Ideell og frivillighet

Statsbudsjettet 2024: Slik treffer det bransjen

• Arbeid og inkludering

  Det er gledelig at regjeringen styrker Fontenehus, det er god offentlig pengebruk. Tilbudet reduserer behov for behandling og innleggelser i tillegg til å støtte mennesker ut i arbeid og studier. Vi savner bevilgninger til realisering av regjeringens “Veikart for universelt utformet nærskole”, manglende formell opplæring og utdanning er et viktig hinder for arbeidsdeltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er bra at bevilgningen til funksjonsassistanse er økt i takt med behovet. Vi savner konkrete tiltak som styrker arbeidsgivers rolle i arbeidsinkluderingen.

  Utvid

  • Regjeringen styrker fontenehusene med 10 mill. I en ekstra bevilgning til nyetableringer. 
  • For Varig tilrettelagt arbeid (VTA) presenterer regjeringen en opptrappingsplan, og viser til at det blir 500 nye plasser hvert år. Det er første gang at feltet har fått en slik plan. 
  • Bevilgningen til Funksjonsassistanse i arbeidslivet er økt i takt med behovet, regjeringen øker bevilgningen med 30,7 mill. kroner i 2024. 
• Hovedtiltak for barnehager: Redusert foreldrebetaling

  I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å redusere maksimalprisen for foreldrebetaling fra 3.000 kroner til 2.000 kroner fra 1. august 2024.

  Utvid

  Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med gratis barnehage for tredje barn i familien som går i barnehage samtidig, og gratis barnehage for alle 1-5-åringer i Nord-Troms og Finnmark. Tiltaket vil koste 1,6 milliarder kroner i 2024 og tre milliarder kroner fra og med 2025. 

  Med utgangspunkt i at Norge allerede har en høy barnehagedekning, er det grunn til å stille spørsmål om dette er en riktig prioritering.

  Bemanning er en større utfordring i barnehagesektoren. 

• Andre budsjett tiltak barnehage

  Fortsatt nedtrapping av pensjonstilskuddet, mer til kompetanseheving og øremerket tilskudd til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder, og midler til svømmeopplæring.

  Utvid

  Det er bra at regjeringen følger opp faglige råd for innsatser i levekårsutsatte områder. En videre nedtrapping av pensjonstilskuddet kan fortsette å ramme de ideelle barnehagene negativt. 
  

• Barnevern: Etableringsstøtte til ideelle aktører

  Det er bra at regjeringen har funnet plass til etableringsstøtte til ideelle aktører! Dette har vært en viktig sak for våre medlemmer å få på plass. 

  Utvid

  En utfordring mange ideelle aktører opplever er at de står med en stor økonomisk risiko når de bygger opp og leverer viktige velferdstjenester. Dette tiltaket er et eksempel på hva vi trenger mer av. Vi forventer at støtten økes neste år når de har erfaringer med ordningen.  

  Det er også positivt at det settes av mer midler til spesialiserte fosterhjem hos ideelle aktører.  

• Frivillig sektor: Momskompensasjon for frivillige organisasjoner - fortsatt ikke regelstyrt

  Vi synes det er positivt at regjeringen sier at frivillige organisasjoner skal få full momskompensasjon, og at de øker bevilgingen betydelig. Men vi skuffet over at regjeringen ikke gjør ordningen regelstyrt.

  Utvid

  Det er først når ordningen gjøres regelstyrt at organisasjonene får den forutsigbarhet de trenger.

  Forutsigbare rammevilkår er avgjørende for at også denne sektoren skal være trygge og stabile arbeidsgivere, og på den måte sikre at organisasjonen blant annet kan tilby ansatt hele og faste stillinger. 

• Frivillig sektor: Manglende varsling om endringer i forkant

  Mange organisasjoner som får tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett opplevde store omlegginger ved forårets statsbudsjett. Kuttene i de samlede tilskudd til frivillige organisasjoner ble også sterkt kuttet.

