Rettferdig konkurranse i den digitale økonomien

Handels- og tjenestenæringene opplever skjerpet konkurranse i den digitale økonomien. Forbrukerne handler i økende grad varer og tjenester på utenlandske nettsteder og hos digitale selskaper som bygger ut sine handels- og tjenesteunivers basert på datainnsamling og global logistikk.

For å kunne skape verdier er det avgjørende at norske virksomheter og eiere har rammevilkår som gjør at de kan konkurrere, innovere og investere i ny teknologi og grønn omstilling. Europeisk regelverksutvikling må legges til grunn for utforming av norske reguleringer. Norge må styrke arbeidet med å påvirke, gå i dialog med og informere om arbeidet med reguleringer fra EU.

Tekstiltoll til besvær: Boozt Fashion AB vant saken mot skatteetaten i Oslo

Problemene rundt tekstiltoll og netthandel blir ikke mindre etter at det svenske Boozt Fashion AB vant saken mot skatteetaten i Oslo tingrett i september.

Boozt fikk medhold i at skatteetatens vedtak om å nekte selskapet å registrere seg i mva-ordningen VAT On E-Commerce, VOEC, er ugyldig. Skatteetaten nektet Boozt å registrere seg i VOEC fordi Boozt var registrert i det ordinære mva-registeret. Boozt argumenterte på sin side for at selskapet ikke er i Norge og at det selger varer til norske kunder med verdi under 3000 kroner.

Tingretten la vekt på at VOEC ikke eksisterte i 2010, da Boozt ble mva-registrert i Norge. VOEC kom først i april 2020.  Ved å benytte seg av den forenklede ordningen VOEC vil selskapet spare 45 millioner kroner årlig på å utnytte tollfritaket i VOEC for varer med verdi under 3000 kroner. Det gjelder i praksis tekstilvarer. Det må betales full mva i VOEC, dvs 25 pst. Les mer om tingrettens avgjørelse

Konkurransevridining
Vi mener at Tingrettens avgjørelse er et slag mot tollfritaksordningen i VOEC. Tollfritaket gir en konkurransevridning mellom VOEC-registrerte virksomheter og virksomheter som er registrert i det ordinære mva-registeret. Dersom tingrettens avgjørelse blir rettskraftig (skatteetaten kan komme til å anke), vil flere utenlandske nettbutikker kunne følge etter Boozt. Det betyr at konkurransevridningen mot norske tekstilimportører forsterkes. Norske selskaper kan ikke velge VOEC, og må betale full toll på tekstilvarer.

Vi forfølger denne saken mot regjeringen og Stortinget.

Dommen er ikke rettskraftig og kan bli anket

Formuesskatt

Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare og investere i Norge, noe som skaper uheldige konkurransefortrinn for utenlandske eiere. Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende.

Formuesskatt er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Denne formuen kan bestå av eiendommer, penger i banken, aksjer og annen kapital investert i næring. De ulike typene kapital verdsettes ulikt og de siste årene har rabattene for kapital investert i næring økt, mens rabattene for eiendom er redusert.

Å fjerne formuesskatten vil:

  • Bidra til å fremme flere investeringer i næringsvirksomhet, herunder å flytte mer kapital fra bolig til næringsliv og arbeidsplasser.
  • Gi norskeide virksomheter bedre tilgang på kapital.
  • Bidra til å stimulere gründerskap og nye virksomheter. Formueskatt rammer bedrifter i oppstartfasen fordi den betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke.
  • Gi likebehandling av norske og utenlandske eiere. Formueskatt på norsk privat eierskap er en vesentlig årsak til at mange norske bedrifter selges ut.

Grensehandel

Grensehandelen går ut over hele norsk matverdikjede: Fra bønder, til matprodusenter og butikker. Dette påvirker norske arbeidsplasser negativt, i tillegg til at staten mister inntektene fra avgifter på varene som kjøpes.

En betydelig del av grensehandelen er dagligvarer. Grensehandelen er større enn omsetningen til eksempelvis Bunnpris, og større enn den samlede omsetningen av mat- og dagligvarer i kiosk og bensin-markedet.

