Nye og forenklede regler for beskatning av yrkesbil

Publisert:

​ Nye regler som tar sikte på å forenkle reglene om beskatning av yrkesbiler trådte i kraft 1.1.2016. I et nøtteskall går reglene ut på at man kan velge mellom en sjablongmodell og en individuell verdsettelse.

Regelendringen gjelder kun for yrkesbiler, og skattepliktig fordel for “ordinære firmabiler” skal fortsatt skal følge sjablonreglene for firmabil. Vi skal nedenfor se nærmere på de to alternativene for beskatning av yrkesbiler. Et annet spørsmål er om de kompliserte reglene rundt beskatning av yrkesbiler da er historie? Det korte svaret er nei. Vi ser også nærmere på det nedenfor. 

De nye reglene

Som nevnt innledningsvis kan de som disponerer yrkesbil hos sin arbeidsgivers velge mellom to mulige beskatningsmodeller. I praksis er det nok likevel slik at det er arbeidsgiver som tar denne beslutningen i og med at det er arbeidsgivers ansvar å forestå innberetningen av skattepliktig fordel.

Hvilke biler omfattes?

Hva er en yrkesbil som kommer inn under disse reglene? En yrkesbil er i denne sammenheng definert som en bil som oppfyller krav til varebil klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg, jf. forskrift om engangsavgift på motorvogner § 2-3 og § 2-6. Videre er det et vilkår at det foreligger tjenstlig behov for en slik bil. Eksempelvis vil snekkere og rørleggere normalt ha tjenstlig behov for en slik bil. Ansatte i administrasjonen vil derimot normalt ikke ha behov for en yrkesbil for å utføre sine arbeidsoppgaver.

Skattedirektoratet har gitt uttrykk for at et vilkår om tjenstlig behov ikke bør praktiseres strengt og det har Finansdepartementet også sagt seg enige i.

To valgfrie beskatningsmodeller

De to valgfrie modellene for beskatning av yrkesbiler er som følger:

●Sjablongmodellen:
Sjablongen er i utgangspunktet tilsvarende den sjablongen som gjelder ordinære firmabiler. Listeprisen skal imidlertid reduseres med 50 % før man beregner fordelen. Maksimal reduksjon i listepris er kr 150 000. Det tas altså utgangspunkt i bilens listepris som ny, og denne reduseres med 50 % (maks kr 150 000) før den multipliseres med 30 / 20 % avhengig av hvor høy listeprisen er (2016: 30 % av bilens listepris som ny inntilkr 293 200 og 20 % av overskytende listepris).For biler med en listepris på inntilkr 300 000 betyr det tilnærmet en halvering av skattepliktig fordel. Er listeprisen høyere enn kr 300 000 reduseres effekten ettersom bilens listepris stiger. Kjørebok er ikke nødvendig ved bruk av sjablongmodellen.

●Individuell verdsettelse:
Individuell fastsettelse forutsetter at det føres elektronisk kjørebok, og her er det ikke lagt opp til unntak. I arbeidsforhold må kjøreboken administreres av arbeidsgiver. Den elektroniske kjøreboken må dokumentere total kjørelengde samt total kjørelengde for yrkeskjøring. Differansen mellom total kjørelengde og yrkeskjøring anses som privat bruk og skal da multipliseres med en kilometersats som for 2016 er fastsatt til kr 3,40 pr. km uansett kjørelengde. 

Unntaket for sporadisk bruk

I tillegg til regelendringene for yrkesbiler, har departementet også i forskrift definert hva som menes med sporadisk bruk av arbeidsgivers bil. Dette er relevant fordi sporadisk (privat) bruk av arbeidsgivers bil ikke skal føre til fordelsbeskatning verken etter de nye reglene for yrkesbiler eller etter de ordinære firmabilreglene. Sporadisk bruk er nå definert til å inkludere en maksimal samlet kjørelengde på 1 000 kilometer per inntektsår, fordelt på maksimalt 10 dager i inntektsåret. Overstiger man dette, så skal fordelsbeskatning skje. Reglene krever en viss administrasjon - man må ha rutiner for å følge opp om man er innenfor eller utenfor sporadisk bruk. På tross av dette mener vi det er positivt med klare regler på dette området. Den skjønnsmessige vurderingen man la opp til i tidligere regelverk var vanskelig å håndtere.

Hva blir enklere og hva blir som før?

Har man en yrkesbil og man velger sjablongmodellen, så blir det enklere. Praktisk enklere. Det bunnfradraget som gis er slik vi vurderer det også relativt stort slik at man reelt sett har fått til et regelverk som også tar høyde for at yrkesbilene i mange tilfeller er mer kummerlige enn andre biler. Ofte er de fulle av utstyr, og det kan også være skitt, som innebærer at bruksverdien faktisk er på et annet nivå enn ordinære firmabiler. Det er positivt.

