Permittering – en oversikt

Publisert:

Permittering er en suspensjon av arbeidsavtalen som et midlertidig tiltak, for å redusere arbeidsstokken og kostnader.

Dette kan kun benyttes når virksomheten har saklig behov, som for eksempel i forbindelse med midlertidig driftsinnskrenkning, midlertidig driftsstans, midlertidig arbeidsstans i forbindelse med arbeidskonflikt, midlertidig nedgang i innkomne oppdrag, brann eller naturkatastrofer. Arbeidsforholdet består under permittering, men uten lønnsplikt for virksomheten og uten arbeidsplikt for arbeidstakeren etter endt lovregulert arbeidsgiverperiode. Når permitteringsperioden er utløpt fortsetter arbeidsforholdet på de samme vilkår som før.

Adgangen til å permittere er en ulovfestet rett, som bygger på sedvane og er akseptert og utviklet gjennom rettspraksis. I tillegg gir en rekke tariffavtaler hjemmel for permittering. Er det på det rene eller overveiende sannsynlig at det ikke er en midlertidig nedgang, men en mer varig situasjon, skal oppsigelse benyttes.

I tariffavtalene finnes egne prosedyreregler som arbeidsgiver må følge ved permittering. Virke anbefaler at disse prosedyrereglene etterleves så langt det er praktisk mulig også i virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale. Behov for permittering bør kunne dokumenteres og ledelsen skal konferere med de tillitsvalgte, alternativt med de ansattes representant. Det skal skrives protokoll som underskrives av begge parter. I følge tariffavtalene skal ansiennitetsprinsippet følges ved utvelgelsen, med mindre det foreligger saklig grunn for virksomheten å vektlegge andre kriterier. De ansatte skal gis minst 14 dagers skriftlig permitteringsvarsel før permittering kan iverksettes. Varselet skal angi permitteringens sannsynlige lengde. I tillegg stilles krav til at NAV må informeres når minst 10 ansatte permitteres.

Fra permitteringens ikrafttredelse har virksomheten først lønnsplikt i en arbeidsgiverperiode på 10 dager. Etter en venteperiode på tre dager, vil arbeidstaker i de fleste tilfeller ha rett på dagpenger fra NAV. Vilkårene følger av folketrygdloven § 4-7; permitteringen må blant annet skyldes forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Etter 30 uker med dagpenger påløper en ny arbeidsgiverperiode på fem arbeidsdager, før permittering uten lønnsplikt for arbeidsgiver kan fortsette i ytterligere 19 uker.

Dagpenger er ca. 62 % av årslønnen, så lenge denne ikke overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (pr. 1.5.2016 = kr. 555 456,-). En ansatt kan permitteres i maksimum 52 uker fra ikrafttredelsen av permitteringen. Etter dette gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt automatisk.

Ferie avvikles som avtalt og teller ikke med som permitteringstid. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidstaker også pålegges å avvikle ferie i permitteringstiden. Arbeidstaker vil ha rett på feriepenger opptjent i kalenderåret før.

Permitteringen avsluttes gjennom et forhåndsvarslet tidspunkt, ved at arbeidsgiver beslutter at permitteringen skal avsluttes eller ved oppsigelse fra en av partene.

Hvis arbeidstaker sier opp sin stilling under permittering etter at arbeidsgivers lønnsplikt er over, kan arbeidstaker fratre med 14 dagers varsel eller forholde seg til den avtalte eller lovbestemte oppsigelsestiden. Det har dannet seg praksis for at NAV utbetaler dagpenger, med mindre virksomheten kan tilby arbeid i oppsigelsestiden.

Dersom arbeidsgiver beslutter å si opp arbeidstaker som er permittert, vil lønnsplikten inntre for lovbestemt eller avtalt oppsigelsestid. Arbeidstaker vil normalt ha arbeidsplikt, men hvis det ikke er arbeid i bedriften vil arbeidsgiver likevel ha lønnsplikt.