Offentleglova

Publisert:

Lov av 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) trådte i kraft den 1. januar 2009. I det følgende gis en nærmere redegjørelse for lovens virkeområde og enkelte av de øvrige bestemmelsene i loven.

Virkeområde

Offentleglova gjelder fortsatt for offentlige organer som stat, fylkeskommune og kommune. Rettssubjekter som ikke er en del av stat, fylkeskommune og kommune, men som har fått myndighet til å fatte enkeltvedtak eller utferdige forskrifter, omfattes også fortsatt av loven. 

I motsetning til tidligere, har offentleglova virkning også for selvstendige rettssubjekt som det offentlige (stat, fylkeskommune og kommune) har en dominerende innvirkning på gjennom eierandel, eller gjennom retten til å utpeke medlemmer i det øverste organet. Det innebærer at f.eks. aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, stiftelser, organisasjoner og foreninger vil kunne omfattes av loven. Dette er nærmere regulert i offentleglova § 2 første ledd, bokstav c) og d) og § 2 annet ledd.

Offentleglova § 2 første ledd, bokstav c) gjelder rettssubjekt hvor det offentlige direkte eller indirekte har en eierandel som gir mer enn halvparten av stemmene i det øverste organet. Offentleglova § 2 første ledd, bokstav d) gjelder rettsubjekt hvor det offentlige direkte eller indirekte har rett til å velge mer enn halvparten av medlemmene med stemmerett i det øverste organet. 

I enkelte tilfeller kan både stat, fylkeskommune og/eller kommune være representert i det øverste organet, men ingen av dem har alene halvparten av stemmene. Rettssubjektet vil i slike tilfeller være omfattet av loven dersom stat, fylkeskommune og/eller kommune til sammen har mer enn halvparten av stemmene. 

Selv om vilkårene i § 2 første ledd, bokstav c) eller d) er oppfylt, får loven ikke anvendelse dersom rettssubjektet driver næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private, jf. § 2 annet ledd. Det er bare konkurranse innenfor rettssubjektets hovedmarked som er relevant, og det må derfor dreie seg om noenlunde samme produkt eller tjeneste. Dersom rettssubjektet mottar subsidier eller andre forhold som sikrer det en fordelaktig stilling, kan det ikke sies å konkurrere på samme vilkår som private.

Enkelte rettssubjekt er i tillegg spesifikt unntatt fra lovens virkeområde, se forskrift 17. oktober 2008 nr. 1119 (offentlegforskrifta) § 1.

Offentlig journal

Et rettssubjekt som er omfattet av offentleglova har plikt til å føre journal over inngående og utgående dokumenter etter bestemmelsene i arkivlova og forskrift om offentlege arkiv, jf. offentleglova § 10. Enkelte interne dokumenter skal også journalføres. 

Journalen skal føres elektronisk eller på papir.

Innsyn - hovedregel

Hovedregelen i offentleglova er at alle saksdokumentene er offentlige, jf. § 3. Hvem som helst kan kreve innsyn i saksdokumenter, journaler og liknende register for rettssubjektet. Et saksdokument er både papirdokument, inkludert kart, skisser og fotografi, og informasjon som er lagret elektronisk. Innsyn kan bare nektes dersom det foreligger hjemmel i lov eller forskrift. 

Innsyn kan kreves muntlig eller skriftlig. Den som ber om innsyn, har ikke noen plikt til å begrunne kravet.

Unntak fra innsynsrett

Det finnes flere unntak fra innsynsretten. Et viktig unntak er dokumenter som er underlagt taushetsplikt etter lov eller forskrift, f.eks. forvaltningsloven §§ 13 til 13e. Forvaltningsloven gjelder som hovedregel kun for offentlige organer. Offentleglova § 13 annet ledd legger imidlertid til grunn at også selvstendig rettssubjekt etter offentleglova § 2 første ledd, bokstav c) eller d) kan unnta opplysninger som faller inn under forvaltningslovens regler om taushetsplikt.

Etter offentleglova §§ 14 og 15 er det anledning til ikke å gi innsyn i enkelte interne dokumenter. Et internt dokument er f.eks. et dokument som en virksomhet selv har utarbeidet til bruk i sin egen interne saksforberedelse. 

Dokumenter i tilsettingssaker kan også unntas fra innsynsretten, jf. offentleglova § 25. Unntaket gjelder ikke for søkerliste. Søkerlisten skal settes opp snarest etter at søknadsfristen er gått ut og skal inneholde opplysninger om navn, alder, stilling/yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune for hver søker. Antall søkere og søkernes kjønn skal også fremgå av søkerlisten. Opplysningene om en søker kan unntas dersom søkeren selv ber om det. Det må foretas en konkret vurdering hvor søkerens begrunnelse for ikke bli ført opp på søkerlisten må veies opp mot den generelle interessen allmennheten har i forhold til å få innsyn i opplysningene. 

Offentleglova og offentlegforskrifta gir også hjemmel for å unnta enkelte andre dokumenter fra innsynsretten. 

Klageadgang

Avslag på krav om innsyn skal være skriftlig, og det skal vises til den bestemmelse (lov/forskrift, paragraf, ledd, bokstav eller nummer) som ligger til grunn for avslaget, jf. offentleglova § 31. I avslaget skal det opplyses om klageadgang og klagefrist.

Link til relevante dokumenter:

Offentleglova

Offentlegforskrifta

Arkivlova

Justis- og politidepartementets veileder til offentleglova (foreløpig versjon)