Endringer i forbrukerkjøpsloven vedrørende forsinkelse

Publisert:

​I juni i 2014 ble det innført enkelte endringer i forbrukerkjøpsloven som har gått under "radaren" hos mange.

​Ny regel om leveringstid

Tidligere het det i forbrukerkjøpsloven § 6 at tingen skulle leveres innen rimelig tid, med mindre annet er avtalt. Etter endringen i juni i fjor heter det nå at "Tingen skal leveres uten unødig opphold og senest innen 30 dager etter kjøpet, hvis ikke noe annet er avtalt."

I dette ligger en innskjerping av hvor lang tid man kan bruke på leveringen. "Uten unødig opphold" tilsier at ting skal skje noe raskere enn der det er snakk om "rimelig tid", men forskjellen er nok liten. Viktigere er det at fristen nå ikke er fullt ut relativ. Hva som er "rimelig tid" vil variere avhengig av den konkrete saken. Det samme gjelder for så vidt også begrepet "uten unødig opphold". Men tilføyelsen om at levering skal skje senest innen 30 dager er fast, og her spiller det ingen rolle om det dreier seg om en sofa som skal tilvirkes særskilt eller om det er snakk om en madrass selger typisk har på lager. Dersom ikke annet er avtalt, er man som selger i forsinkelse dersom det går mer enn 30 dager fra avtaleinngåelse til levering skjer.

Det er viktig å understreke at fristen på 30 dager bare gjelder dersom ikke annet er avtalt. I så fall gjelder den avtalte fristen. Ved salg av møbler er det vel gjerne slik at man angir (estimert) leveringstid i ordrebekreftelsen, og det vil anses som en avtale om levering som går foran nevnte tredvedagersregel.

Ny regel om heving ved forsinkelse

Før endringen i juni 2014 het det i forbrukerkjøpsloven § 23 at forbruker kan heve kjøpet dersom forsinkelsen er vesentlig. I tillegg kunne forbruker heve dersom selgeren ikke leverer innen en rimelig tilleggsfrist som forbruker har satt. Det har dermed vært et stort fokus på hva som kan regnes som en "vesentlig" forsinkelse.

Etter lovendringen er det imidlertid ikke lenger adgang til å heve som følge av vesentlig forsinkelse. Nå heter det i § 3 at forbrukeren ved forsinkelse skal oppfordre selgeren til å levere innen en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse. Dersom selgeren ikke leverer innen denne tilleggsfristen, kan forbrukeren heve avtalen. Heving forutsetter således at forbrukeren er kjent med at det er nødvendig å sette en slik tilleggsfrist, noe som neppe er vanlig. I realiteten innebærer det at det sjeldnere blir grunnlag for heving. En annen sak er at man denne reguleringen inviterer til bevisdiskusjoner. Har forbruker satt opp en tilleggsfrist eller ikke?

Som nevnt skal tilleggsfristen være "rimelig". Hva som er rimelig må vurderes konkret, slik at for eksempel fristen som settes for levering av produkter som tilvirkes spesielt for forbrukeren i Italia må gis en lenger frist enn mere standardiserte leveranser.

Kravet om at forbruker må oppstille en tilleggsfrist før vedkommende kan heve, gjelder etter bestemmelsens annet ledd ikke "hvis selgeren har nektet å levere varene, hvis levering innen avtalt tid er avgjørende for inngåelsen av avtalen, eller hvis forbrukeren før inngåelsen av avtalen har underrettet selgeren om at levering innen eller på et bestemt tidspunkt er avgjørende." I slike tilfeller oppstår forbrukers hevingsrett straks den avtalte fristen (eller fristen på 30 dager hvis intet er avtalt). Dette vil f.eks. være tilfellet der forbrukeren har bestilt et stort spisebord og i forbindelse med bestillingen gir uttrykk for at møblene må leveres innen 1. februar på grunn av at man skal ha stor dåpsmiddag hjemme, og trenger bordet til dette arrangementet. Da er selger gjort kjent med behovet, og selger har mulighet til å si at levering innen den angitte datoen ikke er mulig.

De nye reglene gjelder uansett om det dreier seg om tilvirkningskjøp eller ikke. Før lovendringen var det forskjell, og det skulle mer til for at forbruker kunne heve et tilvirkningskjøp i forsinkelsestilfellene.