Handlekraft

Fra ord til handling i handels- og tjenestenæringen

Halvparten av virksomhetene innen privat handels- og tjenestenæring svarer i 2022 at det er viktig at deres virksomhet blir mer klima- og miljøvennlig, hvorav 19 prosent anser det som kritisk viktig.

Hva gjør virksomhetene for å redusere klima- og miljøbelastning fra egen drift?

Det første steget i å bli mer klima- og miljøvennlig, er å se på den interne driften til egen virksomhet. Å redusere energiforbruket og sortere avfallet bedre er blant de enkleste og mest kostnadseffektive klima- og miljøtiltakene du kan gjøre i din virksomhet.

Miljøsertifisering av virksomheten kan hjelpe deg til å innføre miljøledelse og sette arbeidet med klima- og miljø inn i et system.

Energieffektivisering i bygg

Skal Norge nå sine klimamål og ha nok fornybar energi i framtiden, må dagens bygninger bli mer energieffektive. Norge har passert 50 prosent fornybar energibruk. Den andelen må trolig økes til 80 prosent om Norge skal nå sine klimamål i 2030.

Næringsbygg står for hele 14 % av alt energiforbruk i Norge. Sparepotensialet fra norske næringsbygg ved å gjennomføre energieffektiviserende tiltak er beregnet til 12,5 TWh frem mot 2050. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til rundt 1 million norske husholdninger.

Energien i næringsbygg benyttes i all hovedsak til drift av tekniske systemer som ventilasjon, oppvarming, kjøling, belysning og drift av annet elektrisk utstyr. Å redusere og effektivisere bruken av energi til disse aktivitetene vil være de mest effektive grepene du kan gjøre på kort sikt.  

På lengre sikt vil det å investere i et godt styringssystem for lys, ventilasjon og varme, samt nye vinduer som isolerer godt, være viktig for å redusere og optimalisere energiforbruket i lokalet. Resultatene i Handlekraft viser at mange fortsatt har en vei å gå når det gjelder energieffektiviseringstiltak. Resultatene i Handlekraft viser at mange fortsatt har en vei å gå når det gjelder energieffektiviseringstiltak.

For de tjenesteytende næringene steg kraftprisene med 130% i 2021. Med Europas ønske om å bli mindre avhengig av energi fra Russland, vil det trolig bety at prisen på strøm i Norge vil være høyere enn vanlig også i tiden fremover. ​

De høye energiprisene den siste tiden kan trolig forklare hvorfor flere virksomhetene har gjennomført tiltak som reduserer energiforbruket sitt. Sammenligner vi resultatene fra Handlekraft 2022 med 2021, ser vi helt tydelig at flere virksomheter har gjennomført tiltak for å redusere energibruken sammenlignet med for bare ett år siden.​

Sortering av avfall

Din virksomhet kan redusere klimautslipp betydelig ved å håndtere avfallet til virksomheten riktig. Ifølge Miljødirektoratet og SSB kommer 3,8 % av norske utslipp kommer fra avfallsbehandling.

Sortering av avfall gjør det mulig å skille ut materialer som kan gjenvinnes til nye råvarer eller til forbrenning, og få materialer som inneholder helse og miljøfarlige stoffer ut av kretsløpet.

Resultatene i Handlekraft viser at de aller fleste har merket egne avfallsbeholdere og over halvparten har informert sine ansatte om avfallssortering og fulgt med på sorteringsgraden i virksomheten.

Flere virksomheter må imidlertid bli tøffere i å stille krav til underleverandører som har stor påvirkning på avfallshåndteringen og sorteringen av avfall, slik som byggeiere, renholdere og vaktmestere. 

Miljøsertifisering av virksomheten

Miljøsertifisering av virksomheten innebærer å jobbe systematisk med miljø og klima over tid. En miljøsertifisering gjør det enklere for virksomheten å dokumentere virksomhetens arbeid med klima og miljø i forbindelse med anbudskonkurranser eller ved etterspørsel fra kunder.

De mest brukte miljøsertifiseringene i Norge er:

• Miljøfyrtårn
• ISO 14001
• EMAS

Bransjerettede sertifiseringsordninger:

• Travelife er en internasjonal miljøsertifisering spesielt utviklet for reiselivet.
• Green Producers Tool er et verktøy i miljøledelse for film, TV og spillprodusenter og andre virksomheter i kreativ næring.
• BREEAM er på sin side en sertifisering og miljøklassfiseringssystem for bygninger og byggeprosjekter (ikke virksomheten som eier bygget).

Blant virksomhetene som ikke har noen miljøsertifiseringer i dag, planlegger 12 prosent å sertifisere seg som Miljøfyrtårn, 5 prosent med ISO 14001 og 1 prosent med EMAS de neste to årene.

Stiller virksomheter krav til leverandører om klima og miljø?

Alle virksomheter har påvirkning både på sine leverandører og kunder gjennom de innkjøpene dere gjør og de produktene og tjenestene dere tilbyr i markedet. Gjennom å stille krav til leverandører om lavere klimautslipp og mindre miljøpåvirkning fra varer og tjenester, kan din virksomhet både styrke egen konkurransekraft og bidra til grønn vekst hos andre virksomheter.

