighet, gis det tillegg i tråd med det som er avtalt med forbundet som den ansatte etter yrke eller stilling synes nærmest å tilhøre.

    Minstelønnstabellen fra tariffoppgjøret 2018, kan sees øverst på denne siden.

    Lønnstilleggene i denne overenskomsten gis på følgende måte:

    1) Det generelle tillegget (avtalt i % eller kroner) skal gis den enkelte for den gruppen de tilhører, tillegget gis uavkortet om en tidligere har vært lønnet på minstelønnsnivå eller høyere.

    2) Hvis det enkelte ansatte etter å ha mottatt det generelle tillegget likevel ikke er på nytt minstelønnsnivå så skal vedkommende gis lønn tilsvarende nytt minstelønnsnivå.

    For medlemmer i LO- og YS-forbund gjelder følgende:

    Et generelt tillegg til alle medlemmer i stillingsgruppe A, B1 og B2 på kr 16 000.

    Arbeidstakere i stillingsgruppe C og D gis et generelt tillegg på 3,5 %. Arbeidstakere i stillingsgruppe D med mer enn 16 års ansiennitet gis et ytterligere generelt tillegg på 1 % (samlet 4,5 %).

    Ledere med budsjett-, personal- og driftsansvar gis et generelt tillegg på 5 %. Dette gjelder ledere omfattet av kap.
    2.1.3 og 2.1.4

    Arbeidstakere som ikke er innplassert i stillingsgruppe A – D gis et generelt tillegg på 3,5 %.

    De generelle tilleggene inkluderes i minstelønnsendringene. Tilleggene er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessig tillegg.

    Tilleggene gis med virkning fra 1. juli 2018. Ny minstelønnstabell gjelder pr 1. juli 2018

    Lønn til ledere

    Ledere med budsjett-, personal- og driftsansvar for ansatte som får sine lønnsvilkår regulert etter denne overenskomstens bestemmelser, skal avlønnes over det høyeste minstelønnsnivået for dem de er satt til å lede, dette gjelder for ledere omfattet av kap. 2.1.3 og 2.1.4

    Lokale forhandlinger

    Det gjennomføres ikke lokale forhandlinger i virksomhetene i 2018.

    For medlemmer i Unio-forbund gjelder følgende:

    Til medlemmer i Norsk Sykepleieforbund

    Generelt tillegg
    Det gis et generelt tillegg på 3,5 %. Det generelle tillegget er inkludert i ny minstelønn (lønnskategori C og D).

    Spesialsykepleier/jordmor med ansiennitet på 16 år eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 1,0 % (samlet 4,5 %)

    Lederstillinger gis ytterligere et generelt tillegg på 1,5 % (samlet 5,0 %). Dette gjelder ledere omfattet i kap. 2.1.3 eller 2.1.4.

    Tilleggene gis med virkning fra 1. juli 2018. Ny minstelønnstabell gjelder pr 1. juli 2018

    Partene er enige om at minstelønn for sykepleiere med 10 års ansiennitet skal heves til kr 500 000 senest fra 1. juli 2019

    Til medlemmer i Norsk Fysioterapeutforbund

    Generelt tillegg
    Det gis et generelt tillegg på 2,8 %. Det generelle tillegget er inkludert i ny minstelønn (lønnskategori C og D).

    Lederstillinger gis et generelt tillegg på 5,0 %, dette gjelder ledere omfattet i kap. 2.1.3 eller 2.1.4.

    Tilleggene gis med virkning fra 1. august 2018. Ny minstelønnstabell gjelder pr 1. august 2018.

    Til medlemmer i Norsk Ergoterapeutforbund

    Generelt tillegg
    Det gis et generelt tillegg på 2 %. Det generelle er inkludert i ny minstelønn (lønnskategori C og D).

    Lederstillinger gis et generelt tillegg på 5,0 % dette gjelder ledere omfattet i kap. 2.1.3 eller 2.1.4.