I tillegg til grensehandelen som gjøres på dagsturer til utlandet, kommer både grensehandel som skjer på reiser med overnatting, og digital grensehandel. Det er grunn til å frykte at den reelle grensehandelen er klart større enn offisielle tall viser.

Vi mener:

  • Avgiftsnivået må harmoniseres med våre naboland.
  • Konkurransevridende avgifter som eksempelvis grunnavgiften for drikkevareemballasje må avvikles. Denne må erstattes med en ordning som fremmer gjenbruk av miljøvennlig plast, slik bransjen har foreslått.
  • Kunnskapsnivået om grensehandelen må opp. I dag vet vi svært lite om hva nordmenn faktisk handler i utlandet. Dermed vet vi også svært lite om hvilken effekt på kostholdet det høye avgiftsnivået har. Vi frykter at høye avgifter bidrar til hamstring av usunne varer, som igjen går ut over kostholdsutviklingen.

EU, EØS, internasjonal handel og netthandelsregler

Norge må føre en mer aktiv politikk for å gi norsk næringsliv likeverdige rammevilkår i EØS. Vi har tett dialog med regjeringen og departementene i utforming og implementering av EØS-regler i Norge. 

  • Europeisk handel vs Temu

    Virke har engasjert seg i samarbeid med europeiske søsterorganisasjoner i handelen mot Temu.

    På et europeisk e-handelsmøte i Warzsawa 23. mai ble det løftet frem en rekke anklager mot Temu, blant annet salg og markedsføring til europeiske forbrukere av varer som bryter med EUs miljø-, helse-, sikkerhets- og forbrukerregler. Gjengangere er tekstiler, leketøy og annet som har for store mengder av forbudte kjemikalier, ulovlig prismarkedsføring og markedsføring rettet mot barn og unge. Vi ber EUs institusjoner og EU/EØS-landene ta grep mot den kinesiske salgsplattformen.

    Handelen går i tospann med den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) og forbrukermyndighetene i 17 EU-land, som allerede har fremmet en klage mot Temu for bl.a ulovlig markedsføring rettet mot barn og unge, ulovlige varer og falske vilkår. Dette rammes av EUs forordning for digitale tjenester, Digital Services Act (DSA). DSA er ikke tatt inn i EØS-avtalen snart to år etter at EU vedtok reguleringen, og gjelder derfor ikke i Norge ennå. DSA stiller krav til de største digitale markedsplassene og formidlingstjenestene, dvs de store kinesiske aktørene som Temu, Shein, Wish og AliExpress, samt Facebook og andre sosiale medier.

    Virke har to krav til regjeringen i Norge:

    • Innfør DSA så snart som mulig og styrk kontrollen med varer fra de kinesiske salgsplattformene
    • Fjern tekstiltollfritaket i ordningen VAT On E-Commerce (VOEC). De kinesiske salgsplattformene som er registrert i VOEC kan selge tekstilvarer med verdi opp til 3000 kroner tollfritt til norske kunder, mens norske tekstilbedrifter må betale opp til 10,7 pst toll. Virke mener dette er både en uholdbar konkurransevridning og en ikke-bærekraftig stimulering av fast fashion fra de kinesiske plattformene.  

    Se også:

  • Betalingstjenester

    Europakommisjonen la nylig frem forslag om å innføre maks 30 dager betalingsfrist til leverandør. Formålet er å bekjempe for sen betaling (late payments) og styrke små og mellomstore bedrifter, herunder små leverandører overfor store retailbedrifter/kjeder. Forslaget gjelder kun «B to B» (også til offentlig sektor) ikke «B to C».

    Selv om 30 dagers betalingsfrist er vanlig i store deler av næringslivet, finnes det eksempler på at bransjer og virksomheter avtaler lengre betalingsfrist. Handelen i Europa har derfor reagert på forslaget og mener det er i strid med kontraktsfriheten.