  Utvid

  Vi synes derfor det er positivt at det i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag for 2024 sies at man skjermer private ideelle organisasjoner for det kutt på 0,7% som gjøres på øvrige tilskuddsordninger.  

  Vi reagerer imidlertid på at flere organisasjoner som har faste poster på statsbudsjettet opplever at bevilgningene blir redusert uten at de blir varslet om dette på forhånd, men at de må lese om dette direkte i statsbudsjettet. Vi mener at departementene må varsle organisasjonene om dette i forkant av at budsjettet legges fram, for at de skal kunne ivareta ansatte og brukerne av tilbudene på en god måte. 

• Frivillig sektor: Mot mer likhet i tilskuddsforvaltningen mellom departementer og direktorater?

  Organisasjonene opplever store variasjoner mellom departement og direktorat når det gjelder hvordan tilskuddsforvaltningen praktiseres. Dette gjør det svært arbeids- og ressurskrevende for organisasjonene å søke og rapportere på tilskudd.

  Utvid

  Vi synes det er positivt at Kultur- og likestillingsdepartementet varsler at de høsten 2023 vil nedsette en tverrdepartemental arbeidsgruppe med frivillighetspolitikk som tema.

  Samarbeidsgruppen skal blant annet ta for seg felles føringer i tilskuddsforvaltningen, forenkling og digitalisering og utveksling av kunnskap og oppdatert forskning om frivillig sektor.

• Omsorg

  Det er avsatt flere midler til styrking av helse- og omsorgstjenester i kommunene. For Virke er det avgjørende at Stortinget ser og anerkjenner at også ideelle aktører er viktige bidragsytere i disse tjenestene.

  Utvid

  Ideelle aktører har viktige tjenester innen sykehjem, hjemmetjenester, boliger, dagsenter med mer. Ideelle aktører må derfor gis mulighet til å dra nytte av statlige tilskudd til kommunene. Dette gjelder både post 63 Investeringstilskudd til heldøgnsomsorgsplasser, post 68 Kompetanse og innovasjon, spesielt midler til Tørn, men også kapittel 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten, post 60 tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste og 73 tilskudd til innføring av helseteknologi i kommunal sektor. Vi ber om at Stortinget sikre at også ideelle aktører kan dra nytte av statlige tilskuddsordninger til helse- og omsorgstjenestene.

  Pensjonskostnader
  Vi forventer at regjeringen finner varige løsninger som kompenserer økte pensjonskostnader. Regjeringens arbeid med å finne løsninger på historiske pensjonskostnader for ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner trekker ut, og vi er skuffet over manglende signaler på dette i statsbudsjettet. Vi viser til at dette er en sentral del av ideelle aktører rammevilkår. Vi mener dette arbeidet må få økt prioritet og ber Stortinget sikre fremgang.

  Sikring av post til Mosserødhjemmet og Jødisk bo- og seniorsenter
  Posten til særlige omsorgsbehov som Mosserødhjemmet og Jødisk Bo- og seniorsenter har fått nytte av, er sikret for neste år. I fjor var det foreslått å avvikle ordningen som sikrer tilskudd for å ivareta særskilte behov pleietrengende jøder og adventister har. Dette er viktig for å sikre likeverdige omsorgstjenester. Les mer her

• Helhetlig omsorg: Sammensatte lidelser krever helhetlig finansiering

  Vi har etterlyst konkrete signaler fra regjeringen om forsøk med å finansiere helintegrerte tjenester. Stadig flere pasienter er i behov av integrerte tjenester fra både kommune, sykehus og ideelle aktører og frivillige organisasjoner. Regjeringen viser til at dette skal behandles i ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan som er varslet å komme i desember 2023. Vi vil følge dette opp. 
• Ideelle virksomheter: Avkommersialiseringsutvalget

  Vi merker oss at regjeringen fastholder fristen 1. juni 2024 på utvalgets arbeid. Vi merker at regjeringen på denne måten viser en tydelig prioritering av dette arbeidet og ser fram til å få forslaget om en juridisk definisjon av ideelle virksomheter med et tilhørende register. Vi følger arbeidet.
• Skole og utdanning: Friskolene tappes for 515 mill. de nærmeste fem årene

  I en urolig tid, med voksende ungt utenforskap, er det feil å tappe friskolene for 515 mill. de nærmeste fem årene. Friskoleorganisasjonene og vi mener regjeringen har lagt til grunn et tallgrunnlag som understøtter et politisk ønske om å tappe friskolene ytterligere. Avskrivninger og utgifter til bygg og anlegg holdes fortsatt utenfor tilskuddsberegningen. Likebehandlingen er ikke reell. 