    Tilleggene gis med virkning fra 1. august 2018. Ny minstelønnstabell gjelder pr 1. august 2018

    Til medlemmer i Utdanningsforbundet

    Generelt tillegg
    Det gis et generelt tillegg på 3,1 %. Det generelle tillegget er inkludert i ny minstelønn (lønnskategori C og D).

    Pedagog med spesialkompetanse med ansiennitet på 16 år eller mer gis ytterligere ett tillegg på 1,0 % (samlet 4,1 %)

    Lederstillinger gis ytterligere et generelt tillegg på 1,9 % (samlet 5,0 %) dette gjelder ledere omfattet i kap. 2.1.3 eller 2.1.4.

    Tilleggene gis med virkning fra 1. juli 2018. Ny minstelønnstabell gjelder pr 1. juli 2018

    Lokale forhandlinger

    For de som får generelt tillegg gjennomføres det ikke lokale forhandlinger som en del av tariffoppgjøret 2018.

    Medlemmer i øvrige forbund i UNIO som er omfattet av sentralt stillingssystem (kap 2.1.3 og 2.1.4) skal sikres tillegg gjennom lokale forhandlinger. En heving i minstelønn er inkludert i tillegget. Virkningstidspunkt avklares mellom de lokale parter. Dette kan være følgende forbund: Akademikerforbundet, Forskerforbundet, Den norske kirke presteforening, den norske diakonforbund, det norske maskinistforbund

    Øvrige endringer i overenskomsten

    Kapittel 1 Fellesbestemmelser

    7.1 Erstatning av ferie

    Punktet slettes

    9 Førstegangstjeneste/repetisjonsøvelser

    Sivil tjenesteplikt slettes.

    Siste setning slettes grunnet allmenn verneplikt

    Øvrige forhold hentet fra Protokollen

    Lokale forhandlinger/arbeidstakere i adopsjons-, foreldre- og andre lønnede permisjoner

    Partene er enige om at arbeidstakere i adopsjons-, foreldre- og andre lønnede permisjoner skal omfattes av lokale forhandlinger.

    Pasientrettede tiltak

    Partene ser viktigheten av at partene fokuserer på hva virksomhetenes fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de ulike ansattegrupper. I denne forbindelse er partene enige om å sette fokus på hvordan hjelpepleiers/helsefagarbeiders kvalifikasjoner kan videreutvikles og styrkes for å sikre kvalitet og god pleie av pasienter. Dette sees i forhold til endringer og videreutvikling mht. pasientbehandling, helsepolitiske mål, teknologiutvikling og samarbeid mellom profesjonsgrupper i oppgaveløsningen.

    Årlig lønnsregulering av stillinger som får sin lønn forhandlet lokalt

    Forhandlinger gjennomføres innen 31. oktober 2018. Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai 2018, med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato.

    Videreutdanning av sykepleiere

    Når arbeidsgiver har vurdert behovet for videreutdanning (Hovedavtalen Del B pkt. 1) og inngått avtale med sykepleier/spesialsykepleier/jordmor om permisjon til slik utdanning, skal sykepleieren sikres 80 % av minstelønn som sykepleier ut fra godskrevet ansiennitet (Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten, kap. 1, § 12).

    Det skal inngås avtale med arbeidsgiver og arbeidstaker hvor også øvrige vilkår; herunder bindingstid, arbeid i virksomheten under utdanning, konsekvenser av avbrudd i utdanningen skal reguleres. Bindingstid skal som hovedregel avvikles i 100 % stilling i virksomheten

    Arbeidstakere som har fratrådt før vedtakelsen og omregning av tillegg/overtidstillegg

    Det foretas ingen etterbetaling til arbeidstakere som er fratrådt før vedtakelsesdagen med mindre fratreden skyldes pensjonering. Det foretas ikke omregning av tillegg/overtidstillegg for tiden før vedtakelsesdato.