For å redusere avfall og svinn, er også valg av emballasje viktig. På den ene siden skal emballasjen beskytte et produkt under transport og lagring og skal på den måten hindre skader og svinn. På den andre siden har mange virksomheter redusert avfall og spart penger på å ta i bruk emballasje som kan brukes flere ganger og ved å velge fornybare materialer i stedet for plast.

Totalt 28 prosent av virksomhetene i handels- og tjenestenæringen svarer at de alltid eller ofte stiller miljøkrav når de kjøper inn varer og tjenester. 42 prosent svarer at de sjelden eller aldri stiller miljøkrav når de kjøper inn varer og tjenester. I tillegg svarer 14 prosent at spørsmålet ikke er aktuelt.

Etterspørre og selge miljøvennlige produkter og tjenester

Å tilby klima- og miljøvennlige produkter og tjenester kan være et konkurransefortrinn for din virksomhet. Tall fra ulike forbrukerundersøkelser indikerer at etterspørselen øker etter mer bærekraftige produkter og at folk har tro på at det er mulig å påvirke klima- og miljø med egen kundeadferd (Opinion, forbruker og bærekraft 2021).​

Halvparten av forbrukerne mener valgene de tar i hverdagen bidrar til en mer bærekraftig utvikling (Opinions undersøkelse (Opinion Forbruker og bærekraft 20219). At en så stor andel av forbrukerne har tro på at egen innsats, kan gi utslag i kundeadferden. Hele 2 av 3 sier at miljømerking er et viktig verktøy når de skal velge produkt (Kilde: Norsk  forbrukerundersøkelse på oppdrag for Miljømerking Norge (Yougov 2020). ​

Et offisielt miljømerke kan være en enkel og troverdig måte å kommunisere at en vare eller tjeneste holder en høy miljøstandard, og kan gjøre det enklere å stille klima- og miljøkrav ved innkjøp av produkter og tjenester.

Svanemerket er den offisielle nordiske miljømerkingsordningen. Denne merkeordningen stiller krav også til livssyklusen til produktene, altså etter at produktet er kjøpt og tatt i bruk.

Dersom din virksomhet tilbyr produkter på det europeiske markedet er EU Ecolabel EUs offisielle miljømerke.

I tillegg til de offisielle miljømerkeordningene finnes det en rekke bransjespesifikke merkeordninger og leverandørers egne merkeordninger.

I tillegg til å stille krav til virksomhetens vareutvalg og tjenester, kan man også mer aktivt være med på å utvikle varer, tjenester og forretningsmodeller som er mer klima- og miljøvennlige.

Du kan lese mer om dette under punktet om innovasjon og samarbeid

Stille krav til leverandører om emballasje

Emballasje er i mange tilfeller helt avgjørende for å minimere skader på produkter og forlenge levetiden. Uten emballasje vil mange av varene som produseres, eller maten som dyrkes, bli skadet eller ødelagt før de når forbrukeren.

CO2-avtrykket fra matsvinn er et mye større problem enn fra innpakning. Å redusere klimaavtrykket fra emballasje består derfor i hovedsak i å redusere mengden emballasje som brukes til et minimum og vri emballasjebruken over til å være resirkulerbar. Dette kan du som virksomhet være med på å påvirke gjennom å stille krav til dine leverandører.

Om emballasjen er laget av plast eller papir er ikke nødvendigvis det viktigste, det viktigste er at emballasjen sorteres etter bruk. Det er bare mulig dersom kundene er med på å avfallssortere og at kommunen har et godt avfallssystem. Som virksomhet kan du påvirke:

• Mengden emballasje som brukes
• Valg av materialet emballasjen er laget av

Totalt 19 prosent av virksomhetene i handels- og tjenestenæringen oppgir at de ofte eller alltid stiller krav til leverandørene om bruk av miljøvennlig emballasje. Nesten fire av ti sier at de aldri stiller miljøkrav til emballasjen.

Hva gjør virksomheter i handels- og tjenestenæringen for å redusere utslipp fra transport?

Utslipp i forbindelse med transport er den største kilden til direkteutslipp fra tjenesteytende sektor. Transportsektoren står for nesten en tredjedel av alle klimagassutslippene i Norge (SSB- tabell 09288) og myndighetenes ambisjonen om å kutte utslipp innen transport er høy. Det er særlig utslipp fra veitrafikk som bidrar til høye utslipp.

Handels- og tjenestenæringen stiller oftere krav i 2022, sammenlignet med 2021. Samtidig er det fortsatt svært få som stiller miljøkrav når de kjøper transporttjenester. Andelen som opplever at spørsmålet ikke er aktuelt er dessuten høy.

Det finnes imidlertid svært få virksomheter som ikke får levert varer ved bruk av transporttjenester. Det er derfor nærliggende å anta at ledere i handels- og tjenestenæringen enten ser få muligheter til, ikke finner det lønnsomt eller har lav bevissthet rundt det å påvirke og stille krav til hvordan varene blir levert.