  Utvid

  Det er bra at regjeringen styrker innsatsen rettet mot elever som trenger mer tid og flere muligheter til å fullføre vgo. Det er også positivt at regjeringen styrker bevilgningen til private videregående skoler som tilbyr opplæring i yrkesfag. 

  Det er en utfordring at toppidrettsskolene med godkjenning av Olympiatoppen ikke likebehandles med tanke på bevilgning av toppidrettsstilskudd. Men i stort er dette et godt budsjett for toppidrettsgymnasene. 

  • Regjeringen har lagt fram et budsjett som vektlegger en mer praktisk skole og fullføring av videregående opplæring 
  • Regjeringen har lagt frem en ny tilskuddsmodell for private grunnskoler som innebærer å trekke ut 515 mill.  de neste fem årene begrunnet i at dagens tilskudd ikke “er i tråd med intensjonen med ordningen” 
  • Tilskuddsmodellen treffer skoler som er kombinerte barne- og ungdomsskoler. Det legges opp til en overgangsordning og et nytt distriktstilskudd. 
  • Regjeringen bevilger 1,3 mrd.  til tiltak som kan bidra til at flere får mulighet til å fullføre vgo  
  • Regjeringen styrker bevilgningen til private skoler for funksjonshemmede elever med 49,5 mill. 
  • Regjeringen har ikke bevilget toppidrettstilskudd til Wang Romerike og NTG Bergen, selv om disse skoler er godkjent av Olympiatoppen. 
  • Toppidrettsgymnasene får en økning på 9,3% i ordinær tilskuddssats og 9,7% økning i kapitaltilskuddet. I tillegg 5,5% økning av toppidrettstilskuddet. 
  • Regjeringen styrker bevilgningen til private videregående skoler som tilbyr videregående opplæring i yrkesfaglige studieprogram. 
• Skole og utdanning: Folkehøgskolene kompenseres

  I forslaget til statsbudsjett for 2024, kompenseres folkehøgskolene for prisveksten i tråd med hva Stortinget har lovfestet. 

  Utvid

  Folkehøgskolen skaper læringsglede og motivasjon, og setter mennesker i stand til å ta gode valg for videre studier eller arbeid.

  En dansk undersøkelse at folkehøgskoleelever har høyere studiegjennomføring enn andre.

  Folkehøgskolene ble opprettet for å myndiggjøre ungdom til refleksjon og danning, samt være med på å bygge demokratiet, det er fortsatt et viktig samfunnsoppdrag i lys av tillits- og demokratikrisen. 

• Skole og utdanning: Regjeringen følger ikke opp sine egne løfter for fagskolene 

  I år er det satt av midler til 500 nye fagskoleplasser. Vi mener det er en mangelfull satsing på et tilbud som leverer opplæring tett på arbeidslivets behov.

  Utvid

  I Hurdalsplattformen ble det lovet en stor satsning på fagskoler, med en opptrappingsplan på 1000 nye studieplasser i året.

  Vi er skuffet over at dette ikke følges opp i forslag til årets budsjett. Det ble heller ikke fulgt opp i fjor. 

• Skole og utdanning: En mørk dag for kompetanseutvikling innen kreative næringer 

  Vi reagerer kraftig på det vi oppfatter som en betydelig nedprioritering av kompetansebygging innen kreative næringer og en viktig eksportnæring for Norge. I statsbudsjettet er kunst- og mediefag flyttet fra den høyeste kategorien i tidligere kategorisering av studier til kategori 2 i ny sats for studiepoengindikatoren. Det innebærer en betydelig reduksjon av tilskudd til studieplasser innen kunst- og mediefag.