  • : Virke og arbeidstakerorganisasjonene kom til enighet i tariffrevisjonen for HUK-området torsdag kveld 6. september 2018

    Hovedorganisasjonen Virke og arbeidstakerorganisasjonene kom til enighet i tariffrevisjonen for HUK-området torsdag kveld 6. september 2018.

    Protokollen fra forhandlingene sees øverst på denne siden.

    Svarfrist er satt til 21. september 2018.

    I forbindelse med svarfristen vil vi sende ut et Tariffnytt per overenskomst med en nærmere beskrivelse av oppgjøret innenfor hvert område.

    For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00 og tast 1 for rådgivning. Velg deretter 1 for arbeidsrett eller send en e-post til arbeidsrett@virke.no

  • : Arbeidsretten har i dom av 12. mars 2018 avgjort uenigheten mellom Norsk Sykepleierforbund m.fl. og Virke om rett til antall tillitsvalgte etter parallellhovedavtalen

    Bakgrunnen for uenigheten er en protokoll til parallellhovedavtalen som gjelder situasjonen der virksomheten både er bundet av hovedavtalen med LO eller YS, og hovedavtale med enkeltforbund (parallellavtalen).

    Uenigheten gjaldt om det er avtalt en begrensning på hvor mange tillitsvalgte enkeltforbund som er parter i parallellavtalen har rett til å velge, i virksomheter som også er omfattet av hovedavtalene med LO og/eller YS.

    Virkes synspunkt var at det er avtalt at enkeltforbund ikke kan få bedre tillitsvalgtrepresentasjon enn om de hadde opptrådt som hovedsammenslutninger, når virksomheten også er bundet av hovedavtalene med LO og/eller YS. NSF har hevdet at protokollen ikke begrenser antall tillitsvalgte etter parallellavtalen, men bare gjelder i saker der antall tillitsvalgte er begrenset, f.eks. dersom en etablerer ulike utvalg eller arbeidsgrupper der tillitsvalgte skal delta.

    Den aktuelle protokollen lyder som følger:

    Flere hovedavtaler i samme virksomhet I virksomheter hvor det er inngått hovedavtale med sammenslutninger, er det enighet om at enkeltorganisasjoner som har inngått hovedavtaler samlet ikke kan ha større tillitsvalgtrepresentasjon i saker hvor den ellers er begrenset.

    Arbeidsretten har i dom av 12. mars i år konkludert med at protokollbestemmelsen ikke begrenser antall tillitsvalgte som kan velges etter parallellavtalen.

    Konsekvensen av Arbeidsrettens dom er at hvert enkelt forbund som er part i parallellavtalen, har rett til å velge tillitsvalgte etter tabellen i parallellavtalen § 6-1. I saker der det er avtalt eller bestemt at tillitsvalgte skal delta, men der antallet er begrenset, f.eks. i arbeidsgrupper eller utvalg, skal enkeltforbundene samlet ikke ha bedre representasjon enn LO eller YS.

    Dommen endrer ikke adgangen til å inngå lokale avtaler om flere tillitsvalgte enn det som følger av parallellavtalens regler, og har heller ingen betydning for adgangen til å inngå lokale avtaler om å tilpasse representasjonen til virksomhetens organisering eller oppbygning. Dommen har heller ingen betydning for adgangen til å avtale at flere forbund lar seg representere av en felles tillitsvalgt.

    For våre medlemsvirksomheter på HUK-området kan dommen bety at de må anerkjenne et større antall tillitsvalgte enn
    det som har vært tilfellet så langt, med de rettigheter og plikter tillitsvalgte har etter parallellavtalen.

    En av årsakene til at Virke valgte å la denne uenigheten gå til Arbeidsretten, var at NSFs syn ville kunne gi den enkelte virksomhet økt belastning som følge av parallellavtalens regler om tillitsvalgtes rettigheter, særlig rett til nødvendig tid til tillitsvalgtsarbeid og tjenestefri med lønn.

