Like konkurransevilkår

Kommuner som driver næringsvirksomhet, noe kommersielle treningssentre kan være et eksempel på, kan motta ulovlig offentlig støtte gjennom skattefritak og konkursimmunitet når de driver i konkurranse med private aktører.

Virke jobber for at slik virksomhet skal skje på like vilkår, og for å få endret regelverk og praksis slik at ulovlig statsstøtte ikke lenger skal forekomme slik vi har sett eksempler på.

Virke organiserer en rekke små og store virksomheter innen arbeid og inkludering –både ideelle og kommersielle aktører. Sammen bidrar vi til at flere mennesker får muligheter til å være en del av det norske arbeidslivet.

Virke ønsker en ny finansieringsmodell som skaper gode rammer og forutsigbarhet for driften av ideelle barnehager. Med en samtidig og likeverdig finansiering av alle barnehager. Siden 2019 har det vært bred politisk enighet om at det må foretas endringer i dagens finansieringssystem. En ny modell må legge til rette for bedre samhandling, slik at ressurser og fokus kan rettes mot felles utvikling av sektoren til beste for barna.

Forutsigbarhet gjennom kostnadsdekning, grunntilskudd på kommunalt nivå, ivaretakelse av det reelle mangfoldet og tillitsbasert samhandling med kommunen mener vi er viktige elementer for å skape stabilitet og ro i sektoren. Virke mener et nytt system må ivareta ideelle og frittstående barnehager på en god måte.

Virke arbeider for at callsenterbransjen skal få levere flere tjenester på vegne av det offentlige. Callsenter-virksomheter har stabile arbeidsplasser i mange byer og tettsteder, som også bidrar til inkludering.

Å bygge videre på foten bransjen fikk i kommunal og statlig sektor under corona-pandemien vil kunne medføre at flere slike arbeidsplasser blir lokalisert i Norge.

På dagligvareområdet arbeider Virke for rammebetingelser som bidrar til økt verdiskaping og trygge, lønnsomme arbeidsplasser. Vi ønsker økt konkurranse og nye aktører velkommen, både leverandører og kjeder. Effektiv konkurranse er viktig for et godt vareutvalg til lave priser for forbrukerne.

Det er også viktig for effektivitet og innovasjon i verdikjeden, og dermed for arbeidsplasser og verdiskaping. Dette må være det førende prinsippet for eventuelle nye reguleringer i verdikjeden for mat.

Virke jobber for ideell vekst ved at det offentlige oftere skal velge ideelle aktører når tjenester ikke skal produseres av det offentlige selv. Stortinget har satt vekstmål for ideelles andel i spesialisthelsetjenesten og barnevernet, og disse må følges opp. Det må også settes mål eller tilrettelegges for ideell vekst innen andre velferdstjenesteområder.

Virke jobber for at det skal etableres et register for ideelle virksomheter i velferden, slik at det offentlige gis mulighet til å prioritere ideelle på alle tjenesteområder.

Virke jobber for at det vedtas en utredning av felles lav merverdiavgift på alle kulturnæringer, samt en opprydning i- og forenkling av merverdiavgiftssystemet for kulturfeltet.

Merverdiavgiftssystemet fremstår som komplisert og rotete for mange kulturnæringsaktører. Størst utfordring opplever de som befinner seg delvis innenfor og utenfor dagens merverdiavgiftssystem. Det er krevende å vite hvilke deler av virksomheten som er omfattet av momsplikt, hvilke som er utenfor samt hvordan man i de enkelte tilfeller finner riktig avgrensning. Dette gir betydelige praktiske problemer, ved siden av negative konkurransemessige og økonomiske effekter som følge av merverdiavgift som låses inne.

Konsulentbransjen yter viktige bidrag også til offentlig sektor. Virke mener det er uheldig at regjeringen har som ensidig mål å ønske å redusere konsulentbruken.

