Nytt år, nye arbeidsplasser?

Publisert:

Handels- og tjenestenæringen har stått for nesten 90 prosent av alle nye jobber de siste ti årene, og betaler for en fjerdedel av utgiftene i statsbudsjettet. 2019 bør være året regjeringen satser på Norges viktigste jobbskapere.

Åtte av ti jobber i tjenestenæringene, og i privat sektor arbeider om lag halvparten av alle sysselsatte i privat tjenesteyting. 2018 ble likevel et utfordrende år for næringen, med store omstillinger. Internasjonal uro og handelskonflikter gjør at vi risikerer å rammes av harde sjokk utenfra, som vi ikke kan sikre oss mot. Så i 2019 og årene fremover har regjeringen derfor én viktig oppgave – å sørge for at jobbskaperne i tjenestenæringene får rom til å vokse og gjøre nødvendige investeringer, slik at norsk økonomi er best mulig rustet.

Handelen har sin «oljekrise»

I 2018 var det varehandelen store omveltninger, og næringen sliter med lønnsomheten. Julehandelen startet svakt, selv om den tok seg opp i løpet av desember. Netthandelen har vokst frem og gjør at vi kan sammenlikne priser på varer med et tastetrykk. Det er ikke tvil om at den intense priskonkurransen utfordrer bransjen. Konkurransen fra utlandet spisser seg også kraftig til - mens omsetningen fra varer i butikk i Norge økte med 13 prosent fra 2011-2017, økte netthandel fra utlandet med 133 prosent. I 2018 bidro også høye strømpriser til at den jevne nordmann hadde mindre penger mellom hendene til å kjøpe varer og tjenester.

Svakere vekst i verdensøkonomien

Samtidig har usikkerheten om den internasjonale utviklingen har økt i det siste og veksten i verdensøkonomien ventes å bli litt lavere de nærmeste par årene enn i 2018. Handelskonflikter, politiske spenninger og Brexit står i fokus. Valutakursutviklingen er avgjørende for norske mange næringer, og den er som alltid notorisk usikker. Mange prognosemakere tror kronen skal styrke seg noe i året som kommer, men den vil trolig fortsatt vil holde seg svak sammenlignet med tidligere år. Momsfritaket for netthandel fra utlandet for varer under 350 kroner bidrar til mindre omsetning i norske butikker. Vi er glade for at Stortinget har besluttet å fjerne momsfritaket i 2020, men vi frykter at fortsatt fritak i 2019 kan få store negative konsekvenser. Regjeringen bør derfor fremskynde Stortingets vedtak.

Positive signaler for den store jobbskaperen

Foreløpig er det piler som peker rett vei for tjenestenæringene i 2019. Den positive utviklingen med at stadig flere kommer i jobb vil sannsynligvis fortsette. Prisstigningen vil trolig bli lavere og folk flest vil få mer penger å rutte med, som er bra for alle som selger varer og tjenester. Det ventes også fortsatt vekst i tjenesteyting rettet mot husholdningene, og eksportrettede næringer nyter godt av den svake norske kronen. Samtidig planlegger kommunene og sykehussektoren vekst i investeringene, og fortsatt satsing på digitalisering både i privat og offentlig sektor tilsier et godt marked for IKT-næringene. Fallet i boliginvesteringen ventes etter hvert å stoppe opp og snu til forsiktig oppgang.

Handel- og tjenestenæringen betaler for en fjerdedel av utgiftene i statsbudsjettet, og som den store jobbskaperen de er, gir de enorme ringvirkninger i norsk økonomi. Vi er avhengige av å tilrettelegge for at dette fortsetter, særlig fordi vi er sårbare for store sjokk fra internasjonale markeder. Regjeringen er nå i gang med å planlegge statsbudsjettet for 2020, og vi må se tiltak som vil øke investeringene i næringsvirksomhet. Det betyr ytterligere senket skatte- og avgiftstrykk, men det betyr også satsing på kompetanse og på insentiver for å fremme bedrifters investeringer i miljøomstilling.

Ivar Horneland Kristensen
Administrerende direktør i Virke