    Retten til nødvendig tid til tillitsvalgtsarbeid følger av parallellavtalen § 7-5. Det er i den forbindelse viktig å være oppmerksom på følgende:

    • Bestemmelsen gir rett til nødvendig tid til å utføre oppgaver etter parallellavtalen.
    • Med hjemmel i parallellavtalen kan det inngås avtale lokalt om hva som anses som nødvendig tid, og når denne tiden skal avvikles. Det er også legitimt av arbeidsgiver å ta opp tidsbruk og disponering av tid til tillitsvalgtsarbeid med den tillitsvalgte, og ved behov be om en nærmere oversikt.
    • Arbeidsgiver må samtidig være oppmerksom på at et godt fungerende tillitsvalgtsapparat er en viktig forutsetning for det samarbeid og den samhandling som hovedavtalen forplikter til.

    Retten til tjenestefri følger av parallellavtalen § 7-7 og kapittel 3 i HUK-tillegget (som er inntatt som bilag til
    overenskomstene på HUK-området)

    • Bestemmelsene gir rett til inntil 12 dager tjenestefri per tillitsvalgt ved deltakelse i møter, forhandlinger mv., og tillitsvalgtopplæring dersom dette er nødvendig for den ansattes virke som tillitsvalgt. Retten til tjenestefri er imidlertid ikke absolutt – arbeidsgiver kan nekte tjenestefri dersom det foreligger tvingende grunn.
    • Tvingende grunn angir at det skal utøves et skjønn. Det skal mye til for å nekte tjenestefri på grunn av tvingende grunn. Dersom tjenestefri vil føre til at virksomheten ikke kan yte/levere tjenester forsvarlig vil vilkåret kunne være oppfylt, f.eks. fordi det ikke er mulig for arbeidsgiver å fylle den/de vaktene som blir vakante, og vakten ikke kan være ubemannet. Det samme gjelder dersom fraværet vanskeliggjør fornuftig drift i betydelig grad. Søknader om tjenestefri på kort varsel vil lettere kunne avslås enn søknader som kommer i god tid, fordi arbeidsgivers mulighet til å unngå vanskelighetene blir mindre.

    Dommen og konsekvensene av den vil også være tema på tariffkonferansen for HUK-området 8. juni i 2019.

    For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00 og tast 1 for rådgivning. Velg deretter 1 for arbeidsrett eller send en epost til arbeidsrett@virke.no

Siste oppdateringer innen tariff og lønn

  • : Hva betyr tariffoppgjøret for Landsoverenskomsten for din virksomhet?

    Virke og HK er enige om revidert Landsoverenskomst og funksjonæravtaler. Her følger en redegjørelse av de store revideringene: hvordan likebehandlingsløsningen for sykelønn −som følger frontfaget − ser ut, fjerningen av 12-timersregelen og de nye innslagspunktene og satsene for ubekvemstilleggene.

  • : Ingen streik – Virke og HK enige etter mekling

    Åtte timer på overtid kom Virke og Handel og Kontor til enighet om ny Landsoverenskomst lørdag morgen. Virke kom også til enighet om ny Funksjonæravtale med Parat. I den krevende situasjonen mange norske virksomheter befinner seg i nå var det viktig å unngå streik, men Virke har strukket seg langt for å få til en løsning.

    Dette gjelder:

    Se nettsidene for hver overenskomst for mer informasjon og protokoller.

    Koronakrisen la en spesiell ramme for årets lønnsforhandlinger. Siden Norge ble stengt ned 12. mars har hundretusenvis vært permittert, titusener har mistet jobben og mange norske virksomheter står fortsatt i en ekstremt krevende situasjon. Deler av handelen går godt, mens andre deler sliter.

    Forhandlingene om ny Landsoverenskomst gikk til mekling etter at det ble brudd i forhandlingene mellom Virke og Handel og Kontor 28. august. Etter lang og tøff mekling kom partene til enighet lørdag kl. 08.

    – Det var viktig å få til en løsning som ikke knekker ryggen til virksomhetene som står midt i koronakrisen, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.

