Ta ansvar - motvirk sosial dumping

Publisert:

Visste du at som bestiller av tjenester innen renhold, bygg, jordbruk og gartnerinæringene og skips- og verftsindustrien så har du et ansvar for å påse at ansatte i bygge- eller renholdsvirksomheten har ryddige lønns- og arbeidsvilkår og ikke utsettes for brudd helse-, miljø- og sikkerhetsreglene?

Sosial dumping
Sosial dumping er pekt på som en av hovedutfordringene i det norske arbeidslivet. Sosial dumping er ikke entydig definert, men det omtales som sosial dumping når utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler og/eller tilbys vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.

Allmenngjøring av tariffavtaler – krav om minstelønn
Ett av virkemidlene som myndighetene har iverksatt for å motvirke sosial dumping, er allmenngjøring av tariffavtaler. Allmenngjøring av tariffavtaler innebærer at bestemte deler av en landsomfattende tariffavtale, f.eks. bestemmelser om lønn, arbeidstid og utgifter til reise, kost og losji, gjøres gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid innenfor tariffavtalens virkeområde. Dette skal hindre at utenlandsk arbeidstakere får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge.

I Norge har vi allmenngjorte tariffavtaler innenfor renhold, byggeplasser, jordbruk og gartnerinæringene og skips- og verftsindustrien. Disse inneholder krav om minstelønn for arbeidstakere som utfører arbeid som omfattes av forskriften.

Informasjon – og påseplikt
For å sikre etterlevelse av de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskriftene har "bestiller" informasjon- og påseplikt. Dette følger av forskrift om informasjon- og påseplikt og innsynsrett.

"Bestiller" er definert som en fysisk eller juridisk person som engasjerer entreprenører eller leverandør av et oppdrag. Definisjonen tar med andre ord sikte på det øverste leddet i en kontraktkjede. Med "oppdrag" menes ethvert oppdrag som er omfattet av en allmenngjøringsforskrift. Dette omfatter bl. a vedlikeholdsarbeid, oppføring av bygg og renholdstjenester. En typisk bestiller vil være en virksomhet som ønsker å sette ut renholdsarbeidet til ekstern virksomhet. Det gjelder uavhengig av om det er løpende renholdsarbeid eller ett enkelt renholdsoppdrag.

Bestiller skal i kontrakter med entreprenører eller leverandører informere om at virksomhetenes arbeidstakere minst skal ha lønns- og arbeidsvilkår etter gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Den samme informasjonsplikten skal gjelde for entreprenører eller leverandører når disse inngår kontrakter med underleverandører.

Bestiller skal også påse at ansatte hos entreprenører og leverandører har lønns- og arbeidsvilkår i henholdt til allmenngjøringsforskriften. Påse-plikten gjelder imidlertid bare når entreprenører og leverandører ikke benytter underleverandører. Dersom entreprenører og leverandører bruker underleverandør til å utføre oppdraget, gjelder ikke bestillers påseplikt. I slike tilfeller er det hovedleverandør som plikter å påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.

Hovedleverandørens påseplikt skal omfatte alle ledd i kjeden av underleverandører som utfører arbeid som er dekket av en allmenngjøringsforskrift. Bakgrunnen er behovet for vern også av de arbeidstakerne som er ansatt hos underleverandører lengst ned i kontraktkjeden. Påseplikten skal også omfatte innleide arbeidstakere.

Det skal ikke være mulig å omgå påseplikten ved å endre organiseringen av arbeidet, for eksempel ved at oppdrag spres mellom en rekke sideordnede leverandører. Påseplikten gjelder bare der bestilleren driver næringsvirksomhet.

Hvordan utøve informasjon- og påseplikten?
Påseplikt innebærer at bestiller skal foreta nødvendige skritt for å undersøke, og om nødvendig følge, at entreprenører/leverandører tilbyr sine ansatte lønns- og arbeidsvilkår i henhold til allmenngjøringsforskriften. For at bestiller skal kunne ivareta sin informasjonsplikt og utføre kontroll overfor sine leverandører eller entreprenører for å ivareta påseplikten, må bestillervirksomheten skaffe seg slik adgang gjennom kontrakten. På nettsidene til Arbeidstilsynet foreligger det forslag til tekst som det er anbefalt at bestiller tar inn i kontrakten med sine entreprenører eller leverandører for å oppfylle informasjon- og påseplikten.

Det er opp til den enkelte bestillervirksomhets skjønn å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å oppfylle påseplikten. Forskrift om informasjon- og påseplikt sier ikke noe om hvilke tiltak bestiller skal iverksette for å oppfylle sitt påseansvar. Mulige tiltak kan f.eks. være krav om fremleggelse av arbeidstakernes ansettelseskontrakter, lønnsslipper og timelister eller krav om fremleggelse av dokumentasjon for at underleverandøren/entreprenøren har avgitt løfte om å følge kravene til lønns- og arbeidsvilkårene i allmenngjøringsforskriftene. På nettsidene til Arbeidstilsynet nevnes også andre eksempler på måter å følge opp påseplikten.

For nærmere spørsmål vedrørende overnevnte tema, kan medlemmer ta kontakt med Virkes sentralbord på telefon 22541700 og be om rådgivningstelefonen for arbeidsrett, eller sende spørsmål på e-post til .