Rettferdig konkurranse i den digitale økonomien
Handels- og tjenestenæringene opplever skjerpet konkurranse i den digitale økonomien. Forbrukerne handler i økende grad varer og tjenester på utenlandske nettsteder og hos digitale selskaper som bygger ut sine handels- og tjenesteunivers basert på datainnsamling og global logistikk.
For å kunne skape verdier er det avgjørende at norske virksomheter og eiere har rammevilkår som gjør at de kan konkurrere, innovere og investere i ny teknologi og grønn omstilling. Europeisk regelverksutvikling må legges til grunn for utforming av norske reguleringer. Norge må styrke arbeidet med å påvirke, gå i dialog med og informere om arbeidet med reguleringer fra EU.
Innhold på siden
Se også
-
Rettferdig konkurranse for private og ideelle
De tre sektorene – ideell, privat og offentlig – er grunnleggende forskjellige og må behandles som tre ulike sektorer.
-
Rettferdig konkurranse i og mellom bransjer
For å sikre verdiskaping og best mulig tilbud til kundene er det viktig at virksomheter som konkurrerer i samme marked har like konkurransevilkår.
-
Like konkurransevilkår
Rettferdig konkurranse er en forutsetning for at ulike typer virksomheter skal kunne skape verdier. Vi mener at samfunnet må la de beste aktørene slippe til, også når det gjelder å levere varer og tjenester som det offentlige har behov for. Det inkluderer både private, ideelle og offentlige aktører.
Tekstiltoll til besvær: Boozt Fashion AB vant saken mot skatteetaten i Oslo
Problemene rundt tekstiltoll og netthandel blir ikke mindre etter at det svenske Boozt Fashion AB vant saken mot skatteetaten i Oslo tingrett i september.
Boozt fikk medhold i at skatteetatens vedtak om å nekte selskapet å registrere seg i mva-ordningen VAT On E-Commerce, VOEC, er ugyldig. Skatteetaten nektet Boozt å registrere seg i VOEC fordi Boozt var registrert i det ordinære mva-registeret. Boozt argumenterte på sin side for at selskapet ikke er i Norge og at det selger varer til norske kunder med verdi under 3000 kroner.
Tingretten la vekt på at VOEC ikke eksisterte i 2010, da Boozt ble mva-registrert i Norge. VOEC kom først i april 2020. Ved å benytte seg av den forenklede ordningen VOEC vil selskapet spare 45 millioner kroner årlig på å utnytte tollfritaket i VOEC for varer med verdi under 3000 kroner. Det gjelder i praksis tekstilvarer. Det må betales full mva i VOEC, dvs 25 pst. Les mer om tingrettens avgjørelse
Konkurransevridining
Vi mener at Tingrettens avgjørelse er et slag mot tollfritaksordningen i VOEC. Tollfritaket gir en konkurransevridning mellom VOEC-registrerte virksomheter og virksomheter som er registrert i det ordinære mva-registeret. Dersom tingrettens avgjørelse blir rettskraftig (skatteetaten kan komme til å anke), vil flere utenlandske nettbutikker kunne følge etter Boozt. Det betyr at konkurransevridningen mot norske tekstilimportører forsterkes. Norske selskaper kan ikke velge VOEC, og må betale full toll på tekstilvarer.
Vi forfølger denne saken mot regjeringen og Stortinget.
Dommen er ikke rettskraftig og kan bli anket
Formuesskatt
Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare og investere i Norge, noe som skaper uheldige konkurransefortrinn for utenlandske eiere. Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende.
Formuesskatt er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Denne formuen kan bestå av eiendommer, penger i banken, aksjer og annen kapital investert i næring. De ulike typene kapital verdsettes ulikt og de siste årene har rabattene for kapital investert i næring økt, mens rabattene for eiendom er redusert.
Å fjerne formuesskatten vil:
- Bidra til å fremme flere investeringer i næringsvirksomhet, herunder å flytte mer kapital fra bolig til næringsliv og arbeidsplasser.
- Gi norskeide virksomheter bedre tilgang på kapital.
- Bidra til å stimulere gründerskap og nye virksomheter. Formueskatt rammer bedrifter i oppstartfasen fordi den betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke.
- Gi likebehandling av norske og utenlandske eiere. Formueskatt på norsk privat eierskap er en vesentlig årsak til at mange norske bedrifter selges ut.
Grensehandel
Grensehandelen går ut over hele norsk matverdikjede: Fra bønder, til matprodusenter og butikker. Dette påvirker norske arbeidsplasser negativt, i tillegg til at staten mister inntektene fra avgifter på varene som kjøpes.
En betydelig del av grensehandelen er dagligvarer. Grensehandelen er større enn omsetningen til eksempelvis Bunnpris, og større enn den samlede omsetningen av mat- og dagligvarer i kiosk og bensin-markedet.
I tillegg til grensehandelen som gjøres på dagsturer til utlandet, kommer både grensehandel som skjer på reiser med overnatting, og digital grensehandel. Det er grunn til å frykte at den reelle grensehandelen er klart større enn offisielle tall viser.
Vi mener:
- Avgiftsnivået må harmoniseres med våre naboland.
- Konkurransevridende avgifter som eksempelvis grunnavgiften for drikkevareemballasje må avvikles. Denne må erstattes med en ordning som fremmer gjenbruk av miljøvennlig plast, slik bransjen har foreslått.
- Kunnskapsnivået om grensehandelen må opp. I dag vet vi svært lite om hva nordmenn faktisk handler i utlandet. Dermed vet vi også svært lite om hvilken effekt på kostholdet det høye avgiftsnivået har. Vi frykter at høye avgifter bidrar til hamstring av usunne varer, som igjen går ut over kostholdsutviklingen.
EU, EØS, internasjonal handel og netthandelsregler
Norge må føre en mer aktiv politikk for å gi norsk næringsliv likeverdige rammevilkår i EØS. Vi har tett dialog med regjeringen og departementene i utforming og implementering av EØS-regler i Norge.
-
Betalingstjenester
Europakommisjonen la nylig frem forslag om å innføre maks 30 dager betalingsfrist til leverandør. Formålet er å bekjempe for sen betaling (late payments) og styrke små og mellomstore bedrifter, herunder små leverandører overfor store retailbedrifter/kjeder. Forslaget gjelder kun «B to B» (også til offentlig sektor) ikke «B to C».
-
Digital Services Act
EU innfører en rekke lovkrav til digitale plattformselskaper som selger og formidler varer og tjenester i EU. Ved brudd på reglene fra store selskaper som for eksempel Amazon og Facebook, gis det bøter opp til 10 prosent av overskuddet.
-
Nordisk krav om like vilkår
Ny rapport om ulovlige produkter på nettet
-
Moms og toll ved netthandel
Det midlertidige deklarasjonsunntaket for varer med verdi under 350 kroner ble fjernet 1.1.2024
Nyttige lenker
Kontaktpersoner
Slik bruker du medlemskapet
Som medlem i Virke får du som arbeidsgiver mange fordeler.
-
Få hjelp med HR og arbeidsrett
Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.
-
Forretningsjuridisk bistand
Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.
-
Gunstige fordelsavtaler
Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.