    Det var viktig for Virke å følge det samme likebehandlingsprinsippet for forskuttering av sykepenger som ligger i frontfaget. En annen løsning ville virket konkurransevridende og var derfor aldri aktuell for Virke.

    Virke er fornøyd med at enigheten løfter kompetanse og bærekraft og bruker tariffavtalene som et virkemiddel for å styrke dette viktige omstillingsarbeidet.

    – Denne avtalen bygger kompetanse i virksomhetene og stimulerer til bærekraftig omstilling i handels- og tjenestenæringen. Målet er å sikre norske arbeidsplasser og konkurransekraft i fremtiden, og dette er et godt steg i den retningen, sier Horneland Kristensen.

    Les pressemeldingen her. 

  • : Bruddet mellom Virke/HK og Virke/Parat - Lister over hvem som kan bli tatt ut i streik

    Handel og Kontor og Parat har sendt Virke plassfratredelse i forbindelse med bruddet i disse forhandlingene. Plassfratredelse er lister over hvilke virksomheter som eventuelt tas ut i streik, dersom meklingen ikke fører til en enighet. Finn listene og mer informasjon her

  • : Enighet om grossistoverenskomsten med Fellesforbundet

    Lørdag kom Virke og Fellesforbundet til enighet om revisjon av grossistoverenskomsten. Forhandlingsresultatet øker mulighetene for å heve arbeidstakernes kompetanse og lokale forhandlinger i kommende oppgjør. Forhandlingene om Grossistoverenskomsten YTF er satt på pause. 

  • : Forhandlingsstart for Virke og Fellesforbundet om grossistoverenskomsten

    I dag startet forhandlingene mellom Virke og Fellesforbundet om grossistoverenskomsten. Denne tariffavtalen gjelder for ansatte på lager og varedistribusjon, og i transportbedrifter som er tilknyttet Virke. Virke forhandler også med Yrkestrafikkforbundet om tilsvarende avtale.

    − Virke går inn i disse forhandlingene konstruktivt og løsningsorientert, og vi må finne de beste løsningene for medlemsbedriftene, sa Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke, ved åpningen av forhandlingene.

    − Dette er et historisk oppgjør fordi vi nå er en del av Fellesforbundet, ikke Norsk Transportarbeiderforbund. Vi er nå en del av frontfaget, og må være tro mot dette, sa Bjørn Anders Jonassen, leder av Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon.

  • : Q&A − Virke til mekling med HK og Parat 10-11. september

    HK og Parat brøt natt til fredag forhandlingene med Virke om landsoverenskomsten. Meklingen mellom Virke og HK og Parat hos Riksmekleren blir 10-11. september. Virke er opptatt av å følge rammen fra den konkurranseutsatte industrien, det såkalte frontfaget, for å bevare norsk konkurransekraft i en internasjonal konkurranse. Omstilling med fokus på kompetansebygging og det grønne skiftet er også viktige områder for Virke i forhandlingene.

  • : HK bryter tarifforhandlingene med Virke

    HK i Norge valgte i dag å bryte forhandlingene med Virke om ny landsoverenskomst for perioden 2020-2022. Virke mener HKs krav, som går langt utover frontfagsrammen, betyr tapte muligheter for kompetansebygging og grønn omstilling.

    – Det er synd at HK setter krav som går langt ut over frontfaget og dermed blokkerer muligheten for å omstille næringen til fordel for arbeidstakere, virksomheter og norsk økonomi, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke i en pressemelding. 

    Forhandlingene har pågått siden tirsdag. Forhandlingene om ny landsoverenskomst skulle foregått i siste halvdel av mars, men ble utsatt til august grunnet koronasituasjonen. Forhandlingene vil nå bli brakt inn for Riksmekleren som vil bistå for å finne en løsning. Dato for meklingen er ennå ikke fastsatt.

    Mer informasjon kommer fortløpende på de aktuelle tariffavtalene - finn din avtale her

Kontaktperson