  Utvid

  Vi reagerer også på at regjeringen i større grad overlater til institusjonene å dekke nasjonale behov, samtidig somregjeringen gir et inntrykk av at dette ikke er arbeidslivsrelevante tilbud.

  De kreative utdanningene leverer på nasjonale kompetansebehov til en profesjonell kreativ næring som eksporterer innen blant annet film og TV-produksjon, samt et lite miljø innen spillutvikling med stort potensiale for eksport.

  Dette er dyre utdanninger, og for å konkurrere internasjonalt trenger disse næringene tilgang til kompetanse for å profesjonalisere bransjen ytterligere.  

• Skole og utdanning: Fleksibel utdanning er viktig for arbeidslivet

  Vi er opptatt av at det må utvikles mer fleksibel utdanning, som er tilpasset voksne i jobb.

  Utvid

  Vi er derfor skuffet over at det er kuttet i tilskuddsordninger til desentraliserte og fleksible videreutdanninger, som det står skal brukes på kvalitetsutvikling i fagskolesektoren. Virke støtter kvalitetsarbeid i fagskolesektoren, men er redd for at satsningen på å tilby mer fleksible tilbud svekkes. 

• Skole og utdanning: Studenthelse

  SHoT undersøkelsen viser at psykiske helseutfordringer er utbredt blant studenter. Andre undersøkelser viser at fagskolestudentene har alarmerende tall når det gjelder psykisk uhelse og selvmordsforsøk. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke bevilger midler til et ombud for fagskolestudenter. 
• Spesialisthelsetjenesten: Økt aktivitetsvekst må brukes til flere pasientbehandlinger

  Vi merker oss at regjeringen legger opp til økt aktivitetsvekst og reduserte ventetider i sykehusene. Av bevilgningen på 2,2 mrd er lagt til rette for en økning på 110 mill til døgnbehandling i psykisk helsevern.

  Utvid

  Vi mener det er avgjørende at dette blir brukt på økt pasientbehandling. Regjeringen må bruke kapasiteten og kompetansen de ideelle aktørene besitter skal de få ned ventetiden i sykehusene. Ideelle aktører må likebehandles med andre Helseforetak.

  Regjeringen gir ingen nye signaler om endringer i finansieringsordningen for spesialisthelsetjenesten i budsjettet for 2024. Vi mener større endringer i ISF-andel eller evt. fullstendig overgang til rammefinansiering må utredes og drøftes med ideelle aktører slik at disses interesser ivaretas. 

• Spesialisthelsetjenesten: Pensjonskostnader

  Vi forventer at regjeringen finner varige løsninger som kompenserer økte pensjonskostnader og sikrer sykehusene tilgang på likviditet for å håndtere svingninger i premieutbetalinger sett i forhold til pensjonskostnader.

  Utvid

  Regjeringen arbeid med å finne løsninger på historiske pensjonskostnader for ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner trekker ut, og vi er skuffet over manglende signaler på dette i statsbudsjettet. Vi viser til at dette er en sentral del av ideelle aktører rammevilkår. Vi mener dette arbeidet må få økt prioritet. 

• Spesialisthelsetjenesten: Deflatoren

  Deflatoren for virksomheter i spesialisthelsetjenesten sette til 4,3% for 2024.
• Spesialisthelsetjenesten: Rehabilitering

  Regjeringen varsler at rehabilitering vil blir ett av temaene i Nasjonal helse- og samhandlingsplanen som legges fram før jul. Samhandling, både mellom kommuner og sykehus og innad i tjenestenivåene, blir et hovedtema i meldingen.  

  Utvid

  Det foreslås også at Helsedirektoratet får 5 mill kr til å følge opp evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering.

  I hovedsak er dette arbeidet knyttet til bedre informasjon og datakvalitet herunder blant annet utrede mulighetene for kvalitetsindikatorer innen rehabilitering.