    Vi følger saken i Brussel gjennom den europeiske handelsorganisasjonen EuroCommerce. og støtter EuroCommerce’ reaksjon

    Europakommisjonens forslag skal behandles av EUs organer. Dersom forslaget blir vedtatt av Europaparlamentet og Rådet (regjeringene i EU), vil det være en indre marked-regulering som med stor sannsynlighet er EØS-relevant, og dermed blir tatt inn i norsk lov. Hvor lang tid det vil ta er foreløpig uvisst. EU-behandlingen kan ta fra et halvt til to år.

  • Digital Services Act

    EU innfører en rekke lovkrav til digitale plattformselskaper som selger og formidler varer og tjenester i EU. Ved brudd på reglene fra store selskaper som for eksempel Amazon og Facebook, gis det bøter opp til 10 prosent av overskuddet.

    EU vs AliExpress

    Den kinesiske giganten AliExpress er den første digitale markedsplassen som får smake EUs forordning for digitale tjenester, DSA (Digital Services Act). Forordningen stiller krav til innhold på markedsplassene, blant annet om produkter og markedsføringer rettet mot europeiske forbrukere er lovlige.

    Kommisjonen startet den 14. mars en etterforskning av AliExpress på grunn av mistanke om salg av falske medisiner og kosttilskudd, en generell mangel på moderering av innhold, mangel på informasjon gitt til forbrukere om produkter, mindreåriges tilgang til pornografisk innhold og salg av ikke-kompatibelt innhold og produkter via skjulte lenker.

    DSA stiller særlig krav til store markedsplasser og formidlingstjenester, såkalte Very Large Platforms (VLPs), som AliExpress, Amazon, Google og Facebook. EU vedtok DSA i oktober 2022. DSA er en hjørnesten i EUs digitale agenda og viktig for det indre marked, som Norge er del av gjennom EØS-avtalen. DSA er imidlertid fortsatt ikke tatt inn i EØS og implementert i norsk lov.

    Vi har bedt digitaliseringsministeren om å raske på med å følge opp DSA for å sikre like vilkår for norske forbrukere og bedrifter som bruker og/eller konkurrerer med de globale, digitale markedsplassene og formidlingstjenestene.

    Digital Services Act (DSA) er, sammen med Digital Markets Act (DMA), den største reguleringspakken for den digitale økonomien EU har vedtatt så langt. Kravene gjelder for alle digitale plattformer som selger eller formidler varer, tjenester eller knytter forbrukere til innhold. Kravene er strengest for de største selskapene. Plattformselskapene må være i stand til å ta imot varsler om ulovlig innhold og fjerne ulovlig innhold. De risikerer store bøter, 10 prosent av overskuddet, om de ikke fjerner ulovlig innhold.

    Uten en slik regulering fra EU, vil det være vanskelig for handels- og tjenestebedrifter i Europa å konkurrere på like vilkår med de store digitale plattformselskapene, og forbrukerne vil ha vanskelig for å nå frem.

    Nyttige lenker

  • Nordisk krav om like vilkår

    EU-kommisjonen har lagt frem en ny Safety Gate-rapport, en oversikt over innrapporterte ulovlige produkter (non-food) som tilbys forbrukere på nettet i EU/EØS. Det er en sterk økning i innrapporterte ulovlige produkter i 2023.

    Kosmetikk og leketøy topper statistikken. Vi oppfordrer medlemmer til å bruke Safety gate og rapportere ulovlige produkter funnet på nettet. Dette er viktig i arbeidet for like vilkår.

    Handelsbedrifter som følger miljøkrav og andre lovkrav må få konkurrere på like vilkår, det vil si unngå å måtte konkurrere med markedsplasser og nettaktører som selger billige produkter, eksempelvis med for mye kjemikalier. 

  • Moms og toll ved netthandel

    Det midlertidige deklarasjonsunntaket for varer med verdi under 350 kroner ble fjernet 1.1.2024.

Slik bruker du medlemskapet

Som medlem i Virke får du som arbeidsgiver mange fordeler.

  • Få hjelp med HR og arbeidsrett

    Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

    Hjelp for arbeidsgivere

  • Forretningsjuridisk bistand

    Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

    Forretningsjuridisk bistand

  • Gunstige fordelsavtaler

    Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

    Se alle fordelsavtalene