Samarbeider virksomheter i handels- og tjenestenæringen om innovasjon og utvikling?

Overgangen til en mer bærekraftig handels- og tjenestenæring forutsetter at virksomheten din endrer seg, for eksempel ved tilby andre tjenester og produkter i morgen, endre valg av transport- eller logistikkmetoder eller endre forretningsmodellen til å bli mer bærekraftig.

Slike endringer utfordrer din virksomhets evne til innovasjon. Men innovasjon internt i din virksomhet er ikke nok. Mesteparten av utslippene i handels- og tjenestenæringen er indirekte. Det vil si at utslippene skjer andre steder i verdikjeden og ikke direkte i din virksomhet. For eksempel har virksomheter innen varehandel store indirekte utslipp i forbindelse med produksjonen av varer som selges i butikkene.

For å redusere de indirekte utslippene, må du som virksomhet ta grep i større deler av verdikjeden. En bærekraftig omstilling forutsetter med andre ord også samarbeid med andre virksomheter.

Resultatene i Handlekraft viser at det er få virksomheter i handels- og tjenestenæringen som samarbeider med andre for å bli mer bærekraftige. Samtidig finner vi at de virksomhetene som allerede er gode på innovasjon, også lykkes mest med bærekraftsarbeidet. 

7 av 10 virksomheter i handels- og tjenestenæringen oppgir at de samarbeider med andre virksomheter for å innovere. Det vanligste formålet er vekst, enten i form av å utvikle nye produkter/tjenester, gå inn i nye markeder/segmenter eller å utvide kapasitet. Deretter følger innføring av ny teknologi og kostnadsfokus som hyppigste formål for samarbeid med andre. Bare 8 prosent av virksomhetene oppgir at formålet med samarbeidene de har inngått det siste året er å bli mer bærekraftig.  

De beste på bærekraft er også best på innovasjon

Virksomheter som allerede tilbyr klima- og miljøvennlige produkter, eller som oppgir at de er svært nær sitt potensiale for å være klima- og miljøvennlig, har dobbelt så høy sannsynlighet for å samarbeide med andre om å bli mer klima- og miljøvennlige.

Men de engasjerer seg også signifikant oftere i innovasjonssamarbeid enn andre virksomheter når det gjelder alle type innovasjonsformål. Ikke bare for bærekraftig omstilling, men også for vekst. Det indikerer at egenskapene og ferdighetene som trengs for å lykkes med bærekraftig omstilling, relaterer seg til egenskaper som også brukes i andre typer innovasjon.

Hvor langt har handels- og tjenestenæringen kommet i sin omstilling til sirkulær økonomi?

For at Norge skal klare omstillingen til et lavutslippssamfunn, må varehandelen utvikle sirkulære forretningsmodeller og i større grad selge tjenester framfor produkter. Tjenester som forlenger levetiden til et produkt byr både på forretningsmuligheter, reduserer avfallsmengder og utslipp og kan gi virksomheten bedre kontroll på forsyningssikkerheten.

"Produkt som tjeneste" satses på i varehandelen

 «Produkt som tjeneste» er en sirkulær forretningsmodell hvor virksomheten selger en tjeneste eller et resultat i stedet for eierskapet til et produkt. Det er i hovedsak denne forretningsmodellen som utfordrer virksomheter innen varehandel i dag og hvor det er risiko for at aktører i helt andre bransjer tar markedsandeler. 

Resultatene fra Handlekraft 2022 viser at varehandelen har tatt framveksten av forretningsmodellen «produkt som tjeneste» på alvor og selv har tatt grep for å utnytte forretningsmulighetene som ligger i å leie ut eller la kundene abonnere på produkter i stedet for å kjøpe for å eie.

Tjenester som forlenger bruks- og levetiden på produkter, slik som reparasjon, oppgradering, redesign og bruktsalg er en tjeneste som skaper kundelojalitet og kan bidra til å styrke merkevarens posisjon i markedet. Dette er blant de vanligste sirkulære tjenestene innen varehandelen i 2022.

Virksomhetene som tilbyr en eller flere sirkulære tjenester, oppgir i all hovedsak at det har en positiv effekt på flere områder. ​

Det bidrar både til økt salg til nye kunder, samt til økt lojalitet blant eksisterende kunder. Videre bidrar det i større grad til økning (fremfor nedgang) når det gjelder salgsvolum, kjennskap til merkevaren, inntekter, ordreinngang og konkurransefortrinn. I tillegg gir det mindre varesvinn.​

Eneste område hvor tjenestene eventuelt kan sies å ha negativ effekt, er kostnader, hvor flere oppgir økning fremfor nedgang i kostnader.

En av to virksomheter i varehandelen planlegger å tilby reparasjon av produkter fremover. Det er omtrent samme nivå som i dag.

Sammenlignet med i dag, er det tjenester for å abonnere på produkter som vil øke mest.