Handelen endrer seg raskt bl.a. som følge av teknologiske endringer og endret kundeadferd. Grensehandelen øker konkurransen mellom aktører i Norge og aktører på den andre siden av grensen, særlig i Sverige. Virke jobber for:

• Gjennomslag i EUs institusjoner for regulering som ansvarliggjør digitale salgsplattformer, innenfor og utenfor EU/EØS, og gir like vilkår mellom disse og annen handel mht. produktkrav og forbrukerrettigheter
• Gjennomslag hos norske myndigheter for å følge EUs tiltak og være i forkant, særlig mht. miljøkrav til produkter solgt til norske kunder på digitale plattformer utenfor Norge.
• Sikre at det betales merverdiavgift når norske forbrukere handler i utenlandske nettbutikker slik at vi får likebehandling mellom norsk handel og netthandel i utlandet. Konkret mål 2022: Fjerning av deklarasjonsfritaket.
• Fjerne tekstilfritaket for utenlandske nettbutikker registrert i VOEC.

Virke jobber for å etablere klare konkurranseregler for kommunalt eide parkeringsselskaper organisert som AS for anbudskonkurranser i privat og offentlig sammenheng.

Vi mener at reglene i parkeringsforskriften § 7 om kommunens eller kommunale selskapers enerett til å håndheve vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre bør fjernes.

Bransjeglidningen mellom servicehandelen og dagligvarehandelen har pågått i mange år. Virke jobber for å sikre like konkurransevilkår mellom bedrifter som konkurrerer med hverandre, både i samme bransje og ved bransjeglidning.

I denne forbindelse vil vi særlig vise til:

• Innkjøpskompetansen må økes i det offentlige. Pris overskygger i for mange tilfeller riktig kvalitet. Ved å heve innkjøpskompetansen vil man kunne sikre bedre anskaffelser og samtidig minke markedet for sosial dumping.
• Kravet til bruk av standardkontrakter bør strammes opp. Dette vil motvirke mange av de uheldige konsekvensene vi i dag ser, og som kunne vært unngått dersom standardkontraktene vi har ble brukt i større utstrekning.
• Arbeidstilsynet styrkes, og det samme blir samarbeidet mellom de viktigste etatene på området (NAV, politiet, Skatteetaten, UDI og Tolletaten). A-krimsentrene bør gis økte ressurser og myndighet til å ta beslag i verdier på stedet ved avdekking av regelbrudd. Strafferammene for alvorlig arbeidslivskriminalitet kan skjerpes.
• For å lykkes i kampen mot et useriøst arbeidsliv og kriminelle aktører er det viktig å fjerne bestemmelser i lovverket som i dag hindrer viktig informasjonsdeling mellom relevante aktører.

De generelle hensyn vi har fremhevet over vil også gjelde for bygge- og anleggsarbeider, men vi kan særlig fremheve følgende:

• Myndigheter og oppdragsgivere bør i større utstrekning utføre kontroll og tilsyn i prosjektene. Og samhandling og informasjonsdeling må styrkes, se over.
• Fast ansatte fagarbeidere og lærlinger skal være hovedregelen i byggenæringen, og det bør på egnet måte kunne stilles hensiktsmessige krav til andel i anskaffelser.
• Det må sikres at innleie skjer i tråd med lovverket.

Prispress og hundrevis av forskjellige, ubalanserte og ensidig utarbeidede kontraktsvilkår medfører i praksis et press på renholdsleverandører som igjen er en drivende faktor for useriøsitet. Et viktig og effektivt grep for seriøsitet vil være å stille krav om bruk av standardkontrakt, i dette tilfelle NS 8431. NS-kontrakter er grundig utarbeidet i store komitéer hvor alle partene i arbeidslivet, leverandør, oppdragsgivere og myndigheter har deltatt. NS-kontrakter revideres med jevne mellomrom.

Denne type kontrakter skaper også forutberegnelighet og er kostnadseffektivt for alle parter. NS 8431 vil skape balanserte leverandørvilkår som tar hensyn til alle parter, også arbeidstakerne ved f. eks. stabilitet, prisreguleringsklausuler som gjør det mulig med tariffavtaler og tariffreguleringer, krav om at størstedelen av oppdraget må utføres med egne ansatte, mulighet for å nekte bruk av antatt useriøse underleverandører for å nevne noe.

Dagens forskrifter om offentlig innkjøp sier at bruk av denne type standardkontrakter skal brukes som en hovedregel. Det vi ser er at kommunene ofte velger å bruke ensidige vilkår etter eget forgodtbefinnende. Her bør regelverket endres, slik at standardkontrakter skal brukes.