Når det er sagt er det nok mange arbeidsgivere som fortsatt ser utfordringer med sjablongmodellen fordi det ikke er samsvar mellom verdien av den faktiske private bruken og beløpet som fordelsbeskattes - særlig i de tilfeller den private bruken er minimal. Sjablonregler har den egenskapen at de noen ganger treffer bra, noen ganger treffer de veldig bra, mens det noen ganger er bom i forhold til reelt kostnads-/fordelsnivå. Man har kanskje valgt sjablongmodellen fordi den er mindre administrativt krevende, men får da potensielt mindre fornøyde ansatte som må betale skatt av en fordel som oppleves som uproporsjonal med faktisk privat bruk. Når det er sagt er det nok også endel ansatte som med dette forslaget kommer gunstig ut fordi bilen faktisk brukes endel privat.

Kjører man lite privat vil det sannsynligvis lønne seg å bruke den individuelle modellen, men man må da ta den administrative byrden det innebærer. Bruker man bilen mye privat vil sjablongen normalt være et godt alternativ. Her må man rett og slett sette seg ned å regne litt på det.

Eneste alternativ til sjablong er individuell verdsettelsesmetode. Kravet til kjørebok er da absolutt. Den individuelle verdsettelsesmetoden vil i mange tilfeller forutsette at mange kompliserte juridiske spørsmål besvares. Grunnen til dette er at man ved en individuell verdsettelse må ta stilling til hvilke reiser som er private og hvilke reiser som er i yrket. Dette regelverket er uhyre krevende. Det er mange eksempler:

●En reise til og fra fast arbeidssted er en privatreise (arbeidsreise), og bruk av arbeidsgivers bil på denne strekningen utløser skatteplikt. Men her er det unntaksregler for tilfeller når arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å frakte arbeidsutstyr med bil. Hva betyr egentlig det? Det er også unntak for reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom arbeidstakeren oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Bare disse to eksemplene viser kompleksiteten av de reglene man må inn i for å få til en individuell verdsettelse riktig.

●En reise som vanligvis er en yrkesreise kan plutselig bli en arbeidsreise som innebærer fordelsbeskatning dersom reisemønsteret i løpet av en måned innebærer at det etableres et fast arbeidssted på et av stedene man reiser til. Dette er mest aktuelt for ansatte med varierende arbeidssteder. Eksempelvis vil det etableres et fast arbeidssted på det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte kalendermåned. Et fast arbeidssted vil også etableres der man er 2 uker sammenhengende på samme sted. Etableres det et slikt fast arbeidssted er bilen plutselig brukt til en privatreise. Ja, med mindre noen andre unntaksregler kommer inn i bildet da, f. eks regelen om at arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å frakte arbeidsutstyr med bil.

●Har man vaktordninger utenom ordinær arbeidstid hvor bil er nødvendig blir det virkelig utfordrende, for hvordan skal reisen fra arbeidsstedet og hjem (og tilbake igjen) klassifiseres, og hva med bilbruk i løpet av vaktperioden som for eksempel begrunnes i krav til responstid?

Det er utrolig vanskelig å manøvrere i disse reglene. Tidligere hadde man også regelen om biler som er lite egnet til privat bruk som også har vært svært vanskelige å forholde seg til, og som ble opphevet ved innføringen av disse nye reglene. Nå har man en gunstigere sjablongmodell som et alternativ, som ikke forutsetter vanskelige skjønnsmessige vurderinger, og som også tar høyde for yrkesbilens egenskaper. Fordi sjablonger ikke alltid treffer er det også hensiktsmessig med en alternativ individuell verdsettelsesmulighet.

Oppfordringen til skattemyndighetene blir da å se nærmere på mulige forenklinger i reglene som må anvendes for å kunne bruke den individuelle verdsettelsen riktig. Det er også mange andre skatteregler hvor man er avhengig av å forstå disse reglene. For hvem kan med hånd på hjertet egentlig si at de fullt ut forstår forskjellen på yrkesreiser, arbeidsreiser, pendlerreiser, tjenestereiser, rutinemessige reiser, og de skattemessige konsekvensene av at man havner på den ene eller den andre typen?

Jeg har jobbet med dette i 15 år og får fortsatt faglige aha-opplevelser... Når det er sagt har både jeg og mine kollegaer mye å bidra med, så ønsker du råd og veiledning, ta gjerne kontakt. Vi tilbyr rabatterte timepriser til Virke sine medlemmer.

Av:
Therese Karoline Larsen, advokat/partner Advokatfirmaet PwC

Therese Karoline Larsen

E-post:

Tlf: 95260154